Gå til innhold
Hundesonen.no

epilepsi


Recommended Posts

Hei har noen spørsmål ang. epelepsi?'

Skjønner at det er ting man noen gang ser på hunden.

Men hvordan konstanterer en vetrinær epelepsi og hvilke tester bruker man for å påvise dette?

Noen erfaringer der ute?

Bare nysgjerig?

mvh '

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en am.cocker med epilepsi for endel år siden.

Da var det i alle fall ingen tester/prøver man kunne ta for å med sikkerhet konstantere dette. Det ble diagnostisert kun utifra symptomene/anfallene. (Og ved kraftige anfall er man ikke mye i tvil om hva det er hunden har)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har en hund som får anfall så blir den undersøkt for å utelukke andre grunner enn epilepsi. Det finnes ikke noen tester for å påvise at det er epilepsi, men man utelukker andre årsaker. Som f.eks. svulst i hodet eller vannhode. Da Ebbe begynte å få anfall tok vi ct for å sjekke om han hadde svulst. Det hadde han ikke, heller ikke vannhode. Anfallene fortsatte , men ble dempet da vi testet med epilepsi medisin (fenemal).

Da vi trappet opp på medisinene ble anfallene så å si borte. Da fikk han diagnosen Epilepsi.

Han får nå to piller om morgen og en om kvelden, og da har han bare svake anfall noen få ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Gammel tråd men..

Vi hadde ei Groenendael tispe som fikk epilepsi, litt over ett år gammel. Hun døde en mnd unna to årsdagen sin :D

Hun ble plutselig rar en dag (jeg var ikke hjemme). Stresset og hoppet oppi sofaen til mamma. Gikk rundt å pep. Så fikk hun et anfall. Etter tester på dyreklinikken trodde de det var kalsium mangel(?). Men hun fikk flere anfall, og oftere.

Gikk på medisiner. Ble tynn og pistrete i pelsen, og oppførselen hennes var ikke lik seg. Ble nesten litt agressiv.

Den dagen hun ble avlivet var jeg bort på skolen. Mamma ringte og sa at Zenta hadde hoppet ned trappa. Hun hadde kommet seg igjennom sprinklene øverst i trappa, og falt/hoppet ned to meter. Var tannmerket overalt. Og det er TYNT mellom sprinklene. Hun hadde trolig fått et anfall mens hun var alene, og blitt redd :D

Mamma tok avgjørelsen, og tok henne med til legen. Det var ingenting mere vi kunne gjøre :D Hun kunne få alt fra 0-3 anfall pr dag.. Zenta hadde det ikke godt stakkars. *snufse*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka min har epilepsi. Hun fikk diagnosen først og fremst ved å utelukke andre årsaker til anfallene. Så det ble en del prøver og greier. Hun var en turr hos en neurolog på vet. høgskolen, selvom diagnosen allerede var stillt av hennes vanlige vterinær.

Når man ikke kunne finne noe annet galt med henne, så var det ikke så mye tvil om hva anfallene hennes var. Skrev også log over anfallene hennes (klokkeslett, hvor kraftig, hvor lenge, situasjon osv osv).

Hun blir faktisk 6 år i januar. Var det vel ingen som trodde da hun var på sitt verste! men fenemal og kaliumbromid fungerer godt på henne.:D Det kommer anfall nå og da, men nå takler vi det ganske bra, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i Sverige utreder dem EP ved hjelp av MR. Det vil jo være forandringer i hjernen ved epilepsi (enten medfødte eller skader etter anfall)

Hvorfor gjør dem ikke det i Norge? Er det pga bruk av MR er lite brukt på hund?

Da Ebbe var under utredning fikk jeg ihvertfall beskjed om at det ikke var mulig å se forandringer ved hverken CT, MR eller andre prøver. Jeg forstod det som at epilepsi er en diagnose for anfall som dem ikke finner andre årsaker til. Det de kan se er luftlommer rundt hjernen (tror jeg det var) som kan forårsake anfall,men da får de vel ikke diagnosen epilepsi...? Det er en stund siden nå, så jeg husker ikke helt nøyaktig.

Ebbe fikk ihvertfall diagnosen etter at de ikke fant noe annet som kunne forårsake anfall og etter at han hadde stadig flere kraftige anfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...