Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre far og datter


alucinor

Recommended Posts

Er ikke det noe som de fleste da raskt kaller en "tju-parring"...? :)

Jeg ser ingen grunn for at en så tett innavlskombinasjon verken må eller bør gjøres. Da skal i så fall disse avlsdyrene ha noen ekstremt gode egenskaper som fortrinnsvis er på vei til å gå tapt i rasen som helhet - for at dette skal kunne forsvares på en nogenlunde fornuftig måte...

Man kan linjeavle på bestemte egenskaper/hunder og få fram det samme, om enn kanskje ikke like "sterkt" som en skikkelig innavlskombinasjon gjør. Men det er ytterst få linjer som tåler SÅ tett avl - da ingen linjer er fri for sykdommer, uønskede egenskaper, feil eller mangler..

Men joda, hvis man har en langsiktig avlsplan hvor et enkelt avlsdyr (eller linje) kommer til å bli sterkt avlet på KAN det forsvares å gjøre en og annen skikkelig innavlskombinasjon for å "teste" linjene sine. For å se hva som virkelig "bor" i dem, og få klargjort hvilke problemer man kan få slite med fremover.

Men DA bør valpene ikke selges eller brukes som avlsdyr videre - og valpekjøpere bør selvsagt bli gjort yttrykkelig klar over at dette er en testparring, og årsaken for at denne er gjort som et forsøksprosjekt.

Men nei, jeg personlig synes ikke noe om slike kombinasjoner...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... "Whoops, I did it again"? :)

Neida, det er nok planlagt da, ja. Og vedkommende burde jo ha en meget god grunn for å la tispen beholde valpene i alle fall andre gangen.. Men den første gangen resulterte kanskje i noen små vidundere...?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel ikke akkurat kalle dem vidundere. Faren/bestefaren gir epelepsi og bestemora agressjon. Men kanskje oppdretteren har sett noe jeg ikke har sett ...

Dette høres jo riktig ut som drømmekombinasjonen ! LØP OG KJØP :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei og nei!

Man parrer ikke far og datter, uansett hvor fantastisk flotte valper det måtte bli av det.

Det er bare ikke nødvendig. Noen har klart å innbille meg at det er nødvendig med innavl og matadorer innad i en rase for å holde på "typen" - og så ramlet jeg inn i en katterase. Jaggu har jeg ikke blitt rundlurt! Det er et par matadorer der også, men du må lete lenge for å finne stamtavler som likner de man finner hos hunder - der "alle" har paret en tispe med onkelen sin, og dermed halverer antallet forfedre.

Og det morsomte? Det er ikke vanskelig å få frem typelike individer, og det er INGEN kjente genetiske sykdommer!

Og så å gjøre det på en rase med stor avlsbase, da. Det skulle vært kriminelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, hva er tanken bak slike tråder? De aller, aller fleste er vel enige om at man ikke parrer far og datter. I mine øyne virker denne tråden bare som om du ønsker å henge ut noen andre oppdrettere, når du i tillegg smører på med info om at nevnte kombinasjon gir aggressivitet og epilepsi..

Dersom du virkelig hadde ment å spørre om slike kombinasjoner generelt kunne du vel heller startet med et saklig innlegg om hvorfor folk valgte slike løsninger og hva det evt. gav.

Sånn utenom dette så synes jeg det hadde vært interessant hvis man hadde diskutert halvsøsken parringer isteden, de gjøres det jo vesentlig flere av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...