kastrere alle ikke-avlsdyr

[Nirm]

Jeg har (fortsatt) et noe ambivalent forhold til dette med kastrering, jeg foretrekker intakte hanner når jeg førstes har hanner, men har allikevel endt opp med å kastrere 2 av 3 jeg har hatt.. Så har jeg ei tispe som er hormonell både før og etter løpetid, som jeg helt sikkert ville kastrert om det ikke var for at hun skal brukes i avl igjen om avkommene hennes er like sunne i kroppen som i sjelen - og som muligens skal ha et tredje kull om valpene i andre kull er like bra som de i første kull (bare for å gjøre det tungvint).

Litt OT da...

Men kan ikke dette føres videre til avkommene da? At eiere av de sliter med så hormonelle tisper som de kanskje ender opp med å kastrere (og en ganske dyr og unødvendig utgift...).

[akela]

Godt spørsmål - synes ikke det var OT.

Anyone som vet eller har noen referanser/lesesteder?

Man har vel dokumentert (Hallgren etc) et stykke på vei at det å bruke testosteronstinne prakthanner i raser som skal være hingstete/kraftige/kraftfulle på herresiden i avlen, øker problemet på rasen (rottweiler var det vel han nevnte, mens jeg av en dalmatineroppdretter engang hørte det samme).

Men hva med tispesiden?

Husker på gamlerasen, en opprinnelig jakthundtype, merket vi ingen forskjell på hundene - løpetid eller ei. Kan det ha noe med psyken ellers - at visse trekk "forverres" når hormonene svinger?

[Havana]

Litt OT da...

Men kan ikke dette føres videre til avkommene da? At eiere av de sliter med så hormonelle tisper som de kanskje ender opp med å kastrere (og en ganske dyr og unødvendig utgift...).

Jeg tenkte også på det. Har reagert på det flere ganger i andre sammenhenger også at hunder som sliter med hormonene ikke blir kastrert (både tisper og hanner) fordi de skal brukes i avl. Får ofte inntrykk av at dette er noe det ikke legges så stor vekt på i avlen.

Men hvis du f.eks ser på mine hunder, så hjalp det lite at faren til "casanovaen" min hadde drifter på et normalt nivå. (Casanovaen er forøvrig fremdeles inntakt og har roet seg litt etter at han passerte 7 år.) Men jeg har lest, bl.a på manimal.no, at posisjonen i livmoren kan ha påvirkning på testosteronnivået senere i livet:

"Når fosteret har nådd en viss alder vil hannfostrene begynne å produsere testosteron, mannlig kjønnshormon. Testosteronet bidrar bl.a. til å gjøre hjernen maskulin slik at hannhundene får en maskulin, eller typisk hannhund atferd. Noe av dette testosteronet lekker ut i fostervæska og kan derfor påvirke de andre fostrene, spesielt de som ligger like i nærheten. Det er gjort noen undersøkelser bl.a. på mus (Vandenberg XE "Vandenberg" , 2003). Det de har avdekket er at de som ligger mellom to hanner ble mer maskulinisert enn de som ligger mellom to hunner.

[---]

Det vi kan si er at om det er en stor overvekt av hanner i kullet er sannsynligheten stor for at tispene, og hannene, vil bli mer eksponert for testosteron enn om det er få hanner i kullet. Derfor vil kull med mange hanner sannsynligvis bli mer maskuline enn kull med få hanner. Den posisjonen valpen har i mors liv kalles intrauterin posisjon. Det har også vist seg, hos mus, at den intrauterine posisjonen et hunndyr får vil bl.a. påvirke kjønnsfordelingen i kull hun selv får senere. Jo mer testosteron hun blir påvirket av som foster, det vil si at hun ligger mellom 2 hanner (2M), jo flere hanner får hun i kullene sine (Vandenbergh og Huggett, 1994)."

(http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm)

Jeg vet ikke i hvor stor grad dette påvirker hundene, men det er jo interessant i forhold til avl på overhormonelle hunder. På mine hunder stemmer dette bra. Sønnen er ganske "macho" (men ikke aggressiv) og har slitt mye med løpetidstress. Han er flere cm høyere og flere kg tyngre enn max høyde og vekt for rasen. I kullet hans var det bare hanner, og moren hans var eneste tispe i sitt kull. Faren hans er også forholdsvis stor, men innenfor rasestandarden. Han har drifter på et normalt nivå og blir bare "normalt" tussete av løpske tisper. Han kommer fra et kull med halvparten hanner og halvparten tisper.

Neste gang jeg skal ha hund, kommer jeg nok også til å ha hannhund, og det kommer til å være av en rase som sliter litt med overhormonelle hanner. Jeg kommer i hvertfall til å ha dette med kjønnsfordeling i kullet (og kjønnsfordeling i kullet til moren) i bakhodet når jeg skal skaffe valp.

[Guest 2ne]

Veit ikke, det blir vel sjeldent snakket om hormonelle problemer med tisper annet enn når det er et så stort problem at man "må" kastrere - og bare for å ha sagt det, jeg er ikke helt der med frøkna enda.. Hun løper som sagt om en måneds tid ca om hun følger syklusen fra ifjor (det blir den fjerde løpetiden siden jeg fikk henne, den andre etter at hun fikk kull), og har blitt veldig flink til å markere Hun skvetter og sparker bak så jordspruten fyker om hun får lov - og jeg syns hun har blitt verre etter at hun hadde kull enn hun var før (jeg fikk henne rett før jula 2005, hun startet å løpe i årsskiftet, løp igjen i mai/juni, ble parret og fikk valper i august, hadde løpetid igjen i årsskiftet nå, og vi venter da løpetid i månedsskiftet som nevnt).

Etter løpetiden i årsskiftet - altså den første etter at hun hadde kull - så var hun innbilt, leita etter valper og reagerte på pipelyder og sånne ting i et par dager, sånn var hun ikke på de 2 første løpetidene jeg hadde henne til tross for at hun ble parret. Jeg antar det er en sammenheng der, uten at jeg kan bevise det på noen måte. Blir spennende å se om hun er like dann etter neste løpetid, og om noen av døtrene hennes blir sånn, den ene har jeg jo i hus sjøl, de andre har vi forholdsvis grei kontakt med (selv jeg, jeg er jo ikke oppdretteren, jeg er bare tispeeieren, liksom ) De rekker vel å få sin første løpetid alle sammen innen det er snakk om å parre igjen..

Dina er forøvig født i et kull med 6 valper sjøl, 4 tisper og 2 hanner. Jeg veit ikke rekkefølgen på de da I hennes kull ble det og født 6 valper, med rekkefølgen 2 tisper 1 hann 2 tisper 1 hann.. Tjukken til Belgerpia er hannen mellom de 4 tispene, min Emma er førstefødt, Nyx til Vipsen siste fødte tispe.

- Faren er forøvrig fra et kull med 6 valper han og, hvor det var 4 hanner og 2 tisper, og i hans første kull kom det 10 valper, hvor det var 6 hanner og 4 tisper.. Når man førstes teller avkom og sånt

Hadde vært interessant å vist mer om arvlighet og sånt på det her, for kullet er - selv når man er objektiv - veldig bra på alle måter. "Vi" (først og fremst oppdretteren) har hørt fra alle valpekjøperene nå, og fått nye bilder, det er et jevnt pent kull med jevn bra mentalitet (de takler det meste med stoisk ro, er sosiale og lette å jobbe med), så denne kombinasjonen må jeg bare si at var utrolig bra (jeg har ikke æren for det da, jeg dro bare og parret frøkna med hannen jeg fikk beskjed om å parre henne med.. hehe). Om det viser seg at de er fri for HD/AA og øyensykdommer, så vil det være veldig leit å ikke kunne bruke henne mer i avl - selv når man er objektiv (jeg har jo ingen egentlig interesse av det, utover det at jeg er knallfornøyd med mitt eget Dina-avkom, og syns det er kjempefint å høre alle de andre eierene skryte av sine Dina-avkom).

[Huldra]

Nå har jo diskusjonen tatt en litt annen retning, men jeg vil bare si at for det om jeg valgte å kastrere den forrige hunden, så mener jeg ikke jeg gjorde det på riktig grunnlag, og jeg mener jeg skrev jeg ikke ville gjort det igjen, hvorpå jeg la ut om hva jeg mente evt burde være "obligatorisk" før man kastrerer (atferds-ekspert, bla).

Det har uansett ikke så utrolig masse å si om hvor mange hunder jeg har sett eller ikke, prosentfordelingen mellom pysete kastrater som blir ridd på, kontra drittbikkjer som er intakte og rir, burde være den samme. Og jeg har ikke det inntrykket av at det er sånn.

Og mulig jeg er treig her, men denne "usikkerheten" som akela alltid alltid snakker om, den har jeg ikke fått inngående nok forklart. Virker jo som om alle andre enn dine hunder er usikre, ofte på grunnlag av små fise-ting, som de ikke kunne gjort annerledes. Enten så er det ille at de utforsker, eller så er det ille at de ikke gjør det, osv osv. Og hvis det hele kommer an på situasjonen, så må jo det komme tydelig frem når det skrives et innlegg om det. Og selv om jeg har lest i en tråd, eller svart i en tråd, betyr ikke det nødvendigvis det samme som at jeg har nilest alle svarene i en tråd.

[Siri]

Men hva med tispesiden?

Husker på gamlerasen, en opprinnelig jakthundtype, merket vi ingen forskjell på hundene - løpetid eller ei. Kan det ha noe med psyken ellers - at visse trekk "forverres" når hormonene svinger?

Jeg tror du er inne på noe her Akela. Jeg har, i mitt høyst uvitenskapelige forsøk i egenregi med hele to hunder ( ), konkludert med at psyken har mye å si på hvordan tisper takler hormonsvingningene i forbindelse med løpetiden. Gamlemor Lotta, som var VELDIG innbilt svanger med mye melk i pattene, hadde aldri noen synlige adferdsendringer i forbindelse med løpetid og tiden etterpå. Hun var seg selv alltid. Hennes datter Babs derimot, blir ganske påvirket etter løpetiden - hun er rimelig høy i hatten under løpetiden, men sånn ca ved valpetidspunkt blir hun skikkelig tullete og fjåsete og virker litt lat og utilpass.

Nå var Lotta en hund som veldig lett kunne dras opp i stress - hun kunne også til tider overreagere på bagateller - og jeg tror at hun lettere skjulte "nedturene" i forbindelse med løpetiden i forhold til sin litt mer avbalanserte datter Babs som ikke så lett stresser seg opp over ting - og som dermed også viser mer adferdsendringer pga hormoner.... vel - det var mine høyst uhøytidelige tolkninger av mine hunder iallefall .

[QUEST]

Jeg har ikke særlig lang "fartstid" her på Hundesonen men jeg har fått inntrykk av at det (naturlig) nok er noe forskjell på kunnskapsnivået hos de forskjellige debattantene.

Jeg har også fått med meg at enkelte av nickene her inne later til å tro/mene, at de sitter inne med "fasitsvaret" eller selve SANNHETEN..

Kanskje burde en del av disse "allviterne", som mer eller mindre kategorisk betegner personer med en avikende mening som kunnskapsløse, dumme, late og det som verre er, ta en tur i "tenkeboksen"..

INGEN her inne, sitter inne med den absolutte sannhet med mindre vi har ett orakel eller to, blandt nickene...

Ett gammelt ordtak sier, " Jo mer man lærer, jo mer innser man at man ingenting kan"..

Noe å tenke på, for oss alle sammen..?

[akela]

Til Quest, som er så glad i ordtak, her er et til deg: "Å vite når man vet noe og å vite når man ikke vet noe - det er kunnskap." Jeg vet når jeg vet noe. Og siden et annet ordtak, gamle Goethe, sier "sammen med kunnskaper, vokser tvilen", noe jeg også er helt med på, så vil jeg da si at det da MYE å finne på nettet, lære på kurs, lære av å snakke med hundeeiere og høre hva de selv synes om hunden sin og så observere hunder som leker og gjør ene eller det andre (daglige studier det), se på egne hunder (som jaggu har sine usikkerheter, men jeg skriver kanskje ikke side opp og ned om akkurat mine to, så kanskje det ikke har kommet godt nok frem?) og hele tiden lete, lete lete. Og lære litt, iblant.

Men siden vi i det hele tatt gidder å være her inne og diskutere, passer jo dette ordtaket, av ukjent opphavsmann: "Hvis folk bare snakket om det de forstår seg på, ville stillheten bli uutholdelig."

Men bare til en debatt som denne, eller som den "absolutt kommando"-tråden et annet sted, så leter for eksempel jeg på nettet - fordi jeg ikke har særlig orden på notater eller husker akkurat i hvilken bok hva stod alltid - og lærer noe, minnes på noe, for mer nyansering. Det er en fantastisk måte å hele tiden prøve å gå litt videre på, det at man må tenke på noe, sjekke noe, man minnes på ting man kanskje har skjøvet litt vekk, man tenker på ting man har opplevd.

Og jeg har opplevd nettopp den blinde troen på kastrering....

Jeg prøvde til og med kjemisk kastrering etter at "alle" hos Thorleif Lundqvist sa at det ville løse de fleste av problemene mine bare jeg kappet av bjeller så det klang hos gamlehannen, og så at ting var mye mer nyansert enn som så - for hva når ting IKKE virker? Det snakker ikke folk, heller ikke instruktører, så mye om - de hannhundene som ble kastrert som det ikke virket på, fordi jeg tror det handler om litt skyldfølelse/tilkortkommenhet.

De 40 prosentene det IKKE virker på (i forhold til aggresjon), fryktaggresjonen som kan forverres - de er ofte lite å se i de "burde bli lettere å kastrere"-diskusjonene eller anbefalingene man får rundt om...

Så man går videre, man lærer mer og da ser man at svaret på alt - inklusive det å få et godt hundehold - ikke er så enkelt som "nei til alt testosteron" ut fra Mostue-metoden, men derimot handler om:

Dyktige oppdrettere som kan hund og avl og legger ekte vekt på det mentale, og som siler vekk valpekjøpere som gjerne vil, men kanskje ikke vil makte enten rasen, individet eller kjønnet på "drømmehunden". Gode eiere som søker kunnskap og viten og som velger riktig hund, individ, kjønn og klarer å gi hunden den rette starten. Mer kunnskap om hva som nedarves, og hva man bør legge vekt på også mentalt og i kombinasjoner, mer viten ut til eierne av de hundene som ikke har hatt de to grunnforutsetningene (god oppdretter/eier har gjort det meste riktig), hvordan formidle det til folk som ikke er særlig mottagelige, kanskje også fordi man ofte har lett for å være forutinntatt overfor "de andre" - som man kanskje mener ikke egentlig burde hatt hund, men som har (kommunikasjonseksperter hvor er dere). Dessuten også se på hva slags samfunn vi lever i, hvor langt mange har fjernet seg fra det jordnære bondesamfunnet med nøktern kunnskap om dyr nærmest i ryggmargen, til å bli langt mer disneyfisert, der hunden også skal være venn og familiemedlem og nær likeverdig. Puh...

Dessuten later det til å være en smal sak å få kastrert enhver hund i dag, så egentlig er loven fullstendig uthult - dessverre, vil naturligvis jeg si.

Jeg tror sjøl det finnes endel hunder som det er til beste for å bli kastrert, ut fra dem selv. Jeg tror også i praksis at noen også vil ha det best med å bli kastrert, fordi eier har tatt seg vann over hodet og ikke vil kunne klare det ellers - men er likevel av prinsipp imot det, fordi det blir helt feil ser man på helheten av hvem som burde kjøpe hvilke hunder.

Men jeg synes at det bør gjøres en REELL vurdering, slik at vurderingen ble gjort av veterinærer med en viss videreutdannelse/kursing i atferd, eller ved en dyreklinikk med atferdskonsulent tilknyttet - og at problemhunder ble henvist dit fra sin vanlige dyrlege, istedenfor at denne bare "automatisk" foreslår kastrering uten nødvendigvis å ha eid en eneste hund eller ha noen som helst reell atferdskunnskap. Tror mange her inne faktisk er sterkere på dette, enn endel dyrleger jeg har møtt... eller kanskje overdriver jeg, ene eller andre retningen nå?

[Guest 2ne]

Men jeg synes at det bør gjøres en REELL vurdering, slik at vurderingen ble gjort av veterinærer med en viss videreutdannelse/kursing i atferd, eller ved en dyreklinikk med atferdskonsulent tilknyttet - og at problemhunder ble henvist dit fra sin vanlige dyrlege, istedenfor at denne bare "automatisk" foreslår kastrering uten nødvendigvis å ha eid en eneste hund eller ha noen som helst reell atferdskunnskap. Tror mange her inne faktisk er sterkere på dette, enn endel dyrleger jeg har møtt... eller kanskje overdriver jeg, ene eller andre retningen nå?

Nei, det tror jeg ikke.. Min erfaring er ihvertfall at det foreslås kastrering over en lav sko for løsning på alskens mulige problemer, både hos hundeskoler og hos veterinærer.. Og enkelte veterinærer spør ikke engang om grunnen til at man ønsker å kastrere (og det er folk som er utdannet i Norge, så det er ikke nødvendigvis noen "adoptert kultur" som ligger bak heller), de bare kastrerer..

EDIT: Siri (bare for å dra inn disse tispene igjen) - husker du om Lotta ble "mer" innbilt etter å ha hatt et kull? For frøkna her var ikke innbilt i større grad før nå siste løpetiden, så jeg er litt nysgjerrig på om det pleier å være sånn, eller om det bare er hun her som er snål (vel.. Ikke kommenter akkurat det du hehe)

[Siri]

EDIT: Siri (bare for å dra inn disse tispene igjen) - husker du om Lotta ble "mer" innbilt etter å ha hatt et kull? For frøkna her var ikke innbilt i større grad før nå siste løpetiden, så jeg er litt nysgjerrig på om det pleier å være sånn, eller om det bare er hun her som er snål (vel.. Ikke kommenter akkurat det du hehe)

Hehehhee.. skal bare komme med et saklig svar jeg nå . Ja, Lotta ble mye mer innbilt etter at hun hadde kullet sitt, dvs hun fikk vesentlig mer melk i pattene da enn hun hadde før kullet. Men adferden hennes var som nevnt helt vanlig - ingen endringer der (ikke engang forsøk på å adoptere kosedyr eller noe sånt).... eller vel - graving av hule under plattingen i hagen kan kanskje defineres som adferdsending ? Hehehhee... Både hun og Babs har jo vært særdeles aktive på det området sånn i tiden før en evt "fødsel" .

[akela]

2ne, jeg mente egentlig å skrive - om enn kronglete som vanlig! - at en god del her inne antagelig vet mer om atferd enn en del veterinærer...

Men misforståelsen skrivingen min resulterte stemmer jo også da; at kastrering foreslås over en lav sko.

Igår traff jeg en hund vi kjenner i parken, en ung tispe. Den har vært innbilt, gravd litt i putene på sofaen og en seng, og eier synes den har vært litt "trist" og ikke har lyst til å gå tur. Og øyeblikkelig mener en dyrlege at ALT kan løses bare den kastreres. Det er et stort inngrep, man har ikke prøvd noe annet, eller vurdert hunden, men anbefalingen er svært sterk fra dyrlegen - og eieren synes da at det å være "trist" og det at den graver er ulemper nok til å vurdere det. Og jeg synes ikke det er lenge siden jeg traff den i helt normal vigør, så det er kanskje snakk om noen FÅ uker det kan ha vært snakk om?

[QUEST]

Til våre kjære allvitere; JEG føler meg slett ikke like sikker på; at når jeg vet noe, så vet jeg det"... Så jeg overlater videre diskusjon i denne tråden, til de som tydeligvis har ubegrenset tiltro til egen kunnskap..

En annen uting, å henge ut navngitte personer som inkompetente airheads.. Jeg har forsåvidt også dannet meg et inntrykk av omtalte veterinær men jeg velger å holde den for meg selv. Det har liten eller ingen interesse for andre og jeg tillegger faktisk de fleste så pass hjernekapasitet, at de er i stand til å gjøre seg opp sin egen mening om vedkommende, uten min "hjelp". I tillegg er det mildt sagt, ufint!

Og for å avslutte med ett sitat; "En vitenskapelig sannhet er bare sann, helt til den blir motbevist."

[Guest 2ne]

Til våre kjære allvitere; JEG føler meg slett ikke like sikker på; at når jeg vet noe, så vet jeg det"... Så jeg overlater videre diskusjon i denne tråden, til de som tydeligvis har ubegrenset tiltro til egen kunnskap..

En annen uting, å henge ut navngitte personer som inkompetente airheads.. Jeg har forsåvidt også dannet meg et inntrykk av omtalte veterinær men jeg velger å holde den for meg selv. Det har liten eller ingen interesse for andre og ufint er det også!

Og for å avslutte med ett sitat; "En vitenskapelig sannhet er bare sann, helt til den blir motbevist."

Istedetfor å kalle folk du er uenig (?) med for allviter og antyde at de kanskje ikke har så peil, så hadde det kanskje vært greit å komme med noen fakta som motbeviser hva "allviterene" sier? Eller i det minste med en faktisk mening om saken? Det hadde vært litt mer realt, syns du ikke?

[akela]

Aha - det er dette det dreier seg om: Det handler ikke om selve kastreringen, men om en viss dyrlege? Altså: Det er snakk om en ekstremt offentlig person, som har brukt et flott medietekke til å fremme en selverklært "kampsak"- og som dermed, dessverre etter min mening, får et sterkt gjennomslag på hvermansen.

Og jeg vil si man neppe "henger ut" noen når man omtaler ting som samme person allerede har "skrevet festlig" om hvor lurt det burde vært å kuttet bjellene av alle hanndyr i landets største avis - en avis der man setter på trykk anbefalinger som faktisk strider mot norsk dyrevernlov, uten å reflektere særlig over det. Det kom vel en innrømmelse fra denne dyrlegen selv litt utpå en spalte, men that's it. Tenk om den spalteplassen kunne vært brukt mer nyansert... ut fra norske forhold? Hva man kunne ha skapt av holdninger, som til det å oppsøke eksperthjelp FØR det blir de sterkeste problemene? Eller at et alternativ faktisk er å kjøpe en TISPE, for det er visst vanskelig for enkelte å forstå?

Jeg synes også det har vært gøy i og for seg å lese om en vilter og glad familie omgitt av hauger av dyr, hvor man deler det at ikke alt går like bra og alt det kan føre til. Det er artig lesning I SEG SELV - men problemet blir når dette tas videre: Jada, festlig at en hund stadig jager postbudet, men jepp, da kastrerer vi det... så blir alt meget bedre... Se, dét er ikke like festlig å lese i en slik unyansert sammenheng. Det handler om å formidle holdninger ut i en offentlighet der man som så profilert "kjendis" får en svært sterk gjennomslagskraft.

Siden dyr "bare er moro" for mediene, så er man sjelden særlig villig til å kreve samme standard/krav til nyansering av en del ting som settes på trykk, enn man er for mer alvorlige temaer. Dette gjelder GENERELT.

Men om denne saken: Disse egne beskrivelsene har vært så utførlige om dette synet, inklusive kallenavnene som man synes er festlige, at det knapt er mulig å komme opp mot det. For når en person bruker sin egen person og sitt eget privatliv til å "fremme" - antagelig nokså bevisst med et slikt medietekke og -trening - en sak som dette med "kastrering er det beste", så legger man seg også lagelig til for hugg. Men det er høyst frivillig. Det er flott at man er engasjert i et bedre dyrehold, men kanskje ta det litt pent når man beveger seg over i ANDRES fagområder?

Som sagt: Det beste er om folk som faktisk VET noe uttaler seg - og at man til hvermansen som sliter med hunden faktisk kunne si "kanskje dere skal sjekke det litt mer hos en som kan atferd", enten man sier det i VGs spalter eller det er den lokale dyrlegen som uttaler seg.

PS.

Vedkommende har vel fart atskillig hardere frem sjøl over ANDRE også, som denne

http://www.vgb.no/1965/perma/52650/

og det i et langt mer hardtslående forum enn Hundesonen..... for i følge linken skal vedkommende ha skrevet, igjen i VG:

"Hva har digre, kveilende slanger og en skinnende rød Porsche 911 til felles? Og hva har en to meter lang iguan til felles med en skinnende Range Rover med tøff grill og brede dekk? De er alle populære penisforlengere blant den mannlige populasjonen i mange land over hele verden."

Slangefolket følte seg DYPT såret... men er det bare meg som ser fellesnevneren her?

[Sunlily]

Ikke sånn for å bytte tema, men jeg har hatt to katter som begge har skiftet personlighet, begge var helt hyper før vi kastrerte dem, men når vi hadde kastrert dem var det ikke noe igjen av dem liksom, de orket nesten ingenting og la på seg -_- Så jeg vet ikke hva dere mener men jeg mener at dyrene skifter personlighet. Men selvfølgelig hvis dyrene blir syke når de ikke er kastrert/sterilisert og legene må kastrere/sterilisre dem må det vel kunne være lov

[Guest Maritus]

Jeg sier meg enig med Charlotte. Både hester og katter bytter personelighet. Og det er ikke så liten sjansj for at hunder også gjør det

[QUEST]

Ikke sånn for å bytte tema, men jeg har hatt to katter som begge har skiftet personlighet, begge var helt hyper før vi kastrerte dem, men når vi hadde kastrert dem var det ikke noe igjen av dem liksom, de orket nesten ingenting og la på seg -_- Så jeg vet ikke hva dere mener men jeg mener at dyrene skifter personlighet. Men selvfølgelig hvis dyrene blir syke når de ikke er kastrert/sterilisert og legene må kastrere/sterilisre dem må det vel kunne være lov

Alle mine katter er/har vært kastrert, både hun og hankatter. Jeg har ikke merket noen voldsom "personlighetsforandring".. Ivrige og (litt for) suksessfulle jegere, og vekten er/har vært normal. Faktisk har ett par av dem til tider vært for tynne, særlig på sommerstid, når de er mye ute.

Det er en myte, at alle katter blir dorske, fete og late etter kastrering.

[HanneJ]

Alle mine katter er/har vært kastrert, både hun og hankatter. Jeg har ikke merket noen voldsom "personlighetsforandring".. Ivrige og (litt for) suksessfulle jegere, og vekten er/har vært normal. Faktisk har ett par av dem til tider vært for tynne, særlig på sommerstid, når de er mye ute.

Det er en myte, at alle katter blir dorske, fete og late etter kastrering.

Har også opplevd at kattene vi har kastrert har blitt en del latere, men ikke så forferdelig. Har hatt 16 hannkatter som har blitt kastrert, og alle disse har blitt betraktelig roligere og "latere". Mye av grunnen til det er at de ikke lengre trenger å streife etter hunkatter.

Så det er nok sant at de blir litt mer dorske, fete og late etter en kastrering - for de mister litt jaktlyst og "grunn" til å bevege seg.

Når det gjelder kastrering av ikke-avls dyr (hund altså ) så er jeg imot det. Jeg mener ikke at en hund skal kastreres/steriliseres pågrunn av at den ikke gjør nytte av seg i avelen - MEN jeg mener at det burde gå an å kastrere/sterilisere uten å ha noen helsemessige grunner til dette. Noen vil jo kastrere hannhunden sin, så den slipper å stikke av til løpske tisper (eller beskymre seg for det) og noen vil jo sterilisere tispa si, så de ikke ender opp med noen små.

[ToneC]

Jeg syntes heller at man burde åpne mer for kastrering av hunder i loven (og senke prisen på kastrering). Dersom alle kastrerte hunder hadde fått sinnsyke adferdsproblemer tviler jeg på at førerhunder/servicehunder etc hadde blitt kastrert alle som en.

Jeg har en kastrat, og han er like livsglad etc som før kastreringen. Eneste forskjellen er at han ikke er sykelig stresset 24/7, markerer overalt, og slike saker. Han ble kastrert av dyrevernhensyn, og jeg angrer ikke. Han kunne aldri ha bli brukt videre i avl heller.

Dersom jeg får meg hannhund igjen kommer jeg nok ikke til å kastrere han med mindre han får store problemer (spesielt fordi det kan være morsomt å ha et avkom dersom hunden blir veldig fin). Men jeg syntes det er mye bedre at hunder som ellers ville blitt avlivet kan kastreres og omplasseres feks.

Og Quest: steriliserte pusekatten min etter 1. kullet, og hun gjennomgikk heller ingen personlighetsforandringer.

En eller annen snakket om at kastrering/sterilisering hos hund kan forhindre kreft. Burde ikke det også tas med i en samlet vurdering? Dersom hunden ikke skal brukes i avl, og den kan leve lenger dersom den blir kastrert? Jeg bare lurer..

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Pointerguri*

[QUEST]

Jeg syntes heller at man burde åpne mer for kastrering av hunder i loven (og senke prisen på kastrering). Dersom alle kastrerte hunder hadde fått sinnsyke adferdsproblemer tviler jeg på at førerhunder/servicehunder etc hadde blitt kastrert alle som en.

Jeg har en kastrat, og han er like livsglad etc som før kastreringen. Eneste forskjellen er at han ikke er sykelig stresset 24/7, markerer overalt, og slike saker. Han ble kastrert av dyrevernhensyn, og jeg angrer ikke. Han kunne aldri ha bli brukt videre i avl heller.

Dersom jeg får meg hannhund igjen kommer jeg nok ikke til å kastrere han med mindre han får store problemer (spesielt fordi det kan være morsomt å ha et avkom dersom hunden blir veldig fin). Men jeg syntes det er mye bedre at hunder som ellers ville blitt avlivet kan kastreres og omplasseres feks.

Og Quest: steriliserte pusekatten min etter 1. kullet, og hun gjennomgikk heller ingen personlighetsforandringer.

Her er jeg helt enig med deg, det må da være bedre å kastrere en hund enn å avlive den? Eller oppbevare den i bur, som også forekommer.. Jeg mener ikke at man rutinemessig skal kastrere alle ikke-avlsdyr, men at man kan åpne for katrering i loven. Det finnes tilfeller kastrering hjelper f.eks. på håpløse innendørs "markører".

[akela]

Som nevnt ørten ganger før... det er relativt ukomplisert å få en hund kastrert idag, dersom man kan vise til en vettug grunn, eller forsåvidt skrøne på seg en.

Har man ikke råd til dette, bør man kanskje ikke heller skaffe seg hund - eller for den saks skyld katt. Jeg synes det er trist at vi i et overflodssamfunn som Norge idag må ty til rimelige prisede kastrerings- og steriliseringskampanjer på huskatter, for at folk skal GIDDE å gjøre noe med kjæledyret sitt.

Kreftfare? Jepp, det minsker faren for jursvulster er det vel, men da må det gjøres FØR første løpetid, såvidt jeg husker, LENGE før man ser om hunden vil få atferdsproblemer.

Førerhunder?

De kastreres NETTOPP for at de skal bli såpass ensporet og lite omskiftelige og distraherbare, så de kan fylle sin fremste funksjon - å hjelpe et synshemmet menneske. Diskusjonen om førerhunders livskvalitet har vi vel hatt før, men ikke glem at deres "rett til et godt hundeliv" som et fritt individ antagelig rangeres et hakk UNDER den nyttefunksjonen de har for å gi MENNESKET et best mulig liv. Altså er de blitt et nyttedyr, og karakteriseres vel også som et hjelpemiddel for mennesket. Og nettopp for dem ER det jo greit at de blir et hakk treigere, mindre fantasifulle, mindre viltre - slik en god labrador i mine øyne "bør" være.

Riktig rasevalg er nok det aller viktigste, såvel som dette med opplysning - om hvordan det lønner seg å behandle hannhunder, hva de bør få lov til å gjøre, og hvorfor det faktisk ER forskjell på hann og tispe... Det mindretallet som er overfyllt med testosteron, de er i mindretall og ikke "normalen" - dersom da ikke oppdretterne fortsetter ubevisst å forsterke det i avlen da, slik man mener har skjedd med rottweiler (Hallgren). Men kastrering løser langt fra alt - "bare" 60 prosent av aggresjon mellom hannhunder, for eksempel.

[Electra]

Jeg tror faktisk ikke at det hadde vært så dumt å kastrere ikke-avlsdyr.. Vi gjør det jo med hester, så hvorfor ikke hunder og?

Tror det ville blitt utrolig mange mindre "uhell"...

Jeg er enig med deg! Har selv en blandingstispe som jeg skal sterilisere, da jeg ikke ønsker uønskede blandingsvalper på hun. Dette gjør jeg også fordi det KAN forhindre andre sykdommer som brystkreft og livmorsbetennelse.

[akela]

Selv om dette er en "antikk" tråd, så vil jeg bare få påpeke at det er enkelte av oss som i LANG tid har klart å eie tisper og bo midt i byen, omgitt av horder med hannhunder, uten at det er blitt et eneste blandingskull på dem

Det går an - selv uten å kastrere dem. Man kan holde dem i bånd i løpetiden, klare å låse dører og slikt, og gå tur i den "farlige" perioden (som er noen få dager) der det er båndtvang og få andre hunder, som på gata, og hvis man ikke stoler på det, kan man sette på en tispetruse kanskje som et slags kyskhetsbelte.

Fungerer kjempebra

Forøvrig er det kun hingster man kastrerer i hesteverdenen... ikke hoppene. Og i de miljøer hvor gode hester kan bli verdt sin vekt i gull som avlsdyr, så venter man med å kastrere - og i for eksempel galoppmiljøene så går det riktig så bra med hingster blant de andre.

[ida]

Nå ble jeg litt irritert fordi jeg så hvor gammel denne tråden er og dermed egentlig litt teit å svare på som om det er en aktuell dialog på gang, liksom. Men siden jeg sitter her med en liten fyr med bjeller som egentlig skulle vært fjernet og ei tispe som slett ikke skal avles på, føler jeg trang til å si noe likevel. For meg blir det en stor tilleggsbelastning å skulle ha disse to adskilt gjennom en løpetid eller ti og ikke minst rimelig frustrerende for hundene. Å kastrere hannen min, er et lite inngrep sett i den store sammenhengen. Det som virkelig ville vært en katastrofe, var hvis Fibi ble drektig uten at jeg visste det (det er ikke bare jeg som går ut og inn av dørene her i huset)! Vi lever ikke i noen stor flokk, så hvem skulle mobbe ham? Boxern til naboen, eller Snoore? Nei, de er også kastrater gitt!

[Guest Dratini]

Hannen vår har problemer med tisper, ikke våre egne tisper, for han ligger vedsiden av de selv om det er løpetid. Alle hundene er av samme rase, men han skal ikke brukes i avl. Rett og slett fordi han ikke er mentalt bra nok.

Men vi har fått godkjent kastrering av han, ene og alene fordi han ikke takler at "naboen" som bor 2 km unna ikke har styr på sine tisper. To tisper som hver har løpetid 2-3 ganger i året, eieren lar de gå løse ute hele året. Det ender med at hver gang det er løpetid har vi begge hudnene springendes rundt huset vårt i 2-3 uker... hver gang... Og ja, det er frustrerende å tenke på at vi må kastrere han fordi "naboen" ikke følger båndtvang. Skulle ha vært artig å sett hva som hadde skjedd om noen av sauene hans ble borte, hadde han da skylt på "lausbikkjan"? Forøvrig er våre hunder saue-ren, så her kommer han iallefall ikke langt, men det spørs hva myndighetene synes om at hundene hannes farer rundt i hele bygda?