Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli vekket av hunden sin


Nirm

Recommended Posts

Hundene mie vekker meg aldri, med en 3 åring i huset så våkner vi alltid tidlig :)

Eller Molly vekket meg i natt, men det var av akkutt kosesyke og fornermelse.... Ebbe fikk sove i sengen og ikke hun (hun har løpetid) og det syns hun var grådig urettferdig. Metoden hun brukte da var å dytte hodet sitt inn under armen min og dytte armen min hit og dit for så å se på meg med verdens nydeligste blikk :)

(Ikke at det hjalp, men søt var hun....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Tulla sover sjelden på soverommet, og hvis hun gjør det, vekker hun meg ikke. Forrige hunden kunne sove til tre :) hvis jeg ikke stod opp.. (sen kveld..)

Tulla hadde en periode hvor hun skrapte på døra, og det stod vi opp av ja! Hun peip litt også, men den nye døren var nok viktigst. Hun har sluttet med det nå, heldigvis.

Typen står som oftest opp først, og så slipper han Tulla inn til meg. Hun er jo kjempeglad, og hopper logrende opp i senga. Så ser hun at jeg sover, så da legger hun seg ned. Samme gjorde forrige hunden. Ganske skuffet egentlig, for jeg kunne godt tenke meg en morsom hund som vekket meg i fornuftig tid! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av våre hunder så er det stort sett bare Imre som vekker oss, iblant kan han synes att vi skal stå opp ved 3 tiden om natten eller så kan klokka like gjerne väre 10 på formiddagen. Er han selskapssyk så skal alle andre väre det :)

Han begynner med en kald snute om man skulle ha en arm eller et bein utenfor dyna. Hjelper ikke det så begynner han å slikke.

Iblant kan man også våkne av at han står og stirrer på en eller nyser. Og så smiler han så hele tannraden synes når han får vekt oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det som oftest jeg som vekker min hund, men de gangene han vekker meg er det hopp og sprett i senger, fulgt av en reale omgang ansiktsvasking. Når det er gjort finner han seg noe å leke med å da er det bare å stå opp for mye fred etter det er det ikke! Han er jo ikke akkuratt lett (50kg) så når han da hopper rundt på deg og i sengen din, med leken han fant er det tryggest for helsa å stå opp. Dette er når min hund vekker meg, noe som skjer gjerne tre ganger i måneden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag var jeg ikke på skolen så prøvde å sove litt lenge. Men jeg ble selvfølgelig vekket.

Det var nok ikke hensikten, men lyden av at en hund står å kaster opp er heller ikke den deiligste lyden å våkne av, spesielt ikke når du (plutselig) kommmer på at du har vegg-til-vegg-teppe på rommet.

Da var det bare å hoppe opp av senga å tusle ut med bikkja, for sååå å gå inn å vaske. Bikkja først, teppet etterpå ;) (det er sånn det er)...

Men saken: dette er nok den værste måten en hund kan vekke deg på (eller av at den ikke har sagt ifra og er løs i magen) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det morsomste var i grunnen for noen år siden når flaten skulle vekke sønnen min. Når han slapp inn på soverommet hans tok hunden sats ca to meter fra sengen og hoppet oppi. Det ble av en eller annen grunn vanlig for min sønn å ligge på siden :) kan du skjønne det? Nå er han blitt gammel flaten altså så han har ikke lengere lyst til å stå opp om morgenen. Strihåren peip når hu fant ut av at nå er det tid for mat og jeg luftet og fora og gikk å la meg for jeg var sykmeldt og etter det så står hun opp når vekker klokken kimer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er bare en av mine som kan finne på å prøve å vekke meg, den andre ligger til jeg gidder å stå opp heldigvis.. Hvordan vesla vekker meg, kommer an på hvorfor hun vil stå opp.. Hvis hun bare kjeder seg litt og syns det burde bli dag, kommer hun og sleiker meg på kroppsdeler som stikker utenfor dyna, og siden det stort sett bare er hodet, så blir det rundvask av ører og øyne og nese og sånt.. Man får en noe kvelende fornemmelse av å ha en belgertunge i nesa, btw :rolleyes: Om hun MÅ ut, fort, så hopper hun på meg, gjerne invitere til lek på kroppen min <_< Hun veier heldigvis ikke så mange kilo (rundt 20 eller noe, tror jeg.. hehe) men spesielt behagelig er det ikke.. Da foretrekker jeg kanskje belgertunga.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo ligger enten bak ryggen min eller nede ved beina mine om natten. Han er 27 kg dødvekt - han reagerer ikke om så en bombe eksploderer over hodet hans :)

Men når det er på tide (hans mening) å stå opp, så graver han fram en av mine tøfler (de ligger under kleshaugen på gulvet) og hopper opp i senga - setter seg nesten overskrevs på meg og dunker skoen i hodet mitt. Et ganske så tydelig signal ja! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito pleier å grave på sengekanten min for hun vil opp og gi meg morgen suss. *Grave grave grave*

hvis jeg sover på madrass på gulvet så seeeeeeer hun på meg, jeg hører at hun virkelig logrer med hele kroppen og venter på at jeg skal såvidt gløtte på øynene- DET er startskuddet for overdose av pom suss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke vekt jeg...

Ikke et tegn til liv i kroppen som ligger utstrakt i senga, jeg stir opp, kler på meg...

Så stå i døra å prøve å få buster ut av soverommet, vil han ikke får han bare ligge til jeg har vært på bade, men da er det slutt...

Har en liten anelse om at det blir slutt på dette når det kommer tollervalp.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bengi, ogsaa en velvoksen Shaefer, bare maatte paa do i dag tidlig. Vanligvis sover han til jeg staar opp, men i dag vaaknet jeg til en kald snute som dyttet meg forsiktig i handa. Saa fort jeg slo opp oynene, saa sto han fremfor doera og logret og hadde det veldig travelt. Litt morsomt er det at han kan ligge aa slumre om kvelden naar jeg sitter med dataen, men saa snart han hoerer lyden av maskina som blir avslaatt, er han paa bena og klar for senga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdager våkner aldri Mikey før meg... Da er det han som må dras ut av drømmeland for tur o.l. Men i helgene hender det at det kommer en iskald hundesnute under dyna som dytter på korsryggen min. Som oftest har han selvsagt nettopp hatt den snuta nedi vannskåla så det er ikke alltid like koselig.. :D Hvis han ikke klarer å vekke meg på den måten legger han hodet sitt tuuuungt ned mot en hvilken-som-helst kroppsdel han måtte ha mulighet til å nå frem til.. :D

Forrige hunden min var ikke like "snill" når hun skulle vekke meg. Hun hoppa rett opp i senga og krafset med labben på meg (gjerne på bar hud)... Skal si det en våkner kjapt når hundeklør borrer seg inn i ryggen din! :rolleyes: Men må si at det var koselig allikevel. Når jeg først hadde våknet kunne hun nemlig gjerne ligge en halvtimes tid til under dyna og kose før vi faktisk sto opp.. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin later som han sover når jeg står opp, men jeg kan se en ørliten sprekk på det ene øyet og skimte et øye som følger nøye med. Så sier jeg "kom da Pips, så skal vi gå og tisse". Det gjentas mens jeg går ned trappa, men han kommer ikke før jeg romsterer med båndet hans nede i gangen. Da kommer han plutselig rennende og skal hilse som om han ikke hadde sett meg på mange timer! "Næh, har du stått opp?!" sier han. For noen utrolige klovner de er, disse hundedyrene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

så fint - en tråd med bare fryd over hunder. At det er så mange som har hunder på soverommet. Når man leser bøkene så er jo det fysjom og nærmest betenkelig at man tillater, - for ikke å snakke om blant ikke-hunde-folk - nærmest umoral eller dypt uhygienisk -som om man skulle være en uteligger eller noe. Akk ja.

I mine første hundehold gjorde jeg det ikke, men mer som ureflektert etter "boka". Nå er jeg blitt så "gammal" som

hundeholder - alder også forøvrig - at jeg lar det stå til.

Bra går det -ingen hund har av den grunn trodd de var herskere - og uansett fabelaktig hyggelig å sove i "flokk" for oss alle. Vi er sosiale dyr vi mennesker også.

Den jeg har nå - en portis - særdeles livlig og full av hyss som rasetypisk - vekker likevel ikke, men venter og observerer om jeg er våken. Da er det byks opp i senga- full pakke hilsesleiking i ansiktet og lekeinvitasjon, - klar for en ny dag. Jeg gjemmer alle kroppsdeler under dyna og ligger musestille hvis jeg ikke vil opp - og hun sover elller venter videre i senga. Veldig samarbeidsvillig og greitt, :rolleyes: synes nå jeg.

Den stiligste dyrevekkingen jeg har opplevd var for øvrig en halvveis siameserkatt. Hun ventet til klokken ringte. Satt så ved siden av puta og dyttet en pote inn i kinnet med helt evne mellomrom til jeg sto opp. De årene kom jeg aldri for sent på jobben !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er for treg opp om morgenen hører jeg tripping og litt småpiping før det blir stille og vekten av et setterhode på madrassen sier: "på tide å stå opp din syvsover".

Jeg er ekspert i å slumre mobilalarmen, men Rex har begrenset med hvor mange ganger han gidder å høre samme låta gitt. Om jeg er i det veldig sløve hjørnet kommer det noe labbetusser på besøk i senga også, men som oftest er jeg oppe før det. Intens stirring er visst også ment om en god teknikk for å vekke meg (montro om dyret driver med tankeoverføring? "stå opp, stå opp"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd :-)

Hvis jeg skal på jobb så er det jeg som må vekke hunden. Den flytter seg rundt fra sted til sted mens jeg driver med mitt og sukker og stønner over at den ikke får ligge i fred. Når det er på tide med morgentur så sitter han ved utgangsdøren og gjesper.

Ellers er jeg en natterangler som kan sove lenge de dagene jeg ikke må opp. Hvis hunden min syns det blir for lenge så setter han seg ved sengen og rister på hodet slik at det kommer en klikkete lyd fra ørene hans. Virker ikke det så stikker han snuten borti en eller annen kroppsdel som ligger utenfor dynen, vanligvis en fot eller arm. Mye behageligere å våkne av dette enn av en bråkete vekkerklokke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knøttis løper først ned i stua, så tilbake igjen og stopper ved senga, så løper hun ut på kjøkkenet/gangen. Er jeg ikke våken og spør om hun skal ut da, så kommer hun enten i senga og klynker eller legger seg igjen, kommer helt an på om hun må ut med en gang eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry sover stort sett til jeg står opp, bortsett fra hvis han virkelig må på do. Da sitter han først og stirrer på meg en stund, og hvis det ikke fungerer begynner han å "prate" med alle slags rare lyder. Hvis heller ikke pratingen fungerer, dytter han borti meg og slår meg med den ene labben (herlige med klør som dasker meg i trynet :rolleyes:).

Det er riktignok svært sjelden han vekker meg, stort sett snorker han til jeg er ute av senga, og blir overlykkelig over at jeg har stått opp.

Norma derimot, gnager på øret mitt til jeg våkner, noe jeg gjør ganske fort av den behandlingen der. Skarpe valpetenner er liksom ikke veldig behagelig <_< Håper hun blir litt mer murmeldyr etter hvert, jeg begynner å bli litt lei av å vekkes tidlig hver dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har stort sett et skikkelig murmeldyr som det krever litt innsats å få opp før klokken 12.. Egentlig passer det meg bra, siden jeg er et skikkelig B-menneske. Men det er enkelte dager om vi har måttet snu på døgnet eller lignende hvor Spikkedyret tar helt av. Da hopper han frem og tilbake i lekestilling noen cm fra hodet mitt, hopper og danser. Han kan også finne på å jage tær. Graving har han også funnet ut at kan være effektivt.

Når samboeren er hjemme, og om jeg står opp først (unntak det her altså... det skal være en tidlig forelesning for at dette skal skje) kan jeg be Spike om å finne han. Da løper Spike alt han orker inn på soverommet, hopper opp i sengen og danser mens han prøver å bite stakars samboeren i nesen.. Hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har blitt vekket av hunden etter valpetiden. Det er kun om han er dårlig i magen og MÅ ut, noe han sjelden er. Da skraper han på døra, evt piper foran døra... Ellers ligger han helt til jeg står opp, og gjerne lenger.

Lurer i grunn på hvor lenge han kunne blitt liggende jeg...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har jeg fortalt om før i denne tråden, men siden den gangen har jeg fått Symra. Hun vil gjerne ligge og kose så lenge som mulig, men hun må som regel tisse også, så hun begynner med noen små boff som øker i styrke etter som behovet for å gå ut tiltar. Innimellom boffene slikker hun oss i ansiktet og spaserer gjerne oppå oss med sine atten kilo. (En svær pote rett på puppen er iallefall nok til å vekke meg!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...