Gå til innhold
Hundesonen.no

Schutshund AB exam


Mud

Recommended Posts

Helbroren til Lyra har bestått schutshund AB exam og alle hjerter gleder seg.. Oppdretter er superstolt og gratulasjoner strømmer på. Også fra en ivrig valpekjøper naturligvis. Problemet er at jeg ikke aner hva det er snakk om og jeg synes det er litt pinlig å spørre :o Noen som vet? *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver å sjekker litt rundt her og har så langt kommet frem til at det kan være at hunden har bestått mom.A og mom.B innen schutz, som da vil si at hunden har bestått spordelen og lydighets delen av schutzhundprogrammet. Dvs. at den ikke har tatt eller ikke bestått mom.C som er bitearbeidet.

Fant dette:

Begleithund

Translates to "Companion Dog." The following is condensed from the DVG rules.

Dogs of all sizes and breeds are eligible; the minimum age is 12 months. The only allowable collar is a chain type "choke" collar, and the lead, when used, is attached to the dead ring. Generally, scores or points are not announced, rather the judge evaluates whether a handler/dog team have passed. Part A must be passed for the team to do Part B. The first part of the exercises are the same as for Schutzhund 1 obedience through the first retrieve. Part A includes:

Heeling on leash (15 points)

Singly and within a group. The dog must keep its shoulderblades "level" with the handlers' knees.

Heeling off leash (15 points)

Singly and within a group. Gunshots are fired during the heeling. If the dog demonstrates any upset at the sounds, it must be excused immediately from the trial. A non-fearful reaction deducts points. The dog must demonstrate complete indifference.

Sit (10 points)

While heeling, the handler instructs the dog to sit. The handler does not interrupt his pace while the dog sits promptly. After several paces, the handler stops to face the dog. At the judge's direction, the hander returns to the dog and assumes the stationary heel position.

Down With Recall (10 points)

While heeling, the handler instructs the dog to down. The dog lays down promptly while the handler continues for another 30 paces, whereupon the handler turns to face the dog. At the judge's direction, the handler recalls the dog, who should come quickly and sit close in front. When told to heel, the dog returns to the handler's left side.

Long Down (10 Points)

The handler commands the dog to lay down at a spot chosed by the judge. The handler moves about 40 paces away within sight of the dog, but with his back turned to the dog. The dog must remain in the down position while another dog performs exercises 1 through 6.

Part B consists of tests to evaluate the dog's ability to function in heavy traffic. These exercises are to be conducted in the open with areas with some traffic, but not inconveniencing the general public. For this reason, only dogs that pass Part A may take this part of the test. It is a time consuming test, and a maximum of 15 dogs per day per judge may be tested. There is no point allocation per exercise; the judge will evaluate the dog's performance and its ability to do the exercises well.

Traffic Exercises

Ability to Perform in Traffic.

The handler and judge are instructed to proceed on leash down a designated walkway, street, or roadway. The dog should heel willingly on a loose leash. The dog must act with indifference toward pedestrian and other traffic including joggers and pedestrians. After negotiating the traffic on the roadway, the handler and dog proceed to the judge and stop, shake hands, converse. The dog is expected to ignore the judge and may stand, sit, or lay down quietly.

Behavior of the Dog Under Extreme Traffic Conditions

The dog and handler now move through rather heavy and noisy pedestrian traffic. The handler must stop twith the first time ordering the dog to sit and the second time to lay down. The dog must remain calm and undisturbed.

Behavior of the Dog Left Alone During Traffic Conditions.

Finally, the handler and dog proceed to a relatively low travelled road. The handler secures the dog to a suitable tie off and moves out of sight of the dog, remaining out of sight for approximately two minutes. Another handler and (non aggressive) dog will pass within five paces of the secured dog which must remain calm during this exercise.

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg vet at Quint blir trent som schutzthund (som jeg har forstått at er noe av det samme som IPO) så jeg antar det har noe med det å gjøre ja. Bare er usikker på hva innen det han har bestått. Spor og Lydighets del kan kanskje stemme? Han er nylig fyllt 2år . Det andre virker mer som en slags sosialtest? Moren til Lyra (og Quint seff ) har tatt en sånn test hvor de skulle fungere i miljø og under belasting. Fikk inntrykk av at det var noe av det du skreiv i siste innlegget? *sukk* forvirrende det der..kjipt å ikke kunne hollandsk <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan oppdretter Engelsk da? Ikke noe stort problem å få en forklaring på det, bare å sende en mail det da - om ikke du tør spørre, så tør jeg. :P

*ler* jeg hadde fint turt å spørre hadde jeg ikke gratulert så overstrømmende før jeg husket på at jeg ikke aner hva det er snakk om :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke AB begynnerprøver? Da i spor og lydighet. B er kun lydighet, og ABC spor, lydighet og bitearbeide. Mener de kan gå opp til de før man starter i de laveste klassene i RIK programmet. Består man ikke en gruppe, så får man vel heller ikke tittel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schutz og IPO er egentlig akkurat det samme, nøyaktig samme øvelser. Forskjellen er at IPO eies av FCI og Schutz eies av noen andre (mon tro om det er schäferfolket sitt program?). A og B er spor og lydighet som noen nevnte tidligere.

Det finnes begynnerprøver, men mener å huske at det var mulig å oppnå titler - bare litt andre titler enn feks IPO 1 - selv om man ikke tok med alle delene. Altså at det finnes egne titler for de som bare går A eller A og B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
Guest Gråtass
Nesten det samme som Ferdselsprøve, da?

Nei ikke i det hele tatt. Gå inn på www.nkk.no og les regelverket for RIK. Der står det godt forklart hva som er ferdselsprøvens momenter og hva som er begynnerprøvens momenter. Man kan starte i begynnerprøve B (kun lydighet) AB (spor og lydighet) eller ABC (spor, lydighet og figurantarbeid) Hvis man ikke består en del, får man heller ingen tittel. Disse titlene er stambokberettiget på lik linje med ferdelsprøven.

Edit: så først nå at det var en gammel tråd som var bumpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...