Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli vekket av hunden sin


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Hundene mie vekker meg aldri, med en 3 åring i huset så våkner vi alltid tidlig :)

Eller Molly vekket meg i natt, men det var av akkutt kosesyke og fornermelse.... Ebbe fikk sove i sengen og ikke hun (hun har løpetid) og det syns hun var grådig urettferdig. Metoden hun brukte da var å dytte hodet sitt inn under armen min og dytte armen min hit og dit for så å se på meg med verdens nydeligste blikk :)

(Ikke at det hjalp, men søt var hun....)

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Tulla sover sjelden på soverommet, og hvis hun gjør det, vekker hun meg ikke. Forrige hunden kunne sove til tre :) hvis jeg ikke stod opp.. (sen kveld..)

Tulla hadde en periode hvor hun skrapte på døra, og det stod vi opp av ja! Hun peip litt også, men den nye døren var nok viktigst. Hun har sluttet med det nå, heldigvis.

Typen står som oftest opp først, og så slipper han Tulla inn til meg. Hun er jo kjempeglad, og hopper logrende opp i senga. Så ser hun at jeg sover, så da legger hun seg ned. Samme gjorde forrige hunden. Ganske skuffet egentlig, for jeg kunne godt tenke meg en morsom hund som vekket meg i fornuftig tid! :rolleyes:

Skrevet

Av våre hunder så er det stort sett bare Imre som vekker oss, iblant kan han synes att vi skal stå opp ved 3 tiden om natten eller så kan klokka like gjerne väre 10 på formiddagen. Er han selskapssyk så skal alle andre väre det :)

Han begynner med en kald snute om man skulle ha en arm eller et bein utenfor dyna. Hjelper ikke det så begynner han å slikke.

Iblant kan man også våkne av at han står og stirrer på en eller nyser. Og så smiler han så hele tannraden synes når han får vekt oss. :)

Skrevet

Nå er det som oftest jeg som vekker min hund, men de gangene han vekker meg er det hopp og sprett i senger, fulgt av en reale omgang ansiktsvasking. Når det er gjort finner han seg noe å leke med å da er det bare å stå opp for mye fred etter det er det ikke! Han er jo ikke akkuratt lett (50kg) så når han da hopper rundt på deg og i sengen din, med leken han fant er det tryggest for helsa å stå opp. Dette er når min hund vekker meg, noe som skjer gjerne tre ganger i måneden :)

Skrevet

Idag var jeg ikke på skolen så prøvde å sove litt lenge. Men jeg ble selvfølgelig vekket.

Det var nok ikke hensikten, men lyden av at en hund står å kaster opp er heller ikke den deiligste lyden å våkne av, spesielt ikke når du (plutselig) kommmer på at du har vegg-til-vegg-teppe på rommet.

Da var det bare å hoppe opp av senga å tusle ut med bikkja, for sååå å gå inn å vaske. Bikkja først, teppet etterpå ;) (det er sånn det er)...

Men saken: dette er nok den værste måten en hund kan vekke deg på (eller av at den ikke har sagt ifra og er løs i magen) :)

Guest lijenta
Skrevet

Det morsomste var i grunnen for noen år siden når flaten skulle vekke sønnen min. Når han slapp inn på soverommet hans tok hunden sats ca to meter fra sengen og hoppet oppi. Det ble av en eller annen grunn vanlig for min sønn å ligge på siden :) kan du skjønne det? Nå er han blitt gammel flaten altså så han har ikke lengere lyst til å stå opp om morgenen. Strihåren peip når hu fant ut av at nå er det tid for mat og jeg luftet og fora og gikk å la meg for jeg var sykmeldt og etter det så står hun opp når vekker klokken kimer

Skrevet

Vel, det er bare en av mine som kan finne på å prøve å vekke meg, den andre ligger til jeg gidder å stå opp heldigvis.. Hvordan vesla vekker meg, kommer an på hvorfor hun vil stå opp.. Hvis hun bare kjeder seg litt og syns det burde bli dag, kommer hun og sleiker meg på kroppsdeler som stikker utenfor dyna, og siden det stort sett bare er hodet, så blir det rundvask av ører og øyne og nese og sånt.. Man får en noe kvelende fornemmelse av å ha en belgertunge i nesa, btw :rolleyes: Om hun MÅ ut, fort, så hopper hun på meg, gjerne invitere til lek på kroppen min <_< Hun veier heldigvis ikke så mange kilo (rundt 20 eller noe, tror jeg.. hehe) men spesielt behagelig er det ikke.. Da foretrekker jeg kanskje belgertunga.. :)

Skrevet

Amigo ligger enten bak ryggen min eller nede ved beina mine om natten. Han er 27 kg dødvekt - han reagerer ikke om så en bombe eksploderer over hodet hans :)

Men når det er på tide (hans mening) å stå opp, så graver han fram en av mine tøfler (de ligger under kleshaugen på gulvet) og hopper opp i senga - setter seg nesten overskrevs på meg og dunker skoen i hodet mitt. Et ganske så tydelig signal ja! :rolleyes:

Skrevet

Pito pleier å grave på sengekanten min for hun vil opp og gi meg morgen suss. *Grave grave grave*

hvis jeg sover på madrass på gulvet så seeeeeeer hun på meg, jeg hører at hun virkelig logrer med hele kroppen og venter på at jeg skal såvidt gløtte på øynene- DET er startskuddet for overdose av pom suss :)

Skrevet

Blir ikke vekt jeg...

Ikke et tegn til liv i kroppen som ligger utstrakt i senga, jeg stir opp, kler på meg...

Så stå i døra å prøve å få buster ut av soverommet, vil han ikke får han bare ligge til jeg har vært på bade, men da er det slutt...

Har en liten anelse om at det blir slutt på dette når det kommer tollervalp.... :)

Skrevet

Bengi, ogsaa en velvoksen Shaefer, bare maatte paa do i dag tidlig. Vanligvis sover han til jeg staar opp, men i dag vaaknet jeg til en kald snute som dyttet meg forsiktig i handa. Saa fort jeg slo opp oynene, saa sto han fremfor doera og logret og hadde det veldig travelt. Litt morsomt er det at han kan ligge aa slumre om kvelden naar jeg sitter med dataen, men saa snart han hoerer lyden av maskina som blir avslaatt, er han paa bena og klar for senga!

Skrevet

På hverdager våkner aldri Mikey før meg... Da er det han som må dras ut av drømmeland for tur o.l. Men i helgene hender det at det kommer en iskald hundesnute under dyna som dytter på korsryggen min. Som oftest har han selvsagt nettopp hatt den snuta nedi vannskåla så det er ikke alltid like koselig.. :D Hvis han ikke klarer å vekke meg på den måten legger han hodet sitt tuuuungt ned mot en hvilken-som-helst kroppsdel han måtte ha mulighet til å nå frem til.. :D

Forrige hunden min var ikke like "snill" når hun skulle vekke meg. Hun hoppa rett opp i senga og krafset med labben på meg (gjerne på bar hud)... Skal si det en våkner kjapt når hundeklør borrer seg inn i ryggen din! :rolleyes: Men må si at det var koselig allikevel. Når jeg først hadde våknet kunne hun nemlig gjerne ligge en halvtimes tid til under dyna og kose før vi faktisk sto opp.. :Laugh:

Skrevet

Pippin later som han sover når jeg står opp, men jeg kan se en ørliten sprekk på det ene øyet og skimte et øye som følger nøye med. Så sier jeg "kom da Pips, så skal vi gå og tisse". Det gjentas mens jeg går ned trappa, men han kommer ikke før jeg romsterer med båndet hans nede i gangen. Da kommer han plutselig rennende og skal hilse som om han ikke hadde sett meg på mange timer! "Næh, har du stått opp?!" sier han. For noen utrolige klovner de er, disse hundedyrene våre!

  • 6 months later...
Skrevet

så fint - en tråd med bare fryd over hunder. At det er så mange som har hunder på soverommet. Når man leser bøkene så er jo det fysjom og nærmest betenkelig at man tillater, - for ikke å snakke om blant ikke-hunde-folk - nærmest umoral eller dypt uhygienisk -som om man skulle være en uteligger eller noe. Akk ja.

I mine første hundehold gjorde jeg det ikke, men mer som ureflektert etter "boka". Nå er jeg blitt så "gammal" som

hundeholder - alder også forøvrig - at jeg lar det stå til.

Bra går det -ingen hund har av den grunn trodd de var herskere - og uansett fabelaktig hyggelig å sove i "flokk" for oss alle. Vi er sosiale dyr vi mennesker også.

Den jeg har nå - en portis - særdeles livlig og full av hyss som rasetypisk - vekker likevel ikke, men venter og observerer om jeg er våken. Da er det byks opp i senga- full pakke hilsesleiking i ansiktet og lekeinvitasjon, - klar for en ny dag. Jeg gjemmer alle kroppsdeler under dyna og ligger musestille hvis jeg ikke vil opp - og hun sover elller venter videre i senga. Veldig samarbeidsvillig og greitt, :rolleyes: synes nå jeg.

Den stiligste dyrevekkingen jeg har opplevd var for øvrig en halvveis siameserkatt. Hun ventet til klokken ringte. Satt så ved siden av puta og dyttet en pote inn i kinnet med helt evne mellomrom til jeg sto opp. De årene kom jeg aldri for sent på jobben !

Skrevet

om jeg er for treg opp om morgenen hører jeg tripping og litt småpiping før det blir stille og vekten av et setterhode på madrassen sier: "på tide å stå opp din syvsover".

Jeg er ekspert i å slumre mobilalarmen, men Rex har begrenset med hvor mange ganger han gidder å høre samme låta gitt. Om jeg er i det veldig sløve hjørnet kommer det noe labbetusser på besøk i senga også, men som oftest er jeg oppe før det. Intens stirring er visst også ment om en god teknikk for å vekke meg (montro om dyret driver med tankeoverføring? "stå opp, stå opp"

Skrevet

Morsom tråd :-)

Hvis jeg skal på jobb så er det jeg som må vekke hunden. Den flytter seg rundt fra sted til sted mens jeg driver med mitt og sukker og stønner over at den ikke får ligge i fred. Når det er på tide med morgentur så sitter han ved utgangsdøren og gjesper.

Ellers er jeg en natterangler som kan sove lenge de dagene jeg ikke må opp. Hvis hunden min syns det blir for lenge så setter han seg ved sengen og rister på hodet slik at det kommer en klikkete lyd fra ørene hans. Virker ikke det så stikker han snuten borti en eller annen kroppsdel som ligger utenfor dynen, vanligvis en fot eller arm. Mye behageligere å våkne av dette enn av en bråkete vekkerklokke!

Skrevet

Knøttis løper først ned i stua, så tilbake igjen og stopper ved senga, så løper hun ut på kjøkkenet/gangen. Er jeg ikke våken og spør om hun skal ut da, så kommer hun enten i senga og klynker eller legger seg igjen, kommer helt an på om hun må ut med en gang eller ikke.

Skrevet

Orry sover stort sett til jeg står opp, bortsett fra hvis han virkelig må på do. Da sitter han først og stirrer på meg en stund, og hvis det ikke fungerer begynner han å "prate" med alle slags rare lyder. Hvis heller ikke pratingen fungerer, dytter han borti meg og slår meg med den ene labben (herlige med klør som dasker meg i trynet :rolleyes:).

Det er riktignok svært sjelden han vekker meg, stort sett snorker han til jeg er ute av senga, og blir overlykkelig over at jeg har stått opp.

Norma derimot, gnager på øret mitt til jeg våkner, noe jeg gjør ganske fort av den behandlingen der. Skarpe valpetenner er liksom ikke veldig behagelig <_< Håper hun blir litt mer murmeldyr etter hvert, jeg begynner å bli litt lei av å vekkes tidlig hver dag!

Skrevet

Her er det ungene som vekker huset, ikke hundene :frantics: Her er de voksne B-mennesker og hundene B-hunder. Vesla er B-menneske,men storebror er A-menneske (hvor kommer genene fra?).

Skrevet

Vel, jeg har stort sett et skikkelig murmeldyr som det krever litt innsats å få opp før klokken 12.. Egentlig passer det meg bra, siden jeg er et skikkelig B-menneske. Men det er enkelte dager om vi har måttet snu på døgnet eller lignende hvor Spikkedyret tar helt av. Da hopper han frem og tilbake i lekestilling noen cm fra hodet mitt, hopper og danser. Han kan også finne på å jage tær. Graving har han også funnet ut at kan være effektivt.

Når samboeren er hjemme, og om jeg står opp først (unntak det her altså... det skal være en tidlig forelesning for at dette skal skje) kan jeg be Spike om å finne han. Da løper Spike alt han orker inn på soverommet, hopper opp i sengen og danser mens han prøver å bite stakars samboeren i nesen.. Hihi..

Skrevet

Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har blitt vekket av hunden etter valpetiden. Det er kun om han er dårlig i magen og MÅ ut, noe han sjelden er. Da skraper han på døra, evt piper foran døra... Ellers ligger han helt til jeg står opp, og gjerne lenger.

Lurer i grunn på hvor lenge han kunne blitt liggende jeg...?

Skrevet

Pippin har jeg fortalt om før i denne tråden, men siden den gangen har jeg fått Symra. Hun vil gjerne ligge og kose så lenge som mulig, men hun må som regel tisse også, så hun begynner med noen små boff som øker i styrke etter som behovet for å gå ut tiltar. Innimellom boffene slikker hun oss i ansiktet og spaserer gjerne oppå oss med sine atten kilo. (En svær pote rett på puppen er iallefall nok til å vekke meg!)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...