Gå til innhold
Hundesonen.no

Endre oppførsel etter sterilisering?


Ane_

Recommended Posts

Skrevet

Som mange vet her inne har Solo nå blitt sterilisert (eller kastrert som det vel egentlig heter..). Er det vanlig at de etter en sånn opperasjon forandrer seg veldig i oppførsel? Solo er egentlig veldig lik ute på tur som hun har vært hele tiden, og jeg merker ikke så mye ellers, men inne har hun blitt så sinnsykt mye mer klengete. Hun skal helst sitte oppå meg hele tiden. Og får hun ikke være der hvor jeg er til en hver tid blir hun skikkelig grinete. Jeg får jo ikke være på do alene engang.. Da står hun utenfor og skraper og dunker på døra og piper skikkelig.. Å være alene når jeg er på jobb og sånn går helt fint. Det er bare når jeg er hjemme. Hun skal ha oppmerksomhet hele tiden. Helst vil hun at vi skal ligge på sofan og kose hele tiden.. Det er jo veldig koselig at hun er kosete da, men begynner å bli litt slitsomt med den masingen hele tiden...

Skrevet

Solo ble vel sterilisert (ja, det heter vel kastrert, men det tar litt tid før jeg begynner å bruke det selv) pga eggstokkcyster, slik som Tinka?

Jeg har i alle fall merket forandring på Tinka etter operasjonen, men ikke annen forandring enn den jeg håpet og forventet å se, nemlig at hun skulle ri mindre. Hun har altså sluttet med det, men er ellers akkurat som før; aktiv og glad ute og rolig inne.

Fordi Solo har hatt eggstokkcyster, har hun også hatt en forstyrrelse på hormonbalansen. At hun derfor endrer atferd, er ikke helt utenkelig, selv om jeg ikke kan forklare hvorfor hun har blitt mer kosete og oppmerksomhetssjuk.

Skrevet

Jeg svarer her selvom jeg har en kastrert hannhund. Det kan kanskje ikke sammenlignes (?!).

Men etter Rex ble kastrert, så er han samme gamle ute på tur, men inne så har han blitt mer kosete, og selskapsjuk. Før ville han kun ligge for seg selv (i nærheten av oss), men ønsket ro, nå ligger han heller oppå oss ofte. Skal kose, og smiske seg til kos.

Egentlig så ser jeg på det som positivt. Han er verken mer eller mindre "på" gjester, men når det gjelder meg og resten av oss som bor i huset, så syns vi det er bedre at han er mer kosete og selskapsjuk enn å være litt sær og holde seg for seg selv.

Som du også sier, han har ikke noe problemer å være alene for det.

Skrevet

Takk for svar.

Ja, det er vel ganske naturlig siden hun nå er kvitt cystene.

Hun har alltid vært veldig kosete. Mer enn normalt tror jeg.. Og det er derfor jeg kanskje synes dette blir litt for mye.. Det er syns å se det, for jeg er veldig glad for at jeg har en kosete hund.. Men det holdt likosm sånn hun var før. Hehe.. Neida, jeg skal ikke klage. Hun er best i hele verden. Jeg får vel bare lære meg å leve med enda mere kos. ;) Nå som kjæresten min bor i Filippinene for en stund også så er det jo bra at jeg får ekstra mye kos fra Solo. :)

Skrevet

Vi kastrerte tispen vår i høst. Hun var i utgangspunketet veldig kosete og synes kanskje ikke at det har forandret seg så mye (kunne vel ikke bli verre enn hva det var...), men hun har blitt mer "valpete" og mer leken.

Skrevet

Jeg har hatt to tisper som voksne ble kastrert fordi det var livmorbetennelse, og merket aldri noen forskjell på dem - de forble seg selv, slik de hadde vært før.

Kan det ikke ha litt med å gjøre at hun, følsom som hun er, ble litt påkjent etter operasjonen og at hun merker at det er "noe", og at det gir litt ringvirkninger - når du kanskje også har dullet litt ekstra med pasienten? Man blir jo litt ekstra kjærlig og pusete med nyopererte :)

Gamletispen - som var av en ganske selvstendig rase, lå bare helt musestille i splendid isolation de første to dagene etter operasjonen før hun marsjerte igang igjen og var den samme gamle.

Og så er det jo kos... og kos; er årsaken til kosetrangen at de egentlig er usikre og søkende, så er jo ikke det like "koselig" for eier da <_<

Skrevet

Etter at Mike ble kjemisk kasterert så har han blitt veldig klengete.. litt rart egentlig siden det bare er kjemisk, men når jeg sitter i sofaen, så sniker han seg nærmere og nærmere meg, og vips så sitter han oppå meg, han legger hodet sitt på skulderen min og lager gòlyder, han elsker å bli klødd på magen nå, noe han virkelig har hatet før, og på insiden av låret er virkelig blitt en favoritt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...