Jump to content
Hundesonen.no

Hvor mye betyr det?


jaktlykke

Recommended Posts

Min ene hund har en liten tannfeil. Han skal ha saksebitt, men de to midterste fortennene i overkjeven ligger akkurat på kanten av de nederste. Resten er over kneika. Det er snakk om 1 fattig mm. Han er straks 2 år gammel og tennene har endret seg helt fram til nå.

Vil dette kunne endre seg enda mer? Altså korrigeres?

Grunnen til at jeg spør har jo selvsagt med utstilling å gjøre. Rent praktisk sett betyr det overhodet ingenting for meg. Hvor nøye er dommeren på en så liten feilstilling? Resten av bikkja er jo perfekt :icon_confused:

20319_s.jpg

Link to comment
Share on other sites

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Om det kan endre seg etter at hunden har fylt to år? Jeg tviler, men andre har kanskje andre erfaringer? I hvert fall er det sånn at underkjeven vokser seinest, så egentlig bør du vel håpe på at den ikke forandrer seg mer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg stiller en del selv, er ikke spesielt erfaren enda, men har jo stilt noen ganger da. Jeg tror det beste du kan gjøre er å lese rasestandaren og se hva som står om tenner og bitt på din rase. Når tannfeilen på din hund er så liten som den er tror jeg at jeg ville tatt den med på en utstilling sog fått ringskretær til å avtale et tidspunkt der dommeren som dømmer din rase kan gå over din hund og gi en kritikk på hund, vis han sier det er ok ville jeg bare stillt atl jeg ville uten å bekymre meg så mye om tannfeilen. Vis du vai ha en dommer til å se på din hund, pass på at det er en rase dommer og ikke n som dømmer øvrige raser!

Lykke til! Håper du kan få stille din hund også, det er kjempe kjekt! :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Som Bardmand sier her, det kommer ann på dommeren. Enkelte dommere får ikke med seg tannfeil (!) Her snakker vi av fremtrende grad.. Skulle ikke vært mulig, men joda, finnes nok eksempler. Dersom man kommer over en "normal" dommer tror jeg ikke en slik minimal feil ville sagt noe.

Men kommer du første over en av de som skal "grave" der inne, kan det hende de finner ut at. Nei, dette går ikke. Men ville nok prøvd! :icon_confused: Om 2 dommere hadde sagt at det var for ille er det kanskje det. Eller du har hatt max uflaks, men så er dte nå i en slik konkurranse, desverre..

Link to comment
Share on other sites

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Jeg ville som Femidotten (for et nick! :icon_confused:) prøvd å stille. Men ville ikke gitt opp etter kun to dommere. Men etter en 3-4 der alle plasserer hunden dårlig med eneste begrunnelse i tannfeilen ville jeg nok ikke betalt for flere utstillinger.

Link to comment
Share on other sites

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Link to comment
Share on other sites

Er veldig forskjellig fra dommer til dommer.

Jeg stilte Oscar som valp, 5 mnd gammel og midt i tannfelling. Han hadde da 2 skjeve tenner pga dette. Første dagen ble han BIM, andre dagen fikk han KIP.

Veldig godt eksempel på forskjellen på dommere!

Link to comment
Share on other sites

Tror dette varierer en god del fra dommer til dommer og fra rase til rase. På raser der tannstillingsfeil er et problem, tror jeg det kan være en tendens til at dommere ser nøyere etter enn på andre raser. Så lite som det er snakk om her, påvirker det vel verken hundens helse eller funksjon, så jeg tror nok en del dommere ville la det passere (om de nå skulle legg merke til det), og ikke la det bety så mye.

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :icon_confused: )

Den ene tispen min mangler to tenner. I løpet av hennes utstillingskarriere er det kun en dommer som har bemerket dette.

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Tannfeil skal som alle andre feil telle. Det vil si at er hunden super på alle andre områder så trekker ikke en mindre tannfeil veldig mye ned. På en hund med mange feil vil dette være enda en feil som kanskje kan gjøre at hunden vil få en blå eller gul sløyfe. Helhetsinntrykket teller som regel mest. Men det finnes dommere som mener at tannfeil uansett alvorlighetsgrad er så stor feil at de trekker veldig ned på det.

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar! Det har blitt kommentert av 2 dommere før, og da så det "verre" ut enn nå. Det har hele tiden endra seg til det bedre uten manipulasjon fra min side. Får kanskje prøve å dytte litt i kjeften hans da? Hadde dette vært i USA så hadde det vel endt opp med tannregulering hvis eieren hadde vært gæern nok (og gud skje lov så er jeg noenlunde i lodd :icon_confused: )

Stabijhoun er ikke kjent med å ha bittfeil så dette er bare en uheldig sak som Amigo har fått. Egentlig en fillesak - han kunne jo hatt HD eller det som verre er. Så det betyr lite sånn sett!

Men grunnen til at jeg spør om dette i forhold til utstilling er at han må ha minst to 2.premier etter fylte 2 år for å kunne få tittelen Norsk viltsporchampion. Han har 3x1 pr. i blodspor og eneste som mangler er altså "skjønnhetsbiten" logik.png Veldig dumt dersom en liten bittfeil skal hindre ham i å få en brukstittel - heia Norge (Sverige har visst tatt vekk utstillingskravet).

Link to comment
Share on other sites

Vel - det burde jo komme an på hva standarden sier, ikke sant, og hvilke bruksområder hunden har. Eksteriørdommere for brukshundraser (som jo TRENGER tennene sine, ideelt sett..?) legger vanligvis mer vekt på slikt enn dommere for miniatyrhundraser, som jo tradisjonelt gjerne mangler tenner og har problemer med å beholde dem når de blir voksne... Ikke ofte du ser en chinese crested med fullt bitt, f eks..

For stabyhoun står det eksplisitt i standarden at hunden skal ha "saksebitt", og tangbittet som er avbildet BØR i det minste kommenteres på kritikken - hvorvidt det har betydning for hundens funksjon er vel tvilsomt, men jeg hadde kanskje forhørt meg med oppdretter/raseklubb om bittfeil er et problem på rasen og tatt hensyn til det dersom jeg f eks hadde tenkt å bruke hunden i avl.... (Og så hadde jeg nok trykket litt på underkjeven/-tennene en gang i blant... Utrolig hva litt "hands on manipulation" kan utrette :P )

Jeg synes det er utrolig at sheltie-dommerne IKKE tar hensyn til tannmangel, tatt i betraktning hva rasestandarden sier om nettopp dette:

"Bitt:

Jevne kjever, tørre og kraftige, med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og KOMPLETT saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner".

Det er veldig sjelden man finner så eksplisitte beskrivelser av hundens bitt og viktigheten av dette som beskrevet i sheltie-standarden.

Tannmangel er svært arvelig og hunder med tannmangel bør ikke brukes i avl - bittfeil kan også være problematisk å komme "itu med", hvilket enhver oppdretter som har forsøkt det, vil kunne bekrefte, dessverre...

Ja jeg er glad jeg ikke er dommer ;) Og det er heller ikke opp til meg hvem dommeren plasserer opp. Det er ikke spesifisert at tannmangel er en diskvalifiserende feil, så de kan veie det opp mot andre feil som de ønsker.

Innenfor sheltie er det spesielt noen saker som det ønskes at det legges vekt på i bedømmingen, noe som er tatt opp på dommerkonferanser og møter. Tannmangel er desverre blitt en mer utbredt feil blandt sheltier, som jeg håper kan rettes opp i avlsarbeidet.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...