Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten børjar bli stor


Anders

Recommended Posts

Hejsan!

Min GD-valp har precis kommit in i puberteten, han har børjat att då och då lyfta benet och hans attityd mot andra hundar børjar bli tuffare. Jag har fått honom ungefær dit jag vill ha honom i lydnad før ganska længesen och har inte jobbat så mycket med sånt på ett tag. Men nu misstænker jag att man får børja hålla øgonen øppna och huvudet alert før nu førændras han sækert mycket.

Så jag tænkte ligga steget føre honom och høra efter lite vad ni hær har råkat ut før några førændringar hos era hundar nær dem kom in i puberteten? Framfør allt då ni som har han-hundar.

Vad kan jag førvænta mig?

Å hur tycker ni man ska reagera på de olika situationerna før att få honom "tillbaka" så snabbt som møjligt?

Jag tænker på saker som inkallning, bråk med andra hundar och allt annat som en unghund kan få før sig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det blir forandringer :icon_confused:

Maaaange av dem..., det skulle jo bare mangle. Veldig vanlig er jo at mange, i motsetning til deg, ikke tenker på at mors lille gull (eller fars) skal bli stor, og så kommer det brått på - og det blir ofte veldig klart hva som mangler, og som man kunne lagt inn fra tidlig valpestadie av.

Det som bør være på plass av innlærte ting, er jo en god innkalling - det er alfa og omega. Da kan du kalle ham vekk fra andre hunder han ikke bør møte, du kan få ham vekk fra situasjoner der du forutser at det kan bli bråk eller knuffing, og stoppe at leking utvikler seg til noe mer av en måle krefter-greie.

Jeg liker også å ha en "gå unna"-kommando, der hannhunden må gå ut av situasjonen - om ikke helt bort til meg. Og så følger jeg godt med, og bruker den tidlig nok.

Det andre er at det lønner seg utrolig godt å ha god kontakt - en hund som er INTERESSERT i å ha kontakt med deg. En GD kan kanskje ikke bli som en gjeterhund, men folk med særere raser enn det har likevel greid å jobbe frem en god kontakt - ikke for lydighetskonkurranser og lignende sin del, men for å ha en god kommunikasjon i hverdagen. At hunden "sjekker" med deg rundt ting - som en naturlig greie, da når du lettere inn med det du ber den om også. Hvis hunden din er like interessert i deg og det du gjør (som da bør være endel festlige ting), som i andre hunder gjør at du ikke får en som blir manisk opptatt av alt det morsomme andre hunder gjør - og som kan bli et problem når morsomhetene går over i mer alvor.

Og så bør du ha på plass et visst grunnleggende lederskap... eller hva du kaller det... at du kan stoppe den, si et "nei" som betyr nei. Det kan også læres inn på positivt vis, at neiet betyr mer et "stopp det du holder på med uansett" enn det er "FYYYY", slik mange bruker det.

Ellers: Alle hunder TØR mer, jo eldre de blir. Små valper er ofte "snille" fordi de ikke tør så mye, de er forsiktige, som valper skal være, prøver seg pent frem, er ydmyke. Når de vokser, så tør de mer og mer - og det fortsetter ganske lenge egentlig! Helt frem til to-tre årsalderen, og for den saks skyld mye lenger også, kan hunders psyke fortsette å endre seg - noe er veldig tydelig, andre ting er umerkelige, men skjer.

Så skal de finne sin plass, heter det seg. Men hunder som treffes ute, HAR ikke bruk for å finne sin plass - de er ingen flokk, de skal "bare" kunne omgås uten bråk.

Jeg fulgte Belgerpias gamle råd, hun har hatt mange flere hannhunder enn jeg før: Jeg holdt min unge hannhund borte fra jevngamle hanner med samme hormongreiene, frem til ting hadde roet seg. Å leke "herjelek", der de begynner å leke seriøst med hverandre, to jevngamle hanner - går gjerne over til at de lener seg litt på hverandre med hodene, at de "steiler" mot hverandre, forstadier til slåssing. Lar man hunden holde mye på slik, så "trener" den seg til å bruke denne atferden. Derfor fikk min helst gå med eldre, stabile hanner som ikke gadd ta ham alvorlig - eller yngre hanner og tisper. Han fikk heller ikke mase hemningsløst på tisper og ri, noe som er greit å ha nå; han kan kalles inn fra løpske tisper, han vet at "litt er alt". For mange hannhunder som skal "eie" samme tispe kan også bli bråk, hvis de går av hengslene.

Du har en stor hund, som mange mindre hunder av størrelse vil kunne synes er skummel. Pass deg så han ikke erfarer at størrelsen gjør at han kan "skremme" andre, eldre hunder - har kjent store hunder som har "våknet" opp for det faktum, og blitt noen terrorister.

Ros ALL positiv atferd, alt han gjør for å unnvike, dempe etc. Unngå ALL negativ atferd, altså slåssing, fordi det lærer dem at en slåsskamp = en veldig kjekk og rask måte å gjøre opp på. Følg godt med, stopp alt TIDLIG. Skal du omgås andre hunder, prøv å GÅ tur sammen med dem - ikke stå. Da blir det en friere omgang, og ikke den statiske greia som fører til at mange hunder ender med å barke sammen til tider...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...