Gå til innhold
Hundesonen.no

Hera og Gandalf


-sheriff-

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Skrevet

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!! Så nydelige hester! Jeg hadde en veninde som hadde sin tinker hos oss, hun var fanget i 2001 så hun var ikke helt tam, men utrolig godlynnet. Var veldig glad i henne men nå har hun flyttet:)

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...
Skrevet

Bildet fra avisa.

Dramatisk start for liten rømling ( utdrag fra Varden avisa).

Føllet på ca. 8 timer reiser seg på ustø bein og finner fram til juret hos mamma Hera. Hun ble reddet etter en særdeles dramatisk start på sitt hesteliv.

TORE SVARVERUD

[email protected]

SKIEN Det velskapte hoppeføllet av rasen tinker er omtrent ett døgn gammelt når dette leses ved frokostbordet torsdag morgen. Men hun fikk et første døgn som ble ganske voldsomt både for henne og eieren Britt Grøtvik (37).

- Det begynte når jeg kom ned i stallen her på Fossum klokka 7 onsdag morgen for å mate de fire hestene som står her, forteller Britt. Jeg kikket på Hera, som var drektig og har termin om ca. 2 uker. Det varierer litt med hvor lenge ei hoppes ca. elleve måneders drektighet varer, men det var ikke ventet at hun skulle nedkomme ennå.

- Plutselig så jeg at hun var blitt tynnere. Så fikk jeg se fosterhinna som lå på bakken i innhegningen utenfor stallen. Men det var ikke noe føll der!

MORSKJÆRLIGHET: - Finnes det noe skjønnere enn føllet mitt?Panikk

Britt fikk aldri så lite panikk. Noe føll var ingen steder å se.

- Jeg fryktet at det kunne være tatt av et rovdyr. Så tenkte jeg på at det kunne være stjålet. Et velskapt føll av denne rasen er verd 25.000 kroner, så det var slett ikke utenkelig. Men så fikk jeg se noen bitte små hestespor, så jeg skjønte at føllet må ha vært i live. Jeg skjønte også hva som måtte ha skjedd: Mora har født føllet og har rukket å slikke det rent. Men så har det sklidd ut under gjerdet når det har forsøkt å reise seg. Fødselen har antagelig skjedd ved 06-tida.

- Jeg ringte mannen min, men han er på jobb i Kristiansand. Jeg ringte flere venninner, og Jeanett Johansen og Wera Versvik kom for å hjelpe meg å lete.

LITT FORVIRRING: Føllet har en følelse av at det skal lete etter maten mellom to bein. Men her er det litt på villstrå.Ut i elva

De kikket rundt i området i flere timer, og klokka halv ti fant Jeanett Johansen (18), som eier en av de andre hestene i stallen, føllet i et skogholt et stykke fra stallen.

- Vi gikk mot det med Hera. Føllet var livredd både for oss og mora. Det fikk panikk, og hoppet ut i Falkumelva. Vi var redd for at det skulle bli tatt av strømmen. Så Jeanett hoppet etter. Hun ble stående med vann opp til livet, men fikk tak i det ca. 30 kilo tunge føllet, og fikk holdt det fast. Hera fulgte etter føllet sitt ut i elva, og halte Britt med seg.

- Vi måtte bare bli stående ute i elva en stund for å roe ned situasjonen, både vi og hestene. Etter hvert fikk vi med mye strev med oss hestene opp og tilbake til stallen. Da hadde en ponni stukket av, men den var heldigvis bare gått dit den visste det var ferskt gras.

- HUN SUGER! Hesteeier Britt Grøtvik er ikke helt trygg på at alt går bra før hun ser at føllet finner maten.Familieidyll

- Vi tilkalte veterinær, for vi var litt bekymret. Føllet hadde vært borte fra mora i tre og en halv time etter fødselen, og vi var litt urolig for om mora ville avvise føllet. Men det skjedde ikke. Føllet hadde litt problemer med å finne fram til maten hos mora. Hun måtte få litt tåteflaske først.

Men når Varden kommer innom, er familieidyllen perfekt, og føllet suger friskt av en mor som ikke kan få sett seg mett på sitt skjønne avkom.

Tinker er en hesterase avlet fram av sigøynerne. Den er kjent for å være god til kjøring med vogn, og til ridning, som er det tinkerne på Fossum brukes til.

post-322-1191500750_thumb.jpg

post-322-1191500954_thumb.jpg

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...