Gå til innhold
Hundesonen.no

epilepsi


Recommended Posts

Hei har noen spørsmål ang. epelepsi?'

Skjønner at det er ting man noen gang ser på hunden.

Men hvordan konstanterer en vetrinær epelepsi og hvilke tester bruker man for å påvise dette?

Noen erfaringer der ute?

Bare nysgjerig?

mvh '

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en am.cocker med epilepsi for endel år siden.

Da var det i alle fall ingen tester/prøver man kunne ta for å med sikkerhet konstantere dette. Det ble diagnostisert kun utifra symptomene/anfallene. (Og ved kraftige anfall er man ikke mye i tvil om hva det er hunden har)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har en hund som får anfall så blir den undersøkt for å utelukke andre grunner enn epilepsi. Det finnes ikke noen tester for å påvise at det er epilepsi, men man utelukker andre årsaker. Som f.eks. svulst i hodet eller vannhode. Da Ebbe begynte å få anfall tok vi ct for å sjekke om han hadde svulst. Det hadde han ikke, heller ikke vannhode. Anfallene fortsatte , men ble dempet da vi testet med epilepsi medisin (fenemal).

Da vi trappet opp på medisinene ble anfallene så å si borte. Da fikk han diagnosen Epilepsi.

Han får nå to piller om morgen og en om kvelden, og da har han bare svake anfall noen få ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Gammel tråd men..

Vi hadde ei Groenendael tispe som fikk epilepsi, litt over ett år gammel. Hun døde en mnd unna to årsdagen sin :D

Hun ble plutselig rar en dag (jeg var ikke hjemme). Stresset og hoppet oppi sofaen til mamma. Gikk rundt å pep. Så fikk hun et anfall. Etter tester på dyreklinikken trodde de det var kalsium mangel(?). Men hun fikk flere anfall, og oftere.

Gikk på medisiner. Ble tynn og pistrete i pelsen, og oppførselen hennes var ikke lik seg. Ble nesten litt agressiv.

Den dagen hun ble avlivet var jeg bort på skolen. Mamma ringte og sa at Zenta hadde hoppet ned trappa. Hun hadde kommet seg igjennom sprinklene øverst i trappa, og falt/hoppet ned to meter. Var tannmerket overalt. Og det er TYNT mellom sprinklene. Hun hadde trolig fått et anfall mens hun var alene, og blitt redd :D

Mamma tok avgjørelsen, og tok henne med til legen. Det var ingenting mere vi kunne gjøre :D Hun kunne få alt fra 0-3 anfall pr dag.. Zenta hadde det ikke godt stakkars. *snufse*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka min har epilepsi. Hun fikk diagnosen først og fremst ved å utelukke andre årsaker til anfallene. Så det ble en del prøver og greier. Hun var en turr hos en neurolog på vet. høgskolen, selvom diagnosen allerede var stillt av hennes vanlige vterinær.

Når man ikke kunne finne noe annet galt med henne, så var det ikke så mye tvil om hva anfallene hennes var. Skrev også log over anfallene hennes (klokkeslett, hvor kraftig, hvor lenge, situasjon osv osv).

Hun blir faktisk 6 år i januar. Var det vel ingen som trodde da hun var på sitt verste! men fenemal og kaliumbromid fungerer godt på henne.:D Det kommer anfall nå og da, men nå takler vi det ganske bra, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Da Ebbe var under utredning fikk jeg ihvertfall beskjed om at det ikke var mulig å se forandringer ved hverken CT, MR eller andre prøver. Jeg forstod det som at epilepsi er en diagnose for anfall som dem ikke finner andre årsaker til. Det de kan se er luftlommer rundt hjernen (tror jeg det var) som kan forårsake anfall,men da får de vel ikke diagnosen epilepsi...? Det er en stund siden nå, så jeg husker ikke helt nøyaktig.

Ebbe fikk ihvertfall diagnosen etter at de ikke fant noe annet som kunne forårsake anfall og etter at han hadde stadig flere kraftige anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...