Gå til innhold
Hundesonen.no

Stopper opp i møte med andre hunder


Tonje

Recommended Posts

Altså,dette er ikke et problem,men jeg lurer litt på om andre her har hunder som gjør det,og hvordan dere håndterer situasjonen?

Når jeg er ute på tur med whippsen ,og det kommer en hund mot oss,hender det at han stopper opp,og nekter å gå videre før den andre hunden har passert. Det er ikke så ofte han gjør det,men enkelte reagerer han sånn mot. Jeg har pleid å bare stå ved siden av han til den andre hunden har passert,men noen ganger har man det litt travelt,og da har jeg bare "dratt"han med meg.

Han gjør ikke utfall eller lignende,han bare står der.Kan virke som om han demper på et vis,men jeg klarer ikke helt se sammenhengen mellom de hundene han gjør dette mot.

Andre med hunder som gjør sånn?Hva gjør dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er sånn. Fryser helt, ofte legger hun seg ned og blir liggende helt til hunden er ca to meter fra oss. Jeg har valgt å forsterke det, jeg da... Så om hun er i bånd og legger seg ned, blir hun liggende der til den andre hunden har gått forbi, også ligger hun og kikker på meg og "krever" å få godbit. Jeg syns det er mye greiere det enn å f.eks. ha en hund som henger framover i båndet og drar seg selv hes, og dessuten gir jeg inntrykk av å ha en mye lydigere og flinkere hund enn jeg faktisk har (mesteparten av det er jo noe hun faktisk har "funnet" på selv). :Laugh:

Fordelen er at hun også begynner å overføre dette til når hun er løs, slik at hun ofte legger seg ned og blir liggende der. Slik kan jeg gå bort til henne, eventuelt feste på båndet, og i alle fall være sikker på at jeg har kontroll til den andre hunden har passert.

Om hun bare fryser helt i ståstilling uten å legge seg ned, pleier jeg å stoppe opp - og da ser hun som oftest på meg og blir med meg videre når jeg fortsetter å gå (og det passer jeg selvsagt på å forsterke med jevne mellomrom).

Men som sagt - jeg syns egentlig det er ganske kjekt, i alle fall når hun overfører det til når hun er løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er den andre hunden som har et "problem"? Vi har en nabo, riesenschnauseren Otto. Han er stor og stø som et fjell! Når han møter Fibi, går han ut i veikanten og spiser litt snø, snuser litt og overser den lille prinsessa fullstendig. Slik hjelper han henne til å tørre å passere uten å oppleve denne digre bikkja som noe hun må ha utfall mot (sånn for sikkerhets skyld!). Det er altså ikke Otto som er usikker, eller har et problem, men han kjenner Fibi godt og han har et velsignet velutviklet språk!

Kanskje hunden din snur litt på hodet, slikker seg litt i munnviken, eller demper på andre måter i det den andre hunden passerer. Kanskje det bare er for å være til hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som om de to hundene deres gjør hver sin ting - at whippeten av en eller annen grunn demper/er nøye/velger ikke å fortsette rett mot, mens den andre vel kanskje egentlig "lurer" litt på de andre hundene. Kommer litt an på hvordan whippeten holder hodet, og uttrykket hans - du oppfatter det som han demper?

Og de to atferdene er det vel to ulike grunner til, kanskje? Trur eg da!

Har sett en god del flat'er som legger seg ned og stirrer på møtende hunder, og det er ikke noe dempende i det, såvidt jeg kan se, bare "en eller annen" atferd - for de er jo ofte greie hunder? Men det jeg ser, er at særlig den ene av mine hunder - en gjeterhund - kan reagere negativt på dette: I hennes bok er slik "sniking" forstadiet til full fart mot på en måte hun ikke er noe glad i.

Mynder kan også snike sånn, da er hodet gjerne litt ned og blikket intenst mot den andre hunden. Har sett ridgebacker gjøre det også, og det liker i hvert fall ikke min ene hund - det gjør henne usikker på hensiktene. Nå er hun svært nøye også, og liker ikke store, intense hunder i utgangspunktet (alle små er det derimot fritt leide for). Den andre hunden min, en liten kraftpakke med selvtillit, marsjerer derimot rett mot ALT - uansett - så det er et stykk modig maur (som ofte ikke får lov til å gjøre det, av hensyn til sin overlevelse).

Vi gjør jo ofte mye rart med språket til hundene våre, eller misforstår det. Jeg synes ikke noe om eiere som lar hundene sine stå og NISTIRRE på møtende hunder som går forbi i bånd eller annet, fordi jeg aldri er sikker på hva som videre vil skje - om eier har kontroll, om eier slipper sin bort, om hunden kommer stormende bort eller om den bare går. Jeg er nok blitt gjeterhundpåvirket... og synes stirring er uhøflig! Eller forstadiet til noe mindre hyggelig.... En gammel belgerbekjent lærte meg dét... en på fire altså :icon_confused:

Og denne frysingen/stirringen er en slags jaktatferd og ikke den vennligste formen for hilsing akkurat, men hos noen - flatene? - er det kanskje andre grunner? Lurer litt på dem, for det er pussige saker... de skjønner jeg ikke helt, uansett...

Men jeg husker også fra den tiden jeg selv hadde en stirrer eller to at det hadde en TYDELIG effekt på andre hunder, mine var ganske frempå og sikre hunder, og likte nok kicket av reaksjonen til de andre muligens. Slemme jenter.... Men mange ble usikre, vegret seg for å gå frem - så NOE er det her. Andre ganger så tror jeg det kan bli "rasemisforståelser".

Men hvis man får hunden til å se på eier, så er det jo en grei passeringsøvelse. Bortsett fra at jeg jo ikke ville likt å ha en hund som NEKTET å røre seg før den andre hunden hadde passert... uansett hvor den har blikket... jeg liker nok å vite at JEG kan styre dette. Har sett nok eiere som "må" stå der, til hunden deres bestemmer seg for å gå videre - høydepunktet var vel en ung bullterrier som satte fire stive i bakken og BLE... hvorpå ungjenta som eide den faktisk klarte å LØFTE bikkja vekk... noe annet nyttet ikke. Det blir litt feil for meg, det er ikke kontroll. Og man kan risikere at andre hunder liker stirring/snikingen så dårlig, at de flyr på - worst case.

Men det var snikerne/stirrerne.

Whippeten som ikke vil gå... og som virker som å dempe... kan det være at den opplever "noe" i blikket/atferden/ganglaget hos den andre hunden, og at den ikke vil fortsette å gå mot dem? For fart pluss retning rett mot kan i hunders bok et truende tegn, og noen hunder vil dempe med å saktne farten selv dersom det er "noe" i den andre hunden, eller i situasjonen, som de blir litt usikre av.

Om de gjør det for å vise ydmykhet eller for å roe den andre... vet jeg ikke helt; kommer an på hvordan det ser ut.

Jeg ser det på mine, når de møter usikre/redde hunder så velger den eldste ofte å endre retning og gå utenom - eller bare overse dem. La dem komme selv istedet, hvis de vil. Men den er jo overhøflig da...

Mange parkhunder blir også litt "avslepet" - de hopper litt bukk over det lange og omstendelige språket og stormer bort og stormer videre, så det er jo også en faktor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg blir små irritert når jeg ser noen komme imot meg og så stopper hunden helt og står der og stirrer intenst på Hera, og eieren står der likedan. Eller at hunden legger seg langflat og nekter plent å gå. Da stopper jeg og vil vente så de kan passere, men da blir man gjerne stående i evigheter. logik.png Og passerer vi tilslutt, så skal de liksom kaste seg over oss fra liggende posisjon, og en grei passering blir bare fjasko!

Min hund blir mer usikker av slike stoppere og kan bråke imot dem når vi passerer. Jeg tenker: åh gåå nå da! Og eieren bare står der. Hvis Hera stopper, drar jeg bare henne med meg, siden det er jeg som styrer tempoet uansett når vi går, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle bare kan gjøre det samme de også! :(

Men har jo skjønt det at noen lar hunden gå tur dem selv enn motsatt. (eller bare har andre tanker om det enn meg. :icon_confused: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med å legge seg ned og stirre, har jeg alltid regnet med som en variant av "jaktadferd" - det ligger en implisitt "du er middag" i det. Når det gjelder flatter, så tror jeg egentlig at det også er en "du er middag - men bare på liksom altså - veldig veldig liksom - vi kunne kanskje løpe og herje litt når jeg styrter frem og hopper på deg" - jeg lar ikke min flat gjøre det der i det hele tatt. Han gjør det ikke "så alvorlig" som andre hunder gjør det der (halen går som en visp, lange munnviker, ørene er ikke så oppheist og spissede) - men han glor - og det kan jo uroe andre - så her i gården får han invitere til lek på annen måte.

Jeg vet at jeg liker ikke hunder som dekkes eller ligger av seg selv når vi går forbi. Gjør de det av en slik "jaktgreie-årsak" så er det jo en del hunder som ikke liker å bli oppfattet som "middag" uansett. Er det hunder som blir kommandert i dekk, tror jeg faktisk det er mange av dem som synes det er ubehagelig, de føler seg underlegne, og selv i liggende tilstand kan de gi en del litt enerverende beskjeder til den som går forbi. Flat-tomsingen min kan på noen av de der, begynne med en voldsom demping i det vi går forbi - og siden han er så sosial amøbe, tror jeg at noen av disse "tvangsliggerne" gir uttrykk for noe selv en tåkete flat-tomsing skjønner ikke er helt greit.

Å stoppe og se på hunder som kommer i møte, kan jo ha mange årsaker. Min basenji gjør det fordi hun lurer på om de kommer i nærheten av henne så hun kanskje må fly på dem, jeg pleier å ta henne med meg godt unna så kan hun se på dem på lang avstand - jeg vet at det er ikke noe moro for de som går forbi nemlig. Har vi ikke plass til det, løfter jeg henne opp og så går vi fort forbi. Men basenjien min er hysterisk redd andre hunder, så det er årsaken for henne. Jeg hadde en usikker schäferblanding som kunne også stoppe opp for å se på hunden som kom i møte, ofte stirret den andre hunden tilbake slik at her var det en slags gjensidig usikkerhetsbløffing, "du er kanskje skummel du, men jeg greier nok å ta deg så bare at du vet det"-bløff. Nå var det en schäferblanding - så det var lett å fikse som bare det - var bare å kommandere plass, så gikk hun pent forbi med blikket fokusert på meg (sukk.. ja det var flott bisk det..). Jeg tror ikke jeg har opplevd hunder som har stoppet helt opp og bare "står og demper", når de demper så gjør de jo litt annet enn å stå og glane, som det er nevnt ovenfor her - det logres kanskje litt, det snuses, det søkes ut i bue etc. - ikke bare stå som en staue og glo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde tendenser til å legge seg ned ved møter - og definitivt med en porsjon stirring - for så å kaste seg fram når den andre passerte.

Jeg jobbet det bort ved å rett og slett slenge godbiter i skolten/foran snuten hennes for å vekke henne fra "transen" (vanskelig å nå inn når hun først hadde fiksert i den perioden) - og da jeg fikk brutt adferden gikk det greiere å nå inn med en kommando som fot eller sitt. Av og til "røsket" jeg henne bare med meg videre også. Fra jeg bestemte meg for å overhodet ikke tillate det, gikk det faktisk ganske fort over, og nå skjer det ytterst skjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...