+ og - om Dalmatiner ønskes

[Renate A]

Ønsker deres erfaringer om Dalmatinere, sykdommer, gemytt, pels (vet den røyter myyye), bruks egenskap osv osv.

Vil gjerne vite så mye som mulig både + og -

Edit for å legge til at mine bruksområder er MYE tur i skog og mark (jeg er litt over gjennomstnittet turgåer), Lp, kanskje litt Agility, kanskje litt bruks, stall hund og kose hund

[xxx12345]

Har ikke hatt dalmis selv og den eneste erfaringen med rasen som sådan var den som helt ut av det blå fløy på Freya i høst - så er vel ikke akkurat imponert over gemytt

[C.J]

Har ikke hatt dalmis selv og den eneste erfaringen med rasen som sådan var den som helt ut av det blå fløy på Freya i høst - så er vel ikke akkurat imponert over gemytt

Du kan jo ikke uttale deg om gemyttet ut ifra ên erfaring du har gjort!

Er jo det samme som om jeg skulle sagt at "en gang ble hunden min angrepet av en dvergschnauzer, så denne rasen har nok ikke godt gemytt.." Men det stemmer jo selvsagt ikke, ikke sant?

Måtte bare

[Maria]

Har ikke hatt dalmis selv og den eneste erfaringen med rasen som sådan var den som helt ut av det blå fløy på Freya i høst - så er vel ikke akkurat imponert over gemytt

I motsetning til deg har jeg kun møtt veldig omgjelgelige, glade og enkle (altså, ikke så vanskelige å ha med å gjøre) dalmiser! Alle jeg har møtt har vært herlige hunder med tilsynelatende godt gemytt. Personlig synes jeg kanskje noen av dem er litt "vimsete", men jeg regner med det har med alder, individ, trening og kjønn å gjøre Herlig rase, som jeg godt kunne tenke meg, hadde det ikke vært for at de røyter (hilsen en som er ukjent med begrepet hundehår på møblene).

[turbogutten]

Jeg har erfaring med at tisper som ikke får ha et valpekull blir sure og ikke til og stole på når de er voksne, de fleste er veldig bra med heste, de er sta men ellers kjempefine hunder=D oglette og stille hvis du er interisert i det hehe:P

[Flash]

Ønsker deres erfaringer om Dalmatinere, sykdommer, gemytt, pels (vet den røyter myyye), bruks egenskap osv osv.

Vil gjerne vite så mye som mulig både + og -

Edit for å legge til at mine bruksområder er MYE tur i skog og mark (jeg er litt over gjennomstnittet turgåer), Lp, kanskje litt Agility, kanskje litt bruks, stall hund og kose hund

Ut fra bruksområdene dine vil jeg tro en dalmis kan passe veldig bra. Kanskje særlig ettersom du holder på med hester - dalmiser ER veldig reale hunder å ha rundt hester, ifølge de som driver med begge deler (det er jo en del av rasens historie å oppholde seg mye rundt hester, og mye av dette har de tydeligvis beholdt).

Dalmisen er en sprek og fin allrounder som passer godt i de fleste hundesporter. Det er forholdsvis selvstendig rase, så kontakt må jobbes med. Men den er kvikk og lettlært, og elsker fart og action. Etter MITT syn er rasen mer mottagelig for positiv trening enn det motsatte - det er en rase der det er viktig at treningen legges opp på hundens premisser; det bør være gøy. Kanskje ikke førstevalget dersom målet er å nå helt til topps, men det finnes dalmiser som har kommet høyt i de aller fleste hundesportene.

Samtidig har den lite jaktinstinkt og er således som regel grei å ha løs på tur uten at den stikker eller streifer.

Det kan være en krevende rase, spesielt i valpe- og unghundtiden. De har mye fore, skal helst sjekke ut absolutt alt som foregår og rører seg - og har MEGET godt av å lære å beherske seg . Det finnes en del eksempler på at noen "høyspente" hunder har blitt for mye for eierne i den alderen, særlig kanskje dersom man ikke aktiviserer hunden nok.

De aller fleste dalmatinere har et bra gemytt. Sosiale, vennlige, åpne og tilgjengelige - Jeg har knapt hørt om dalmiser som reagerer negativt på mennesker. Det man imidlertid må være obs på, er at en del hannhunder ikke er spesielt vennlig innstilt overfor andre hanner. Det er også viktig å være klar over at det ligger vokter-tendenser i en del individer.

Helsemessig står det bra til. Rasen er mer disponert for døvhet enn andre raser, men i dag fødes det svært få døve valper (og de blir uansett sjaltet ut hos oppdretter). De har også lettere for å få urinstein pga et spesielt stoffskifte, men også dette er svært sjeldent. HD-andelen ligger vel i underkant av 10 prosent, tror jeg. Noen kan også ha allergier, uten at jeg vet hvor mange. Jeg vet heller ikke om noen andre vanlige, alvorlige sykdommer som finnes i rasen i dag.

Jeg har erfaring med at tisper som ikke får ha et valpekull blir sure og ikke til og stole på når de er voksne,

Hvor har du dette fra? Det har jeg aldri hørt om - ikke på noen raser...

[Renate A]

Takk for flott info, det er mye av dette jeg har inntrykk av når det gjelder Dalmisen.

At en Dalmis har flytt på en hund en gang det bryr jeg meg ikke særlig om, sånne historier finnes overalt.

Chicka har en bestekamerat som er Dalmis og vi har noen Dalmiser i nabolaget her og aller er sånne "go happy dogs" full av liv og fart.

Jeg sier ofte at Chikca er en "Dalmis wanna be" pga sine flekker på brystet og hennes meget like oppførsels mønster som en Dalmis har.

Jeg vurderer sterkt Dalmis som min neste hund pga dens flottte humør og det at de fleste går veldig bra i stallen, noe jeg er avhengig av (Chicka er så flink der og jeg vil gjerne at min neste hund også skal være det)

Høres sikkert ut som det er kroken på døren med Chicka, men det er det LANGT fra, men jeg er så pirkete når det kommer til renrasede hunder at der skal stamme og helse stemme så til de grader før jeg får meg en hund fra et renraset kull, så det blir mye studering og lesing.

Hvis dere har erfaringer med oppdrettere som er BRA så si gjerne i fra, gjerne også i utlandet, ligger alt til rette for den perfekte hund så drar jeg gjerne til utlandet og henter.

[turbogutten]

Hvor har du dette fra? Det har jeg aldri hørt om - ikke på noen raser...

Dette er det jeg har erfaring av De tispene jeg har kjent som ikke har hatt valpekull har blitt sære og sure.. sier jo ikke at alle blir det men det er min erfaring

[Renate A]

Dette er det jeg har erfaring av De tispene jeg har kjent som ikke har hatt valpekull har blitt sære og sure.. sier jo ikke at alle blir det men det er min erfaring

Alle tisper kan bli sære og sure, det er ikke bare rasen eller at de ikke får kull, kommer mye av personligheten dems

[xxx12345]

Du kan jo ikke uttale deg om gemyttet ut ifra ên erfaring du har gjort!

Er jo det samme som om jeg skulle sagt at "en gang ble hunden min angrepet av en dvergschnauzer, så denne rasen har nok ikke godt gemytt.." Men det stemmer jo selvsagt ikke, ikke sant?

Måtte bare

Jovisst kan jeg uttale meg om dalmisen etter en erfaring. Jeg presiserte jo at det var ett individ det var snakk om

[Renate A]

Jovisst kan jeg uttale meg om dalmisen etter en erfaring. Jeg presiserte jo at det var ett individ det var snakk om

Men når man spørr om en HEL rase så er det litt uintressant om hunden din har blitt tatt av EN dalmis, for å være helt ærlig det er noe som faktisk kan skje med en hver hun fra en hver rase

Det blir det samme som om jeg skulle sagt at Bichon Friseer ikke har bra gemytt siden Chicka har blitt skremt av en sånn en gang for tre år siden.

Skjønner??

[akela]

Vi treffer endel dalmatinere rundt om, og det jeg kanskje synes jeg ser, er at de kan være litt intense i ting de "gjør" - altså litt intense i ymse atferd, enten det gjelder møter med andre hunder, mat og tigging og matforsvar etc. "Intens" er det beste ordet jeg klarer å komme på i så måte, det er kanskje det Flash mener når det gjelder også dette med å lære selvbeherskelse, slike ting?

Og dette med hannhunder - så virker det som om det er endel usikre hannhunder rundt om, og at denne kranglegreia kommer derfra. Men jeg har ikke vært borti noe særlig konkret slåssing, mer mye stive bein og spankulering, på dem vi har møtt. Men usikre hannhunder er jo noe d.... uansett rase.

Selv om prikkene er festlige og alle blir sånn dille-dille-dikke, så synes jeg dalmatinerne egentlig fremstår som atskillig mer "seriøse" - og mindre "søte og blide" enn flekkene lett kan forlede en til å tro. Inklusive eierne! De dalmatinerne jeg har møtt, har ikke nødvendigvis vært bare blide og haleviftende og muntre, de driver med sitt og er vel ikke de aller enkleste. Ikke noe galt i det bare man er klar over hva man får! Jeg personlig liker jo litt "seriøse" hunder... og har kjent noen ordentlig artige dalmatinere, men de fortjener å bli tatt alvorlig som relativt reale bikkjer, er min personlige synsing.

Og som med ALLE hunder, så kan det sikkert være variasjon på linjene - så det lønner seg nok å sjekke ut de man ser og LIKER, og se hvor de kommer fra, og om det er noe som går igjen på de linjene.

[Minadachs]

Den oppdretteren borte hos oss har nydelige og trivelige dalmiser. Og hver gang jeg går tur på åkeren, ser jeg dalmisene hennes løpe løs, leker og har det enormt godt. Så jeg har bare positive erfaringer med dalmiser!

[turbogutten]

Alle tisper kan bli sære og sure, det er ikke bare rasen eller at de ikke får kull, kommer mye av personligheten dems

Okei da vet jeg det

[Flash]

Vi treffer endel dalmatinere rundt om, og det jeg kanskje synes jeg ser, er at de kan være litt intense i ting de "gjør" - altså litt intense i ymse atferd, enten det gjelder møter med andre hunder, mat og tigging og matforsvar etc. "Intens" er det beste ordet jeg klarer å komme på i så måte, det er kanskje det Flash mener når det gjelder også dette med å lære selvbeherskelse, slike ting?

Intens er et ord som passer rimelig godt, ja...

Og dette med hannhunder - så virker det som om det er endel usikre hannhunder rundt om, og at denne kranglegreia kommer derfra. Men jeg har ikke vært borti noe særlig konkret slåssing, mer mye stive bein og spankulering, på dem vi har møtt. Men usikre hannhunder er jo noe d.... uansett rase.

Selv om prikkene er festlige og alle blir sånn dille-dille-dikke, så synes jeg dalmatinerne egentlig fremstår som atskillig mer "seriøse" - og mindre "søte og blide" enn flekkene lett kan forlede en til å tro. Inklusive eierne! De dalmatinerne jeg har møtt, har ikke nødvendigvis vært bare blide og haleviftende og muntre, de driver med sitt og er vel ikke de aller enkleste. Ikke noe galt i det bare man er klar over hva man får! Jeg personlig liker jo litt "seriøse" hunder... og har kjent noen ordentlig artige dalmatinere, men de fortjener å bli tatt alvorlig som relativt reale bikkjer, er min personlige synsing.

Tror du tar det ganske på kornet her. De kan være en håndfull og adskillig tøffere enn en god del synes å tro, men som du sier - blir den tatt på alvor som den store og kraftige og tildels «mye» hunden den er, kan den bli veldig trivelig.

[Renate A]

Vi treffer endel dalmatinere rundt om, og det jeg kanskje synes jeg ser, er at de kan være litt intense i ting de "gjør" - altså litt intense i ymse atferd, enten det gjelder møter med andre hunder, mat og tigging og matforsvar etc. "Intens" er det beste ordet jeg klarer å komme på i så måte, det er kanskje det Flash mener når det gjelder også dette med å lære selvbeherskelse, slike ting?

Og dette med hannhunder - så virker det som om det er endel usikre hannhunder rundt om, og at denne kranglegreia kommer derfra. Men jeg har ikke vært borti noe særlig konkret slåssing, mer mye stive bein og spankulering, på dem vi har møtt. Men usikre hannhunder er jo noe d.... uansett rase.

Selv om prikkene er festlige og alle blir sånn dille-dille-dikke, så synes jeg dalmatinerne egentlig fremstår som atskillig mer "seriøse" - og mindre "søte og blide" enn flekkene lett kan forlede en til å tro. Inklusive eierne! De dalmatinerne jeg har møtt, har ikke nødvendigvis vært bare blide og haleviftende og muntre, de driver med sitt og er vel ikke de aller enkleste. Ikke noe galt i det bare man er klar over hva man får! Jeg personlig liker jo litt "seriøse" hunder... og har kjent noen ordentlig artige dalmatinere, men de fortjener å bli tatt alvorlig som relativt reale bikkjer, er min personlige synsing.

Og som med ALLE hunder, så kan det sikkert være variasjon på linjene - så det lønner seg nok å sjekke ut de man ser og LIKER, og se hvor de kommer fra, og om det er noe som går igjen på de linjene.

Jeg kjenner noen Dalmiser fra før og jeg har også inntrykk av at de kan være litt "intense" som du sier, men jeg syntes det er helt ok.

Vil IKKE ha Dalmisen for prikkenes skyld, jeg er litt mer seriøst hundemenneske enn akkurat det.

Jeg er også en person som elsker å jobbe med hunden min, så om jeg får en hund som skulle være usikker eller litt dominant så klarer jeg nok å leve med det, jeg liker ikke hunder som bare dilter etter og bare er med, jeg liker at de er litt "der" om du skjønner hva jeg mener.

[akela]

Men da er det jo bra

Den ene eierens mareritt kan være den andre eierens drømmehund - det gjelder liksom å finne riktig og vite hva man går til! Og som sagt... jeg er heller ikke veldig på dette med "søte" hunder, men jeg ser hvordan mange forelsker seg i utseende, farger, pels el.l., mens det interessante like mye er på innsiden. Begge deler må liksom stemme!

[Jeampi]

Mitt intrykk av gemytt fra da jeg hadde dalmis selv er at de er oversosiale og herlige vesener. De river deg gjerne over ende for å få hilse på deg. Men det jeg ikke likte var at på den tiden vi hadde ham var vi ut og inn av vet kontoret hele tiden. I løpet av to mnd var vi innom to ganger pga urinveisinfeksjon og en gang pga ørebetennelse + at han fikk fórallergi og utslett..Så ja......

[Renate A]

Mitt intrykk av gemytt fra da jeg hadde dalmis selv er at de er oversosiale og herlige vesener. De river deg gjerne over ende for å få hilse på deg. Men det jeg ikke likte var at på den tiden vi hadde ham var vi ut og inn av vet kontoret hele tiden. I løpet av to mnd var vi innom to ganger pga urinveisinfeksjon og en gang pga ørebetennelse + at han fikk fórallergi og utslett..Så ja......

Nettopp det jeg er litt skeptisk på også ALLERGI..venninne min som har Dalmis sier at avelen har blitt mer seriøs igjen etter den filmen og at det er mye fokus på å avle bort mye av allergien.

Så jeg kommer til å være veldig nøye på nettopp dette

[Flash]

Min har også vært ut og inn av veterinærkontoret - men stort sett pga ting hun har spist... <_<

[ElinT]

Må bare legge ut dette bildet av bestevenninna mi si dalmatiner tispe

Min erfaring med dalmatiner begrenser seg til dette ene individet, så jeg føler ikke jeg kan skrive så mye om rasen på grunnlag av det .....

[ceccy]

Ja, hva kan sies om dalmatineren? Nå har jeg hatt en prikk her i huset i 9 måneder og det har vært både positivt og negativt!

Min erfaring med rasen så langt er at du må være bestemt, men vennlig. Gir du de lillefingen, tar de hele hånden ... Det er ikke alltid de har lyst å jobbe med deg hvis du ikke har den rette belønningen, men har du den rette, kan de omtrent gjøre alt for deg.

Ally har en del vokterinstinkt og da spesielt i bilen eller ovenfor meg. Jeg kan ikke hilse på hvem som helst må vite! Neida, da kommer lille frøken prinsesse og gir klar meldig om hvem sin mamma det er og passer ikke den andre hunden seg da, kan hun finne på å legge den i bakken ...

Hun er også vimsete til tusen, men jeg synes bare det er sjarmerende jeg Hun er mammas lille mammadalt og sier ikke nei takk til en kosestund på fanget. Jeg synes hun er veldig lærevillig (så sant man har den rette forsterkeren), hun prøver seg fram og er ivrig.

Det har vært noen utfordringer med henne, men nå liker nå jeg litt utfordringer og jeg kunne ikke tenke meg å være foruten henne!