Gå til innhold
Hundesonen.no

+ og - om Dalmatiner ønskes


Renate A

Recommended Posts

Ønsker deres erfaringer om Dalmatinere, sykdommer, gemytt, pels (vet den røyter myyye), bruks egenskap osv osv.

Vil gjerne vite så mye som mulig både + og - :icon_redface:

Edit for å legge til at mine bruksområder er MYE tur i skog og mark (jeg er litt over gjennomstnittet turgåer), Lp, kanskje litt Agility, kanskje litt bruks, stall hund og kose hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt dalmis selv og den eneste erfaringen med rasen som sådan var den som helt ut av det blå fløy på Freya i høst - så er vel ikke akkurat imponert over gemytt ;)

Du kan jo ikke uttale deg om gemyttet ut ifra ên erfaring du har gjort!

Er jo det samme som om jeg skulle sagt at "en gang ble hunden min angrepet av en dvergschnauzer, så denne rasen har nok ikke godt gemytt.." Men det stemmer jo selvsagt ikke, ikke sant? ;)

Måtte bare ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt dalmis selv og den eneste erfaringen med rasen som sådan var den som helt ut av det blå fløy på Freya i høst - så er vel ikke akkurat imponert over gemytt ;)

I motsetning til deg har jeg kun møtt veldig omgjelgelige, glade og enkle (altså, ikke så vanskelige å ha med å gjøre) dalmiser! ;) Alle jeg har møtt har vært herlige hunder med tilsynelatende godt gemytt. Personlig synes jeg kanskje noen av dem er litt "vimsete", men jeg regner med det har med alder, individ, trening og kjønn å gjøre ;) Herlig rase, som jeg godt kunne tenke meg, hadde det ikke vært for at de røyter (hilsen en som er ukjent med begrepet hundehår på møblene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med at tisper som ikke får ha et valpekull blir sure og ikke til og stole på når de er voksne, de fleste er veldig bra med heste, de er sta men ellers kjempefine hunder=D oglette og stille hvis du er interisert i det hehe:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker deres erfaringer om Dalmatinere, sykdommer, gemytt, pels (vet den røyter myyye), bruks egenskap osv osv.

Vil gjerne vite så mye som mulig både + og - ;)

Edit for å legge til at mine bruksområder er MYE tur i skog og mark (jeg er litt over gjennomstnittet turgåer), Lp, kanskje litt Agility, kanskje litt bruks, stall hund og kose hund

Ut fra bruksområdene dine vil jeg tro en dalmis kan passe veldig bra. Kanskje særlig ettersom du holder på med hester - dalmiser ER veldig reale hunder å ha rundt hester, ifølge de som driver med begge deler (det er jo en del av rasens historie å oppholde seg mye rundt hester, og mye av dette har de tydeligvis beholdt).

Dalmisen er en sprek og fin allrounder som passer godt i de fleste hundesporter. Det er forholdsvis selvstendig rase, så kontakt må jobbes med. Men den er kvikk og lettlært, og elsker fart og action. Etter MITT syn er rasen mer mottagelig for positiv trening enn det motsatte - det er en rase der det er viktig at treningen legges opp på hundens premisser; det bør være gøy. Kanskje ikke førstevalget dersom målet er å nå helt til topps, men det finnes dalmiser som har kommet høyt i de aller fleste hundesportene.

Samtidig har den lite jaktinstinkt og er således som regel grei å ha løs på tur uten at den stikker eller streifer.

Det kan være en krevende rase, spesielt i valpe- og unghundtiden. De har mye fore, skal helst sjekke ut absolutt alt som foregår og rører seg - og har MEGET godt av å lære å beherske seg . Det finnes en del eksempler på at noen "høyspente" hunder har blitt for mye for eierne i den alderen, særlig kanskje dersom man ikke aktiviserer hunden nok.

De aller fleste dalmatinere har et bra gemytt. Sosiale, vennlige, åpne og tilgjengelige - Jeg har knapt hørt om dalmiser som reagerer negativt på mennesker. Det man imidlertid må være obs på, er at en del hannhunder ikke er spesielt vennlig innstilt overfor andre hanner. Det er også viktig å være klar over at det ligger vokter-tendenser i en del individer.

Helsemessig står det bra til. Rasen er mer disponert for døvhet enn andre raser, men i dag fødes det svært få døve valper (og de blir uansett sjaltet ut hos oppdretter). De har også lettere for å få urinstein pga et spesielt stoffskifte, men også dette er svært sjeldent. HD-andelen ligger vel i underkant av 10 prosent, tror jeg. Noen kan også ha allergier, uten at jeg vet hvor mange. Jeg vet heller ikke om noen andre vanlige, alvorlige sykdommer som finnes i rasen i dag.

Jeg har erfaring med at tisper som ikke får ha et valpekull blir sure og ikke til og stole på når de er voksne,

:shocked: Hvor har du dette fra? Det har jeg aldri hørt om - ikke på noen raser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flott info, det er mye av dette jeg har inntrykk av når det gjelder Dalmisen. ;)

At en Dalmis har flytt på en hund en gang det bryr jeg meg ikke særlig om, sånne historier finnes overalt.

Chicka har en bestekamerat som er Dalmis og vi har noen Dalmiser i nabolaget her og aller er sånne "go happy dogs" full av liv og fart.

Jeg sier ofte at Chikca er en "Dalmis wanna be" pga sine flekker på brystet og hennes meget like oppførsels mønster som en Dalmis har. ;)

Jeg vurderer sterkt Dalmis som min neste hund pga dens flottte humør og det at de fleste går veldig bra i stallen, noe jeg er avhengig av (Chicka er så flink der og jeg vil gjerne at min neste hund også skal være det)

Høres sikkert ut som det er kroken på døren med Chicka, men det er det LANGT fra, men jeg er så pirkete når det kommer til renrasede hunder at der skal stamme og helse stemme så til de grader før jeg får meg en hund fra et renraset kull, så det blir mye studering og lesing.

Hvis dere har erfaringer med oppdrettere som er BRA så si gjerne i fra, gjerne også i utlandet, ligger alt til rette for den perfekte hund så drar jeg gjerne til utlandet og henter. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:shocked: Hvor har du dette fra? Det har jeg aldri hørt om - ikke på noen raser...

Dette er det jeg har erfaring av ;) De tispene jeg har kjent som ikke har hatt valpekull har blitt sære og sure.. sier jo ikke at alle blir det men det er min erfaring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det jeg har erfaring av ;) De tispene jeg har kjent som ikke har hatt valpekull har blitt sære og sure.. sier jo ikke at alle blir det men det er min erfaring

Alle tisper kan bli sære og sure, det er ikke bare rasen eller at de ikke får kull, kommer mye av personligheten dems ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo ikke uttale deg om gemyttet ut ifra ên erfaring du har gjort!

Er jo det samme som om jeg skulle sagt at "en gang ble hunden min angrepet av en dvergschnauzer, så denne rasen har nok ikke godt gemytt.." Men det stemmer jo selvsagt ikke, ikke sant? ;)

Måtte bare ;)

Jovisst kan jeg uttale meg om dalmisen etter en erfaring. Jeg presiserte jo at det var ett individ det var snakk om ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jovisst kan jeg uttale meg om dalmisen etter en erfaring. Jeg presiserte jo at det var ett individ det var snakk om ;)

Men når man spørr om en HEL rase så er det litt uintressant om hunden din har blitt tatt av EN dalmis, for å være helt ærlig det er noe som faktisk kan skje med en hver hun fra en hver rase ;)

Det blir det samme som om jeg skulle sagt at Bichon Friseer ikke har bra gemytt siden Chicka har blitt skremt av en sånn en gang for tre år siden.

Skjønner??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer endel dalmatinere rundt om, og det jeg kanskje synes jeg ser, er at de kan være litt intense i ting de "gjør" - altså litt intense i ymse atferd, enten det gjelder møter med andre hunder, mat og tigging og matforsvar etc. "Intens" er det beste ordet jeg klarer å komme på i så måte, det er kanskje det Flash mener når det gjelder også dette med å lære selvbeherskelse, slike ting?

Og dette med hannhunder - så virker det som om det er endel usikre hannhunder rundt om, og at denne kranglegreia kommer derfra. Men jeg har ikke vært borti noe særlig konkret slåssing, mer mye stive bein og spankulering, på dem vi har møtt. Men usikre hannhunder er jo noe d.... uansett rase.

Selv om prikkene er festlige og alle blir sånn dille-dille-dikke, så synes jeg dalmatinerne egentlig fremstår som atskillig mer "seriøse" - og mindre "søte og blide" enn flekkene lett kan forlede en til å tro. Inklusive eierne! De dalmatinerne jeg har møtt, har ikke nødvendigvis vært bare blide og haleviftende og muntre, de driver med sitt og er vel ikke de aller enkleste. Ikke noe galt i det ;) bare man er klar over hva man får! Jeg personlig liker jo litt "seriøse" hunder... og har kjent noen ordentlig artige dalmatinere, men de fortjener å bli tatt alvorlig som relativt reale bikkjer, er min personlige synsing.

Og som med ALLE hunder, så kan det sikkert være variasjon på linjene - så det lønner seg nok å sjekke ut de man ser og LIKER, og se hvor de kommer fra, og om det er noe som går igjen på de linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer endel dalmatinere rundt om, og det jeg kanskje synes jeg ser, er at de kan være litt intense i ting de "gjør" - altså litt intense i ymse atferd, enten det gjelder møter med andre hunder, mat og tigging og matforsvar etc. "Intens" er det beste ordet jeg klarer å komme på i så måte, det er kanskje det Flash mener når det gjelder også dette med å lære selvbeherskelse, slike ting?

Intens er et ord som passer rimelig godt, ja... ;)

Og dette med hannhunder - så virker det som om det er endel usikre hannhunder rundt om, og at denne kranglegreia kommer derfra. Men jeg har ikke vært borti noe særlig konkret slåssing, mer mye stive bein og spankulering, på dem vi har møtt. Men usikre hannhunder er jo noe d.... uansett rase.

Selv om prikkene er festlige og alle blir sånn dille-dille-dikke, så synes jeg dalmatinerne egentlig fremstår som atskillig mer "seriøse" - og mindre "søte og blide" enn flekkene lett kan forlede en til å tro. Inklusive eierne! De dalmatinerne jeg har møtt, har ikke nødvendigvis vært bare blide og haleviftende og muntre, de driver med sitt og er vel ikke de aller enkleste. Ikke noe galt i det ;) bare man er klar over hva man får! Jeg personlig liker jo litt "seriøse" hunder... og har kjent noen ordentlig artige dalmatinere, men de fortjener å bli tatt alvorlig som relativt reale bikkjer, er min personlige synsing.

Tror du tar det ganske på kornet her. De kan være en håndfull og adskillig tøffere enn en god del synes å tro, men som du sier - blir den tatt på alvor som den store og kraftige og tildels «mye» hunden den er, kan den bli veldig trivelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer endel dalmatinere rundt om, og det jeg kanskje synes jeg ser, er at de kan være litt intense i ting de "gjør" - altså litt intense i ymse atferd, enten det gjelder møter med andre hunder, mat og tigging og matforsvar etc. "Intens" er det beste ordet jeg klarer å komme på i så måte, det er kanskje det Flash mener når det gjelder også dette med å lære selvbeherskelse, slike ting?

Og dette med hannhunder - så virker det som om det er endel usikre hannhunder rundt om, og at denne kranglegreia kommer derfra. Men jeg har ikke vært borti noe særlig konkret slåssing, mer mye stive bein og spankulering, på dem vi har møtt. Men usikre hannhunder er jo noe d.... uansett rase.

Selv om prikkene er festlige og alle blir sånn dille-dille-dikke, så synes jeg dalmatinerne egentlig fremstår som atskillig mer "seriøse" - og mindre "søte og blide" enn flekkene lett kan forlede en til å tro. Inklusive eierne! De dalmatinerne jeg har møtt, har ikke nødvendigvis vært bare blide og haleviftende og muntre, de driver med sitt og er vel ikke de aller enkleste. Ikke noe galt i det ;) bare man er klar over hva man får! Jeg personlig liker jo litt "seriøse" hunder... og har kjent noen ordentlig artige dalmatinere, men de fortjener å bli tatt alvorlig som relativt reale bikkjer, er min personlige synsing.

Og som med ALLE hunder, så kan det sikkert være variasjon på linjene - så det lønner seg nok å sjekke ut de man ser og LIKER, og se hvor de kommer fra, og om det er noe som går igjen på de linjene.

Jeg kjenner noen Dalmiser fra før og jeg har også inntrykk av at de kan være litt "intense" som du sier, men jeg syntes det er helt ok.

Vil IKKE ha Dalmisen for prikkenes skyld, jeg er litt mer seriøst hundemenneske enn akkurat det. ;)

Jeg er også en person som elsker å jobbe med hunden min, så om jeg får en hund som skulle være usikker eller litt dominant så klarer jeg nok å leve med det, jeg liker ikke hunder som bare dilter etter og bare er med, jeg liker at de er litt "der" om du skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det jo bra ;)

Den ene eierens mareritt kan være den andre eierens drømmehund - det gjelder liksom å finne riktig og vite hva man går til! Og som sagt... jeg er heller ikke veldig på dette med "søte" hunder, men jeg ser hvordan mange forelsker seg i utseende, farger, pels el.l., mens det interessante like mye er på innsiden. Begge deler må liksom stemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt intrykk av gemytt fra da jeg hadde dalmis selv er at de er oversosiale og herlige vesener. De river deg gjerne over ende for å få hilse på deg. Men det jeg ikke likte var at på den tiden vi hadde ham var vi ut og inn av vet kontoret hele tiden. I løpet av to mnd var vi innom to ganger pga urinveisinfeksjon og en gang pga ørebetennelse + at han fikk fórallergi og utslett..Så ja......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt intrykk av gemytt fra da jeg hadde dalmis selv er at de er oversosiale og herlige vesener. De river deg gjerne over ende for å få hilse på deg. Men det jeg ikke likte var at på den tiden vi hadde ham var vi ut og inn av vet kontoret hele tiden. I løpet av to mnd var vi innom to ganger pga urinveisinfeksjon og en gang pga ørebetennelse + at han fikk fórallergi og utslett..Så ja......

Nettopp det jeg er litt skeptisk på også ALLERGI..venninne min som har Dalmis sier at avelen har blitt mer seriøs igjen etter den filmen og at det er mye fokus på å avle bort mye av allergien.

Så jeg kommer til å være veldig nøye på nettopp dette ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare legge ut dette bildet av bestevenninna mi si dalmatiner tispe :icon_redface:

katinka%20hopp.jpg

Min erfaring med dalmatiner begrenser seg til dette ene individet, så jeg føler ikke jeg kan skrive så mye om rasen på grunnlag av det .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva kan sies om dalmatineren? Nå har jeg hatt en prikk her i huset i 9 måneder og det har vært både positivt og negativt!

Min erfaring med rasen så langt er at du må være bestemt, men vennlig. Gir du de lillefingen, tar de hele hånden ... Det er ikke alltid de har lyst å jobbe med deg hvis du ikke har den rette belønningen, men har du den rette, kan de omtrent gjøre alt for deg.

Ally har en del vokterinstinkt og da spesielt i bilen eller ovenfor meg. Jeg kan ikke hilse på hvem som helst må vite! Neida, da kommer lille frøken prinsesse og gir klar meldig om hvem sin mamma det er og passer ikke den andre hunden seg da, kan hun finne på å legge den i bakken ...

Hun er også vimsete til tusen, men jeg synes bare det er sjarmerende jeg :icon_redface: Hun er mammas lille mammadalt og sier ikke nei takk til en kosestund på fanget. Jeg synes hun er veldig lærevillig (så sant man har den rette forsterkeren), hun prøver seg fram og er ivrig.

Det har vært noen utfordringer med henne, men nå liker nå jeg litt utfordringer og jeg kunne ikke tenke meg å være foruten henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...