Gå til innhold
Hundesonen.no

Hera og Gandalf


-sheriff-

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Skrevet

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!! Så nydelige hester! Jeg hadde en veninde som hadde sin tinker hos oss, hun var fanget i 2001 så hun var ikke helt tam, men utrolig godlynnet. Var veldig glad i henne men nå har hun flyttet:)

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...
Skrevet

Bildet fra avisa.

Dramatisk start for liten rømling ( utdrag fra Varden avisa).

Føllet på ca. 8 timer reiser seg på ustø bein og finner fram til juret hos mamma Hera. Hun ble reddet etter en særdeles dramatisk start på sitt hesteliv.

TORE SVARVERUD

[email protected]

SKIEN Det velskapte hoppeføllet av rasen tinker er omtrent ett døgn gammelt når dette leses ved frokostbordet torsdag morgen. Men hun fikk et første døgn som ble ganske voldsomt både for henne og eieren Britt Grøtvik (37).

- Det begynte når jeg kom ned i stallen her på Fossum klokka 7 onsdag morgen for å mate de fire hestene som står her, forteller Britt. Jeg kikket på Hera, som var drektig og har termin om ca. 2 uker. Det varierer litt med hvor lenge ei hoppes ca. elleve måneders drektighet varer, men det var ikke ventet at hun skulle nedkomme ennå.

- Plutselig så jeg at hun var blitt tynnere. Så fikk jeg se fosterhinna som lå på bakken i innhegningen utenfor stallen. Men det var ikke noe føll der!

MORSKJÆRLIGHET: - Finnes det noe skjønnere enn føllet mitt?Panikk

Britt fikk aldri så lite panikk. Noe føll var ingen steder å se.

- Jeg fryktet at det kunne være tatt av et rovdyr. Så tenkte jeg på at det kunne være stjålet. Et velskapt føll av denne rasen er verd 25.000 kroner, så det var slett ikke utenkelig. Men så fikk jeg se noen bitte små hestespor, så jeg skjønte at føllet må ha vært i live. Jeg skjønte også hva som måtte ha skjedd: Mora har født føllet og har rukket å slikke det rent. Men så har det sklidd ut under gjerdet når det har forsøkt å reise seg. Fødselen har antagelig skjedd ved 06-tida.

- Jeg ringte mannen min, men han er på jobb i Kristiansand. Jeg ringte flere venninner, og Jeanett Johansen og Wera Versvik kom for å hjelpe meg å lete.

LITT FORVIRRING: Føllet har en følelse av at det skal lete etter maten mellom to bein. Men her er det litt på villstrå.Ut i elva

De kikket rundt i området i flere timer, og klokka halv ti fant Jeanett Johansen (18), som eier en av de andre hestene i stallen, føllet i et skogholt et stykke fra stallen.

- Vi gikk mot det med Hera. Føllet var livredd både for oss og mora. Det fikk panikk, og hoppet ut i Falkumelva. Vi var redd for at det skulle bli tatt av strømmen. Så Jeanett hoppet etter. Hun ble stående med vann opp til livet, men fikk tak i det ca. 30 kilo tunge føllet, og fikk holdt det fast. Hera fulgte etter føllet sitt ut i elva, og halte Britt med seg.

- Vi måtte bare bli stående ute i elva en stund for å roe ned situasjonen, både vi og hestene. Etter hvert fikk vi med mye strev med oss hestene opp og tilbake til stallen. Da hadde en ponni stukket av, men den var heldigvis bare gått dit den visste det var ferskt gras.

- HUN SUGER! Hesteeier Britt Grøtvik er ikke helt trygg på at alt går bra før hun ser at føllet finner maten.Familieidyll

- Vi tilkalte veterinær, for vi var litt bekymret. Føllet hadde vært borte fra mora i tre og en halv time etter fødselen, og vi var litt urolig for om mora ville avvise føllet. Men det skjedde ikke. Føllet hadde litt problemer med å finne fram til maten hos mora. Hun måtte få litt tåteflaske først.

Men når Varden kommer innom, er familieidyllen perfekt, og føllet suger friskt av en mor som ikke kan få sett seg mett på sitt skjønne avkom.

Tinker er en hesterase avlet fram av sigøynerne. Den er kjent for å være god til kjøring med vogn, og til ridning, som er det tinkerne på Fossum brukes til.

post-322-1191500750_thumb.jpg

post-322-1191500954_thumb.jpg

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...