Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikansk Staffordshire Terrier


Kathrine
 Share

Recommended Posts

  • 5 months later...
  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 2 years later...

Rasehistorikk

Rasens egenskaper: Amerikansk Staffordshire Terrier (Amstaff) er mye hund i lite format. De er korthåret og røyter lite. Innendørs er de veldig rolige, og er noen skikklige sofagriser. De trenger kun moderat aktivisering og har ikke lett for å bygge opp stress. De er ennå veldig sunne hunder som bjeffer sjelden, hvis i det hele tatt. De er også noen utrolig glade gledespredere som elsker mennesker. Dette er ekstremt robuste hunder som elsker aktiviteter og det å ha arbeidsoppgaver. Deres format og åpne holdning til mennesker, i kombinasjon med sin arbeidsglede, gjør dem til framgangsrike søk og redningshunder. De blir også brukt som terapihunder, dvs. hunder som besøker alderhjem, sykehus, psykisk utviklingshemmede osv. Dette krever hunder med gode nerver. Det finnes Amstaffer med gjeterhundsertifikat og noen av de høyest meritterte brukshundene i USA er av denne hundetypen. Kort sagt, du kan bruke en Amstaff til det meste. De er førermyke og veldig lydhøre. Kanskje ikke like lettdresserte som for eksempel Schæferen, men samme resultat kan oppnås med litt mer arbeid og ofte litt annen type dressur. Mindre pisk og mer gulrot. Og i dag da mange raser kun er bleke kopier av sitt opphav føles Amstaffen mer genuin enn de fleste.

Litt historikk om rasen: Den Amerikanske Staffordshire Terrieren stammer fra kryssinger mellom den originale bulldoggen og en eller flere type terriere som eksisterte på de britiske øyer tidlig på 1800-tallet. Under den store emigrasjonen mot slutten av 1800-tallet ble hunder av denne typen brakt med til USA. Her kom de til å gå under mange navn som Yankee Terrier, half & half, Bulldog og mange flere. Hundetypens offisielle rasenavn ble American Pit Bull Terrier og den første ble registrert i United Kennel Klubb i 1898. De ble fort populære pga. sin allsidighet. Dette gjorde at de ble viktige medhjelpere for bøndene og nybyggerne som "skapte" USA. De ble brukt til å gjete og forsvare husdyrene, til jakt på bjørn og annet storvilt, til vakt og selskapshunder. Noen av rasens forfedre ble også brukt i datidens populære hundekamper. Men i motsetning til hva dagens mytehistorier om rasen gjerne forteller, er det kun en liten prosent av rasens forfedre som noen gang har blitt avlet og brukt i slike grusomme blodsporter. I 1936 fikk noen pitbull entusiaster endelig rasen anerkjent av the American Kennel Club. Ca. 50 Pitbuller ble plukket ut etter strenge kriterier på gemytt og ekstriør og registrert under rasenavnet Staffordshire Terrier. Dette navnet i 1974 forandret til American Staffordshire Terrier, for å unngå forveksling med den engelske slektningen Staffordshire Bull Terrieren. Så i 1936 startet altså utviklingen av den moderne Amerikanske Staffordshire Terrieren vi kjenner i dag som en lojal, modig og menneskekjær familie-, utstillings- og allsidig brukshund.

Edit: Fikset misforstått overskrift

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Det er mulig jeg er fryktelig dum nå, men jeg må spørre om en ting. Siden denne flotte rasen er ulovlig i Norge, og dere her viser bilder av hunder som er mye yngre enn raseforbudet; er dere ikke redd for at dere skal bli fratatt hundene? Må dere holde hundene skjult? Hvordan funker det i praksis å ha en rase som er ulovlig i Norge? Kan den bare bli tatt når som helst hvis politiet oppdager at dere har den? Jeg har møtt endel her i Oslo som har amstaff, og de er nøye med å si at hunden er 8-9-10 år slik at den er eldre enn raseforbudet og dermed ikke kan bli tatt. Forstår godt at de er redd for at hunden skal bli tatt. Får ikke inntrykk av at det er så lett å bli tatt siden det her legges ut bilder av den ulovlige rasen? Dette er ikke noen form for kritikk, jeg bare lurer på hvordan det er å ha en ulovlig hunderase. Er det litt sånn som båndtvang? Ingen som passer på hele tiden så mange som gir blaffen i det? Eller går dere til stadighet og er redd for å bli fratatt hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, det burde jeg sett.. Men uansett, må man gå med noe bevis på at hunden er eldre enn forbudet eller trenger man ikke det til vanlig. Holdes det utstillinger i Norge for denne rasen, og kan de registreres? Jeg er bare intr. i å vite mer om hvordan det funker når en rase er ulovlig... Ikke for å trampe noen på tærne altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett, må man gå med noe bevis på at hunden er eldre enn forbudet eller trenger man ikke det til vanlig.

Jeg har alltid med kopi av stamtavla til Charlie når jeg er ute på tur. Det er min plikt som amstaff-eier å kunne bevise at han er unntatt fra forskriften (født før aug 2004), og det er like greit å kunne gjøre det der og da om snuten skulle finne det for godt å stoppe meg. I følge loven er Charlie skyldig inntil det motsatte er bevist nemlig, hvor enn urettferdig det er.

Jeg har aldri blitt stoppet med Charlie. Men jeg ble stoppet to ganger med min første amstaff-tispe Bacon. Viste fram stamtavla og så gikk vi videre.

Holdes det utstillinger i Norge for denne rasen, og kan de registreres?

Ja, amstaffer født før forbudet kan stilles i på utstillinger i Norge. Men de kan ikke registreres.

Du kan lese hele forskriften og om krav til dokumentasjon her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info Mari. Jeg synes det er intr. å høre hvordan dette funker for de som har amstaff. Nydelige hunder synes jeg. I dag så jeg en hund i parken som var prikk lik de bildene jeg har sett av Töddel. Kjempeherlig hund :)

Edit for å si at Töddel var vel ikke en amstaff han, nei... Uansett nydelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...