Gå til innhold
Hundesonen.no

NRK med nytt program om hunder


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

NRK skal nå sende ett program om oppdragelse av hunder med en svært svært omdiskutert instruktør - Jeppe Stridh.

Når programmet ble sendt i Sverige vakte det sterke reaksjoner hos hundeeiere. Metoder som rykk og napp, smekking på nese og rompe forekommer i serien - og filosofien synes å være å kue hunden og få den til å jobbe for å unngå ubehag.

Kanskje man allerede FØR programmet sendes burde starte en kampanje for å få stoppet det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Jo, jeg mener å huske noe om det jeg også - kanskje man på forhånd skal hendvende seg til NKK og be om at de på FORHÅND går ut å fordømmer programmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg mener å huske noe om det jeg også - kanskje man på forhånd skal hendvende seg til NKK og be om at de på FORHÅND går ut å fordømmer programmet

Hvis man ikke ønsker å få en bølge av nye, naive hundeeiere som følger "70-talls" metoder, så er kanskje det en god idé....

På SVT sin side kan man se klipp av programmene som har gått

http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=4456...from=program_ao

Om linken ikke funker, så gå inn på SVT sin side, og klikk på "Hundkoll" på menyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å... nå ble jeg skuffet :P Så reklame for programmet i går på NRK og ble veldig glad for at de skulle sende hundeprogram. Siden det nå viser seg at programmet fokuserer på positiv straff håper jeg at det kanselleres raskt som fy!

Hmmm...hvorfor kan ingen sende GODE hundeprogram :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å... nå ble jeg skuffet :P Så reklame for programmet i går på NRK og ble veldig glad for at de skulle sende hundeprogram. Siden det nå viser seg at programmet fokuserer på positiv straff håper jeg at det kanselleres raskt som fy!

Hmmm...hvorfor kan ingen sende GODE hundeprogram :P

Hva er et GODT hundeprogram i dine øyne da?

Virka jo ikke som mange syntes SOS hundehjelpen var av de beste heller.

Jeg skal ikke uttale meg om dette programmet, for jeg aner ikke hvilken fyr det er snakk om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er et GODT hundeprogram i dine øyne da?

Virka jo ikke som mange syntes SOS hundehjelpen var av de beste heller.

Jeg skal ikke uttale meg om dette programmet, for jeg aner ikke hvilken fyr det er snakk om.

Et godt hundeprogram må være basert på positive treningsmetoder og fokuset bør ligge på selve treningsprosessen. Ikke sånn som f.eks i SOS Hundehjelpen der man blir presentert for problemet/ problematferden i store deler av programmet, så blir selve treningsperioden overflatisk presentert og plutselig får vi se en velfungerende hund uten at man er helt sikker på hvordan det skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt hundeprogram må være basert på positive treningsmetoder og fokuset bør ligge på selve treningsprosessen. Ikke sånn som f.eks i SOS Hundehjelpen der man blir presentert for problemet/ problematferden i store deler av programmet, så blir selve treningsperioden overflatisk presentert og plutselig får vi se en velfungerende hund uten at man er helt sikker på hvordan det skjedde.

Men aldri vil det skje at alle mener det er et godt hundeprogram. For andre så ville de foretrukket klikker. Mens jeg ville ALDRI sett på det :P

Jeg kommer nok til å se det programmet jeg, om det ikke blir stoppet da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SOS hundehjelpen var vel ikke akkurat noe hundeprogram, men snarere et overfladisk og hjernedødt underholdningsprogram som ikke gikk i dybden på noe som helst.

Jeg støtter mailaksjon!

Ellers synes jeg det er surt at det kan være sport på NRK omtrent døgnet rundt, mens vi som er interessert i hund (og vi er mange!) kanskje får et par timer sendetid i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, hva er et godt hundeprogram og hva er de rette metodene for å trene hund? Blir nok vanskelig å få hundenorge enige der.

Jeg syntes ikke de klippene som lå ute på nettet så så altfor ille ut. Mye fornuftig var det der. Men samtitid en del metoder som fungerer greit når man gjør det rett, men kan få veldig gale resultater hvis man bare utfører halvveis eller ikke er helt presis på staffen. Og det er jo det som er faren ved å vise folk at positiv staff fungerer. For det gjør det, brukt rett (selv om jeg foretrekker andre metoder). Men det er en mye større fallgruve ved å bruke metoder basert på positiv straff feil enn ved å bruke metoder basert på å belønne ønsket aderd feil.

Som f.eks. det klippet med hvordan få hunden til å ikke gå med nesa i bakken hele tida. Jeg ser for meg at en del folk som syns at hunden deres snuser for mye vil begynne å sette halsbåndet stramt på hunden og straffe den for å snuse. Men så går de lei og gidder ikke å gjøre det hele tida. Og så blir det til at de rykker til i båndet småaggressivt når de er lei av snusinga uten at hunden forstår hvorfor. For han fikk jo snuse for to minutter siden? Hvorfor får ikke hunden snuse på tur forresten? På trening når den skal følge med og utføre f.eks. lp øvelser, ja, men på vanelig tur? Der er JEG uenig. Men... det er desverre ikke alltid sånn at en selv er den eneste som har rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt hvorfor NRK sender hund bare litt, men det at de i det hele tatt sender noe er vel et steg i riktig retning?

Vært mye større fokus på hunder den senere tiden, og det er positivt. Det som ikke er like positivt er at tv- programmer kan ha vansker for å gå i dybden, og uerfarne hundeeiere kan lett misforstå konspetene og dermed gjøre "feil" på egen hunder.

Kjenner ikke til den aktuelle instruktøren i dette programmet, men SOS hundehjelpen fant jeg underholdende. Men spørs hvor stor verdi det hadde for folk uten mye hundeerfaring fra før. Jeg kjente igjen situasjoner og handlinger, og det hjalp kanksje på underholdningsverdien?

Kanskje man istedenfor dressurprogrammer, skulle hatt opplysningsporgrammer om hund? Adferd, ulv, dempende signaler, korreksjon, tålmdighet, avl og så kunne man presentert flere treningsmetoder. Både de som bygger på ren positiv forsterkning, god bit, klikker, "ulvemorsmedtode" osv?

nei, er ikke greit:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til den aktuelle instruktøren i dette programmet, men SOS hundehjelpen fant jeg underholdende. Men spørs hvor stor verdi det hadde for folk uten mye hundeerfaring fra før. Jeg kjente igjen situasjoner og handlinger, og det hjalp kanksje på underholdningsverdien?

Etter å ha vært veldig skeptisk i starten, synes jeg SOS Hundehjelpen var helt ok. Joda, det var overfladisk og med litt vel sterkt fokus på lederskap (og kastraksjon av problemhunder - selv om det nok er kulturelt betinget også), men lett å forstå, med fokus på positive metode iblandet litt basic grensesetting. Tror helt sikkert det var et nyttig og lærerikt program for veldig mange, kanskje nettopp på grunn av at det ikke blandet inn veldig kompliserte teorier og forklaringsmodeller.

Hovedgreia i de fleste episodene handlet jo mye om å ikke menneskeliggjøre hunden, samt å belønne ønsket adferd i stedet for å straffe uønsket. Og verre trenger det ikke å være for de fleste.

Kanskje man istedenfor dressurprogrammer, skulle hatt opplysningsporgrammer om hund? Adferd, ulv, dempende signaler, korreksjon, tålmdighet, avl og så kunne man presentert flere treningsmetoder. Både de som bygger på ren positiv forsterkning, god bit, klikker, "ulvemorsmedtode" osv?

Hadde jo vært mitt i blinken for oss "nerder" det, men frykter det ville fått ekstremt få seere. "Hvermansen" med hund ville neppe giddet å se det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo,vi hade en del heta snack på forumet som Flash refererade till om man säger det så!

Nu bodde jag i Norge när detta gick på SVT men jag har sett det mesta via svt på nätet men blev så förbannad hela tiden att det inte funkade att titta på det!

Ska bli intressant at se hur de norska hundlivet påverkas av Jeppe och hans ideer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er dumt å ha et program som er en sånn "gjør det selv"-greie... fordi det kan oppfattes så UTROLIG feil, avhengig av øynene som ser.

Der en eier godt kan tro at "jeg gjør det som er best for min hund", så kan det - slik man kan anta etter å ha lest tråder her og andre steder - rett og slett være EIEREN som er problemet, som har visse uvaner, som leser hunden sin litt dårlig, som har en vanskelig hund, og som blir misforstått. Hvor mange usikre hunder blir ikke kalt "tøffe", for eksempel - den dag i dag? Og så er de egentlig usikre stakkarer som prøver å jage bort truslene. Behandler man dem som tøffe, kan det gå helt hinsides galt.

Det har noe med kommunikasjon å gjøre, der man mister alt det vesentlige gjennom et TV-program. Folk kan risikere å misforstå noe UTROLIG... alt etter forutsetningene. Det som er et lite, bestemt rykk hos en - blir en "nakken ut av ledd"-opplevelse hos den andre, alt etter personlighet. Husker jeg leste om en undersøkelse fra USA der det viste seg at sånn passe testosteronstinne herremenn oppførte seg VELDIG annerledes enn kvinner i visse situasjoner... (http://www.futurepundit.com/archives/cat_brain_violence.html) <_<

"The researchers found men’s testosterone levels determined their behavior toward their dogs, after the dogs performed poorly in a statewide agility competition. Men with high levels of testosterone punished their dogs by hitting them and yelling at them whereas men with lower levels supported their dogs by petting and praising the losing animals."

Husker sjøl fra et kurs, der en fyr med en liten, spinkel settertispe på introduksjonskvelden hele tiden var utrolig opptatt av "øøøy, hvordan skal jeg TA bikkja når den gjør noe gæærnt"... Jeg hadde jo mest lyst til å slå ham i hodet med noe hardt i stedet, men milde og pedagogiske instruktører fikk faktisk snudd fyren så godt det lot seg gjøre - og endret synet hans. Men tenk deg ham foran en TV-skjerm der han får "godkjent" at han kan "ta" hunden - fordi instruktøren ikke er der, ikke kan veilede ham, ikke kan styre ham i riktig retning, jeg holdt på å si UANSETT METODE.

For noe annet er jo ofte at man tiltrekkes av det som ligger nær: Autoritære folk liker "ordning och reda" og litt militant, myke sjeler liker myke metoder. Dermed oppfatter man kanskje lettere ting som har øyeblikkelig appell - fremfor noe som virker "fremmed"?

Derfor hadde jeg mer sansen for sånt a la SOS Hundehjelpen jeg - nettopp fordi det, etter det lille jeg fikk sett, ikke ble vist så mye av selve treningsmetodene: Da MÅ folk henvende seg til treningssteder istedet, etter at de er bevisstgjort på at det faktisk ER mulig å gjøre noe med problemer... som har lett for å utvikle seg gradvis, så man til slutt er vant til det totale sirkus.

ALTSÅ: At programmet gjør folk bevisst på at de KAN gjøre noe, men at programmet ikke tar mål av seg å vise dem hvordan, men heller friste dem til å oppsøke kyndig hjelp.

Denne Jeppe Stridh er sikkert en dyktig kar med sine metoder, når han trener med dem eller underviser andre - fordi HAN SJØL sikkert er en god hundekar som kan sin timing.

Timer du riktig, kan du faktisk ta ganske mye i uten at det er mentalt skadelig for hunden - og korreksjonen er kort. Timer du feil, og gjør det som sikkert ÅTTI PROSENT MINST av vanlige hundeeiere gjør når de skal "kjefte" - nemlig holder på ALTFOR lenge - så er harde metoder virkelig ille.

Trener man positivt, er timing like viktig. Timer man feil, vil jo ikke ting virke - men de blir ikke slemme, skremmende, eller trykkende for hunden. Derimot kan hundene til folk som tror de trener positivt, men som egentlig ikke klarer å sette særlig grenser eller ha progresjon, bli en solid plage for ANDRE hunder og hundeeiere og resten av verden...

Men som sagt: Hundetrening bør demonstreres i den VIRKELIGE verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er et lite, bestemt rykk hos en - blir en "nakken ut av ledd"-opplevelse hos den andre, alt etter personlighet. Husker jeg leste om en undersøkelse fra USA der det viste seg at sånn passe testosteronstinne herremenn oppførte seg VELDIG annerledes enn kvinner i visse situasjoner... (http://www.futurepundit.com/archives/cat_brain_violence.html) <_<

"The researchers found men’s testosterone levels determined their behavior toward their dogs, after the dogs performed poorly in a statewide agility competition. Men with high levels of testosterone punished their dogs by hitting them and yelling at them whereas men with lower levels supported their dogs by petting and praising the losing animals."

Husker sjøl fra et kurs, der en fyr med en liten, spinkel settertispe på introduksjonskvelden hele tiden var utrolig opptatt av "øøøy, hvordan skal jeg TA bikkja når den gjør noe gæærnt"... Jeg hadde jo mest lyst til å slå ham i hodet med noe hardt i stedet, men milde og pedagogiske instruktører fikk faktisk snudd fyren så godt det lot seg gjøre - og endret synet hans. Men tenk deg ham foran en TV-skjerm der han får "godkjent" at han kan "ta" hunden - fordi instruktøren ikke er der, ikke kan veilede ham, ikke kan styre ham i riktig retning, jeg holdt på å si UANSETT METODE.

Kan bare ikke dy meg - løsningen må jo bli å kastrere MENN - ikke hunder - i treningsøyemed! (Så kan man jo vise hvilke programmer man vil på TV etterpå!) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...