Gå til innhold
Hundesonen.no

Stusser over en annonse


Ricco

Recommended Posts

Fant en litt "merkelig" annonse i dag... Kan fortelle litt, er en familie som søker etter hund til sine barn på 17 mnd og 6 år...

Håper dei som har laget denne "bare" har vært litt uheldig i sin formulering...

Prøver å se for meg bla. dei kvardagslige ting som å lufte/gå tur med hund når man er 17 mnd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det, men her er ordrett hva som står i annonsen: Vi søker etter en hund til våre barn på 17 mnd og 6 år.

De leter nok etter en barnevakt :)

Hunder er geniale barnevakter, alltid tilgengelige og klager ikke på lønna :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det mange som tror at det å skaffe sine små barn en leke kamerat er så snillt og ikke tenker over hvor mye ansvar det er å ha en hund. :)

Var på middag hos ei venninne av meg igår, en annen venninne av meg hadde med seg sin 10år gamle datter og jeg hadde med meg Chicka.

Chicka og 10åringen går kjempe bra sammen og 10åringen vil så gjerne ha en hund AKKURAT som Chicka.

Igår var hun så ivrig at jeg måtte være tante grusom og fortelle hun hvor mye ansvar det er å ha Chicka og at hvis hun skaffer seg en hund så vil den aldri bli som Chicka, fordi hunden er seg selv akkurat som vi mennesker er.

Det var ingen sure miner, jenta er heldigvis fornuftig, men jeg er veldig glad for at vi tok denne samtalen så hun ikke tror at det å ha hund kun innebærer å ligge på gulvet og kose hele tiden.

Heldigvis er ikke min venninne en sånn mor som gir etter og kjøper en hund bare fordi datteren VIL ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene vil nok ta ansvar :) De mener sikkert bare at de vil at barna skal føle omsorg for hunden, noe jeg synes er veldig flott :)

Unge på 17 mnd føle omsorg for hunden? hæ?!?

Jeg håper virkelig de har fremstilt dette på en dårlig måte, og at de egentlig bare mente å si de har barn på 17 mnd og 6år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en litt "merkelig" annonse i dag... Kan fortelle litt, er en familie som søker etter hund til sine barn på 17 mnd og 6 år...

Håper dei som har laget denne "bare" har vært litt uheldig i sin formulering...

Prøver å se for meg bla. dei kvardagslige ting som å lufte/gå tur med hund når man er 17 mnd...

Hvis det er ment som du forteller her, så håper jeg inderlig at ikke noen er så vanvittig dumme at de selger hund til denne familien. Det å selge valper til barn har jeg dårlige erfaringer med. Det ble gjort 2 ganger (uten at moren egentlig fortalte meg dette) begge gangene ble hundene omplassert, den ene vil jeg påstå ble ødelagt. Vet jeg virker provoserende her nå, men jeg selger altså ikke hund til småbarnsfamilier som ikke har erfaringer med hund fra før, sånn er det bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inspirert av en annen tråd her, så trodde jeg at det var umulig å ha bikkjer og småunger samtidig nå for tiden, jeg :closedeyes: !

Godt vi ikke visste at sånt var umulig den gangen vi hadde bikkjer og småunger samtidig da :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer det :)

Og jeg har til og med 2 hunder :shocked:

( :rolleyes: )

og jeg har 2 unger, 4 hunder og en katt, det går helt topp her.

Har en sønn som har hjulpet med å venne hundene til med tannvising siden han var 5 år og viser gjerne tenner på andres hunder også, og jentungen synse det å ta opp etter hunden er helt ok, bare gi henne posen så tar hun jobben liksom hehe. Men hun får ikke lufte hundene alene enda forde om hun vill så gjerne og jeg vet at hun fint klarer å holde de små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk stusser ikke over annonsen fordi det ikke skal gå an å ha barn og hund samtidig. MEN fordi de skriver at de ønsker hund TIL barna. Og den kan tolkes feil, selvom man kanskje regner med at de bare prøver å fortelle at de ønsker en hund som er "barnevennlig", som kan gå sammen med små barn.

(men neida, nå begynner man å diskutere barn og hund samme):rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min evt. neste hund, er en hund til barnet mitt (som rett nok er eldre enn barna i denne annonsen) - det er ikke ensbetydene med at jeg er en idiot som ikke skjønner at hunden er mitt ansvar til syvende og sist, og at det er jeg som har overoppsyn/over-ansvaret for både hunden og barnet..

Folk går liksom ut fra det verste med en gang, hadde det ikke bare vært å ta kontakt med de å høre om det var så himla viktig å vite for resten av verden om disse kjøper hund TIL barna sine, eller FOR barna sine.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, som oppdretter er det egentlig greit å gå ut fra det verste - jevnfør omplasseringsdiskusjonen, der Lotta sier hun ikke akkurat får lyst til å ha valpekull, når hun ser hvor lett noen gir opp. Der sier flere at de ikke ønsker å selge til unge par i etableringsfasen, fordi man har erfart at hunden lett kan ryke ut eller komme i bakleksa når barn kommer.

Jeg hadde også reagert på en slik annonsetekst, fordi jeg synes at den vitner om en litt feil innstilling til hundehold. Både det at DE annonserer etter en hund, istedenfor aktivt å søke kontakt selv... og selve formuleringen, som får meg til å føle at de ikke egentlig har tenkt gjennom problemstillingen med barn + hund.

Siden man ikke akkurat kan kreve vandelsattest av valpekjøpere - dessverre - så blir det vel til at man må ta ting på feelingen, hvis man er opptatt av valpers fremtidige ve og vel.

At de etterlyser en hund på den måten, istedenfor å aktivt gå og lete, ta kontakt med oppdrettere etc, som selv helt ferske hundekjøpere vel greier, er første negative anmerkning mot dette. Jeg vil at det skal være såpass futt i en valpekjøper, at de klarer å finne frem sjøl - ikke at jeg må finne dem. Og at de faktisk skal ha vært i stand til å lese seg til SÅPASS enkle ting om hund, som hvilke raser som egner seg bedre til barnefamilier enn andre... det står i enkle, greie hundebøker i bokhandlene.

Slike ting... for hva skjer hvis hunden ikke blir så enkel, og de er like tafatte i måten å oppdra den på, finne ut av ting på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela, jeg antar det er mitt innlegg du kommenterer? :) Dette er hva det ordrett sto i annonsen:

Får håpe det, men her er ordrett hva som står i annonsen: Vi søker etter en hund til våre barn på 17 mnd og 6 år.

Bare for å ha sagt det først, så ville jeg aldri annonsert etter hund selv (jeg trenger ikke det, de har det med å ramle inn i livet mitt når jeg minst aner det, nesten.. hehe), for det andre ville jeg aldri fortalt en oppdretter jeg evt. kontaktet om valp til barnet at det var barnet som skulle ha hund og ikke jeg - for hunden vil i realiteten være min, selv om den er hennes (jepp, veldig god i Norge, liksom) Jeg VEIT det er mitt ansvar, jeg VEIT det er jeg som må bestemme til syvende og sist (pikebarnet er forøvrig 10 år om en mnds tid) osv.. Og jeg VEIT at oppdrettere hadde vært svært skeptiske til å selge en hund til ei som sier det skal være barnets hund - så jeg hadde vel kanskje nevnt at vi skulle eie den sammen (som vi i realiteten ville gjort), men ikke så mye om at den skal "fungere" som hennes hund - til det evt. ikke fungerer mer - mest fordi jeg ikke gidder å forklare og forsvare ting JEG tar som en selvfølge..

Når det er sagt, så er det som irriterer meg med "sånne" diskusjoner, den evige overbevisningen om at man nesten er dømt til å mislykkes om man er teit nok til å ha barn og hund samtidig - både fra hundeeieres side, og fra småbarn-foreldres side.

Hvorfor skulle ikke selv et 17 mnd gammelt barn ha glede av å ha hund i familien? (det må vel presiseres) Dette er MITT barn og MIN hund, den gangen mitt barn var lite.. Ingen skal komme og fortelle meg at de ikke hadde glede av hverandre - til tross for at barnet (guttebarnet) egentlig ikke er spesielt interessert i hunder, og hunden ikke var spesielt glad i barn:

Fredrik_Tommy.jpg

Hvorfor skulle ikke en 6 åring kunne lære litt om ansvar av å ha hund? At de blir tildelt litt ansvar, vil ikke si det samme som at den voksne har fraskrevet seg alt sitt? Datteren min har akkurat gått på agilitykurs med frk. Dinersen - men jeg var jo der hele tiden, jeg fulgte jo med, passet på at hverken barn eller hund ble "presset" til å gjøre noe de følte de ikke taklet..

aCIMG3963.sized.jpg

Å ha barn og hund samtidig kan være utrolig koselig - jeg vil faktisk påstå at det er mer kos enn jobb - og det er neppe forbeholdt bare "hundeidioter" som oss det? Og en dårlig formulert annonse er ikke ensbetydende at det er det 17 mnd gamle barnet som lufter hunden og sånt, er det vel?

Ja, folk (oppdrettere, forumdeltakere, osv) må gjerne være skeptiske - det ER for lett for NOEN å bare gi opp helt uten å ha prøvd.. Men det var det her med la tvilen komme tiltalte til gode da.. Og ikke gå ut fra at man er en dårlig hundeeier bare fordi at man har valgt å formere seg, liksom.. For sånt provoserer meg like mye som at man blir proppet full av "må omplassere hunden fordi man har fått barn"-propaganda når man får barn og har hund fra før..

(og jeg har sovet lite i det siste, så det går sikkert utover dere? hehe :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, som oppdretter ville jeg ALDRI latt tvilen komme noen til gode - for tenk om jeg hadde rett i tvilen, den som det da vil gå utover er hunden.

Siste hunden som "et barn" fikk som jeg var borti, var en blanding av et stykk intens gjeterhund og et stykk staff, for sikkerhets skyld en hannhund. Den er nå kastrert, og kan vel risikere å bli en problemhund, likevel, slik jeg har observert den. Trist - for det er egentlig en kjempehund, og veldig ung ennå, og neppe heller drømmehunden for den unge eieren heller, den hører jo minst på ham av familien.

Men altså: Barn eller ikke, uansett sivilstatus, så gikk vi helt og holdent for FØLELSENE som vi fikk for folk. De fikk pinadø bevise at de fortjente å kjøpe hund, og vi måtte like dem, like måten de behandlet barna sine og hverandre på, hvis de var en familie; de måtte komme og la oss få se dem, vi ville se hvordan de håndterte hund, høre om hunder de hadde hatt før. Hørtes noen slepphendte ut, med hund som "bare hadde kommet til å bli påkjørt", så kunne det være spikeren i kista for valpekjøp.

Og naturligvis... vi var en haug med barn i min egen familie, og hundene ble kjøpt for barnas del også, ja, vi fikk "egne" hunder tidlig, men det var nå foreldrene som tok det store ansvar. Og vi hadde ikke problemer med å kjøpe hunder heller, nei. Og solgte også til GODE barnefamilier, som ikke var naive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...