Gå til innhold
Hundesonen.no

epilepsi


Recommended Posts

Skrevet

Hei har noen spørsmål ang. epelepsi?'

Skjønner at det er ting man noen gang ser på hunden.

Men hvordan konstanterer en vetrinær epelepsi og hvilke tester bruker man for å påvise dette?

Noen erfaringer der ute?

Bare nysgjerig?

mvh '

Kristin

Skrevet

Jeg hadde en am.cocker med epilepsi for endel år siden.

Da var det i alle fall ingen tester/prøver man kunne ta for å med sikkerhet konstantere dette. Det ble diagnostisert kun utifra symptomene/anfallene. (Og ved kraftige anfall er man ikke mye i tvil om hva det er hunden har)

Susanne

Skrevet

Når man har en hund som får anfall så blir den undersøkt for å utelukke andre grunner enn epilepsi. Det finnes ikke noen tester for å påvise at det er epilepsi, men man utelukker andre årsaker. Som f.eks. svulst i hodet eller vannhode. Da Ebbe begynte å få anfall tok vi ct for å sjekke om han hadde svulst. Det hadde han ikke, heller ikke vannhode. Anfallene fortsatte , men ble dempet da vi testet med epilepsi medisin (fenemal).

Da vi trappet opp på medisinene ble anfallene så å si borte. Da fikk han diagnosen Epilepsi.

Han får nå to piller om morgen og en om kvelden, og da har han bare svake anfall noen få ganger i året.

  • 8 months later...
Skrevet

Gammel tråd men..

Vi hadde ei Groenendael tispe som fikk epilepsi, litt over ett år gammel. Hun døde en mnd unna to årsdagen sin :D

Hun ble plutselig rar en dag (jeg var ikke hjemme). Stresset og hoppet oppi sofaen til mamma. Gikk rundt å pep. Så fikk hun et anfall. Etter tester på dyreklinikken trodde de det var kalsium mangel(?). Men hun fikk flere anfall, og oftere.

Gikk på medisiner. Ble tynn og pistrete i pelsen, og oppførselen hennes var ikke lik seg. Ble nesten litt agressiv.

Den dagen hun ble avlivet var jeg bort på skolen. Mamma ringte og sa at Zenta hadde hoppet ned trappa. Hun hadde kommet seg igjennom sprinklene øverst i trappa, og falt/hoppet ned to meter. Var tannmerket overalt. Og det er TYNT mellom sprinklene. Hun hadde trolig fått et anfall mens hun var alene, og blitt redd :D

Mamma tok avgjørelsen, og tok henne med til legen. Det var ingenting mere vi kunne gjøre :D Hun kunne få alt fra 0-3 anfall pr dag.. Zenta hadde det ikke godt stakkars. *snufse*.

Skrevet

Tinka min har epilepsi. Hun fikk diagnosen først og fremst ved å utelukke andre årsaker til anfallene. Så det ble en del prøver og greier. Hun var en turr hos en neurolog på vet. høgskolen, selvom diagnosen allerede var stillt av hennes vanlige vterinær.

Når man ikke kunne finne noe annet galt med henne, så var det ikke så mye tvil om hva anfallene hennes var. Skrev også log over anfallene hennes (klokkeslett, hvor kraftig, hvor lenge, situasjon osv osv).

Hun blir faktisk 6 år i januar. Var det vel ingen som trodde da hun var på sitt verste! men fenemal og kaliumbromid fungerer godt på henne.:D Det kommer anfall nå og da, men nå takler vi det ganske bra, begge to.

Skrevet

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Skrevet
Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Da Ebbe var under utredning fikk jeg ihvertfall beskjed om at det ikke var mulig å se forandringer ved hverken CT, MR eller andre prøver. Jeg forstod det som at epilepsi er en diagnose for anfall som dem ikke finner andre årsaker til. Det de kan se er luftlommer rundt hjernen (tror jeg det var) som kan forårsake anfall,men da får de vel ikke diagnosen epilepsi...? Det er en stund siden nå, så jeg husker ikke helt nøyaktig.

Ebbe fikk ihvertfall diagnosen etter at de ikke fant noe annet som kunne forårsake anfall og etter at han hadde stadig flere kraftige anfall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er vel nyttig uansett hva slags pels hunden har vil jeg tro. Du skrev i startinnlegget at du har en "ikke røytefri hund"? Mente du omvendt? Det er jo stor variasjon i pelstype på hunder som ikke røyter også, men uansett må jo ørene nappes.
    • Er det nødvendig? Altså om det er lurt å ha og å bruke på pels som ikke røyter? Om det funker bra?
    • Det var jo en himla krangel her om "etikette" for noen (mange) år siden. Mange sluttet å bruke forumet etter det, antageligvis fordi de "tapte". Ironisk nok forsvant de som vant også, så den diskusjonen var jo mye vits i 😛  Ellers er det vel som flere sier, andre arenaer og livssituasjoner har tatt over. Jeg kikker innom av og til. Blir forhåpentligvis valp i september   
    • Jeg har hunder som jeg napper hår i ørene på.  Bruker earpowder, det gjør det lettere å få tak i hårene og de slipper lettere.  Noen ganger når hårene sitter langt inne, bruker jeg veneklemme (arterieklemme) for å få de ut.  Dette får du i dyrebutikk. Håper dette kan hjelpe deg.  Hvis hunden stritter imot, må det bare trenes på, så går det fint.
    • En hundefrisør kan antageligvis hjelpe deg bedre enn en dyrlege, både med den faktiske jobben og opplæring om hvordan du gjør det selv. Har du ikke fått noe veiledning av oppdretter om tilvenning og trening på pelsstell? Hvis det er en rasehund så er det også mulig at raseklubben har klippekurs eller noen som kan hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...