Gå til innhold
Hundesonen.no

Null energi


Huldra

Recommended Posts

Jeg har for tiden ingen energi til noe som helst. Alt er et eneste stort ork, bare det å sette på oppvaskmaskinen (som er full og ikke trengs å stables inn i, bare legge i pulver og trykke på knappen), er et stort "steg" for meg. Jeg gidder ingenting, og hvis jeg prøver å ta meg i nakken og motivere meg selv, så får jeg det ikke til. Får innimellom endel pes fra typen også, og det gjør jo ikke saken bedre. Har utrolig dårlig samvittighet for at jeg er så "lat", og skulle så inderlig ønske at jeg var full av fart og energi.

Jeg har tenkt at dette minner om å være utbrent, men det kan jeg umulig være, jeg som ikke gjør noe? Stresset kan man vel heller knapt bli av å sitte hjemme hele dagene?? For tiden studerer jeg deltid (samlingsbasert), har lett etter jobb, men er bare ringevikar et par steder, noe som fører til at jeg jobber ca to dager i uken. Jeg har ingenting å gjøre, rett og slett, og gidder heller ikke å gjøre noe.

Jeg tenker jo med meg selv at jeg kunne jo utnyttet dette, og fått Tulla skikkelig topptrent, gått mileslange turer og trent en haug med ditt og datt, men jeg orker ikke. :) Sitter bare inne og er på nettet, tar kanskje en liten treningsøkt med Tulla, eller stabler meg ut på tur. Hun får det hun trenger på sitt vis, noen dager får hun mer enn andre, så det går ikke utover henne sånn sett. Men jeg føler meg så lat og daff og har som sagt ikke energi til noe mer. Det jeg gjør med Tulla er jo morsomt, og jeg syns det er gøy når jeg holder på, men det er et ork å dra seg ut. Men jo, jeg kunne nok gjort mer. Spørsmålet er hvordan..?

Er det noen andre som har hørt om noe sånt før, eller hatt det sånn selv? Og som vet hvordan man kommer seg "ovenpå" igjen? Hva gjør jeg når jeg ikke orker? Når jeg bare får enda mer dårlig samvittighet av å tenke på alt jeg burde ha gjort, og det igjen tapper meg for enda mer energi?

Selv tror jeg løsningen vil være en jobb. Men jeg orker ikke å skrive flere søknader, for jeg får jo ikke jobb heller. Sommerjobben er klar, og den er jo kjempebra, men det er frem til sommeren, og også etter den at jeg kommer til å slite. Dette går jo også på økonomien vår løs, og det igjen gir meg dårlig samvittighet og mindre energi.. Det hele er jo en eneste stor ond sirkel..

Legetime er bestilt, så tips om det trenger jeg ikke å få. :) Rosenrot har jeg også prøvd, men det fungerer ikke i lengden (og ja, jeg har den virkelig sterke typen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke noe nytt nei. husker jeg ble selv mye sittende inne - se på tv og ikke gjøre noen ting en periode jeg var sykemeldt. Det er den gode gamle latmarken som er ute og ormer. Man føler seg liten og verdiløs fordi man ikke har noe å gjøre, og dermed kommer tankene om hvorfor skal jeg gidde.

Dersom man ikke får seg jobb er det egentlig bare en ting å gjøre - og den er kjempevanskelig! nemlig å ta seg selv i nakken og komme seg opp og ut. Har du noen du kan gjøre avtaler med om å møtes og gå tur f eks? Meld deg som frivillig i besøkstjeneste for syke og eldre. Spør på barnehagen nærmest deg om de er interessert i en ekstra ufaglært som kan være der noen timer pr dag.

Det er kjempeviktig i en sånn situasjon å komme seg ut og få frisk luft og mosjon. Lag deg en timeplan og gi deg selv en belønning når du har klart å følge den f eks en uke, enda større belønning etter en mnd.

Lykke til!

Ps: Johannesurt er regnet som naturens egen lykkepille. Kanskje det er verdt å prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg sette noe diagnose på noen måte, men det kan være ME. Det finnes mange grader av sykdommen:

LETT GRAD: Daglige aktiviteter, skole/studier/arbeid opprettholdes helt eller delvis, men andre aktiviteter droppes og helger brukes til hvile.

MODERAT GRAD: All aktivitet er sterkt begrenset, hvileperioder nødvendig, dårlig søvnkvalitet.

ALVORLIG GRAD: Kognitiv svikt og muskulær svakhet lammer daglig aktivitet helt, rullestol kan være nødvendig

SVÆRT ALVORLIG GRAD: Sengeleie med ekstrem overømfintlighet for støy og lys.

og her kan du lese litt om det:

(Hentet fra "En innføring i ME" av Sidsel Kreyberg)

Sykdommens alvorlighetsgrad og fase:

Sykdomsgrad avgjøres av symptomintensitet og hvilebehov, og avspeiles i mental og fysisk funksjonssvikt. Symptomene svinger i løpet av en dag og fra dag til dag. Sykdommen går også gjennom flere faser eller stadier. I akutt utløste tilfelle inntrer i løpet av kort tid en "akutt fase" med alle symptomer til stede. Den syke skal ha mest mulig ro, skjerming og avlastning. Krav til pasienten i denne fasen er helt uhørt. Sykdomsgrad inndeles gjrene i lett, moderat, alvorlig og svært alvorlig. De lette tilfellene kan skyves ut i alvorligere grader av sykdom. Som oftest går sykdommen i løpet av 6-12 måneder gradvis fra den akutte fasen og over i en tidlig restitusjonsfase der pasientene spontant øker funksjonsnivået og får en økt toleranse for belastninger (redusert hviletid, mindre intense symptomer, mindre uttalte vegetative forstyrrelser, mindre smerter og bedre søvn). Både i akutt fase og i tidlig restitusjonsfase er den syke meget sårbar for tilbakefall. Aktivitetsnivået øker spontant, og det er risikabelt å introdusere krav om deltakelse i skolegang eller fysisk aktivitet, da forsert mobilisering kan utløse tilbakefall. Hjelp til fornuftig energibruk og riktig ergonometrisk arbeidsstilling, eventuelt passiv fysioterapi hvis den syke orker, er meget viktig ettersom den syke kan overvurdere sin kapasitet og ivrer etter å ta igjen det forsømte.

Prognose:

Erfaringsmessig er det gunstig prognostisk at det inntrer en klar bedring innen de første 12-18 månedene (altså akuttfasen - Reba69 anm.). En del infeksjonsutløste eller kirurgisk utløste tilfeller løser seg antagelig opp tidligere ved adekvat hvile i løpet av få måneder. Det er ikke kjent hvorfor enkelte får et vedvarende, nedadgående eller svingende forløp med exacerbasjoner over måneder og år - altså ME. Sykdommen har hos de fleste, men ikke hos alle, en tendens til bedring over lang tid, men når tilstanden først er fullt utviklet, ser det ut til at den såkalte akutte fasen varer i minst et halvt år og kan utløses på nytt ved større tilbakefall.

Klinisk evaluering:

Hvert enkelt tilfelle må vurderes og håndteres med tanke på sykdommens 1) utløsende årsak, 2) forløp, 3) alvorlighetsgrad og 4) aktuelle fase. Uavhengig av aktuelle sykdomsgrad er det hensiktsmessig å ta stilling til om den syke er stabil, på vei ut av et tilbakefall, på vei inn i et tilbakefall eller eventuelt i langsom bedring. Individuell symptomatologi vil også for en del formål være av interesse klinisk, trygderettslig og forskningsmessig (nevropsykologisk, vaskulært, immunologisk, hormonelt osv).

--

Jeg har hatt dette siden 2004, og det er utrolig kjedlig å aldri har et "overskudd" til å gjøre det man vil. I Norge finnes det ikke medisiner, men de har det i Sverige (naturmedisin, helt ufarlig). Hvis du evt vil vite mer, kan du sende meg PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i hva du skriver. + At jeg har sliti en del med hodepine. Flydd fra lege til lege (*lei*). Men til saken, etter å tatt flere blodprøver har det vist seg at jeg har alt for høyt av noe, og alt for lavt av noe annet. F.eks B-vitamin har jeg hatt veldig lite av, så jeg måtte ta en sprøyte i uka med b.vitamin, for så å gå over til tabletter. Og faktisk følte jeg meg bedre. Og når jeg fikk tilstrekkelig med b.vitamin (som lå på litt over normalen) så sank nivået av det andre "stoffet" ned til normalen. Men de vet ikke om dette har en sammenheng så har nå sluttet på B.vitaminer for en mnd tid, og skal ta ny blodprøve snart for å se på b.vitamin nivået og homocystein (det andre stoffet som jeg har glemt å si navnet på). Og har homocysteinet steget igjen så må jeg nok gå på b-vitaminene hele livet. De vet for lite om dette "stoffet" så de vet ikke om det kan føre til både det ene og det andre. Men ja, jeg følte meg bedre. (jeg har jo også sliti litt med å være deppa mye, og fikk antidepressiva, og følte meg jo bedre der å, men tror nok b-vitaminene gjorde susen).

Kan nevnes at homocysteinet skal ligge på under 16 tror jeg det var, og jeg har hatt langt oppi noen 30.

Så nå er hvertfall jeg spent,( jeg har jo følt meg slappere etter jeg sluttet med tablettene,) for å se om det jeg har sluttet å ta b.vitamin har gjort at homocystein nivået har gått opp eller om det fortsatt er på normalen nå.

Ikke at dette kan hjelpe deg noe særlig, men jeg sluttet jo på skolen fordi jeg hadde mye vondt i hodet, og var slapp, orket ikke noe...

Du skal jo til legen så da kommer nok h*n med noen råd. Evt. ta en blodprøve.

(dette ble utrolig rotete men, men.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Mye å tenke på her, og endel jeg kan si til legen. :)

Denne onde sirkelen fører jo til at jeg blir deppa (masse dårlig samvittighet er ikke bra), og så har jeg problemer med å sovne, og med å stå opp (ja, hvem har ikke det, liksom, men dette er ekstremt, kroppen er jo nesten lammet). I det siste har jeg hatt konstant vondt i hodet også, og hodepine har jeg heldigvis sluppet unna før. Har hatt lite vondt i hodet før altså, men nå er det hele tiden. En ting som skremmer meg litt, er at ytterste leddet på høyre lillefinger er blitt så rart, det kommer "ilninger" der det stikker i det, og kjennes ut som senebetennelse, noe det ikke er da (da hadde jeg jo kjent det hver gang jeg strakk fingeren), jeg kjenner det kun når jeg er (litt) kald på hendene. Innbiller meg at det henger sammen alt sammen. Er også svimmel, og det svartner for meg når jeg reiser meg (lite jern sikkert).

ME, det stod noe om smerter; hvilke smerter er det da snakk om? Håper og tror at jeg ikke har ME, siden jeg tross alt fungerer på et vis.. i så fall er det bare svak grad..

Poenget er at når jeg har mye jobb, eller når jeg jobber fast flere dager i uken, så har jeg så mye mer energi! Jeg får energi av å jobbe, og elsker å jobbe! Trives jo bedre noen steder enn andre, men uansett får jeg mer energi og lyst til å gjøre ting, når jeg jobber.

Ang B-vitaminene, så skal jeg høre om det kan stemme. Blodprøve er kjipt (besvimer alltid), men må man, så må man..

Timeplaner fungerer ikke så bra, siden jeg ikke kommer meg opp hvis jeg ikke MÅ (som på jobb), men jeg kan jo ha planer for dagen, et par ting jeg skal gjøre, om det ikke er time for time liksom..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeplaner fungerer ikke så bra, siden jeg ikke kommer meg opp hvis jeg ikke MÅ (som på jobb), men jeg kan jo ha planer for dagen, et par ting jeg skal gjøre, om det ikke er time for time liksom..?

Begynn med noe du vet at du klarer over men samtidig at du må strekke deg bittelitt for å få til. Utvid litt etter litt, gi deg selv stadig nye utfordringer. Men lag konkrete planer. Sett en belønning i enden som står til utfordringen. F eks når du har klart alle mål i en måned så bestiller du time til rygg- nakkemassasje, et par nye sko, noe stæsj til hunden.

Hodepinen kan også komme av at du sitter mer foran pc enn før.

Prøv også å ikke snu døgnet (og har du snudd det prøv å snu det tilbake).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan si er at det ofte hjelper å stå tidlig opp om morgenen og komme seg ut av huset(på tur med hunden?). Ligger man lenge i sengen blir man bare råtten, føler at hele dagen har gått og det blir verre å komme i gang med noe. Kjenner en som har slitt med depresjoner, og for ham har det å komme seg opp og ut vært viktig. Hvis du orker: begynn å trene, og gjør det regelmessig. Det gir overskudd og bedre selvfølelse! Kan selvfølgelig være veldig vanskelig å komme i gang med, og derfor er det lurt å alliere deg med en treningskamerat.

Håper det bedrer seg, og for all del: ikke gi opp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra. Det du forteller nå, det er sånn jeg har hatt det i tre år. Jeg har gått så og si konstant med vondt i hodet, jeg er svimmel og varm når jeg våkner og må stå opp (jeg må jo si at jeg som regel sitter å sminker meg, fordi jeg ikke orker å stå), ellers når jeg reiser meg opp fort, så er jeg svimmel, men jeg hadde ikke akkurat jernmangel (de var kanskje noe lavere enn normalt, men har ikke hjulpet med jerntabletter). Jeg har kanskje flydd til ulike spesialister, kiropraktor, massør og n ting jeg ikke husker pga hodepinen, for de mente jeg var stiv i nakken (greit det er jeg, men det hjalp ikke i det heltatt).

Men derimot etter jeg begynte med B-vit.sprøyte og antidepressiva så har jeg hatt mye mindre hodepine, og det ble faktisk lettere å stå opp om morran. Jeg har vanskeligheter med å legge meg om kvelden (aldri trøtt).

Kan også si at jeg trodde det var antidepressivaen som hjalp, men nå tror jeg ikke det, for har fått mer vondt i hode igjen i det siste, og nå har jeg gått uten B.vit-tabletter èn mnd.

Men jeg er i bedre humør nå, og ting fungerer mye bedre, og blir nok bedre når jeg får begynne med B.vitamin-tablettene igjen. Eneste jeg har merket med antidepressiaven er at jeg var/er sinnsykt trøtt nårjeg sitter på bussen til og fra skolen, og på skolen (ja det er til tider UMULIG å holde seg våken). Og jeg tror jeg begynner å legge på meg av de :) <_<

Men uansett, ta en blodprøve, er B-vitamin nivået ditt for lavt så er det mye som spiller inn. Har hørt om mange som har blitt bedre av dette, fått mer overskudd og energi. Man merker det ikke med engang, og jeg trengte hjelp med å få det igang med sprøyter. Mange tar jo en sprøyte i uka/mnd over lang tid, mens jeg fikk det en gang i uka i fire uker. Og så gikk jeg over til B.vitamin i tablettform.

Men håper du finner ut av det ;)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg kan si er at det ofte hjelper å stå tidlig opp om morgenen og komme seg ut av huset(på tur med hunden?). Ligger man lenge i sengen blir man bare råtten, føler at hele dagen har gått og det blir verre å komme i gang med noe. Kjenner en som har slitt med depresjoner, og for ham har det å komme seg opp og ut vært viktig. Hvis du orker: begynn å trene, og gjør det regelmessig. Det gir overskudd og bedre selvfølelse! Kan selvfølgelig være veldig vanskelig å komme i gang med, og derfor er det lurt å alliere deg med en treningskamerat.

Håper det bedrer seg, og for all del: ikke gi opp! ;)

Hvis du hadde kjent meg, hadde du ikke foreslått trening, altså! lol Jeg hater inderlig å trene, det er det verste jeg gjør. Jeg er også noe begrenset akkurat der, siden jeg har et ødelagt kne som kan finne på å slå seg vrangt just når det passer (ikke passer) seg sånn. Men jeg skjønner poenget ditt. Har vurdert å ta opp igjen ridningen, men gidder ikke noe "press" om at jeg "må", da blir det ikke gøy mer..

Huldra. Det du forteller nå, det er sånn jeg har hatt det i tre år. Jeg har gått så og si konstant med vondt i hodet, jeg er svimmel og varm når jeg våkner og må stå opp (jeg må jo si at jeg som regel sitter å sminker meg, fordi jeg ikke orker å stå), ellers når jeg reiser meg opp fort, så er jeg svimmel, men jeg hadde ikke akkurat jernmangel (de var kanskje noe lavere enn normalt, men har ikke hjulpet med jerntabletter). Jeg har kanskje flydd til ulike spesialister, kiropraktor, massør og n ting jeg ikke husker pga hodepinen, for de mente jeg var stiv i nakken (greit det er jeg, men det hjalp ikke i det heltatt).

Men derimot etter jeg begynte med B-vit.sprøyte og antidepressiva så har jeg hatt mye mindre hodepine, og det ble faktisk lettere å stå opp om morran. Jeg har vanskeligheter med å legge meg om kvelden (aldri trøtt).

Kan også si at jeg trodde det var antidepressivaen som hjalp, men nå tror jeg ikke det, for har fått mer vondt i hode igjen i det siste, og nå har jeg gått uten B.vit-tabletter èn mnd.

Men jeg er i bedre humør nå, og ting fungerer mye bedre, og blir nok bedre når jeg får begynne med B.vitamin-tablettene igjen. Eneste jeg har merket med antidepressiaven er at jeg var/er sinnsykt trøtt nårjeg sitter på bussen til og fra skolen, og på skolen (ja det er til tider UMULIG å holde seg våken). Og jeg tror jeg begynner å legge på meg av de :) <_<

Men uansett, ta en blodprøve, er B-vitamin nivået ditt for lavt så er det mye som spiller inn. Har hørt om mange som har blitt bedre av dette, fått mer overskudd og energi. Man merker det ikke med engang, og jeg trengte hjelp med å få det igang med sprøyter. Mange tar jo en sprøyte i uka/mnd over lang tid, mens jeg fikk det en gang i uka i fire uker. Og så gikk jeg over til B.vitamin i tablettform.

Men håper du finner ut av det ;)

Lykke til!

Hmm.. tror dette kanskje er svaret.. jeg har hatt det sånn (litt opp og ned selvsagt) i minst to år nå. Kan ha noe med b-vitamin-nivået å gjøre, eller det kan ha flere årsaker (mye alene hjemme, lite jobb osv). Så ja, skal stramme meg opp hos legen og forlange blodprøve! Jippi! Deilig å besvime, da.. ;)

Men ærlig talt, hadde det ikke vært for hunden(e) hadde jeg seriøst ikke overlevd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. tror dette kanskje er svaret.. jeg har hatt det sånn (litt opp og ned selvsagt) i minst to år nå. Kan ha noe med b-vitamin-nivået å gjøre, eller det kan ha flere årsaker (mye alene hjemme, lite jobb osv). Så ja, skal stramme meg opp hos legen og forlange blodprøve! Jippi! Deilig å besvime, da.. :)

Men ærlig talt, hadde det ikke vært for hunden(e) hadde jeg seriøst ikke overlevd..

Jeg skal ikke si at det er det altså, men det du skrev i det andre innlegget med mye hodevondt og alt sånt ja, så kjenner jeg meg helt igjen. Nå har det vært sånn i Tre år (eller er vi oppe i fire år nå min tru?!), og legene har aldri funnet noe som har hjulpet. Så jeg har blitt sendt fra spesialist til spesialist, og eneste vi har klart er å bruke opp MASSE penger :P Og funnet ut masse bifunn istedet :rolleyes: (jeg har vist slitasje på nakken, sjev neseskillevegg, cyste i/ved halsen, bare for å nevne noe). Og merkelig nok har jeg utrolig høy puls for alderen. <_<

Men men, nå gleder jeg meg bare til å komme meg til sjukehuset for å ta en ny gen test som de kaller det så fint, så kan jeg endelig begynne med b.vitaminer igjen :P

Bedre å besvime den ene gangen for å finne ut om det er noe der ;) Men har hvertfall hørt at om man har mangel på B.vitamin så blir man ofte slapp og har ingen energi til overs. så verdt å ta den prøven om det kan "kun" være det som er problemet. Skader hvertfall ikke, ikke noe annet enn en tur i svime ;)

Lykke til, og fortell gjerne hvordan det gikk, og om de fant ut noe når du har hvert hos legen da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...