Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan valpen vennes til å være alene?


MariJ

Recommended Posts

Mitt første innlegg her på hundesonen faktisk :baby:

Vi tenker veldig å å kjøpe oss valp til sommeren (flat coated retriever)

Så lurer jeg på når valpen kan begynne å være alene hjemme? Jeg har ingen planer å reise fra den fra dag 1, men når kan man begynne å la den være litt alene? Vi har hele sommeren på oss (studenter) men når høsten og skoleåret begynner må den være litt alene. Blir det altfor tidlig?

Huff, jeg klarer ikke helt å få frem det jeg mener her, men håper dere forstår :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg fikk valp for 10 dager siden. De siste tre dagene har han vært hjemme alene en times tid, for treningens skyld. Og det går kjempe fint for ham.

Vi har latt han se at vi går, og da kikker han bare, så sover han når vi kommer hjem.

Helt i starten var jeg ute med søpla, hentet post, skuffet snø, mens han var inne. Da hørt vi han om det var noe, men ikke en lyd.

Flatcoat retriever er en rase som er kjent for å ikke trives alene.

Så da ville jeg ha startet tidlig med å venne han av med å være alene.

Når dere skal på skole, om dere er vekke fulle dager, kanskje er det noen som kan lufte han for dere?

Lykke til med valpeplanlegging!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville starta med en gang valpen er trygg på det nye stedet, det å være uten mor og søsken og dere. Start med å bare gå ut døra og lukk den bak deg (gjerne når valpen er litt sliten) og kom inn igjen med en gang. Ikke noe stakkars deg når du går og ikke noen overveldende velkomst når dere kommer inn igjen. Dette er den mest naturlig ting i verden er holdninga du må ha. Når du ser hunden er trygg på det går du videre til å la hunden være alene mens du går å henter posten osv. Vær spesielt nøye på den første tiden av treninga frem til den har lært å være alene hjemme en times tid. Når den først har lært det og er trygg på det har jeg inntrykk av at det stort sett går veldig greit å øke tiden videre. Men gå veldig rolig frem i starten. Det kan være hardt for en liten valp å bli forlatt helt alene. Men ikke la det få deg til å utsette treninga. Og ikke noe stakkars deg når dere går i fra h*n. Jeg tror det er en fordel å starte med alenehjemmetreninga mens valpen er ganske liten, men som sakt; forsiktig i starten.

Jeg fikk også hunden min rett før sommerferien. Trente gradvis opp tida hun var alene, og når skolen begynte igjen i august kunne hun fint være alene hjemme en hel skoledag. Hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme, ikke ødelagt noe, ille pistrer eller bråker, stort sett bare sover (hu er løs i hele huset). Men hvor lang tid du vil bruke på å lære hunden å være alene en hel skoledag er veldig individuelt. Det kommer ann på deg og hvordan du gjør det, hvor fort du øker lengde og hunden. Noen hunder syns det er værre å være alene hjemme enn andre i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk valpen vår bare en måneds tid før eksamen begynte for fullt. ikke godt planlagt i det hele tatt. Vi begynte med å la han være på rommet alene noen minutt, og etter en ukes tid var han alene en halvtime. slik trappet vi opp hele tiden. Nå etter 4 måneder er vi vekke fra han i opptil 6 timer, og faktisk så tror jeg han liker det. Han legger seg med en gang vi går, og tror han stort sett sover til vi kommer. De første gangene vi var lenge vekke fra han, fulgte vi med på han på webkamera over nettet.

Lykke til hvertfall, og gratulerer med framtidig hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...