Gå til innhold
Hundesonen.no

Hera og Gandalf


-sheriff-

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Skrevet

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!!! Så nydelige hester! Jeg hadde en veninde som hadde sin tinker hos oss, hun var fanget i 2001 så hun var ikke helt tam, men utrolig godlynnet. Var veldig glad i henne men nå har hun flyttet:)

  • 3 weeks later...
  • 5 months later...
Skrevet

Bildet fra avisa.

Dramatisk start for liten rømling ( utdrag fra Varden avisa).

Føllet på ca. 8 timer reiser seg på ustø bein og finner fram til juret hos mamma Hera. Hun ble reddet etter en særdeles dramatisk start på sitt hesteliv.

TORE SVARVERUD

[email protected]

SKIEN Det velskapte hoppeføllet av rasen tinker er omtrent ett døgn gammelt når dette leses ved frokostbordet torsdag morgen. Men hun fikk et første døgn som ble ganske voldsomt både for henne og eieren Britt Grøtvik (37).

- Det begynte når jeg kom ned i stallen her på Fossum klokka 7 onsdag morgen for å mate de fire hestene som står her, forteller Britt. Jeg kikket på Hera, som var drektig og har termin om ca. 2 uker. Det varierer litt med hvor lenge ei hoppes ca. elleve måneders drektighet varer, men det var ikke ventet at hun skulle nedkomme ennå.

- Plutselig så jeg at hun var blitt tynnere. Så fikk jeg se fosterhinna som lå på bakken i innhegningen utenfor stallen. Men det var ikke noe føll der!

MORSKJÆRLIGHET: - Finnes det noe skjønnere enn føllet mitt?Panikk

Britt fikk aldri så lite panikk. Noe føll var ingen steder å se.

- Jeg fryktet at det kunne være tatt av et rovdyr. Så tenkte jeg på at det kunne være stjålet. Et velskapt føll av denne rasen er verd 25.000 kroner, så det var slett ikke utenkelig. Men så fikk jeg se noen bitte små hestespor, så jeg skjønte at føllet må ha vært i live. Jeg skjønte også hva som måtte ha skjedd: Mora har født føllet og har rukket å slikke det rent. Men så har det sklidd ut under gjerdet når det har forsøkt å reise seg. Fødselen har antagelig skjedd ved 06-tida.

- Jeg ringte mannen min, men han er på jobb i Kristiansand. Jeg ringte flere venninner, og Jeanett Johansen og Wera Versvik kom for å hjelpe meg å lete.

LITT FORVIRRING: Føllet har en følelse av at det skal lete etter maten mellom to bein. Men her er det litt på villstrå.Ut i elva

De kikket rundt i området i flere timer, og klokka halv ti fant Jeanett Johansen (18), som eier en av de andre hestene i stallen, føllet i et skogholt et stykke fra stallen.

- Vi gikk mot det med Hera. Føllet var livredd både for oss og mora. Det fikk panikk, og hoppet ut i Falkumelva. Vi var redd for at det skulle bli tatt av strømmen. Så Jeanett hoppet etter. Hun ble stående med vann opp til livet, men fikk tak i det ca. 30 kilo tunge føllet, og fikk holdt det fast. Hera fulgte etter føllet sitt ut i elva, og halte Britt med seg.

- Vi måtte bare bli stående ute i elva en stund for å roe ned situasjonen, både vi og hestene. Etter hvert fikk vi med mye strev med oss hestene opp og tilbake til stallen. Da hadde en ponni stukket av, men den var heldigvis bare gått dit den visste det var ferskt gras.

- HUN SUGER! Hesteeier Britt Grøtvik er ikke helt trygg på at alt går bra før hun ser at føllet finner maten.Familieidyll

- Vi tilkalte veterinær, for vi var litt bekymret. Føllet hadde vært borte fra mora i tre og en halv time etter fødselen, og vi var litt urolig for om mora ville avvise føllet. Men det skjedde ikke. Føllet hadde litt problemer med å finne fram til maten hos mora. Hun måtte få litt tåteflaske først.

Men når Varden kommer innom, er familieidyllen perfekt, og føllet suger friskt av en mor som ikke kan få sett seg mett på sitt skjønne avkom.

Tinker er en hesterase avlet fram av sigøynerne. Den er kjent for å være god til kjøring med vogn, og til ridning, som er det tinkerne på Fossum brukes til.

post-322-1191500750_thumb.jpg

post-322-1191500954_thumb.jpg

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...