Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli vekket av hunden sin


Nirm

Recommended Posts

Hundene mie vekker meg aldri, med en 3 åring i huset så våkner vi alltid tidlig :)

Eller Molly vekket meg i natt, men det var av akkutt kosesyke og fornermelse.... Ebbe fikk sove i sengen og ikke hun (hun har løpetid) og det syns hun var grådig urettferdig. Metoden hun brukte da var å dytte hodet sitt inn under armen min og dytte armen min hit og dit for så å se på meg med verdens nydeligste blikk :)

(Ikke at det hjalp, men søt var hun....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Tulla sover sjelden på soverommet, og hvis hun gjør det, vekker hun meg ikke. Forrige hunden kunne sove til tre :) hvis jeg ikke stod opp.. (sen kveld..)

Tulla hadde en periode hvor hun skrapte på døra, og det stod vi opp av ja! Hun peip litt også, men den nye døren var nok viktigst. Hun har sluttet med det nå, heldigvis.

Typen står som oftest opp først, og så slipper han Tulla inn til meg. Hun er jo kjempeglad, og hopper logrende opp i senga. Så ser hun at jeg sover, så da legger hun seg ned. Samme gjorde forrige hunden. Ganske skuffet egentlig, for jeg kunne godt tenke meg en morsom hund som vekket meg i fornuftig tid! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av våre hunder så er det stort sett bare Imre som vekker oss, iblant kan han synes att vi skal stå opp ved 3 tiden om natten eller så kan klokka like gjerne väre 10 på formiddagen. Er han selskapssyk så skal alle andre väre det :)

Han begynner med en kald snute om man skulle ha en arm eller et bein utenfor dyna. Hjelper ikke det så begynner han å slikke.

Iblant kan man også våkne av at han står og stirrer på en eller nyser. Og så smiler han så hele tannraden synes når han får vekt oss. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det som oftest jeg som vekker min hund, men de gangene han vekker meg er det hopp og sprett i senger, fulgt av en reale omgang ansiktsvasking. Når det er gjort finner han seg noe å leke med å da er det bare å stå opp for mye fred etter det er det ikke! Han er jo ikke akkuratt lett (50kg) så når han da hopper rundt på deg og i sengen din, med leken han fant er det tryggest for helsa å stå opp. Dette er når min hund vekker meg, noe som skjer gjerne tre ganger i måneden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag var jeg ikke på skolen så prøvde å sove litt lenge. Men jeg ble selvfølgelig vekket.

Det var nok ikke hensikten, men lyden av at en hund står å kaster opp er heller ikke den deiligste lyden å våkne av, spesielt ikke når du (plutselig) kommmer på at du har vegg-til-vegg-teppe på rommet.

Da var det bare å hoppe opp av senga å tusle ut med bikkja, for sååå å gå inn å vaske. Bikkja først, teppet etterpå ;) (det er sånn det er)...

Men saken: dette er nok den værste måten en hund kan vekke deg på (eller av at den ikke har sagt ifra og er løs i magen) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det morsomste var i grunnen for noen år siden når flaten skulle vekke sønnen min. Når han slapp inn på soverommet hans tok hunden sats ca to meter fra sengen og hoppet oppi. Det ble av en eller annen grunn vanlig for min sønn å ligge på siden :) kan du skjønne det? Nå er han blitt gammel flaten altså så han har ikke lengere lyst til å stå opp om morgenen. Strihåren peip når hu fant ut av at nå er det tid for mat og jeg luftet og fora og gikk å la meg for jeg var sykmeldt og etter det så står hun opp når vekker klokken kimer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er bare en av mine som kan finne på å prøve å vekke meg, den andre ligger til jeg gidder å stå opp heldigvis.. Hvordan vesla vekker meg, kommer an på hvorfor hun vil stå opp.. Hvis hun bare kjeder seg litt og syns det burde bli dag, kommer hun og sleiker meg på kroppsdeler som stikker utenfor dyna, og siden det stort sett bare er hodet, så blir det rundvask av ører og øyne og nese og sånt.. Man får en noe kvelende fornemmelse av å ha en belgertunge i nesa, btw :rolleyes: Om hun MÅ ut, fort, så hopper hun på meg, gjerne invitere til lek på kroppen min <_< Hun veier heldigvis ikke så mange kilo (rundt 20 eller noe, tror jeg.. hehe) men spesielt behagelig er det ikke.. Da foretrekker jeg kanskje belgertunga.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo ligger enten bak ryggen min eller nede ved beina mine om natten. Han er 27 kg dødvekt - han reagerer ikke om så en bombe eksploderer over hodet hans :)

Men når det er på tide (hans mening) å stå opp, så graver han fram en av mine tøfler (de ligger under kleshaugen på gulvet) og hopper opp i senga - setter seg nesten overskrevs på meg og dunker skoen i hodet mitt. Et ganske så tydelig signal ja! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito pleier å grave på sengekanten min for hun vil opp og gi meg morgen suss. *Grave grave grave*

hvis jeg sover på madrass på gulvet så seeeeeeer hun på meg, jeg hører at hun virkelig logrer med hele kroppen og venter på at jeg skal såvidt gløtte på øynene- DET er startskuddet for overdose av pom suss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke vekt jeg...

Ikke et tegn til liv i kroppen som ligger utstrakt i senga, jeg stir opp, kler på meg...

Så stå i døra å prøve å få buster ut av soverommet, vil han ikke får han bare ligge til jeg har vært på bade, men da er det slutt...

Har en liten anelse om at det blir slutt på dette når det kommer tollervalp.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bengi, ogsaa en velvoksen Shaefer, bare maatte paa do i dag tidlig. Vanligvis sover han til jeg staar opp, men i dag vaaknet jeg til en kald snute som dyttet meg forsiktig i handa. Saa fort jeg slo opp oynene, saa sto han fremfor doera og logret og hadde det veldig travelt. Litt morsomt er det at han kan ligge aa slumre om kvelden naar jeg sitter med dataen, men saa snart han hoerer lyden av maskina som blir avslaatt, er han paa bena og klar for senga!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdager våkner aldri Mikey før meg... Da er det han som må dras ut av drømmeland for tur o.l. Men i helgene hender det at det kommer en iskald hundesnute under dyna som dytter på korsryggen min. Som oftest har han selvsagt nettopp hatt den snuta nedi vannskåla så det er ikke alltid like koselig.. :D Hvis han ikke klarer å vekke meg på den måten legger han hodet sitt tuuuungt ned mot en hvilken-som-helst kroppsdel han måtte ha mulighet til å nå frem til.. :D

Forrige hunden min var ikke like "snill" når hun skulle vekke meg. Hun hoppa rett opp i senga og krafset med labben på meg (gjerne på bar hud)... Skal si det en våkner kjapt når hundeklør borrer seg inn i ryggen din! :rolleyes: Men må si at det var koselig allikevel. Når jeg først hadde våknet kunne hun nemlig gjerne ligge en halvtimes tid til under dyna og kose før vi faktisk sto opp.. :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin later som han sover når jeg står opp, men jeg kan se en ørliten sprekk på det ene øyet og skimte et øye som følger nøye med. Så sier jeg "kom da Pips, så skal vi gå og tisse". Det gjentas mens jeg går ned trappa, men han kommer ikke før jeg romsterer med båndet hans nede i gangen. Da kommer han plutselig rennende og skal hilse som om han ikke hadde sett meg på mange timer! "Næh, har du stått opp?!" sier han. For noen utrolige klovner de er, disse hundedyrene våre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

så fint - en tråd med bare fryd over hunder. At det er så mange som har hunder på soverommet. Når man leser bøkene så er jo det fysjom og nærmest betenkelig at man tillater, - for ikke å snakke om blant ikke-hunde-folk - nærmest umoral eller dypt uhygienisk -som om man skulle være en uteligger eller noe. Akk ja.

I mine første hundehold gjorde jeg det ikke, men mer som ureflektert etter "boka". Nå er jeg blitt så "gammal" som

hundeholder - alder også forøvrig - at jeg lar det stå til.

Bra går det -ingen hund har av den grunn trodd de var herskere - og uansett fabelaktig hyggelig å sove i "flokk" for oss alle. Vi er sosiale dyr vi mennesker også.

Den jeg har nå - en portis - særdeles livlig og full av hyss som rasetypisk - vekker likevel ikke, men venter og observerer om jeg er våken. Da er det byks opp i senga- full pakke hilsesleiking i ansiktet og lekeinvitasjon, - klar for en ny dag. Jeg gjemmer alle kroppsdeler under dyna og ligger musestille hvis jeg ikke vil opp - og hun sover elller venter videre i senga. Veldig samarbeidsvillig og greitt, :rolleyes: synes nå jeg.

Den stiligste dyrevekkingen jeg har opplevd var for øvrig en halvveis siameserkatt. Hun ventet til klokken ringte. Satt så ved siden av puta og dyttet en pote inn i kinnet med helt evne mellomrom til jeg sto opp. De årene kom jeg aldri for sent på jobben !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg er for treg opp om morgenen hører jeg tripping og litt småpiping før det blir stille og vekten av et setterhode på madrassen sier: "på tide å stå opp din syvsover".

Jeg er ekspert i å slumre mobilalarmen, men Rex har begrenset med hvor mange ganger han gidder å høre samme låta gitt. Om jeg er i det veldig sløve hjørnet kommer det noe labbetusser på besøk i senga også, men som oftest er jeg oppe før det. Intens stirring er visst også ment om en god teknikk for å vekke meg (montro om dyret driver med tankeoverføring? "stå opp, stå opp"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd :-)

Hvis jeg skal på jobb så er det jeg som må vekke hunden. Den flytter seg rundt fra sted til sted mens jeg driver med mitt og sukker og stønner over at den ikke får ligge i fred. Når det er på tide med morgentur så sitter han ved utgangsdøren og gjesper.

Ellers er jeg en natterangler som kan sove lenge de dagene jeg ikke må opp. Hvis hunden min syns det blir for lenge så setter han seg ved sengen og rister på hodet slik at det kommer en klikkete lyd fra ørene hans. Virker ikke det så stikker han snuten borti en eller annen kroppsdel som ligger utenfor dynen, vanligvis en fot eller arm. Mye behageligere å våkne av dette enn av en bråkete vekkerklokke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knøttis løper først ned i stua, så tilbake igjen og stopper ved senga, så løper hun ut på kjøkkenet/gangen. Er jeg ikke våken og spør om hun skal ut da, så kommer hun enten i senga og klynker eller legger seg igjen, kommer helt an på om hun må ut med en gang eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry sover stort sett til jeg står opp, bortsett fra hvis han virkelig må på do. Da sitter han først og stirrer på meg en stund, og hvis det ikke fungerer begynner han å "prate" med alle slags rare lyder. Hvis heller ikke pratingen fungerer, dytter han borti meg og slår meg med den ene labben (herlige med klør som dasker meg i trynet :rolleyes:).

Det er riktignok svært sjelden han vekker meg, stort sett snorker han til jeg er ute av senga, og blir overlykkelig over at jeg har stått opp.

Norma derimot, gnager på øret mitt til jeg våkner, noe jeg gjør ganske fort av den behandlingen der. Skarpe valpetenner er liksom ikke veldig behagelig <_< Håper hun blir litt mer murmeldyr etter hvert, jeg begynner å bli litt lei av å vekkes tidlig hver dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har stort sett et skikkelig murmeldyr som det krever litt innsats å få opp før klokken 12.. Egentlig passer det meg bra, siden jeg er et skikkelig B-menneske. Men det er enkelte dager om vi har måttet snu på døgnet eller lignende hvor Spikkedyret tar helt av. Da hopper han frem og tilbake i lekestilling noen cm fra hodet mitt, hopper og danser. Han kan også finne på å jage tær. Graving har han også funnet ut at kan være effektivt.

Når samboeren er hjemme, og om jeg står opp først (unntak det her altså... det skal være en tidlig forelesning for at dette skal skje) kan jeg be Spike om å finne han. Da løper Spike alt han orker inn på soverommet, hopper opp i sengen og danser mens han prøver å bite stakars samboeren i nesen.. Hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har blitt vekket av hunden etter valpetiden. Det er kun om han er dårlig i magen og MÅ ut, noe han sjelden er. Da skraper han på døra, evt piper foran døra... Ellers ligger han helt til jeg står opp, og gjerne lenger.

Lurer i grunn på hvor lenge han kunne blitt liggende jeg...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har jeg fortalt om før i denne tråden, men siden den gangen har jeg fått Symra. Hun vil gjerne ligge og kose så lenge som mulig, men hun må som regel tisse også, så hun begynner med noen små boff som øker i styrke etter som behovet for å gå ut tiltar. Innimellom boffene slikker hun oss i ansiktet og spaserer gjerne oppå oss med sine atten kilo. (En svær pote rett på puppen er iallefall nok til å vekke meg!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...