Gå til innhold
Hundesonen.no

Endre oppførsel etter sterilisering?


Ane_

Recommended Posts

Skrevet

Som mange vet her inne har Solo nå blitt sterilisert (eller kastrert som det vel egentlig heter..). Er det vanlig at de etter en sånn opperasjon forandrer seg veldig i oppførsel? Solo er egentlig veldig lik ute på tur som hun har vært hele tiden, og jeg merker ikke så mye ellers, men inne har hun blitt så sinnsykt mye mer klengete. Hun skal helst sitte oppå meg hele tiden. Og får hun ikke være der hvor jeg er til en hver tid blir hun skikkelig grinete. Jeg får jo ikke være på do alene engang.. Da står hun utenfor og skraper og dunker på døra og piper skikkelig.. Å være alene når jeg er på jobb og sånn går helt fint. Det er bare når jeg er hjemme. Hun skal ha oppmerksomhet hele tiden. Helst vil hun at vi skal ligge på sofan og kose hele tiden.. Det er jo veldig koselig at hun er kosete da, men begynner å bli litt slitsomt med den masingen hele tiden...

Skrevet

Solo ble vel sterilisert (ja, det heter vel kastrert, men det tar litt tid før jeg begynner å bruke det selv) pga eggstokkcyster, slik som Tinka?

Jeg har i alle fall merket forandring på Tinka etter operasjonen, men ikke annen forandring enn den jeg håpet og forventet å se, nemlig at hun skulle ri mindre. Hun har altså sluttet med det, men er ellers akkurat som før; aktiv og glad ute og rolig inne.

Fordi Solo har hatt eggstokkcyster, har hun også hatt en forstyrrelse på hormonbalansen. At hun derfor endrer atferd, er ikke helt utenkelig, selv om jeg ikke kan forklare hvorfor hun har blitt mer kosete og oppmerksomhetssjuk.

Skrevet

Jeg svarer her selvom jeg har en kastrert hannhund. Det kan kanskje ikke sammenlignes (?!).

Men etter Rex ble kastrert, så er han samme gamle ute på tur, men inne så har han blitt mer kosete, og selskapsjuk. Før ville han kun ligge for seg selv (i nærheten av oss), men ønsket ro, nå ligger han heller oppå oss ofte. Skal kose, og smiske seg til kos.

Egentlig så ser jeg på det som positivt. Han er verken mer eller mindre "på" gjester, men når det gjelder meg og resten av oss som bor i huset, så syns vi det er bedre at han er mer kosete og selskapsjuk enn å være litt sær og holde seg for seg selv.

Som du også sier, han har ikke noe problemer å være alene for det.

Skrevet

Takk for svar.

Ja, det er vel ganske naturlig siden hun nå er kvitt cystene.

Hun har alltid vært veldig kosete. Mer enn normalt tror jeg.. Og det er derfor jeg kanskje synes dette blir litt for mye.. Det er syns å se det, for jeg er veldig glad for at jeg har en kosete hund.. Men det holdt likosm sånn hun var før. Hehe.. Neida, jeg skal ikke klage. Hun er best i hele verden. Jeg får vel bare lære meg å leve med enda mere kos. ;) Nå som kjæresten min bor i Filippinene for en stund også så er det jo bra at jeg får ekstra mye kos fra Solo. :)

Skrevet

Vi kastrerte tispen vår i høst. Hun var i utgangspunketet veldig kosete og synes kanskje ikke at det har forandret seg så mye (kunne vel ikke bli verre enn hva det var...), men hun har blitt mer "valpete" og mer leken.

Skrevet

Jeg har hatt to tisper som voksne ble kastrert fordi det var livmorbetennelse, og merket aldri noen forskjell på dem - de forble seg selv, slik de hadde vært før.

Kan det ikke ha litt med å gjøre at hun, følsom som hun er, ble litt påkjent etter operasjonen og at hun merker at det er "noe", og at det gir litt ringvirkninger - når du kanskje også har dullet litt ekstra med pasienten? Man blir jo litt ekstra kjærlig og pusete med nyopererte :)

Gamletispen - som var av en ganske selvstendig rase, lå bare helt musestille i splendid isolation de første to dagene etter operasjonen før hun marsjerte igang igjen og var den samme gamle.

Og så er det jo kos... og kos; er årsaken til kosetrangen at de egentlig er usikre og søkende, så er jo ikke det like "koselig" for eier da <_<

Skrevet

Etter at Mike ble kjemisk kasterert så har han blitt veldig klengete.. litt rart egentlig siden det bare er kjemisk, men når jeg sitter i sofaen, så sniker han seg nærmere og nærmere meg, og vips så sitter han oppå meg, han legger hodet sitt på skulderen min og lager gòlyder, han elsker å bli klødd på magen nå, noe han virkelig har hatet før, og på insiden av låret er virkelig blitt en favoritt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...