Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikansk Staffordshire Terrier


Kathrine
 Share

Recommended Posts

  • 5 months later...
  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 2 years later...

Rasehistorikk

Rasens egenskaper: Amerikansk Staffordshire Terrier (Amstaff) er mye hund i lite format. De er korthåret og røyter lite. Innendørs er de veldig rolige, og er noen skikklige sofagriser. De trenger kun moderat aktivisering og har ikke lett for å bygge opp stress. De er ennå veldig sunne hunder som bjeffer sjelden, hvis i det hele tatt. De er også noen utrolig glade gledespredere som elsker mennesker. Dette er ekstremt robuste hunder som elsker aktiviteter og det å ha arbeidsoppgaver. Deres format og åpne holdning til mennesker, i kombinasjon med sin arbeidsglede, gjør dem til framgangsrike søk og redningshunder. De blir også brukt som terapihunder, dvs. hunder som besøker alderhjem, sykehus, psykisk utviklingshemmede osv. Dette krever hunder med gode nerver. Det finnes Amstaffer med gjeterhundsertifikat og noen av de høyest meritterte brukshundene i USA er av denne hundetypen. Kort sagt, du kan bruke en Amstaff til det meste. De er førermyke og veldig lydhøre. Kanskje ikke like lettdresserte som for eksempel Schæferen, men samme resultat kan oppnås med litt mer arbeid og ofte litt annen type dressur. Mindre pisk og mer gulrot. Og i dag da mange raser kun er bleke kopier av sitt opphav føles Amstaffen mer genuin enn de fleste.

Litt historikk om rasen: Den Amerikanske Staffordshire Terrieren stammer fra kryssinger mellom den originale bulldoggen og en eller flere type terriere som eksisterte på de britiske øyer tidlig på 1800-tallet. Under den store emigrasjonen mot slutten av 1800-tallet ble hunder av denne typen brakt med til USA. Her kom de til å gå under mange navn som Yankee Terrier, half & half, Bulldog og mange flere. Hundetypens offisielle rasenavn ble American Pit Bull Terrier og den første ble registrert i United Kennel Klubb i 1898. De ble fort populære pga. sin allsidighet. Dette gjorde at de ble viktige medhjelpere for bøndene og nybyggerne som "skapte" USA. De ble brukt til å gjete og forsvare husdyrene, til jakt på bjørn og annet storvilt, til vakt og selskapshunder. Noen av rasens forfedre ble også brukt i datidens populære hundekamper. Men i motsetning til hva dagens mytehistorier om rasen gjerne forteller, er det kun en liten prosent av rasens forfedre som noen gang har blitt avlet og brukt i slike grusomme blodsporter. I 1936 fikk noen pitbull entusiaster endelig rasen anerkjent av the American Kennel Club. Ca. 50 Pitbuller ble plukket ut etter strenge kriterier på gemytt og ekstriør og registrert under rasenavnet Staffordshire Terrier. Dette navnet i 1974 forandret til American Staffordshire Terrier, for å unngå forveksling med den engelske slektningen Staffordshire Bull Terrieren. Så i 1936 startet altså utviklingen av den moderne Amerikanske Staffordshire Terrieren vi kjenner i dag som en lojal, modig og menneskekjær familie-, utstillings- og allsidig brukshund.

Edit: Fikset misforstått overskrift

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Det er mulig jeg er fryktelig dum nå, men jeg må spørre om en ting. Siden denne flotte rasen er ulovlig i Norge, og dere her viser bilder av hunder som er mye yngre enn raseforbudet; er dere ikke redd for at dere skal bli fratatt hundene? Må dere holde hundene skjult? Hvordan funker det i praksis å ha en rase som er ulovlig i Norge? Kan den bare bli tatt når som helst hvis politiet oppdager at dere har den? Jeg har møtt endel her i Oslo som har amstaff, og de er nøye med å si at hunden er 8-9-10 år slik at den er eldre enn raseforbudet og dermed ikke kan bli tatt. Forstår godt at de er redd for at hunden skal bli tatt. Får ikke inntrykk av at det er så lett å bli tatt siden det her legges ut bilder av den ulovlige rasen? Dette er ikke noen form for kritikk, jeg bare lurer på hvordan det er å ha en ulovlig hunderase. Er det litt sånn som båndtvang? Ingen som passer på hele tiden så mange som gir blaffen i det? Eller går dere til stadighet og er redd for å bli fratatt hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, ja, det burde jeg sett.. Men uansett, må man gå med noe bevis på at hunden er eldre enn forbudet eller trenger man ikke det til vanlig. Holdes det utstillinger i Norge for denne rasen, og kan de registreres? Jeg er bare intr. i å vite mer om hvordan det funker når en rase er ulovlig... Ikke for å trampe noen på tærne altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett, må man gå med noe bevis på at hunden er eldre enn forbudet eller trenger man ikke det til vanlig.

Jeg har alltid med kopi av stamtavla til Charlie når jeg er ute på tur. Det er min plikt som amstaff-eier å kunne bevise at han er unntatt fra forskriften (født før aug 2004), og det er like greit å kunne gjøre det der og da om snuten skulle finne det for godt å stoppe meg. I følge loven er Charlie skyldig inntil det motsatte er bevist nemlig, hvor enn urettferdig det er.

Jeg har aldri blitt stoppet med Charlie. Men jeg ble stoppet to ganger med min første amstaff-tispe Bacon. Viste fram stamtavla og så gikk vi videre.

Holdes det utstillinger i Norge for denne rasen, og kan de registreres?

Ja, amstaffer født før forbudet kan stilles i på utstillinger i Norge. Men de kan ikke registreres.

Du kan lese hele forskriften og om krav til dokumentasjon her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info Mari. Jeg synes det er intr. å høre hvordan dette funker for de som har amstaff. Nydelige hunder synes jeg. I dag så jeg en hund i parken som var prikk lik de bildene jeg har sett av Töddel. Kjempeherlig hund :)

Edit for å si at Töddel var vel ikke en amstaff han, nei... Uansett nydelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...