Innseminasjon

[viking]

Lurer på en ting.. Nå til dags virker det ikke som hannhunder og tisper klarer å få valper under normal befruktning.. er dette tilfelle..? Hva har skjedd med dagens hunder..? Det har jo aldri vært slik tidligere..?

Jeg har selv en tispe som hadde valper for 7 år siden og dette var jo ingen problem så lenge vi gikk med tispen hjem til hannhunden så han kunne prestere på hjemmebane. Vell å merke måtte vi hjelpe han litt, men med en uerfaren hannhund er vell ikke dette unormalt, det resulterte hvertfall i 10 nydelige vellskapte valper.

Ei jeg kjenner ønsker valper på si Golden tispe, men dette synes ikke å være så enkelt lengre. Hun fikk beskjed av oppdretter (som også har en hannhund hun skal bruke) at hun måtte komme til han der han bor (dette er jo greit)for så være der i to dager så dyrlegen kunne komme og "melke" hannhunden for så å innseminere tispen hennes. Dette høres jo helt horribelt ut..? Oppdretter sa da: nei de klarer ikke å parre aleine lengre så de må ha hjelp av dyrlege og tispen må gjerne stakes opp først..

Hva er dette for noe tøv?

Er dagens hunder avlet frem på en slik måte at dette ikke ligger i deres natur..? Er dette noe oppdrettere sier og gjør for at det skal være enkere på noen måte..?(må innrømme at det høres mye mere tungvint ut synes jeg)

hunder har jo alltid klart seg aleine før. Merkelig at alle bastarder klarer og lure seg over til naboens tispe og kjuparre, men en rasehund, NEI de får det ikke til lengre.

Håper noen kan gi meg et godt svar på dette.

Mvh Janne

[xxx12345]

Har ikke hørt at dette er vanlig med mindre sæden importeres (eller kommer langveisfra generelt). Schnauzerne klarer det visst fint med naturmetoden i alle fall

[viking]

Ja det høres helt merkelig ut, men vet at det er flere som gjør det på denne måten. Kan bare ikke helt skjønne vitsen dersom hannhunden ikke har noen problemer med det. Det letteste for alle må jo være naturmetoden..:-)

[Inu]

Hører stadig om flere som bruker inseminsering... De har med både tispe og hannhund til vet'en som fikser resten...

Jeg har selv inseminert 1 tispe, men hun hadde da født etter naturlig paring først, og et parti sperm var tatt fra en import i Danmark. Dette var nye linjer i Norge, og vi trengte nytt blod.

For meg er det en krav at før man inseminerer, så skal tispa ha blitt drektig og født valper etter naturlig paring. Hannhunden skal også ha valper etter seg fra naturlig paring.

I naturen er det slik at ikke alle er ment å skulle føde. Og for noen tisepr er det nok en grunn til at de ikke blir drektige når de pares. Så da kanskje man skal lytte til natur og la det være!

De verste insemineringshistoriene "mine":

- Sted NVH: Møtte en eier som skulle inseminere sin tispe. Hun hadde ikke hatt valper før og bodde sammen med hannen som skulle brukes. Ved forrige løpetid hadde hun avvist hannen, og det samme denne gang. Hannhunden tas inn og tappes, og fyren forsvinner inn med tispen.

Jeg hadde avtale med en annen vet for tapping, dessverre mislykket. Da vi skulle gå ut, så vi tispen ligge dopet på gulvet mens vet'en løftet bakparten opp. Fordi: Tispen lot seg ikke inseminere heller! De hadde derfor dopet den for å kunne legge sæden rett inn i livmoren...

Veldig betryggende....

- Tispe som er forsøk paret naturlig 3-4 ganger uten å bli drektig. Insemineres. Føder noen få valper i en vanskelig fødsel, der bare en valp overlever.

- Tispe på nesten 5 år som aldri er blitt drektig etter flere forsøk... Insemineres, blir drektig. Et par dager før termin blir tispen alvorlig syk. Må åpnes og alle valpene er døde, i ulike utviklingstrinn

- Tispe som ikke er blitt drektig etter gjentatte paringer. Insemineres, blir veldig drektig. Et par dager før termin faller tispen bare død om på gulvet. Ingen av valpene reddes.

- Hannhund som aldri prøver å pare familiens tisper, men er veldig pen og merittert. En tispe blir inseminert og føder et normalt kull. Senere viser det seg at døtrene blir vanskelig/aldri drektige og sønnene er ikke interessert i å pare tisper.

Det er jo klart at det kan oppstå komplikasjoner under "vanlige" drektigheter også, men når en tispe ikke lar seg pare eller ikke blir drektig, så bør man tenke seg godt om. Det samme hvis en hannhund gjentatte ganger ikke vil/ klarer å pare tisper.

- En tispe som var paret før uten å bli drektig, blir omsider drektig. Under fødselen oppdages en misdannelse i tispens fødselsveier og valpene kan ikke komme ut.

Det er ingen selvfølge at alle tisper skal ha kull, og jeg synes man bør tenke over hva man risikerer med tispens helse dersom man inseminerer en tispe med dårlig fertillitet...... Og om man ønsker å ha det slik på sin rase, at hundene ikke kan pare naturlig..

[viking]

Tusen takk for flott svar. I denne situasjonen vet jeg ikke om hannhunden tidligere er brukt i avl, men vil anta det ettersom han skal være flott og god.

Tispen derimot vet jeg at aldri har hatt valper og dette blir eventuelt første gangen.

[Inu]

Tusen takk for flott svar. I denne situasjonen vet jeg ikke om hannhunden tidligere er brukt i avl, men vil anta det ettersom han skal være flott og god.

Tispen derimot vet jeg at aldri har hatt valper og dette blir eventuelt første gangen.

I følge FCI sine avlsetiske regler, så kan man ikke inseminere før både tisper og hanner har hatt et kull etter naturlig paring, men NKK har visstnok satt denne regelen til side i Norge...

[Maria]

Jeg er like sjokkert over dette "fenomenet" som flere andre her.

Var på hundetreff i går der vi snakket om hunder og paring, og at ei veninne av meg hadde vært og paret tispen sin et godt stykke unna der tispen bor, paringen gikk greit, men tispen skrek ganske høyt da det hele skjedde (første gangen for begge to).

Fikk da kommentarer som "hvorfor inseminerte de ikke? Det er jo mye mer lettvint. Da slipper man å reise, og tispen slipper å bli paret hvis hun synes det er vondt".. Jøss sier jeg bare.

[Teddy]

Fikk da kommentarer som "hvorfor inseminerte de ikke? Det er jo mye mer lettvint. Da slipper man å reise, og tispen slipper å bli paret hvis hun synes det er vondt".. Jøss sier jeg bare.

Jeg synes det er mange gode grunner til å inseminere en tispe i stedet for å bruke hannhund. For det første vil man da med letthet unngå infeksjoner som følge av at hannhunden infiserer tispa. For det andre er det, også etisk, mye bedre for tispa å bli inseminert i stedet for å bli tvangsparret et sted langt borte fordi de bare har dette ene møtet med hannhund. Er hun ikke klar, så må man holde henne så hannhund kommer til. En ikke uvanlig praksis, som er forståelig når man kanskje har reist ned på kontinentet for å parre. Da er det mye enklere å få sendt sæd oppover og så heller inseminere et par ganger for å være sikker.

Å kategorisk avfeie inseminering som "sjokkerende" og "uetisk" synes jeg blir feil. På en rekke dyrearter så har faktisk kunstig sædoverføring ført til store helsemessige gevinster.

Et edruelig forhold til det hele bør man selvfølgelig uansett ha.

[Maria]

Jeg personlig er av den oppfatning av at om parringen ikke kan skje på en naturlig måte, kan man droppe kullet (da selvsagt med unntak dersom det er helt nødvendig). MEN jeg er heller for inseminering enn tvangsparring, ja. Tvangsparring mener jeg er svært uetisk og sjokkerende. Jeg kan forstå grunner for at inseminasjon i visse tilfeller kan være positivt, men tvangsparring kan ikke forsvares etisk sett(da mener jeg det å holde tispen fast og la hannhunden stige på og kjøre løpet mens tispen overhode ikke er klar for det).

Og samtidig er jeg litt overtroisk av meg. En hannhund og en tispe som ikke vil pare, kan ha grunner til det som vi mennesker ikke legger merke til. Noen ganger er et kull bare ikke ment to be, tenker jeg.

[Guest Jonna]

Helt ærlig så var jeg faktisk på nippe til å innseminere parringen nå.

Årsaken til det er at hundene holdt på som "kaniner", men det ble aldri fullverdig parring. Utstryk viste på en fredag at tispen var klar. Hannhunden prøvde, men steg liksom av i siste sekund uten utløsning. Både tispe og hannhund ble sjekket for defekter og vi fant ingen...

Jeg og hannhund eier bestemte oss for å la inseminering legges på is til over helgen, om det ikke ble en fullverdig parring innen det skulle vi ta en innseminasjon på mandagen og fortsatt la dem prøve, men samtidig være sikker på at godsakenen var plassert riktig

Og heldigvis for det! Mandag-tirsdag-onsdag fikk dem det til. Ingen usikkerhet å spore, og det ble ingen innseminasjon

(utstryket må ha vist feil, da hannhunden helt tydlig viste hvor han skulle når den rette dagen kom. Hun ble parret på dag 15-16 og 17 i løpetiden.

Men nå var jeg så heldig at den hannhunden jeg skulle bruke bodde så pass nært at jeg kunne reise til den hverdag uten noen problem. Men hvem har råd (eller har mulighet) til å ta seg fri fra jobb i 6 dager for å vente på hannhunden/tispen?

I min rase har vi ikke reproduksjons problemer, tispen og hannhunden ble sjekket for syndlige defekter og dem prøvde å får det til som dem klønene dem var. Med hunder som virkelig prøver og er uerfarene så forstår jeg at det kan være en "siste utvei", men hunder som ikke viser interesse ikke "står" for hannhunden og en hannhund som ikke viser noen form for interesse.. da hadde jeg nok ikke gjort det.

[Inu]

Helt ærlig så var jeg faktisk på nippe til å innseminere parringen nå.

Årsaken til det er at hundene holdt på som "kaniner", men det ble aldri fullverdig parring. Utstryk viste på en fredag at tispen var klar. Hannhunden prøvde, men steg liksom av i siste sekund uten utløsning. Både tispe og hannhund ble sjekket for defekter og vi fant ingen...

Jeg og hannhund eier bestemte oss for å la inseminering legges på is til over helgen, om det ikke ble en fullverdig parring innen det skulle vi ta en innseminasjon på mandagen og fortsatt la dem prøve, men samtidig være sikker på at godsakenen var plassert riktig

Og heldigvis for det! Mandag-tirsdag-onsdag fikk dem det til. Ingen usikkerhet å spore, og det ble ingen innseminasjon

(utstryket må ha vist feil, da hannhunden helt tydlig viste hvor han skulle når den rette dagen kom. Hun ble parret på dag 15-16 og 17 i løpetiden.Men nå var jeg så heldig at den hannhunden jeg skulle bruke bodde så pass nært at jeg kunne reise til den hverdag uten noen problem. Men hvem har råd (eller har mulighet) til å ta seg fri fra jobb i 6 dager for å vente på hannhunden/tispen?

I min rase har vi ikke reproduksjons problemer, tispen og hannhunden ble sjekket for syndlige defekter og dem prøvde å får det til som dem klønene dem var. Med hunder som virkelig prøver og er uerfarene så forstår jeg at det kan være en "siste utvei", men hunder som ikke viser interesse ikke "står" for hannhunden og en hannhund som ikke viser noen form for interesse.. da hadde jeg nok ikke gjort det.

Nettopp derfor bør vi ikke tukle for mye med dette, vi er tross alt bare mennesker :-)

Og hvis man er seriøs, så må man bare ta seg den tiden det tar. Eventuelt la tispen bli igjen hos hannnhunden, eller hente hannhunden hjem til seg. Det har vi gjort et par ganger, og det har egentlig vært de mest behagelige paringene.

[Guest Jonna]

Nettopp derfor bør vi ikke tukle for mye med dette, vi er tross alt bare mennesker :-)

Og hvis man er seriøs, så må man bare ta seg den tiden det tar. Eventuelt la tispen bli igjen hos hannnhunden, eller hente hannhunden hjem til seg. Det har vi gjort et par ganger, og det har egentlig vært de mest behagelige paringene.

Det er ikke enkelt å stå på ett vetrinær kontor og 2 vetrinærer titter på celleprøven og sier "nå eller aldri"! Dem har nesten ringt NVH for å bestille time før du har åpnet munnen <_<

OM det er flere av norges vetrinærer som er slik og som ny innen oppdrett så er det lett å hive seg på vetrinærene.

Kanskje det er dem som gjør det til ett lettvint alternativ?

[Inu]

Det er ikke enkelt å stå på ett vetrinær kontor og 2 vetrinærer titter på celleprøven og sier "nå eller aldri"! Dem har nesten ringt NVH for å bestille time før du har åpnet munnen <_<

OM det er flere av norges vetrinærer som er slik og som ny innen oppdrett så er det lett å hive seg på vetrinærene.

Kanskje det er dem som gjør det til ett lettvint alternativ?

Jeg stoler ikke på celleprøver, og det har jeg lært av en "kudoktor"... Han sier at hvis utstryk skal være pålitelig, må man ta utstryk over flere dager. Det finnes nemlig to topper i utstryk-"kulturen", og det er den andre man skal pare på. Så ett utstryk er ikke til å stole på. Kudoktoren tok mange utstryk i sin smådyrpraksis og bommet sjelden når han fikk ta utstryk når han ville.

Skal man satse på bare en test, er det bare blodprøve med full analyse fra NVH som gjelder. Hurtigtester hos vet'en er ikke alltid 100% å stole på.

Ellers går det jo også an å prøve med en hannhund! Som regel finnes det vel en hannhund i nærheten som har paret, og da kan det være kortere vei dit enn til paringspartner.

Å "beføle" tispen er også et alternativ. Når vulva er hoven og myk hele veien rundt, da er det paring rett rundt hjørnet. Dersom vulva er fast/hard, er det bare å vente.

Tror nok en del veterinærer burde ha litt mer is i magen, og kanskje litt mer erfaring, før de gir råd. Og at de tok seg bedre tid til en fysisk undersøkelse av tispen, ikke bare utstryk og blodprøver.

[Lotta]

For meg er det en krav at før man inseminerer, så skal tispa ha blitt drektig og født valper etter naturlig paring. Hannhunden skal også ha valper etter seg fra naturlig paring.

Det er jo en fin filosofi - for folk som holder på med tallmessig store raser og hvor hver tispe (og hannhund) kan ha mange kull. Hva med dem som driver med vanskeligsolgte raser med små genpooler hvor man gjerne må/bør importere frossen-sæd for det genetiske mangfoldets skyld? Der man bør prioritere at flest mulig individer FÅR valper, men hvor det gjerne ikke er "plass" til mer enn ett eller to kull pr individ?

I naturen er det slik at ikke alle er ment å skulle føde. Og for noen tisepr er det nok en grunn til at de ikke blir drektige når de pares. Så da kanskje man skal lytte til natur og la det være!

Mmmm - så du lar bare alfatispen din få valper, du? Og så lar du henne bestemme når (og om?) de andre tispene skal få parre seg i det hele tatt?

De verste insemineringshistoriene "mine":

- Sted NVH: Møtte en eier som skulle inseminere sin tispe. Hun hadde ikke hatt valper før og bodde sammen med hannen som skulle brukes. Ved forrige løpetid hadde hun avvist hannen, og det samme denne gang. Hannhunden tas inn og tappes, og fyren forsvinner inn med tispen.

Jeg hadde avtale med en annen vet for tapping, dessverre mislykket. Da vi skulle gå ut, så vi tispen ligge dopet på gulvet mens vet'en løftet bakparten opp. Fordi: Tispen lot seg ikke inseminere heller! De hadde derfor dopet den for å kunne legge sæden rett inn i livmoren...

Er du veterinær? Ifølge Thomassen (NKK/vet-høyskolen) er noen raser vanskeligere enn andre Å INSEMINERE (ikke nødvendigvis å parre naturlig) fordi anatomien deres gjør det vanskelig å få lagt sæden inn i livmoren (gjelder visstnok spesielt enkelte mynderaser og settere). Norske spesialister er i VERDENSKLASSE når det gjelder nettopp denne teknikken - og man legger alltid (så sant det er fysisk mulig) sæden inn i livmoren (det er bl a derfor det så ofte blir (store) kull etter inseminering her til lands.) Noen tisper blir (naturlig nok) svært anspente av at veterinæren "tukler med dem" og når de har sterke bukmuskler kan det være formålstjenelig å gi dem noe avslappende slik at det blir lettere for veterinæren å jobbe med dem..

- Tispe som er forsøk paret naturlig 3-4 ganger uten å bli drektig. Insemineres. Føder noen få valper i en vanskelig fødsel, der bare en valp overlever.

Jeg har hørt om mer enn 1 historie hvor tisper har blitt parret naturlig har opplevd vanskelige fødsler med få overlevende... Det kan være mange grunner til at tisper ikke blir drektige, bl a sædkvalitet, herpesvirus - OG at noe er feil med tispa... (Akkurat som på folk, faktisk. Er det noen overhyppighet av "vanskelige" fødsler hos kvinner som er blitt IV-befruktet, kontra "vanlige" befruktninger, f eks?)

- Tispe på nesten 5 år som aldri er blitt drektig etter flere forsøk... Insemineres, blir drektig. Et par dager før termin blir tispen alvorlig syk. Må åpnes og alle valpene er døde, i ulike utviklingstrinn

Trist selvsagt, og sammenhengen mellom inseminering og døde valper er hvilken?

- Tispe som ikke er blitt drektig etter gjentatte paringer. Insemineres, blir veldig drektig. Et par dager før termin faller tispen bare død om på gulvet. Ingen av valpene reddes.

Øhh, død av "drektighet", eller kanskje hjertesvikt? Hva sa obduksjonen?

- Hannhund som aldri prøver å pare familiens tisper, men er veldig pen og merittert. En tispe blir inseminert og føder et normalt kull. Senere viser det seg at døtrene blir vanskelig/aldri drektige og sønnene er ikke interessert i å pare tisper.

He, he - endelig et eksempel på arvelig barnløshet!

Det er jo klart at det kan oppstå komplikasjoner under "vanlige" drektigheter også, men når en tispe ikke lar seg pare eller ikke blir drektig, så bør man tenke seg godt om. Det samme hvis en hannhund gjentatte ganger ikke vil/ klarer å pare tisper.

Selvsagt "tenker man seg om" før man inseminerer? Det er vel en selvfølge. Formodentlig vurderer man fordelene som så mye større enn ulempene at man tar den belastningen som følger med...?

- En tispe som var paret før uten å bli drektig, blir omsider drektig. Under fødselen oppdages en misdannelse i tispens fødselsveier og valpene kan ikke komme ut.

- Ja, og?

Det er ingen selvfølge at alle tisper skal ha kull, og jeg synes man bør tenke over hva man risikerer med tispens helse dersom man inseminerer en tispe med dårlig fertillitet...... Og om man ønsker å ha det slik på sin rase, at hundene ikke kan pare naturlig..

Leste i Magasinet idag at man kan produsere 150 000 nye norske statsborgere frem til 2050 hvis flere får hjelp med IV-befruktning - hvilket legestanden øyensynlig mener er positivt tatt i betraktning hvor mange som har problemer med å formere seg "selv"... Tror ikke de formoder at sterilitet er arvelig, ihvertfall - eller at det vil skape problemer for menneskeheten om vi legger til rette for slikt...

Og hvis man er seriøs, så må man bare ta seg den tiden det tar. Eventuelt la tispen bli igjen hos hannnhunden, eller hente hannhunden hjem til seg. Det har vi gjort et par ganger, og det har egentlig vært de mest behagelige paringene.

[Guest Belgerpia]

Leste i Magasinet idag at man kan produsere 150 000 nye norske statsborgere frem til 2050 hvis flere får hjelp med IV-befruktning - hvilket legestanden øyensynlig mener er positivt tatt i betraktning hvor mange som har problemer med å formere seg "selv"... Tror ikke de formoder at sterilitet er arvelig, ihvertfall - eller at det vil skape problemer for menneskeheten om vi legger til rette for slikt...

Tja... dette er selvsagt off topic ......... men seriøst - kanskje sterilitet er naturens måte å forsøke å si at det fødes nok unger og alle behøver ikke få unger??????

Kloden er en smule overbefolket allerede liksom - kanskje naturen forsøker å bremse det hele ved at noen rett og slett ikke kan få barn?

Bare noen tanker fra en som mener at det slettes ikke er en menneskerett å få barn og som overhodet ikke har sansen for prøverør osv. eller inseminering - hverken på folk eller dyr - i alle fall ikke i settinger der man ikke kan bli gravid/drektig på normalt vis.

[Lotta]

Tja... dette er selvsagt off topic ......... men seriøst - kanskje sterilitet er naturens måte å forsøke å si at det fødes nok unger og alle behøver ikke få unger??????

Kloden er en smule overbefolket allerede liksom - kanskje naturen forsøker å bremse det hele ved at noen rett og slett ikke kan få barn?

Bare noen tanker fra en som mener at det slettes ikke er en menneskerett å få barn og som overhodet ikke har sansen for prøverør osv. eller inseminering - hverken på folk eller dyr - i alle fall ikke i settinger der man ikke kan bli gravid/drektig på normalt vis.

OT, igjen: Da tillater jeg meg å mene at "vi" vet bedre enn naturen - siden enkelte populasjoner formerer seg med 1,6 barn pr kvinne - og andre får 6...

(Mener forresten å ha lest at verdens første prøverørsbarn (fra England) født i 1978, ble mor selv (helt naturlig og ikke planlagt?) i en alder av 19... )

[xxx12345]

Igjen litt OT: hva er "normal" pris dersom man importerer sæd?

Selv om det fødes flere sorte dvergschnauzere pr år nå enn tidligere er ikke genpoolen den helt største, og det er enkelte linjer som blir veldig mye brukt. Jeg vurderer derfor å hente inn friskt blod hvis det blir sånn at jeg setter valper på frøkna. Nå er hun jo ikke store kroppen så jeg kan ta henne med f eks til England eller Tyskland selv på fly rimelig enkelt - men det er jo også et spørsmål om pris her.

[Yodel]

De av dere som har lest min tråd om emnet, vet at jeg nå planlegger å importere sæd fra Australia.

Jeg er personlig imot inseminering om man ikke får til parringen naturlig, da dette kan være arvelig. Horfor avle på dyr som ikke klarer å reprodusere seg? Jeg har hatt en mislykked paring selv før. Jeg var oppe hos hannhunden annanhver dag i 8 dager, men han var overhodet ikke intr. Inseminering var da ikke i mine tanker. Da fikk det heller være.

I den parringen jeg nå skal gjennomføre har både tispa og hannhund bevist at de ikke bare besitter positive reproduktive evner, men også rasetypiske og hyggelige avkom.

Igjen litt OT: hva er "normal" pris dersom man importerer sæd?

Her er hanhundeiers regnestykke:

$1880 Transport from Melbourne to Norway

$900 1 Stud fee for 1 breeding (pay for the other stud fees when you use it)

$448 Collect & store the semen at Vets

$52 Vet Consultation

$134 Leptospirosis Blood test

$162 Brucella blood test

$24.50 (Victorian Canine Association) Register semen

$23.50 (VCA) Transfer registration of semen to your name

So it all comes to a total of $3624 Australian Dollars

I NOK tilsvarer dette ca. 17.500 KR

I tilegg kommer lagring i NKK's sædbank (koster rundt en hundrelapp i kvartalet)

Og blodprøver av tispa.

Alt i alt har jeg satt av 20000 KR.

Men jeg importerer inn nok til 3 parringer, og på de neste to parringene trenger jeg kun å betale 900 AUD (ca 4200KR) i stud fee-

Det er vel ikke så mye å bli rik av, trekker jeg fra utgifter til vet, för regisrering osv skal jeg få ganske mange valper for å gå i pluss. Men det er jo ikke pga pengene man gjør dette, selvom det selvsagt er flott om man en gang i blant kan få litt igjen for strevet

[xxx12345]

Oi, da tror jeg det blir en tur til England eller Tyskland når/hvis vi kommer så langt jeg. Da kan jeg ogå kombinere det med en ferietur og besøke venner

[Inu]

Tja... dette er selvsagt off topic ......... men seriøst - kanskje sterilitet er naturens måte å forsøke å si at det fødes nok unger og alle behøver ikke få unger??????

Kloden er en smule overbefolket allerede liksom - kanskje naturen forsøker å bremse det hele ved at noen rett og slett ikke kan få barn?

Bare noen tanker fra en som mener at det slettes ikke er en menneskerett å få barn og som overhodet ikke har sansen for prøverør osv. eller inseminering - hverken på folk eller dyr - i alle fall ikke i settinger der man ikke kan bli gravid/drektig på normalt vis.

Veldig enig i det du sier her!

Tisper som etter gjentatte forsøk, gjerne både 3 og 4, ikke blir drektige, de skal man kanskje heller bare la være å avle på.....

Det er jo en fin filosofi - for folk som holder på med tallmessig store raser og hvor hver tispe (og hannhund) kan ha mange kull. Hva med dem som driver med vanskeligsolgte raser med små genpooler hvor man gjerne må/bør importere frossen-sæd for det genetiske mangfoldets skyld? Der man bør prioritere at flest mulig individer FÅR valper, men hvor det gjerne ikke er "plass" til mer enn ett eller to kull pr individ?

Jeg har en tallmessig liten rase, som trenger nytt blod, men i og med at det finnes tisper i rasen som ikke lar seg pare frivillig, så ønsker jeg at mine avlstisper skal bevise at de lar seg pare før jeg inseminerer. Jeg tror at en det er en grunn til at enkelte tisper ikke blir drektige, og da ønsker jeg ikke å risikere tispa for å finne det ut...

[viking]

ja visst tispen må tvangsparres og overhodet ikke sammarbeider med hannhunden skal man la være mener jeg, og da skal man heller ikke dra innseminasjon inn i bilodet. Da er vi tilbake tildette med at visst tispen ikke vil så er det kanskje en grunn til det.

gjør det på den mest naturlige måten så langt det lar seg gjøre. da blir forhåpentligvis alle fornøyde