Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenner som råtner


Recommended Posts

Skrevet

En bekjent av meg har en cavalier king charles tispe på 3 år som hun akkurat har oppdaget har noen råtne tenner, en del tannstein og har mistet en tann. Damen som eier hunden spurte veterenæren om hun burde pusse tennene til hunden og fikk til svar at det var ikke nødvendig. Jeg synes det var en uventet uttalelse fra en veternær. Er jeg helt på bærtur når jeg tror at hunder også trenger tannstell?

Denne hunden er heller ikke vant til å tygge bein, bare så det er nevnt.

Hva tenker dere om dette?

Skrevet

utifra det du sier burde denne hunden ta seg en tur til tannlegen. Tannsten kan man evt prøve seg på selv, men råtnene tenner og evt tannkjøtt betennelser bør jo få hjlep fra veterinær. Holder på å kjøpe en hund nå som har en brukket fortann, denne vurderer vi å trekke da den kanskje er betent for langt opp.

Tyggebein er jo kjekt for mer enn bare tannhelse, godt for kjevene også:o

tannlege og tannstell er viktig for hunder også, selv om tennene deres tåler atskillig mer enn våre.

Skrevet

Hunden skal inn igjen til veternær for å behandle tennene. Det jeg synes er rart er at veternæren ikke foreslår noe for å forebygge slike problem. Dama som eier hunden har ikke så voldsom peiling på hund, og da er jo de rådene man får fra veterinæren veldig viktige. Jeg syntes det hørtes veldig tidlig ut å ha råtnede tenner allerede i en alder av 3 år. Men det er muligens rasebetinget?

Skrevet

Nå råtner jo ikke tenner "brått", dette må jo ha pågått over en viss tid, så det er jo litt rart at eier ikke har sett tegnene før? Det lønner seg å sjekke tenner regelmessig; en brukket tann fra et uhell kan det bli betennelse i den eventuelt åpne nerven/roten i, og gi store smerter. Om hunder går med små tannkjøttbetennelser, sliter det på systemet - og har hunden en annen plage, som hjerte, som er vanlig på cavalier vel, så blir det en ekstrabelastning.

Men dette burde jo oppdrettere gi beskjed om!!

Så ungt er kjipt, kan kanskje tippe at det er snakk om såkalt pyrea her?http://www.lorenskog-dyreklinikk.no/tannsyk.htm

Siden hunden er så ung, tenker jeg på det. Da må man være nøye, når det har kommet så langt, man kan kanskje bremse endel ved pleie.

Men din venninne burde oppsøke en veterinær som KAN tenner - som ikke bare trekker alt, men som kan gi henne gode råd. Noen dyrleger etterutdanner seg på dette, som han på klinikken det er link til, og han på Doktor Dyregod. De kan kanskje vite om noen som "kan tenner" der dere bor, hvis det er for langt unna?

Det er synd med en tannløs hund, for å si det slik. Lykke til.

Skrevet

Jeg skal forsøke å snakke litt mer med hun som eier hunden. Hun er ikke en venninne, så jeg må være litt varsom med hva jeg sier til henne, føler jeg. Men jeg tenker vel mest på hunden hennes som sikkert har hatt en del vondt pga de råtnende tennene. Jeg vet ikke hva som finnes av tannspesialister i området her. Skal prøve å sjekke litt. Håper bare at eierne av hunden tar tak i det...

Skrevet

Og hvis dét skulle hjelpe, så kan du jo si at for eksempel pyrea ofte er "arvelig" - altså at man arver en tilbøyelighet til det. Er sånn med folk iallfall, og jeg har sett det på hunder vi har hatt, der det har fulgt avkommet dessverre.

Føler folk at det ikke er "deres skyld", og de ikke trenger å ha dårlig samvittighet, så kan det kanskje gjøre dyrlegeterskelen litt lavere?

Bra du bryr deg, vonde tenner er vonde greier...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...