Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan valpen vennes til å være alene?


MariJ

Recommended Posts

Skrevet

Mitt første innlegg her på hundesonen faktisk :baby:

Vi tenker veldig å å kjøpe oss valp til sommeren (flat coated retriever)

Så lurer jeg på når valpen kan begynne å være alene hjemme? Jeg har ingen planer å reise fra den fra dag 1, men når kan man begynne å la den være litt alene? Vi har hele sommeren på oss (studenter) men når høsten og skoleåret begynner må den være litt alene. Blir det altfor tidlig?

Huff, jeg klarer ikke helt å få frem det jeg mener her, men håper dere forstår :baby:

Skrevet

Hei!

Jeg fikk valp for 10 dager siden. De siste tre dagene har han vært hjemme alene en times tid, for treningens skyld. Og det går kjempe fint for ham.

Vi har latt han se at vi går, og da kikker han bare, så sover han når vi kommer hjem.

Helt i starten var jeg ute med søpla, hentet post, skuffet snø, mens han var inne. Da hørt vi han om det var noe, men ikke en lyd.

Flatcoat retriever er en rase som er kjent for å ikke trives alene.

Så da ville jeg ha startet tidlig med å venne han av med å være alene.

Når dere skal på skole, om dere er vekke fulle dager, kanskje er det noen som kan lufte han for dere?

Lykke til med valpeplanlegging!

Skrevet

Tusen takk for svar!

Vi har mulighet til å få noen til å passe/lufte når vi er på skole/jobb.

:P

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg ville starta med en gang valpen er trygg på det nye stedet, det å være uten mor og søsken og dere. Start med å bare gå ut døra og lukk den bak deg (gjerne når valpen er litt sliten) og kom inn igjen med en gang. Ikke noe stakkars deg når du går og ikke noen overveldende velkomst når dere kommer inn igjen. Dette er den mest naturlig ting i verden er holdninga du må ha. Når du ser hunden er trygg på det går du videre til å la hunden være alene mens du går å henter posten osv. Vær spesielt nøye på den første tiden av treninga frem til den har lært å være alene hjemme en times tid. Når den først har lært det og er trygg på det har jeg inntrykk av at det stort sett går veldig greit å øke tiden videre. Men gå veldig rolig frem i starten. Det kan være hardt for en liten valp å bli forlatt helt alene. Men ikke la det få deg til å utsette treninga. Og ikke noe stakkars deg når dere går i fra h*n. Jeg tror det er en fordel å starte med alenehjemmetreninga mens valpen er ganske liten, men som sakt; forsiktig i starten.

Jeg fikk også hunden min rett før sommerferien. Trente gradvis opp tida hun var alene, og når skolen begynte igjen i august kunne hun fint være alene hjemme en hel skoledag. Hun har aldri hatt problemer med å være alene hjemme, ikke ødelagt noe, ille pistrer eller bråker, stort sett bare sover (hu er løs i hele huset). Men hvor lang tid du vil bruke på å lære hunden å være alene en hel skoledag er veldig individuelt. Det kommer ann på deg og hvordan du gjør det, hvor fort du øker lengde og hunden. Noen hunder syns det er værre å være alene hjemme enn andre i utgangspunktet.

Skrevet

Vi fikk valpen vår bare en måneds tid før eksamen begynte for fullt. ikke godt planlagt i det hele tatt. Vi begynte med å la han være på rommet alene noen minutt, og etter en ukes tid var han alene en halvtime. slik trappet vi opp hele tiden. Nå etter 4 måneder er vi vekke fra han i opptil 6 timer, og faktisk så tror jeg han liker det. Han legger seg med en gang vi går, og tror han stort sett sover til vi kommer. De første gangene vi var lenge vekke fra han, fulgte vi med på han på webkamera over nettet.

Lykke til hvertfall, og gratulerer med framtidig hund

Skrevet

Jeg lærte twiggy å være alene hjemme etter ca 2 uker. Ved å la henne være alene litt og litt lengre..Nå kan hun være alene en hel skoledag :o

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...