Gå til innhold
Hundesonen.no

Parre far og datter


alucinor

Recommended Posts

Skrevet

Er ikke det noe som de fleste da raskt kaller en "tju-parring"...? :)

Jeg ser ingen grunn for at en så tett innavlskombinasjon verken må eller bør gjøres. Da skal i så fall disse avlsdyrene ha noen ekstremt gode egenskaper som fortrinnsvis er på vei til å gå tapt i rasen som helhet - for at dette skal kunne forsvares på en nogenlunde fornuftig måte...

Man kan linjeavle på bestemte egenskaper/hunder og få fram det samme, om enn kanskje ikke like "sterkt" som en skikkelig innavlskombinasjon gjør. Men det er ytterst få linjer som tåler SÅ tett avl - da ingen linjer er fri for sykdommer, uønskede egenskaper, feil eller mangler..

Men joda, hvis man har en langsiktig avlsplan hvor et enkelt avlsdyr (eller linje) kommer til å bli sterkt avlet på KAN det forsvares å gjøre en og annen skikkelig innavlskombinasjon for å "teste" linjene sine. For å se hva som virkelig "bor" i dem, og få klargjort hvilke problemer man kan få slite med fremover.

Men DA bør valpene ikke selges eller brukes som avlsdyr videre - og valpekjøpere bør selvsagt bli gjort yttrykkelig klar over at dette er en testparring, og årsaken for at denne er gjort som et forsøksprosjekt.

Men nei, jeg personlig synes ikke noe om slike kombinasjoner...

Susanne

Skrevet

Hmm... "Whoops, I did it again"? :)

Neida, det er nok planlagt da, ja. Og vedkommende burde jo ha en meget god grunn for å la tispen beholde valpene i alle fall andre gangen.. Men den første gangen resulterte kanskje i noen små vidundere...?

Susanne

Skrevet
Vil vel ikke akkurat kalle dem vidundere. Faren/bestefaren gir epelepsi og bestemora agressjon. Men kanskje oppdretteren har sett noe jeg ikke har sett ...

Dette høres jo riktig ut som drømmekombinasjonen ! LØP OG KJØP :)

Skrevet

Nei, nei og nei!

Man parrer ikke far og datter, uansett hvor fantastisk flotte valper det måtte bli av det.

Det er bare ikke nødvendig. Noen har klart å innbille meg at det er nødvendig med innavl og matadorer innad i en rase for å holde på "typen" - og så ramlet jeg inn i en katterase. Jaggu har jeg ikke blitt rundlurt! Det er et par matadorer der også, men du må lete lenge for å finne stamtavler som likner de man finner hos hunder - der "alle" har paret en tispe med onkelen sin, og dermed halverer antallet forfedre.

Og det morsomte? Det er ikke vanskelig å få frem typelike individer, og det er INGEN kjente genetiske sykdommer!

Og så å gjøre det på en rase med stor avlsbase, da. Det skulle vært kriminelt!

Skrevet

Men altså, hva er tanken bak slike tråder? De aller, aller fleste er vel enige om at man ikke parrer far og datter. I mine øyne virker denne tråden bare som om du ønsker å henge ut noen andre oppdrettere, når du i tillegg smører på med info om at nevnte kombinasjon gir aggressivitet og epilepsi..

Dersom du virkelig hadde ment å spørre om slike kombinasjoner generelt kunne du vel heller startet med et saklig innlegg om hvorfor folk valgte slike løsninger og hva det evt. gav.

Sånn utenom dette så synes jeg det hadde vært interessant hvis man hadde diskutert halvsøsken parringer isteden, de gjøres det jo vesentlig flere av..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...