Gå til innhold
Hundesonen.no

Stusser over en annonse


Ricco

Recommended Posts

Fant en litt "merkelig" annonse i dag... Kan fortelle litt, er en familie som søker etter hund til sine barn på 17 mnd og 6 år...

Håper dei som har laget denne "bare" har vært litt uheldig i sin formulering...

Prøver å se for meg bla. dei kvardagslige ting som å lufte/gå tur med hund når man er 17 mnd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det, men her er ordrett hva som står i annonsen: Vi søker etter en hund til våre barn på 17 mnd og 6 år.

De leter nok etter en barnevakt :)

Hunder er geniale barnevakter, alltid tilgengelige og klager ikke på lønna :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det mange som tror at det å skaffe sine små barn en leke kamerat er så snillt og ikke tenker over hvor mye ansvar det er å ha en hund. :)

Var på middag hos ei venninne av meg igår, en annen venninne av meg hadde med seg sin 10år gamle datter og jeg hadde med meg Chicka.

Chicka og 10åringen går kjempe bra sammen og 10åringen vil så gjerne ha en hund AKKURAT som Chicka.

Igår var hun så ivrig at jeg måtte være tante grusom og fortelle hun hvor mye ansvar det er å ha Chicka og at hvis hun skaffer seg en hund så vil den aldri bli som Chicka, fordi hunden er seg selv akkurat som vi mennesker er.

Det var ingen sure miner, jenta er heldigvis fornuftig, men jeg er veldig glad for at vi tok denne samtalen så hun ikke tror at det å ha hund kun innebærer å ligge på gulvet og kose hele tiden.

Heldigvis er ikke min venninne en sånn mor som gir etter og kjøper en hund bare fordi datteren VIL ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene vil nok ta ansvar :) De mener sikkert bare at de vil at barna skal føle omsorg for hunden, noe jeg synes er veldig flott :)

Unge på 17 mnd føle omsorg for hunden? hæ?!?

Jeg håper virkelig de har fremstilt dette på en dårlig måte, og at de egentlig bare mente å si de har barn på 17 mnd og 6år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en litt "merkelig" annonse i dag... Kan fortelle litt, er en familie som søker etter hund til sine barn på 17 mnd og 6 år...

Håper dei som har laget denne "bare" har vært litt uheldig i sin formulering...

Prøver å se for meg bla. dei kvardagslige ting som å lufte/gå tur med hund når man er 17 mnd...

Hvis det er ment som du forteller her, så håper jeg inderlig at ikke noen er så vanvittig dumme at de selger hund til denne familien. Det å selge valper til barn har jeg dårlige erfaringer med. Det ble gjort 2 ganger (uten at moren egentlig fortalte meg dette) begge gangene ble hundene omplassert, den ene vil jeg påstå ble ødelagt. Vet jeg virker provoserende her nå, men jeg selger altså ikke hund til småbarnsfamilier som ikke har erfaringer med hund fra før, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av en annen tråd her, så trodde jeg at det var umulig å ha bikkjer og småunger samtidig nå for tiden, jeg :closedeyes: !

Godt vi ikke visste at sånt var umulig den gangen vi hadde bikkjer og småunger samtidig da :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer det :)

Og jeg har til og med 2 hunder :shocked:

( :rolleyes: )

og jeg har 2 unger, 4 hunder og en katt, det går helt topp her.

Har en sønn som har hjulpet med å venne hundene til med tannvising siden han var 5 år og viser gjerne tenner på andres hunder også, og jentungen synse det å ta opp etter hunden er helt ok, bare gi henne posen så tar hun jobben liksom hehe. Men hun får ikke lufte hundene alene enda forde om hun vill så gjerne og jeg vet at hun fint klarer å holde de små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk stusser ikke over annonsen fordi det ikke skal gå an å ha barn og hund samtidig. MEN fordi de skriver at de ønsker hund TIL barna. Og den kan tolkes feil, selvom man kanskje regner med at de bare prøver å fortelle at de ønsker en hund som er "barnevennlig", som kan gå sammen med små barn.

(men neida, nå begynner man å diskutere barn og hund samme):rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min evt. neste hund, er en hund til barnet mitt (som rett nok er eldre enn barna i denne annonsen) - det er ikke ensbetydene med at jeg er en idiot som ikke skjønner at hunden er mitt ansvar til syvende og sist, og at det er jeg som har overoppsyn/over-ansvaret for både hunden og barnet..

Folk går liksom ut fra det verste med en gang, hadde det ikke bare vært å ta kontakt med de å høre om det var så himla viktig å vite for resten av verden om disse kjøper hund TIL barna sine, eller FOR barna sine.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, som oppdretter er det egentlig greit å gå ut fra det verste - jevnfør omplasseringsdiskusjonen, der Lotta sier hun ikke akkurat får lyst til å ha valpekull, når hun ser hvor lett noen gir opp. Der sier flere at de ikke ønsker å selge til unge par i etableringsfasen, fordi man har erfart at hunden lett kan ryke ut eller komme i bakleksa når barn kommer.

Jeg hadde også reagert på en slik annonsetekst, fordi jeg synes at den vitner om en litt feil innstilling til hundehold. Både det at DE annonserer etter en hund, istedenfor aktivt å søke kontakt selv... og selve formuleringen, som får meg til å føle at de ikke egentlig har tenkt gjennom problemstillingen med barn + hund.

Siden man ikke akkurat kan kreve vandelsattest av valpekjøpere - dessverre - så blir det vel til at man må ta ting på feelingen, hvis man er opptatt av valpers fremtidige ve og vel.

At de etterlyser en hund på den måten, istedenfor å aktivt gå og lete, ta kontakt med oppdrettere etc, som selv helt ferske hundekjøpere vel greier, er første negative anmerkning mot dette. Jeg vil at det skal være såpass futt i en valpekjøper, at de klarer å finne frem sjøl - ikke at jeg må finne dem. Og at de faktisk skal ha vært i stand til å lese seg til SÅPASS enkle ting om hund, som hvilke raser som egner seg bedre til barnefamilier enn andre... det står i enkle, greie hundebøker i bokhandlene.

Slike ting... for hva skjer hvis hunden ikke blir så enkel, og de er like tafatte i måten å oppdra den på, finne ut av ting på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela, jeg antar det er mitt innlegg du kommenterer? :) Dette er hva det ordrett sto i annonsen:

Får håpe det, men her er ordrett hva som står i annonsen: Vi søker etter en hund til våre barn på 17 mnd og 6 år.

Bare for å ha sagt det først, så ville jeg aldri annonsert etter hund selv (jeg trenger ikke det, de har det med å ramle inn i livet mitt når jeg minst aner det, nesten.. hehe), for det andre ville jeg aldri fortalt en oppdretter jeg evt. kontaktet om valp til barnet at det var barnet som skulle ha hund og ikke jeg - for hunden vil i realiteten være min, selv om den er hennes (jepp, veldig god i Norge, liksom) Jeg VEIT det er mitt ansvar, jeg VEIT det er jeg som må bestemme til syvende og sist (pikebarnet er forøvrig 10 år om en mnds tid) osv.. Og jeg VEIT at oppdrettere hadde vært svært skeptiske til å selge en hund til ei som sier det skal være barnets hund - så jeg hadde vel kanskje nevnt at vi skulle eie den sammen (som vi i realiteten ville gjort), men ikke så mye om at den skal "fungere" som hennes hund - til det evt. ikke fungerer mer - mest fordi jeg ikke gidder å forklare og forsvare ting JEG tar som en selvfølge..

Når det er sagt, så er det som irriterer meg med "sånne" diskusjoner, den evige overbevisningen om at man nesten er dømt til å mislykkes om man er teit nok til å ha barn og hund samtidig - både fra hundeeieres side, og fra småbarn-foreldres side.

Hvorfor skulle ikke selv et 17 mnd gammelt barn ha glede av å ha hund i familien? (det må vel presiseres) Dette er MITT barn og MIN hund, den gangen mitt barn var lite.. Ingen skal komme og fortelle meg at de ikke hadde glede av hverandre - til tross for at barnet (guttebarnet) egentlig ikke er spesielt interessert i hunder, og hunden ikke var spesielt glad i barn:

Fredrik_Tommy.jpg

Hvorfor skulle ikke en 6 åring kunne lære litt om ansvar av å ha hund? At de blir tildelt litt ansvar, vil ikke si det samme som at den voksne har fraskrevet seg alt sitt? Datteren min har akkurat gått på agilitykurs med frk. Dinersen - men jeg var jo der hele tiden, jeg fulgte jo med, passet på at hverken barn eller hund ble "presset" til å gjøre noe de følte de ikke taklet..

aCIMG3963.sized.jpg

Å ha barn og hund samtidig kan være utrolig koselig - jeg vil faktisk påstå at det er mer kos enn jobb - og det er neppe forbeholdt bare "hundeidioter" som oss det? Og en dårlig formulert annonse er ikke ensbetydende at det er det 17 mnd gamle barnet som lufter hunden og sånt, er det vel?

Ja, folk (oppdrettere, forumdeltakere, osv) må gjerne være skeptiske - det ER for lett for NOEN å bare gi opp helt uten å ha prøvd.. Men det var det her med la tvilen komme tiltalte til gode da.. Og ikke gå ut fra at man er en dårlig hundeeier bare fordi at man har valgt å formere seg, liksom.. For sånt provoserer meg like mye som at man blir proppet full av "må omplassere hunden fordi man har fått barn"-propaganda når man får barn og har hund fra før..

(og jeg har sovet lite i det siste, så det går sikkert utover dere? hehe :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, som oppdretter ville jeg ALDRI latt tvilen komme noen til gode - for tenk om jeg hadde rett i tvilen, den som det da vil gå utover er hunden.

Siste hunden som "et barn" fikk som jeg var borti, var en blanding av et stykk intens gjeterhund og et stykk staff, for sikkerhets skyld en hannhund. Den er nå kastrert, og kan vel risikere å bli en problemhund, likevel, slik jeg har observert den. Trist - for det er egentlig en kjempehund, og veldig ung ennå, og neppe heller drømmehunden for den unge eieren heller, den hører jo minst på ham av familien.

Men altså: Barn eller ikke, uansett sivilstatus, så gikk vi helt og holdent for FØLELSENE som vi fikk for folk. De fikk pinadø bevise at de fortjente å kjøpe hund, og vi måtte like dem, like måten de behandlet barna sine og hverandre på, hvis de var en familie; de måtte komme og la oss få se dem, vi ville se hvordan de håndterte hund, høre om hunder de hadde hatt før. Hørtes noen slepphendte ut, med hund som "bare hadde kommet til å bli påkjørt", så kunne det være spikeren i kista for valpekjøp.

Og naturligvis... vi var en haug med barn i min egen familie, og hundene ble kjøpt for barnas del også, ja, vi fikk "egne" hunder tidlig, men det var nå foreldrene som tok det store ansvar. Og vi hadde ikke problemer med å kjøpe hunder heller, nei. Og solgte også til GODE barnefamilier, som ikke var naive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...