Jump to content
Hundesonen.no

Liten børjar bli stor


Anders

Recommended Posts

Posted

Hejsan!

Min GD-valp har precis kommit in i puberteten, han har børjat att då och då lyfta benet och hans attityd mot andra hundar børjar bli tuffare. Jag har fått honom ungefær dit jag vill ha honom i lydnad før ganska længesen och har inte jobbat så mycket med sånt på ett tag. Men nu misstænker jag att man får børja hålla øgonen øppna och huvudet alert før nu førændras han sækert mycket.

Så jag tænkte ligga steget føre honom och høra efter lite vad ni hær har råkat ut før några førændringar hos era hundar nær dem kom in i puberteten? Framfør allt då ni som har han-hundar.

Vad kan jag førvænta mig?

Å hur tycker ni man ska reagera på de olika situationerna før att få honom "tillbaka" så snabbt som møjligt?

Jag tænker på saker som inkallning, bråk med andra hundar och allt annat som en unghund kan få før sig...

Posted

Klart det blir forandringer :icon_confused:

Maaaange av dem..., det skulle jo bare mangle. Veldig vanlig er jo at mange, i motsetning til deg, ikke tenker på at mors lille gull (eller fars) skal bli stor, og så kommer det brått på - og det blir ofte veldig klart hva som mangler, og som man kunne lagt inn fra tidlig valpestadie av.

Det som bør være på plass av innlærte ting, er jo en god innkalling - det er alfa og omega. Da kan du kalle ham vekk fra andre hunder han ikke bør møte, du kan få ham vekk fra situasjoner der du forutser at det kan bli bråk eller knuffing, og stoppe at leking utvikler seg til noe mer av en måle krefter-greie.

Jeg liker også å ha en "gå unna"-kommando, der hannhunden må gå ut av situasjonen - om ikke helt bort til meg. Og så følger jeg godt med, og bruker den tidlig nok.

Det andre er at det lønner seg utrolig godt å ha god kontakt - en hund som er INTERESSERT i å ha kontakt med deg. En GD kan kanskje ikke bli som en gjeterhund, men folk med særere raser enn det har likevel greid å jobbe frem en god kontakt - ikke for lydighetskonkurranser og lignende sin del, men for å ha en god kommunikasjon i hverdagen. At hunden "sjekker" med deg rundt ting - som en naturlig greie, da når du lettere inn med det du ber den om også. Hvis hunden din er like interessert i deg og det du gjør (som da bør være endel festlige ting), som i andre hunder gjør at du ikke får en som blir manisk opptatt av alt det morsomme andre hunder gjør - og som kan bli et problem når morsomhetene går over i mer alvor.

Og så bør du ha på plass et visst grunnleggende lederskap... eller hva du kaller det... at du kan stoppe den, si et "nei" som betyr nei. Det kan også læres inn på positivt vis, at neiet betyr mer et "stopp det du holder på med uansett" enn det er "FYYYY", slik mange bruker det.

Ellers: Alle hunder TØR mer, jo eldre de blir. Små valper er ofte "snille" fordi de ikke tør så mye, de er forsiktige, som valper skal være, prøver seg pent frem, er ydmyke. Når de vokser, så tør de mer og mer - og det fortsetter ganske lenge egentlig! Helt frem til to-tre årsalderen, og for den saks skyld mye lenger også, kan hunders psyke fortsette å endre seg - noe er veldig tydelig, andre ting er umerkelige, men skjer.

Så skal de finne sin plass, heter det seg. Men hunder som treffes ute, HAR ikke bruk for å finne sin plass - de er ingen flokk, de skal "bare" kunne omgås uten bråk.

Jeg fulgte Belgerpias gamle råd, hun har hatt mange flere hannhunder enn jeg før: Jeg holdt min unge hannhund borte fra jevngamle hanner med samme hormongreiene, frem til ting hadde roet seg. Å leke "herjelek", der de begynner å leke seriøst med hverandre, to jevngamle hanner - går gjerne over til at de lener seg litt på hverandre med hodene, at de "steiler" mot hverandre, forstadier til slåssing. Lar man hunden holde mye på slik, så "trener" den seg til å bruke denne atferden. Derfor fikk min helst gå med eldre, stabile hanner som ikke gadd ta ham alvorlig - eller yngre hanner og tisper. Han fikk heller ikke mase hemningsløst på tisper og ri, noe som er greit å ha nå; han kan kalles inn fra løpske tisper, han vet at "litt er alt". For mange hannhunder som skal "eie" samme tispe kan også bli bråk, hvis de går av hengslene.

Du har en stor hund, som mange mindre hunder av størrelse vil kunne synes er skummel. Pass deg så han ikke erfarer at størrelsen gjør at han kan "skremme" andre, eldre hunder - har kjent store hunder som har "våknet" opp for det faktum, og blitt noen terrorister.

Ros ALL positiv atferd, alt han gjør for å unnvike, dempe etc. Unngå ALL negativ atferd, altså slåssing, fordi det lærer dem at en slåsskamp = en veldig kjekk og rask måte å gjøre opp på. Følg godt med, stopp alt TIDLIG. Skal du omgås andre hunder, prøv å GÅ tur sammen med dem - ikke stå. Da blir det en friere omgang, og ikke den statiske greia som fører til at mange hunder ender med å barke sammen til tider...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...