Kraftig provosert, andres syn på hundehold

[Velvet86]

Dette innlegget er vel egentlig bare ment for å få ut litt frustrasjon.. jeg er så utrolig lei av å få høre at folk ikke skjønner hvordan jeg kan kaste bort så mye tid på hunden min.. Etter at vi anskaffet oss hund for et og et halvt år siden har livet mitt forandret seg. Jeg har måttet gi tapt for en hel del ting.. for eksempel er jeg svært sjelden på byen "og lever livet" som de kaller det.. Jeg er i fast forhold, og har ingen behov for å dra på byen. I mine øyne er det bare et stort kjøttmarked for single, så noe lei meg for det er jeg ikke..

I går fikk jeg virkelig høre hvor grusom jeg er siden jeg aldri vil sette hunden min på kennel så mine fremtidige barn får dra til syden hvert år. "Det er da det samme som å sende barn i barnehagen." Jeg kommer aldri i livet til å sette hunden min bort til vilt fremmede mennesker på en kennel. Jeg respekterer at andre gjør det, men det vil aldri bli et alternativ for meg.. Da sa jeg at om noen jeg stoler på, og som kjenner hunden min godt vil passe henne, har jeg ingen problemer med å dra på ferie..

Jeg blir bare så utrolig provosert av å høre at "herregud det er da bare en hund". For noen er det sikkert bare en hund, men for meg er hun så mye mer.. Hun har ikke valgt å komme til meg, jeg har forpliktet meg til å gi henne et godt liv, og det akter jeg å gjøre. Jeg mener at man ikke alltid kan få i pose og sekk, og jeg er helt klar over at noen ting må man gi slipp på dersom man velger å få seg hund (dyr). Det jeg prøver å forklare er at det gjør meg ingenting, men da får jeg bare høre at når jeg får barn så kommer nok hunden langt bak i rekka..

Noen som har det på samme måte? blir så utrolig provosert, selv om jeg vet at jeg burde bare overse dem...

[Ricco]

Hehe, jada kjenner meg igjen her.... Fikk min førstehund da jeg var 17 år, og fikk slengt i fjeset en del ganger at jeg var "usosial og sær" som heller ville drive med hund i stedet for å være ute på livet.... Har fått høre litt av det samme etter jeg ble voksen, f.eks: eneste formen for ferie dere tar er jo i forbindelse med en utstilling eller noe som er hunderelatert... ja, og hva så?? Det er vårt valg, og så lenge vi og barna våre trives med det, så hvorfor ikke...

Kan og fortelle at jeg har to voksne gutter og, en på 27 og en på 23 og har aldri vært på sydentur med dei heller. Men det artige er at når vi sitter å snakker om deres barndom og oppvekst så kommer dei hele tiden tilbake om hvor kjekt det var å reise rundt omkring i landet på forskjellige hundeting. Ikkje en eneste gang har dei ytra misnøye over "tapte" sydenturer...

[Betty]

Tja de fleste skjønner at jeg vil bruke tid på hunden da de fleste vennene mine har enten hundeinteressen selv og vet hvor mye tid som går med hvis man vil være aktiv. I tillegg har de andre tidkrevende interesser og skjønner at når man er oppslukt av en hobby så er man det.

Men vi har et lite "problem" med at svigers ikke skjønner det, og de vet enda ikke at vi skal ha en til om noen uker. Samboeren utsetter det litt for han orker ikke å begynne å forsvare valgene vi gjør. Mamma derimot syns det bare er herlig med valper (men er litt snurt over at vi i søskenflokken ikke har kommet med noen barnebarn på to føtter enda, jeg har to eldre søsken også og de har hund(er)). Hun er også veldig villig til å passe både små og store og gjerne flere samtidig og ønsker seg hund selv men syns ikke hun har nok tid, så hun skjønner også hvor mye tid sånt tar. Jeg er glad for at det ikke er flere som maser om at vi bruker for mye tid på hunden og slikt. Det hadde jeg blitt lei av rett og slett. Det er min interesse og da bruker jeg så mye tid som jeg bare vil. Og å gå ut på byen er greit en gang iblant for å ha det gøy med venninner. Men det er bare en gang iblant og ikke annenhver helg og onsdager.

[Mirai]

Jeg tror det er mange som rett og slett ikke forstår interessen, fordi det er "bare" hunder. For dem er hund noe som ligger i sofaen og får tur 4 ganger i uka.

Jeg vil heller bruke pengene mine på kjæresten og hundesaker, det er det mange som ikke forstår. Spesielt nå som vi snart er russ. Men jeg vil jo heller gå kurs med bikkja, enn å drikke den lørdagen..

[dorab01]

Bare ett lite innspill her nå fra meg. Jeg ble bett på en dyr veldedighets middag alt graits. Og min første tanke var: Oh nei der er onsdag da er det hundekurs! Jeg holdt virkelig nesten på å ikke gå men bytta dagen på kurset slik at jeg dro mandag i stedet for

[netteliten]

Jeg ofrer gladelig sydenturer og ting hunden ikke er velkommen med på.

Men får høre titt og ofte at jeg er sær og rar ja.

Men javel, så er jeg det.

Søss er mer sånn hund må man ha, men ikke prioritere, så vi krangler en del.

Deres hund bodde i bur og da ikke i stua må vite, men helt innerst i kjelleren, for at hun ikke skulle høre folkene, for da ulte hun...

Heldigvis ble den omplassert og slapp ganske bra unna, tross alt.

Og det må ha vært en utrolig sterk psyke på henne...

Men nå vil de ha ny valp, og de krangler om type hund, han vil trene den aktivt, men hun vil ha mannen hjemme osv.

Jeg er så sur på de, at de overhode kan tenke ny valp etter hva som skjedde med den første.

Er jo i år hun ble omplassert... en mnd siden, og de får valp om to uker...

Kanskje er jeg for mye opptatt av hunden, hun for lite.

Det finnes alltid en mellomting.

men hunden har ikke valgt familien sin så da er det opp til oss at hunden har det så bra som mulig, får stimulert seg, spise sundt og ha grei helse, medisin når de trenger det. turer og være en del av familien!

De må få lov å være hund!

[Djervekvinnen]

JA! Jeg har det akkurat som deg! Har hørt det hele tiden at man sløser bort tid osv på BARE en hund. Jeg blir også sint og oppgitt iblandt, men har samtidig bare slått meg til ro med at folk vil nok alltid komme til å si noe slikt. Man må bare overse det, og kose seg med de gledene en hund gir.

[puddellover]

Så enig så enig

Har det sånn med rotter og hamstre,hund el.

mange sier : herregud,det er jo bare en gnager!

jeg elsker å drive med gnagere og hunder .

Til tider er jeg ekstremt opptatt av eks hamster(spesielt før hamsterkullet mitt som blir født snart)

Og da kan jeg skjønne det.

Men istedet for å være kjempeopptatt av andre ting steller og sysler jeg med dyrene mine!

Når folk sier at det er bare et dyr så blir jeg kjeeempeirritert,det er nesten som om jeg skulle sagt herregud det er bare en baby,men det blir jo helt feil ikke sanyt?

Jeg kan veldig mye om rotter og hamstre for det er jo dyr jeg *lever og ånder* for!

Folk burde tenke seg godt om før de sier noe de ikke har erfaring med eller vet helt sikkert! :glare:

[Guest Belgerpia]

Ja - HURRA - for vi må jo slutte å leve ett normalt liv når man har hund. Man kan jo ikke dra noe sted uten hunden? (spydig om noen misstolker)

Jeg er så glad for at jeg har hatt hund lenge nok til å innse at jeg faktisk ikke MÅ ha med hunden overalt, jeg er heller ikke nødt til å ofre ferier osv.

Neida, jeg farter ikke verden rundt og gir **** i bikkjene - men joda, jeg drar på besøk uten hund (tvi vøre for en dårlig hundeeier jeg er), jeg tvinger ikke min hundeinteresse over på mine ikke hundeinteresserte venner (de få jeg har) - og jeg forventer ikke at verden forøvrig skal forstå at det er noe annet enn heft med hunder.

Min mor forstår overhode ikke at jeg orker fem hunder i heimen - men jeg har da aldri vært hverken sur eller fornærmet av den grunn - jeg er ikke avhengig av at min mor bifaller mine valg. Ikke hundeinteresserte venner mener kanskje at mengden hår i heimen min er i overkant - og en og annen gang har jeg fått høre at det er bra jeg ikke har barn for det er så mye hår her - uten at det gjorde at jeg følte at det var problematisk. Ikke ble jeg trist og lei meg heller liksom............ - jeg har lært å akseptere at ikke alle liker hund.

Forøvrig - jeg har også slutta å innbille meg at jeg er den eneste som kan ta vare på hundene mine - vil jeg på ferie så har jeg ingen skrupler med å overlate banden til andre - ikke litt engang. Og jeg skal gladelig innrømme at jeg rister på hodet av folk som faktisk innbiller seg at de svikter hunden om de setter den på kennel en uke eller to i året - og som blir dødelig fornærmet for at de ikke får en glorie for godt hundehold når de ofrer seg for hunden på den måten.

Bikkja dævver ikke av en uke på kennel punktum. De fleste har til og med godt av å få være hund en uke eller to i året..........

[Guest Jonna]

Ja - HURRA - for vi må jo slutte å leve ett normalt liv når man har hund. Man kan jo ikke dra noe sted uten hunden? (spydig om noen misstolker)

---klippe----->

Kunne ikke sagt meg mer enig. Selv så er jeg litt koko og velger for det meste ferier som har noe med hund å gjøre, men iblandt har jeg faktisk behov for en lliten pause fra hunden også.

Og jeg reiser gledelig på 14 dagers ferie til varmere strøk, med hunden på kennel.

Jeg har enda ikke sett en hund som har daua på kennel. Noen sturer noen dager, men dem fleste greier seg supert og stortrives. Jeg har ikke en kennel hund hjemme, har ikke hundegård en gang, men en normal hund har ikke problemer med ett kennel opphold.

Jeg drar også ut på byn når jeg syns det passer og bikkja ligger i bilen eller er hjemme når jeg besøker mine "ikke hunde" venner og famillie. Hun dør heller ikke av det...

[Wanderlust]

Jeg skjønner godt hva du mener. og jeg har det litt sånn jeg også, selvom jeg er "bare" 10(snart20).

Jeg er i et fast forhold og har hvert det siden jeg var 15. Venna mine drar på "by`n" støtt og stadig. men jeg har egentlig aldri likt sånt. Jeg takler ikke sånne situasjoner, og hater å fest, danse og drekka. Så jeg vil heller bruke tiden på hunden min. Jeg har lett for å snakke en del om hunden også.

Men de skjønner det bare ikke. (selvom ho ene skaffet seg bc fordi ho skulle drive sååå mye med hund, men ho fester vel oftere enn ho går tur, foreldrene overtok på en måte).

Men ja jeg kan godt reise bort uten hund da jeg alltid har foreldre som stiller opp Men syns ferie er kos med hund også

Hund er min hobby, min interesse og livsstil (mener jeg da), og det er akkurat DET jeg interesserer meg i. ikke å feste, drekka og rote rundt...

Men klarer ikke folk å respektere at det er det som tar min tid, så får det være det samme med det.

[ellish]

Det må da gå an å elske hunder og ha ett sosialt liv? Jeg fester, er med venner, går på kino som alle andre ungdommer og vil nå kalle meg selv for en god hundeeier fordetom. Det er viktig med venner og ha ett sosialt liv. Men såklart har jeg fått høre "du og den hunden, sitter du på dyresonen nå igjen?" Men det bryr jeg meg ikke om.. Hund er min interesse og lidenskap og andres meninger om den saken påvirker meg ikke.

[HHC]

Nja, jeg hører det allerede, og jeg er nettopp blitt 16

Men mine venninner har ikke noe i mot det, men jeg fikk faktisk litt sjokk for noen uker siden, jeg skulle ha med meg en tispe for oppdretter på utstilling, hentet den dagen før og haddde den hjemme på kvelden. Vi skulle bort til en kompis hele gjengen. Jeg sa, "joda, jeg kan komme, men kan jeg ta med Lillan?" (Hun er en junior og hadde desverre akk da fått sin første løpetid og kunne derfor ikke være hjemme med våre 2 hanner, og jeg ville ikke ha henne i bur hele kvelden heller...

"Tror du de vil ha den hunden inn til seg?!" var min ene venninnes første svar <_<

Hallo, en liten, snill, forholdsvis rolig tispe, hun blødde ikke enda heller (om hun gjorde det kunne jeg skjønt det) og han vi skulle til har hatt golden for noe år siden i tillegg..

Vel jeg fikk faktisk litt sjokk. I stedet ble jeg hjemme med henne den kvelden.. Men vanligvis har mine venner respekt for at jeg bruker helgene på hund, noen spør også hvordan det gikk på mandagen, eller hva jeg driver med med hunden ovs.. Jeg tror noen av dem gjør det selv om de ikke er så interessert, men syntes det er koslig at de spør allikevel, gode venner som man kaller det.

Dessuten, selv om helgene går til "hund" møte jeg faktisk mange utrolig koslige hundemennesker. Og om de andre har noe i mot hunden, da kan jeg nok klare meg utmerket uten dem også. Har mange like koslige hundevenner jeg

[Nirm]

Vi velger vel alle selv hvordan vi vil leve livet vårt, uansett om vi har hund eller ikke. Det noen anser som "å leve livet", er ikke nødvendigvis det samme som andre gjør. Noen synes at det å henge rundt på cafér, puber, utesteder og restauranter er å leve livet. Andre reiser masse. Noen har hund. Noen driver med friluftsliv. Noen sport. Etc etc etc. Vi har alle våre egne "definisjoner" på det "å leve livet" og hva som er et "normalt liv". Ikke alle mennesker er like sosiale heller. At man velger bort enkelte ting til fordel for noe annet, ser ikke jeg som noe "å måtte gi tapt" for. Man gjør vel det man har lyst til, uansett om man har hund eller ikke?

Jeg setter heller ikke hundene mine på kennel for å dra til "syden" (hvor er syden egentlig??). Men det henger nok mer med at jeg ikke hadde sett på det som ferie.... Og det er jo det som er meningen med en ferie? At den som drar koser seg, og ikke hva "alle andre" mener er en bra ferie...

At ikke dine framtidige barn får dra til syden hvert år tar de nok ingen skade av, men hunden din tar heller ikke skade av om dere drar en uke eller to på ferie. Men det handler jo om hvilke prioriteringer man tar, økonomi og interesser.

[Karina&Chica]

Jeg kan egentlig skjønne at man blir furstrert! Det er dårlig gjort å ikke respektere andres interesser og hobbyer, og andres valg med hva de vil med livet sitt.. Men man har ikke tenkt på at det kan bli litt for mye av det gode til tider? Jeg mener, bør man ikke finne en mellomting, en grense for hvor mye hunden skal "overta" livet?

Jeg selv har aldri opplevd å stadig få slike bemerkninger..

Men så er jeg en av de som prøver å finne en mellomting - javisst, jeg elsker å tilbringe tid med hunden min, og når jeg driver på med hundeting sammen med andre hundefolk er det kjempeartig! Det er tross alt min store interesse og hobby, som jeg ikke kunne levd uten.. Men det er noe annet jeg ikke kunne levd uten også..

Som jeg pleier å si, hund er en stor del av livet mitt, men det er ikke hele livet mitt. De andre delene av livet mitt er blant annet familie og venner - og jeg respekterer de, hvis de selv ikke ville brukt så mye tid på en hund. Og jeg kan da også skjønne vennene mine at hvis jeg stadig prater om hunder og stadig ikke kan bli med ut pågrunn av hunden, så kommer de til å bli lei.. Å ta vare på venner er viktig for meg, og jeg risikerer ikke vennskap fordi jeg bruker for mye tid på hunden. Det er like viktig for meg å finne på morsomme ting med venner som å være sammen med hunden min!

Jeg tror at det å finne en mellomting har hjulpet meg med å ikke få slike bemerkninger eller å føle at jeg er sær eller rar. Men bare for å ha sagt det - jeg respekterer de som prioriterer hundene sine over alle andre ting - alle er tross alt forskjellige - og hunder kan fylle mye glede i et liv

[ida]

Heia Belgerpia! Etter et langt år med vinter, jobbing og mye hund, vet jeg at når sommeren kommer, lengter jeg til et sted der andre lager maten, badevannet er alltid deilig og regningene kommer iallfall ikke dit! Derfor prøver jeg å få til både:

og

Slik samler jeg krefter til et år til!

[Comic]

Heisann!

Jeg undrer hvordan vi klarte å vokse opp til å bli (nogenlunde...) skikklige folk uten å reise til "syden" støtt og stadig?

Bare en liten kommentar til det med sydentur nå i disse klima tider...

En gjennomsnittlig nordmann forårsaker ca 6 tonn CO2 utslipp i løpet av ett år! I tillegg til dette kommer utslipp fra evt flyturer. En tur-retur reise til fx Thailand tilsvarer 2 TONN med CO2 utslipp pr. sete!

Slå den i hodet på folk nestegang de "kritiserer" deg for ikke å reise til "syden"....

[Wanderlust]

jeg må jo også få si at verken typen eller jeg er glad i sydentur, men foretrekker heller telttur her i norge. Og DA er det aktuelt for meg å ha med hund. Men kan godt reise bort 1 uke uten hund også. Men da vil jeg ikke plassere hann i kennel. Grunnen er nok for det meste skyggejaginga si. Jeg klarer å forhindre mye av det, familien klarer å forhindre mye av det. Men om han blir slept på store områder, but ute, eller liknende vil dett bli værre, da ingen kan stoppe han. Derfor vil jeg ha han på steder der personen(e) kjenner rex. (blir litt som et råd jeg fikk når det gjalt gjeting av biler: unngå bilene en god stund. og vi var tilfeldigvis på ferie på fjellet uten biler, og når vi kom hjem var han 10 ganger værre, men jeg fikk det heldigvis bort). men det er ikke lett med skyggejaginga. Men som sagt, jeg klarer å forhindre mye av det.

[Velvet86]

Her er det mange delte meninger ser jeg, og mange som misforstår litt..

Grunnen til at jeg aldri hadde satt hunden min på en kennel er nok ikke fordi hun hadde dødd der, men fordi jeg vet at jeg aldri kunne ha slappet av.. Sånn er det bare uansett hvor "godt"(?) hunden har av å få være hund en gang i året.. Hva mente du egentlig med det Belgerpia? Er det optimale hundeliv å få være på kennel noen ganger i året? Hvorfor? Det lurer jeg egentlig litt på..

Dersom familie kunne ha passet henne har jeg som sagt over ingen problemer med å reise fra henne.. Det er noe med at det er mennesker man ikke kjenner..

Jeg har heller aldri "prakket på" noen min hundeinteresse.. Jeg går stille i dørene, snakker sjelden om hund med andre enn de jeg vet er interessert, og tar aldri med meg hunden noen steder (utenom til familie der jeg vet hun er mer enn velkommen).

Saken er at jeg føler ikke at jeg er blant de som har "ofret livet sitt" for en skarve hund.. Jeg gjør de tingene jeg gjør og tar de valgene jeg tar fordi JEG VIL.. Det er dette enkelte har problemer med å forstå.. Jeg har ikke behov for å være ultrasosial, det har jeg heller aldri vært.. Elsker å være hjemme å kose meg enten med kjæresten, eller dra på besøk til familie..

Trenger ikke at folk skal "respektere" meg og mine valg.. Irritasjonen ligger i at det hele tiden blir bemerket uten at jeg selv noensinne tar det opp som et problem.. Jeg har det fint! Det er greia..

[sussa85]

Jeg fikk også beskjed om at en hund har godt av å være på kennel. Den får da mulighet til å sosialisere seg og være selvstendig. Men å ha han på kennel kan være lurt å gjøre fra han er liten. Vi hadde Sokrates på kennel da han var 4 mnd gammel (sikkert mange som vil reagere) og det var ikke med lett hjerte vi dro fra han. Men heldigvis var kennelen veldig flink, og Sokrates hadde stortrivdes med en liten Dachs, som han lekte med hele tiden. Nå er ikke vi av de som er med på utstillinger, agility o.l. og vi kjenner heller ingen som har hund, og har dermed ikke samme muligheten til å sosialisere Sokrates. Og jeg kommer nok til å ha han på kennel flere ganger (tror jeg), men da skal kennelen være kvalitetssikret. Selv om jeg elsker å reise, visste jeg at jeg måtte "gi slipp" på flere turer når jeg skaffet meg hund, og det er absolutt verdt det. ^_^

[Raksha]

Jatakk, begge deler, sier jeg. Både hund og sosialt liv.

[Marthe]

Jeg har det veldig likt. Venner og familie forstår ikke helt hvordan det er å ha hund som hoddy/interesse. Jeg får slengt noen kommentarer av og til, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg tror det er viktig at når man er blant normale folk (de som ikke er hundemennesker ), og roe ned hundegreiene. Det er ikke alle som er interessert i å lære hva som må til for å få opprykk til elite i lp, eller A i rundering. Derfor snakker jeg minst mulig om hund, når jeg er ute blant venner og slik. De vet alle at det er min interesse, og de kan spørre hvis de lurer på noe.

Nå som jeg har flyttet ut, og har alene ansvaret for hundene så blir det mer tid hjemme. Men jeg går på besøk uten hundene, går på kino osv. Da har jeg noen andre som ser etter de (hvis jeg blir vekke mer enn 6 timer). I sommer skal jeg vekk 1 uke på ferie, da skal alle 3 på kennel. Jeg er ikke noe hysterisk på det punktet. Hundene har det ikke vondt på kennel. De er flokkdyr, som venner seg fort til en ny "flokk".

[molly]

Ja - HURRA - for vi må jo slutte å leve ett normalt liv når man har hund. Man kan jo ikke dra noe sted uten hunden? (spydig om noen misstolker)

Jeg er så glad for at jeg har hatt hund lenge nok til å innse at jeg faktisk ikke MÅ ha med hunden overalt, jeg er heller ikke nødt til å ofre ferier osv.

Godt vi har BP som kan fortelle oss hvor skapet skal stå... Drar du ikke til syden, på by'n med jevne mellomrom, og ellers sørger for å gjøre ting uten hund, er det ikke fordi du ikke liker å gjøre disse tingene, men fordi du ikke lever noe "normalt" liv, og selvfølgelig er det fordi du ikke klarer å la hunden være fra deg. Og ikke for å glemme, hundene våre har godt av å være på kennel, for det er eneste stedet de kan være hunder en gang i mellom.... Yeah go!

Jeg for min del reiser som regel både til syden om høsten og til Alpene om vinteren. Hunden min har vært på kennel flere ganger, men jeg foretrekker venner og kjente som passere. Alpetur og skikjøring bytter jeg ikke bort, men sydenturen ville jeg gladelig byttet bort med feks fottur i fjellet etc. Og det er IKKE fordi hunden ville hatt større glede av det, men fordi JEG ville hatt større glede av det (men jeg mangler turfølge).

Selv om man gjør ting i ferien som hundene kan være med på, betyr jo ikke det at man "ofrer" seg for hunden...

Jeg bor alene med min hund, og har i tillegg full jobb. Det sier seg selv da at hunden faktisk må gå foran en del ting, selv om jeg ikke ser på det som forsakelser. Jeg har valgt hund og hundehold, og synes faktisk hundetrening er utrolig mye mer moro enn å sitte på cafe. Selv om jeg av og til også sitter på cafe.

Jeg har snille passere både her og der, men jeg har jo faktisk hund av en grunn og, så jeg synes jo det er hyggelig å tilbringe litt tid med han også. Når vi da kommer til helger, ferier etc synes jeg det er hyggelig å gjøre ting med hunden som både jeg og han setter pris på, når jeg endelig har litt tid. Og det handler om ting jeg liker å gjøre, som jeg og ville gjort uten hunden. En optimal helg for meg er en lang tur (på ski på denne tiden av året) med gode venner og avslutning med pølsegrilling rundt bålet. Og veldig hyggelig med 4-bent selskap til slike aktiviteter.

Jeg pusher ikke hundeholdet mitt på noen som ikke ønsker det, men venninner som ikke har gode grunner (ikke grunner i hele tatt) for å ikke ta i mot hunden min på besøk sammen med meg, får mindre besøk. Venninner som ønsker hunden min hjertelig velkommen får mer besøk, selv om sjelden hunden er med... Teit? Ja, sikkert...

[ellish]

Her er det heldigvis et helt nabolag + søstera mi så bor på landet som med glede hadde tatt imot hunden/e vis vi dro på ferie! (er ikke sikker på om vi hadde fått han igjen men.. <_< ) Ja takk til å være masse med venner, typen og diverse og ja takk til hund!

[turbogutten]

Jeg har sagt til hele familien min at jeg skal ikke på noe ferie hvis det ikke er mulighet for å få med Turbo:P tør faktisk ikke å sette han bort da han er en veldig spesiell hund som ikke alle klarer å håntere.. Mange blir ganske redd han når han starter å yppe seg for å si det sånn..