Jump to content
Hundesonen.no

Tenner som råtner


ninni71

Recommended Posts

En bekjent av meg har en cavalier king charles tispe på 3 år som hun akkurat har oppdaget har noen råtne tenner, en del tannstein og har mistet en tann. Damen som eier hunden spurte veterenæren om hun burde pusse tennene til hunden og fikk til svar at det var ikke nødvendig. Jeg synes det var en uventet uttalelse fra en veternær. Er jeg helt på bærtur når jeg tror at hunder også trenger tannstell?

Denne hunden er heller ikke vant til å tygge bein, bare så det er nevnt.

Hva tenker dere om dette?

Link to comment
Share on other sites

utifra det du sier burde denne hunden ta seg en tur til tannlegen. Tannsten kan man evt prøve seg på selv, men råtnene tenner og evt tannkjøtt betennelser bør jo få hjlep fra veterinær. Holder på å kjøpe en hund nå som har en brukket fortann, denne vurderer vi å trekke da den kanskje er betent for langt opp.

Tyggebein er jo kjekt for mer enn bare tannhelse, godt for kjevene også:o

tannlege og tannstell er viktig for hunder også, selv om tennene deres tåler atskillig mer enn våre.

Link to comment
Share on other sites

Hunden skal inn igjen til veternær for å behandle tennene. Det jeg synes er rart er at veternæren ikke foreslår noe for å forebygge slike problem. Dama som eier hunden har ikke så voldsom peiling på hund, og da er jo de rådene man får fra veterinæren veldig viktige. Jeg syntes det hørtes veldig tidlig ut å ha råtnede tenner allerede i en alder av 3 år. Men det er muligens rasebetinget?

Link to comment
Share on other sites

Nå råtner jo ikke tenner "brått", dette må jo ha pågått over en viss tid, så det er jo litt rart at eier ikke har sett tegnene før? Det lønner seg å sjekke tenner regelmessig; en brukket tann fra et uhell kan det bli betennelse i den eventuelt åpne nerven/roten i, og gi store smerter. Om hunder går med små tannkjøttbetennelser, sliter det på systemet - og har hunden en annen plage, som hjerte, som er vanlig på cavalier vel, så blir det en ekstrabelastning.

Men dette burde jo oppdrettere gi beskjed om!!

Så ungt er kjipt, kan kanskje tippe at det er snakk om såkalt pyrea her?http://www.lorenskog-dyreklinikk.no/tannsyk.htm

Siden hunden er så ung, tenker jeg på det. Da må man være nøye, når det har kommet så langt, man kan kanskje bremse endel ved pleie.

Men din venninne burde oppsøke en veterinær som KAN tenner - som ikke bare trekker alt, men som kan gi henne gode råd. Noen dyrleger etterutdanner seg på dette, som han på klinikken det er link til, og han på Doktor Dyregod. De kan kanskje vite om noen som "kan tenner" der dere bor, hvis det er for langt unna?

Det er synd med en tannløs hund, for å si det slik. Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal forsøke å snakke litt mer med hun som eier hunden. Hun er ikke en venninne, så jeg må være litt varsom med hva jeg sier til henne, føler jeg. Men jeg tenker vel mest på hunden hennes som sikkert har hatt en del vondt pga de råtnende tennene. Jeg vet ikke hva som finnes av tannspesialister i området her. Skal prøve å sjekke litt. Håper bare at eierne av hunden tar tak i det...

Link to comment
Share on other sites

Og hvis dét skulle hjelpe, så kan du jo si at for eksempel pyrea ofte er "arvelig" - altså at man arver en tilbøyelighet til det. Er sånn med folk iallfall, og jeg har sett det på hunder vi har hatt, der det har fulgt avkommet dessverre.

Føler folk at det ikke er "deres skyld", og de ikke trenger å ha dårlig samvittighet, så kan det kanskje gjøre dyrlegeterskelen litt lavere?

Bra du bryr deg, vonde tenner er vonde greier...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...