Ekstremt mye ryggvondter?

[Guest Belgerpia]

Jeg leser jo litt rundt i blogger, og snakker med folk osv. - og så slår deg meg plutselig at det brått har blitt så sinnsykt mye hunder som har ryggproblemer. Veldig mange - det som imidlertid er enda mer pussig er at de alle har fått diagnosen på samme veterinærklinikk............

Er det bare sånn at alle andre veterinærer er innkompetente eller er det virkelig sånn at alle hunder HAR ryggvondt - for seriøst - alle jeg "kjenner" som har vært på den dyreklinikken har hunder med ryggvondt - og det begynner å bli en 10-15 hunder liksom......... pluss at enkelte forteller at de møter hunder i døra med samme lidelser *ler litt*

Og dette er jo etter min mening nesten helt krise - tross alt - for OM alle hunder egentlig har vondt i ryggen, så betyr jo det at alle andre veterinærer er inkompetente som ikke oppdager sånt......... og da må det jo være noe seriøst galt med avlen om alle hunder egentlig har ryggvondt? Eller......

Er det bare jeg som reagerer på all ryggvondten rundt omkring??

[molly]

Nei, det er ikke bare deg som reagerer....

Min hund fikk påvist ryggvondt på mandag faktisk, og ja, jeg har tenkt samme tanken som deg, både i forhold til antall tilfeller og hvor de oppdages...

Men på den annen side, jeg "tror på" diagnosen, selv om jeg ikke har merket noe på min hund. Det var ikke vanskelig å se at han hadde vondt når hun trykket på de rette stedene... Med mindre hunder reagerer slik ved trykking akkurat her da...? Det var "kun kroppen" hans som reagerte, det var ikke lyd eller reaksjon ellers, så at han har så veldig vondt tror jeg vel kanskje ikke.

Men at det kan være en støl muskel eller noe, er vel kanskje min filosofi (og også det veterinæren sa det muligens kunne være). Jeg vet jo med meg selv at om jeg får massasje, er det jo en haug med ømme muskler jeg ikke visste om FØR massasjen liksom...

[Guest Belgerpia]

Nei, det er ikke bare deg som reagerer....

Min hund fikk påvist ryggvondt på mandag faktisk, og ja, jeg har tenkt samme tanken som deg, både i forhold til antall tilfeller og hvor de oppdages...

Men på den annen side, jeg "tror på" diagnosen, selv om jeg ikke har merket noe på min hund. Det var ikke vanskelig å se at han hadde vondt når hun trykket på de rette stedene... Med mindre hunder reagerer slik ved trykking akkurat her da...? Det var "kun kroppen" hans som reagerte, det var ikke lyd eller reaksjon ellers, så at han har så veldig vondt tror jeg vel kanskje ikke.

Men at det kan være en støl muskel eller noe, er vel kanskje min filosofi (og også det veterinæren sa det muligens kunne være). Jeg vet jo med meg selv at om jeg får massasje, er det jo en haug med ømme muskler jeg ikke visste om FØR massasjen liksom...

Vel, da kan jo jeg stille diagnose på samtlige av mine - de har ryggvondt de også - for klemmer jeg på rett sted å så reagerer de jo...........

[Lotta]

Hi, hi - diagnostisering via håndspåleggelse - nå også på dyreklinikken?!

[Margrete]

Jeg å har registrert det der... og funnet det ytterst merklig. For er det virklig så mye vondter ute å går? Begge mine reagerer også om jeg trykker på visse punkter på ryggen deres. Nå har schæfersaken en skikkelig diagnose som har blitt utredet på flere steder. Han har gått gjennom vanlig røngten, mr og kontrastrøngten. Så han har vondt på en måte. Men minsten i huset har nok sine vondter han å, men det får da være grenser. Blir som Molly skrev, du oppdager vondter du ikke viste du hadde.

[Aya]

Jeg har og reagert på dette.. Men nå skal det sies at Felix var inne til røntgen og undersøkelse hos en av de veterinærene i området som faktisk har veldig godt rykte.. I følge henne hadde han prolaps. Hvis det er sånn mange av diagnoseringene foregår så synes jeg ikke det er så fryktelig rart at man oppdager mange ryggvondter (hunden hadde en perfekt rygg).

[molly]

Hi, hi - diagnostisering via håndspåleggelse - nå også på dyreklinikken?!

Ja, nå føler jeg for å oppklare litt her altså, jeg ønsker på ingen måte å bli noen "ryktespreder" i forhold til en dyreklinikk jeg synes er utrolig bra på en hel masse.

For det første; reagerer...? Poenget mitt var (og jeg sa det vel og) at måten han reagerte på, ga meg indikasjoner på at han faktisk hadde vondt.

Det ble IKKE stilt noen diagnose, og som jeg også skrev i innlegget over, veterinæren mente det kunne være stølhet. Jeg fikk også veiledning i hvordan finne ut om "vondten" forblir eller går over, uten noe videre instruks om å komme tilbake til klinikken.

[Renate A]

Veldig mange hunder sliter med stivheter og/el vondt i overgangen mellom TH og L + L7 og S1, dette kan være av forskjellige årsaker og kan enten palperes frem eller man kan se på hunden bevegelses mønster.

Jeg har ikke vært borti vetrinærer som er spesiellt "glade" i ryggskader/vondter her i området, men det er veldig bra at det settes fokus på dersom dette er tilfelle.

Man må også huske på at det er forskjell på å bare reagere når en eier tar på ryggen til en hund og hvordan hunden reagerer når en vetrinær palperer en rygg, en vetrinær vet hvordan å palpere og de ser forskjellen på om hunden bare syntes det er ekkelt eller om det er vondt.

*Renate som selv har L7+S1 hund* :closedeyes:

[Petra]

Jeg har ikke hørt om dette "fenomenet", så det kan vel virke som om det er knyttet til en konkret klinikk som flere er inne på? Er disse hundene undersøkt grundig med røntgen, MR eller lignende, eller er diagnosen stilt ut fra at hundene reagerer når man trykker på dem?

Jeg vet forresten ikke om jeg syns det er så rart at mange hunder har vondt i ryggen, jeg.... Og det har ingenting med dårlig avl å gjøre, men heller dårlig bruk. Har trent i flere ulike bruks/redning og agility-miljøer, og oppvarming og nedkjøling er vel ikke akkurat det folk er flinkest til ser det ut som. Noen synes de er riktig flinke hvis de lar bikkja få gå ut i veikanten og tisse litt på vei fra bilen til banen (litt satt på spissen, da). Så at det kan være en god del hunder som har alt fra stive muskler til større ryggskader tror jeg ikke er såååå usannsynlig.

[Guest Belgerpia]

Halloooooooo!!!!

Vi snakker ikke om hva som er årsaken til at hunder har vondt i ryggen - vi snakker om at det kanskje er litt merkelig at veldig veldig veldig mange hunder man vet om og kjenner får stilt diagnose "ryggvondt".

Er det ett økende problem?

Ute hos oss er det ikke det (etter spørsmål til tre veterinærkontor) - men det synes å være det på en kant av Oslo................

Er det en økning av ryggvondt sånn at man bør gjøre noe med avlen - eller er det bare tilfeldig at alle man kjenner har fått diagnosen "ryggvondt" ????

Hvorfor man får ryggvondt er i denne tråden helt uinteressant - vil dere ha en tråd om oppvarming - lag det liksom - har dere ikke noen erfaring med at dere kjenner hauger og lass med bikkjer med ryggvondt - så la være å svar.

Takk!

[Teddy]

Halloooooooo!!

Vi snakker ikke om hva som er årsaken til at hunder har vondt i ryggen - vi snakker om at det kanskje er litt merkelig at veldig veldig veldig mange hunder man vet om og kjenner får stilt diagnose "ryggvondt".

Er det ett økende problem?

Ute hos oss er det ikke det (etter spørsmål til tre veterinærkontor) - men det synes å være det på en kant av Oslo................

Siden det er helt åpenbart at ingen her på forumet er i stand til å svare på spørsmålet ditt med mindre de har gjort en undersøkelse på nettopp dette, så virker det på meg som om det eneste målet du har med denne tråden er å henge ut en enkelt klinikk i Osloområdet. Jeg håper virkelig ikke dette er tilfelle!

[Nirm]

Mulige årsaker til at det stilles flere slike diagnoser:

- Veternærstanden har fått økt kunnskap til å stille diagnoser tidligere. Og det blir gjort noe med hundene i tidligere stadie enn før, enn å la det gå til det er virkelig alvorlig.

- Enkelte klinikker er bedre på dette området enn andre. De har mer å tilby av rehabilitering, og hundeeiere reiser dit om de misstenker at noe er galt med ryggen til hunden sin (og en vil da få en skjev fordeling i antall diagnoser stilt hos de enkelte kontorene).

- Større fokus på disse problemene, både fra veterinærstanden og fra hundeførerne.

- Hundeførerne er blitt dårligere til å ta vare på hundene mhp oppvarming, kondisjonstrening etc

- Hundeførerne er raskere til å dra til vetten med hunden om de ser forandringer i bevegelsesmønsteret eks (jo flere hunder inn med problemer, jo fler hunder får diagnosen).

- Å hevde seg i toppen konkurransemessig sett er blitt hardere, og man er mer avhengig av en hund som fungerer tipp-topp fysisk.

- Hundeeiere i dag er mer villig til å legge ned store summer hos veterinærer. --> "Bukken som passer havresekken" - Jo fler hunder som trenger rehabilitering, jo mer penger inn...

Bare noen tanker. Er vel kun veterinærstanden selv som har "fasiten"...

[akela]

Godt skrevet, Nirm.

Mange "oppdaget" vel gjerne ryggvondtene når hunden ble gammel, og det satte seg stygge forkalkninger. Nei, kanskje hunden ikke var plaget før, men da kunne kanskje eier tatt litt mer hensyn hvis man hadde visst om skader?

På gamlerasen var jeg selv kjapp til å gå til kiropraktor, og sendte også flere hunder dit - en av dem faktisk en jeg så i utstillingsringen, hvor den virket litt stiv og bundet, og jepp, den ble bedre etter å ha fått løst opp litt, du så det på bevegelsene senere. Mens andre, som den ene av gamletispene mine, og mor til en annen av mine... de var friske og fine tilsynelatende. Men min fikk "brått" vondt etter litt brå bevegelser, og da ble det oppdaget reale forkalkninger og noe som må ha plaget henne før. Den andre ble røntget for noe annet - hvorpå man fant massive forkalkninger i ryggraden.

Men Anders Hallgren gjorde da vitterlig en undersøkelse på nakkeskader på grunn av halsbånd(mis)bruk og rykk og napp i sin tid; det er lenge siden, og jeg husker ikke tallene - men det var MYE i forhold til det man hadde trodd.

Er det så fælt at det blir oppdaget? Noen veterinærer er bedre diagnostikere enn andre på slike ting, det har jeg selv erfart, og jeg sender folk jeg er borti til dem - så kanskje det blir slike opphopninger? En veterinær som interesserer seg spesielt for tenner, vil jo også se kanskje mer etter tannproblemer?

En gang i tiden hadde jo "gamle hunder gikt" også, det var før man oppdaget HD-røntging...

[tuppetroll]

Gud så mye man brått skal forsvare dyrlegene da?

Jeg har også tenkt på dette, og når jeg har lest forskjellige blogger så har jeg sett at de som i det ene øyeblikket har vondt, plutselig dagen etterpå kan trene både det ene og det andre, leke med andre hunder osv.

Nå har jeg en rase der dyrlegen omtrent hører bilyden fra venteværelset, så jeg tar alt med en klype salt. Jeg ser ikke bort ifra at dyrleger kan være kjappere til å diagnosisere ryggvondt hos flere hunder, og oppfordre til både svømming, kiropraktikk osv. - seff hos deres klinikk, uten at hunden nødvendigvis har veldig vondt i ryggen.

Og, jada, jeg har hatt hund med vondt i ryggen. Jeg dro til min alternative dyrlege (akupunktur osv.), som løste opp 2 skiveutglidninger via to behandlinger. Hadde jeg dratt til en tradisjonell dyrlege hadde jeg antagelig måtte bruke 10 ganger beløpe jeg til slutt betalte for å behandle skaden. Så ja, jeg er skeptisk - og jeg hadde utvilsomt gått til en annen dyrlege for en second opinion dersom jeg hadde fått denne diagnosen hos en hund jeg selv ikke hadde merket noen symptomer på.

[Renate A]

Mulige årsaker til at det stilles flere slike diagnoser:

- Veternærstanden har fått økt kunnskap til å stille diagnoser tidligere. Og det blir gjort noe med hundene i tidligere stadie enn før, enn å la det gå til det er virkelig alvorlig.

- Enkelte klinikker er bedre på dette området enn andre. De har mer å tilby av rehabilitering, og hundeeiere reiser dit om de misstenker at noe er galt med ryggen til hunden sin (og en vil da få en skjev fordeling i antall diagnoser stilt hos de enkelte kontorene).

- Større fokus på disse problemene, både fra veterinærstanden og fra hundeførerne.

- Hundeførerne er blitt dårligere til å ta vare på hundene mhp oppvarming, kondisjonstrening etc

- Hundeførerne er raskere til å dra til vetten med hunden om de ser forandringer i bevegelsesmønsteret eks (jo flere hunder inn med problemer, jo fler hunder får diagnosen).

- Å hevde seg i toppen konkurransemessig sett er blitt hardere, og man er mer avhengig av en hund som fungerer tipp-topp fysisk.

- Hundeeiere i dag er mer villig til å legge ned store summer hos veterinærer. --> "Bukken som passer havresekken" - Jo fler hunder som trenger rehabilitering, jo mer penger inn...

Bare noen tanker. Er vel kun veterinærstanden selv som har "fasiten"...

Den satt den!! Kunne ikke sagt det bedre selv

Jeg har også tenkt på dette, og når jeg har lest forskjellige blogger så har jeg sett at de som i det ene øyeblikket har vondt, plutselig dagen etterpå kan trene både det ene og det andre, leke med andre hunder osv.

Dersom man har en hund som virkelig har vondt i ryggen (og som itillegg kanskje er i behandling for akkurat dette) og lar den leke med andre hunder eller lar den trene, så syntes jeg det er blodig urettferdig av hundeeier, da får man en stokk stiv hund med masse smerter på kvelden eller dagen etterpå.

Når man har en hund som har vondt så lar man den ikke få fri utfoldelse, sånn er det bare.

[akela]

Nå fant jeg iallfall et par referanser til Hallgren...

Smerter hos hunde (http://www.hundeloppen.dk/artikler/artikler1.asp?id=85)

"Dette fænomen er desværre mere udbredt, end man umiddelbart skulle tro. I starten af 90’erne foretog cand. mag. og hundepsykolog Anders Hallgren en undersøgelse om smerter og smerteadfærd. Han sorterede de hunde fra, som ejerne på forhånd vidste havde smerter, og tilbage var et materiale på over 600 hunde, som blev undersøgt af dyrlæger, osteopater og kiropraktorer.

Resultatet af undersøgelsen var overraskende, idet man fandt skader og irritationer i nakke, ryg og lænd på over 60 % af hundene.

Af disse hunde havde en stor del adfærdsproblemer pga. smerter."

Og noe Per Olav siterte fra Anders Hallgrens "Problemhund och Hundproblem" i en Canis-debatt:

"Om man ser till statistiken över vilka medicinska fel som är vanligst hos problemhundar, skommer störningar i rörelsesapparaten, d v s muskler ock skelett. specielt ryggen, på första plats. De här felen fastställs vanligen av chiropraktor. Dekan vara allt ifrån försumbara avvikelser til stärkt hämmande og smärtande skador." På side 112 skriver Hallgren at: "Av de hundar som enligt chiropraktorerna hade ryggfel, var 55 procent problematiska. Mest var de aggressiva och överaktiva. Av de som inte hade ryggfel, var det bara 30 procent som varpreblematiska. Av "utagerande" hundar, d v s aggressiva och/eller överaktiva, hade 78 procent ryggproblem. Vi kan slå fast at för många hundar utgör ryggproblem en irritation som ofta leder til stress, aggressivitet eller rädsla".

Og dette var på 90-tallet, så det er neppe så mye som har endret seg.

Og den veterinæren som undersøkte politihunder og fant at en lang rekke av dem slet med ryggproblemer nettopp på grunn av manglende oppvarming og lange dager i bil, det var jo også en tankevekker.

Nei, jeg føler ikke behov for å "forsvare" noen veterinærer? Skulle jeg det? Hallgren er vel ikke på "veterinærenes side", bare på hundenes side, og det er da en god side å være på?

Derimot synes jeg Nirms innlegg var så glimrende, at jeg ikke helt skjønner problemet - ja, kanskje det diagnostiseres flere hunder, men veterinærene lyver vel neppe? Og det er jo opptil eier å vurdere hvor mye man vil sette inn av ressurser og hvilken tro man har på ulike behandlingsformer.

At mer konvensjonelle veterinærer foretrekker én type behandlingsform, mens andre har fått samme troen på kiropraktorer som det konvensjonelle menneske-helsevesenet etterhvert har fått (veterinærene har vel ligget litt etter der), det er vel en annen diskusjon. Og igjen... blir det vel opptil eier hva man ønsker å prøve: Jeg er kjapp til å bruke kiropraktor, for eksempel, mens jeg kanskje synes fysioterapi blir litt langdrygt og dyrt, på meg selv eller bikkja. Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt en husfysioterapeut som kunne ordnet litt på både meg og bikkjene noen ganger i uken - for våre ymse smågreier!

Egentlig er det som rinner meg i hu en gammel Gary Larsson-tegning fra Heste-hospitalet, der pasientene ligger på rekke og rad med bein i fatle og greier og greier. I forgrunnen ser man legen gå runden med notater om pasientene. Man skimter ulike diagnoser... men behandlingsformen er lik: "Shoot".

Er det ikke bra at vi er kommet litt lenger i diagnostikk?

[Guest Belgerpia]

Ja, men da er det jo bra at det er sånn da - at ryggvondter oppdages ..... superflott - men jeg mener seriøst at det er grunn til bekymring når ikke eneste hund jeg har hørt om som går på denne ene klinikken har kommet ut igjen uten en "ryggvondt" ...........

Ikke grunnet veterinærene selvsagt - men det må jo bety at avlen er på vei rett til *******. Samtidig burde jeg vel seriøst ønske meg litt mer oppdatert veterinær antagelig - for det vil jo være helt usannsynlig at mine hunder ikke har ryggvondt.

[Guest Jonna]

Jeg har også tenkt på dette, og når jeg har lest forskjellige blogger så har jeg sett at de som i det ene øyeblikket har vondt, plutselig dagen etterpå kan trene både det ene og det andre, leke med andre hunder osv.

Dere er ikke dem eneste som har oppdaget dette. Ser mange i sverige (som ikke har med vet i norge å gjøre) som har hunder som er stive, øm musklatur, stekk osv osv. Opplever også å lese det samme som deg tuppetroll... noe jeg syns er litt ubegripelig. Er hunden skadet på noen måte og går til behandling så skal den ha ro <_<

Samtidig tror jeg faktisk at det er endel "hysteri" ute å går. Jeg har selv drevet med kampsport og en rimelig hard fysisk jobb før og har hatt både strekker, såre muskler, vrikket ankelt, harde slag mot ribbena o.l uten at det har vært noe behov å gå til legen av den grunn. Ett par dager hvile og enkel behandling har gjort susen. Selvsagt er det forsjell på mennesker og hund! Men så langt har ett par dagers hvile gjort susen med min over normalen aktive-brukshund. Og ja hun har blitt kjent på av massør/ostoped/dyrepleier og eneste feilen hun kunne finne var stivhet i nakken pga litt for mye venstre gåing. Det løste vi ved å lære hunden kontakt på høyre siden. En viss stivhet/ømme muskler forventer jeg etter at jeg har hatt hunden i ekstra hardt arbeid. Så jeg jeg tror det er litt overhyseri ute å går både fra hundeeier og vetrinærer/pleiere.

Ja jeg kommer nok til å gå på en årlig/halvårlig kontroll av hunden min hos massør, men det er pga jeg bruker hunden min mye og belastene. Jeg kan ikke forstå at en normal hund klarer å pådra seg alle dem skadene som vetrinærene finner

[Raksha]

Mulige årsaker til at det stilles flere slike diagnoser:

- Veternærstanden har fått økt kunnskap til å stille diagnoser tidligere. Og det blir gjort noe med hundene i tidligere stadie enn før, enn å la det gå til det er virkelig alvorlig.

- Enkelte klinikker er bedre på dette området enn andre. De har mer å tilby av rehabilitering, og hundeeiere reiser dit om de misstenker at noe er galt med ryggen til hunden sin (og en vil da få en skjev fordeling i antall diagnoser stilt hos de enkelte kontorene).

- Større fokus på disse problemene, både fra veterinærstanden og fra hundeførerne.

- Hundeførerne er blitt dårligere til å ta vare på hundene mhp oppvarming, kondisjonstrening etc

- Hundeførerne er raskere til å dra til vetten med hunden om de ser forandringer i bevegelsesmønsteret eks (jo flere hunder inn med problemer, jo fler hunder får diagnosen).

- Å hevde seg i toppen konkurransemessig sett er blitt hardere, og man er mer avhengig av en hund som fungerer tipp-topp fysisk.

- Hundeeiere i dag er mer villig til å legge ned store summer hos veterinærer. --> "Bukken som passer havresekken" - Jo fler hunder som trenger rehabilitering, jo mer penger inn...

Bare noen tanker. Er vel kun veterinærstanden selv som har "fasiten"...

Kunne ikke vært mer enig i det.

Ufattelig frustrerende å komme med en hund som har rygg/nakkeproblemer og ikke bli tatt på alvor. Den siden har jeg sett mest av.

[molly]

Nå har ikke jeg andre referanser enn min egen hund og hans evt. ryggonde. Men i hvert fall, veterinærsjekken han var på når ryggvondten ble funnet, var en helt annen enn veterinærsjekken han vanligvis får hos vår "vanlige" veterinær, så det hadde antakelig ikke vært oppdaget engang om vi hadde vært på den årlige sjekken der vi vanligvis går.

Men ja, jeg er enig i at de fleste ryggvondter jeg har hørt om, er oppdaget på nettopp denne klinikken. At de har lagt fokus på dette synes jeg og i grunn er bra, hvis problemet faktisk er så stort som det kan se ut som (også iflg artikkelen Akela viser til). Og ja, muligens er det litt hysteri, hvem av oss tobente er det ikke som stadig går rundt med litt ryggvondt eller andre vondter liksom... Men det er jo på en måte opp til hver enkelt hvor mye man vil legge i det, og om evt. bikkja må leve med litt manglende bevegelighet og en stiv rygg...

Jeg vet med meg selv at helsa til bikkja er mye viktigere enn min egen. Jeg flyr til veterinær som regel flere ganger i året, men er sjelden hos legen selv.. Har han en øyebetennelse drar vi for sikkerhetsskyld, det kan jo være at han har fått noe på øyet. Har han diare over flere dager, er det vet. besøk igjen, det kan jo være at noe har satt seg fast etc... De får liksom ikke gitt så mye annen beskjed enn at formen ikke er som den skal.

Og OM ryggvondten hos min hund skulle vise seg å være noe annet enn stølhet (som veterinær antok) kommer jeg uansett til å behandle han for det, selv om det ikke nødvendigvis skulle være så "alvorlig". Jeg ser ingen grunn til at en hund skal gå rundt med vondter her og der om det ikke er nødvendig.

[Mud]

Tja..jeg har en rygghund.. JEG så med en gang at bisken ikke var bra i bakbeina når han kom. Han løftet ikke bakbeina overhodet og vaklet som en kalv.. Spurte daværende eier og de som hadde han før meg om dette og nei..de hadde overhodet ikke sett noenting. Gutten hadde ikke negler på bakbeina da de bare slepte etter han og folk som ikke hadde peil på rasen spurte om de skulle være sånn vinglete som schãfer der bak..

Røntget dyret før overtagelse, noe som tok to timer pga en ekstrem skjev ryggmuskulatur, ingen anmerkning på skjelett men røntgen viste en betennelse i ryggen sansynligvis pga feilbelasting i oppvekst. Fikk et treningsoplegg og fulgte dette og hunden ble meget bedre. Jeg fikk han i august og han var fortsatt ikke 100% i februar hvor han ble stilt for første gang og fikk skryt av de fine bevegelsene sine..JEG så det ikke stemte fordi jeg kjenner hunden, dommeren så det ikke... På våren trodde jeg han var frisk og begynte å belaste han mer..rundering og annen morro... etter en uke på sølen i juni var bikkjedyret såpass krøpling at han ikke kunne trene siste dagen og han faktisk fikk "halt" på kritikken på utstillingen få dager etter hjemkomst. På siste utstilling i august fikk han utrolig nok også anmerkning pga svak bakbeinsføring og dommeren mente han burde sjekkes..ellers så har dommerene vært samstemte om at dette er en godt muskulert hund med gode bevegelser Etter dette har hunden vært mer eller mindre sykemeldt og jeg sliter med å få han til å bygge muskulatur over ryggen overhodet... Jeg kan ta han med på treninger og turer og folk skjønner ikke hva jeg mener med ryggen hans før de ser han legger seg ned og hugger i snø/gress eller de ser han går over i grisepass når han er sliten. JEG ser det hele tiden..jeg kan se på lang avstand og i løpet av de første stegene om Loke har litt vondt, mye vondt eller føler seg bra. Det samme kan vetrinæren min...

Jeg ser det fordi jeg har hatt to hunder med leddproblemer før Loke så jeg har vendt meg til å se etter urytmiske bevegelser og små rykk i muskulaturen..og ikke minst store pupiller og stram holdning. Vetrinæren min ser det fordi hun er drivende dyktig på slikt, det har hun bevist for meg gjentatte ganger. De aller fleste andre hundefolk ser det overhodet ikke før han har så vondt at han stolper fordi de rett og slett ikke har nok blikk for det.. Det være seg utstillingsdommere, oppdrettere eller andre erfarne hundefolk, det virker som om de rett og slett ikke klarer å se det lille noe som avslører en hund med bevegelsessmerter før hunden omtrent staver det ut til de.

Så jeg tror rett og slett at det er fryktelig mange hunder som går rundt med plager som aldri blir oppdaget..

Edit: min rygghund får faktisk leke med andre hunder OG trene LP

Når han har gode dager og det har han ofte... Jeg har fått beskjed om å begrense herjingen hans når han er stiv og å varme han opp og å gå ha ned, streche han og massere etter hver tur og lek, men at jeg IKKE skulle la problemene hans gå utover livskvaliteten hans. Loke gikk i bånd hver bidige minutt han var ute og fikk overhodet ikke leke i flere uker når han hadde en dårlig periode for ca en måned siden. Gutten ble så desperat at han for første gang i sitt liv stakk av fra meg bare for å få løpe en liten runde. Hadde alternativet for Loke vært å ikke få leke med andre hunder, gå løs eller trene like lenge som han har slitt med ryggen (altså minst 1,5 år) så hadde jeg latt han få siste sprøyta. Noe av det jeg angrer mest med hos min forrige hund var at jeg faktisk gjorde som alle vetrinærene sa: murte han inne og holdt han i ro den altfor korte tiden han levde. Man må gjøre noen avveininger her i livet da det faktisk er levende vesener med sosiale behov man har med å gjøre. Min mor har en sykdom som har gitt henne kronisk store smerter de siste 15 årene noe som igjen ga henne diagnosen arbeidsufør. Hun jobber fullt OG har et rikt sosialt liv i motsetning til mange andre langt friskere på hennes alder. Jeg har henne i bakhodet når jeg tenker på dyrene mine og deres livskvalitet da ingen av de firbente kan snakke for seg.

[Lotta]

Jeg undres - "ryggvondt" er jo en velkjent "bankers" for dem som trenger fri fra jobben noen dager, eller som ønsker seg "tulletrygd" (poppis navn på uføretrygd - har lært av en som har det - beklager hvis jeg tråkker på noen ømme tær her - men poenget kommer...)

Hvordan kan det ha seg at det er så lett å diagnostisere "ryggvondt" på hund (ref Hallgren, veterinærklinikker, etc, etc) - mens det på folk nærmest er umulig å bekrefte uten mr, ct, røntgen og kontrast? (Og ikke et vondt ord om Hallgren - ever, men det kan vel tenkes at han muligens er interessert i å finne gode forklaringer på ubehagelige sannheter om enkelte hunder? Eller?)

Loke - en invalidisert hund (som altså ikke kan løfte bakbena nok til å la være å slite ned klørne der) er så sjuk at det er en skandale hvis ikke eieren har oppdaget det - mener JEG. (Og er det bare jeg som synes det høres merkelig ut at det hele skal skyldes feilbelastning av muskler - lurer på hvorfor han i utgangspunktet belastet musklene galt - en mer alvorlig skade, kanskje?)...

[Margrete]

og av ren nysgjerrighet så lurer jeg på hvordan de kan avlese betennelser på røngten? Trodde ikke det gikk jeg. Nå er jo ikke jeg veterinær, så hadde vært fint om noen kunne fortelle meg det.

[molly]

Greia med oss på to bein er jo at vi kan fake manglende bevegelighet og stivhet da, noe hundene våre heldigvis ikke gjør.

Nå har jeg hatt en ryggoperasjon for noen år siden, men de første "testene" legene gjorde var jo å bøye og tøye i meg for å sjekke evt. manglende bevegelighet. En som VIL ha vondt i ryggen har jeg null problem med å late som om han/hun har det liksom...

[Lotta]

Greia med oss på to bein er jo at vi kan fake manglende bevegelighet og stivhet da, noe hundene våre heldigvis ikke gjør.

Nå har jeg hatt en ryggoperasjon for noen år siden, men de første "testene" legene gjorde var jo å bøye og tøye i meg for å sjekke evt. manglende bevegelighet. En som VIL ha vondt i ryggen har jeg null problem med å late som om han/hun har det liksom...

Var ikke pointet i Hallgrens undersøkelse NETTOPP at de diagnostiserte hunder som eierne ikke mistenkte hadde fysiske plager, da? (M a o - eierne hadde ikke oppdaget kliniske symptomer som tydet på at hunden hadde vondt - mens hvis man vil ta fri fra jobben og sjefen kommer innom så er det jo så enkelt som å gå litt krumbøyd, sant? - Disse hundene hadde ikke gjort DET engang!)