Gå til innhold
Hundesonen.no

Overlevelse kontra trivsel


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

Ser både her og andre steder at folk mener fiskene trives fint i fiskesuppen deres, i det altfor overbefolka karet, eller i kar som er altfor lite i forhold til fisken, men feile vannforhold osv osv, de overlever jo sant, og det går jo helt fint.

Er det så at fisker automatisk trives når de overlever? Eller ser man tydelig forskjell på trivsel med en gang man kan legge forholdene til rette for akkurat den typen fisk? Fortjener ikke fisken å trives? Det finnes jo så uendelig mange å velge mellom...

Skrevet

Det der er et evig problem - mange ser ikke på fisken som et levende individ slik som f.eks. en hund.

Dette har nok mye rot i seg fra at som du sier: "fisken min har levd i x måneder, så derfor trives den...." samt at man får mye feil og mangelfull informasjon i dyrebutikkern - de har jo masse "fiskesupper" så da skal det vel være slik da...

Feil vannverdier, for lite kar og til og med feil innredning (bunnsubstrat, planter etc) og lysforhold påvirker fisken på mange områder, men det viktigste (og mest oversette) er at dette påvirker fiskens helse betraktelig - derfor fører dette til at fiskens naturlige adferd endres, fargene falmer, livsløpet forkortes betraktelig (f.eks. en gullfisk som har en levealder på 30+ overlever i 4...) etc.

At en fisk overlever i ei lita "balje", i ei "suppe" med upassende naboer eller under feil vannverdier er langt fra det samme som at den faktisk trives og har et verdig liv!

Når forholdene og vannverdiene legges til rette vil man få se fiskens sanne vesen, fargene blir vesentlig endret, adferden slik den skal være og alderen relativt høy. Dette er endringer man vil se på svært kort tid hvis en fisk som lever under feil forhold blir "omplassert" eller forholdene rettes opp.

Gjør man ikke dette for fiskene sine kan man like så godt holde seg for god til å ha akvarium og finne seg en annen hobby!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...