Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilder av kroppspråk.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil se bilder av hunder som du mener bruker kroppspråket sitt, gjerne sammen med andre hunder :twitch:

Her er bilder tatt forrige helg, av Ask og alaska husky valpen Beilis på 8mnd.

Ask er storkjefta...og med mord i blikket, som forøvrig ikke vises så godt pga av at bilder her er såpass lite nå.

DSCF0813.jpg

Sjekke tenna til den andre hunden. Hva det er Ask driver med i dette bildet aner jeg ikke, men det virket sikkert klokt å hoppe bakleng bort fra kjeften til Huskyen :)

DSCF0824.jpg

"Okei, du er sjefen"...sier Ask :D Hvertfall ser det slik ut.

DSCF0807.jpg

DSCF0814.jpg

I løpet av den tiden disse to hundene lekte med hverandre lærte jeg veldig mye om kroppspråk, bildene representerer det dårlig, men det var utrolig interesant og se dem leke. =) Lærte mye av både lydene, tennene, haleføringen, kroppsføringen, signalene (den ene er frembusende, den andre mye mer forsiktig av seg, dermed ble det en del bra og tydelige signaler fra begge) og "samspillet" hundene imellom.

Skrevet

Ganske spennede å sitte å studere språket til våre firbente venner ja :twitch:

Her er en liten filmsnutt av Balder og Lucas, her har de lekt en god stund i forkant av denne filmen.

th_Balderlucasleker2.jpg

Skrevet
Ganske spennede å sitte å studere språket til våre firbente venner ja :twitch:

Her er en liten filmsnutt av Balder og Lucas, her har de lekt en god stund i forkant av denne filmen.

hehe - Sånn avsluttes lek her, at frk. Dinersen bare plutselig "reiser seg opp", liksom, og da skjønner (stort sett) Ems at nå er vi ferdig.. Rart, for det er snakk om bittesmå nyanser.. :)

Skrevet

Fikk filmet en snutt i helga av Hera og hunden til tante og onkel. En vest sibirsk laika som er rundt året. Det endte opp med litt knuffing, men jeg hadde til vanlig ikke latt det gå så langt, men jeg skulle bare la det gå for denne gang, for så å filme det. De har ikke netopp møttes. Dette er etter en stund, og de har møtt hverandre før også.

Kan noen "tolke" dette? Hvem er "problemet" her? Hvorfor blir det sånn? I mine øyne ser jeg bare en ivrig laika som vil leke og herje, og Hera med dårlig kroppspråk som jeg ikke skjønner meg helt på.. Hvis Hera syns laikaen er for voldsom, da kan hun vel trekke seg unna eller dempe mer? Eller er Hera litt på jordet og laikaen bare ikke orker mer. Ja mye man kan lure på, men dere får bare se. Kan jo hende det er helt normalt? :unsure: :

Ps. det er Hera som er mest vokal.

LINK til FILM

Skrevet
Her er en link med Loke som hilser på nabohundene for første gang. De er en av hvert kjønn..må bla forbi noen badebilder først.
Skrevet

Morsomt dette.

Sjekk ut linken nedenfor. Det er ganske langt, men 2-3 minutter inni der får man se hundespråk så det holder - hva ser dere i det klippet av hundespråk? Forsøk å se den både med og uten lyd - begynn med uten lyd - og se på basenjiens kroppsspråk og ansiktsuttrykk - er den sint, dominant, redd, glad? Et hundeansikt sier så mye.. slå deretter på lyden (lyden er faktisk ganske distraherende fra det man virkelig kan se på bikkja).

Skrevet
Morsomt dette.

Sjekk ut linken nedenfor. Det er ganske langt, men 2-3 minutter inni der får man se hundespråk så det holder - hva ser dere i det klippet av hundespråk? Forsøk å se den både med og uten lyd - begynn med uten lyd - og se på basenjiens kroppsspråk og ansiktsuttrykk - er den sint, dominant, redd, glad? Et hundeansikt sier så mye.. slå deretter på lyden (lyden er faktisk ganske distraherende fra det man virkelig kan se på bikkja).

Jeg tenker den er redd... En glad hund biter da ikke... Dominant tror jeg heller ikke. Ser heller ikke ut som det er sint, heller redd... Hva mender du den sier? Synest det ble vel mye biting.

Skrevet

Riktig det - en stk meget redd basenji, som prøver sitt ytterste å få gitt beskjed om at den synes situasjonen er intenst ubehagelig - til slutt så biter den - men det er ikke egentlig bitt, bare skinnangrep siden fyren ikke silblør og tydeligvis synes det er gøy å bare plage videre. Man ser neseslikking hos begge hundene, også hos den "fredelige" basenjien, og klippet viser også overslagshandling. Mannen begynner å plage den røde basenjien og den gjør et skinnangrep på tricoloren som ligger ved siden av og ikke har gjort noe som helst. Det er et interessant klipp synes jeg, det er mye hundespråk der - bortsett fra neseslikkingen så er det scener hvor man ser basenjien snu hodet vekk så godt den kan - den knurrer samtidig men viser tydelig med det bortvendte hodet at den knurrer ikke for å yppe seg, men fordi den er redd og ønsker avstand.

La oss si at denne fyren hadde skrevet inn her eller på Canis eller noe slikt (krever litt fantasi det men - fyren er jo så idiot) og beskrevet symptomene - at hunden knurrer når han klapper den, at den knurrer når den ligger i sofaen - hvor mange ville ikke sagt som råd at bikkja var dominant og måtte straffes? Det her er jo symptomene på det man kaller dominansaggresjon - men når vi ser klippet så er det bare en meget redd hund som sier i fra lenge før den går til skinnangrep. Viser bare hvor lett det er å ta feil!

Og nei Djervekvinnen, basenjier skal selvfølgelig ikke være sånn. De er imidlertid ganske lettskremte hunder og når de blir redde - særlig når de er i lukkede rom eller i bånd slik at de kan ikke stikke av fra faren - så svarer de ofte med denne typen "aggresjon". De blir ofte kallt dominante og tøffe pga denne adferden. og behandles deretter. Det som var så fint med dette klippet var at det er så opplagt for oss litt tungnemme mennesker at her er det ikke snakk om dominans - bare redsel. Det bør man ha i bakhodet når man hører om "dominansaggresjon".

Skrevet

Så "bra" video! Jeg kjenner igjen tolleren min i veldig mye av det der, han var fryktaggresiv men fordi han dro i gang den spesiellt i sofaer og senger mente brorparten av "ekspertene " (de fleste selvutnevnte sådane) inkl lederen for raseklubben at han var dominant og hadde "lurt" meg. Nå brukte aldri Pan så lang tid som den Basenjien på å bite, han var mer av typen som raste igjennom de dempende signalene før han beit med et knurr. Sånn sett synes jeg Basenijen var veldig tydelig og ærlig i kroppspråket.

Nå skal det sies at jeg aldri på noe tidspunkt var så idiot som han fyren der, jeg lærte meg fort å bruke bånd inne og etterhvert forsvant atferden helt av seg selv og jeg kunne helt fint håndtere han med kroppskontakt uten å bli bitt. Bare jeg da vel og merke.

Skrevet

Ja Annette - jeg husker godt at du fortalte at Pan var slik - men også at du aldri aldri sa et knyst om at du trodde det var "dominansaggresjon" - Pan var heldig som fikk være hos deg! Jeg må jo si at verden går glipp av en fantastisk basenji-eier i deg.. (Det er en nydelig basenji-tispe til omplassering hos Charlottes ser jeg, hun kan sikkert være litt av en "heks" men virker som en veldig flott bisk - hint hint!).

Min lille basenji begynte også slik da hun var ca 9-10 måneder, og jeg fikk også rådet å ta henne for det - hvilket jeg gjorde, pappskalle som jeg var. Vi kjørte opp strengheten mange hakk etter råd fra disse "ekspertene", til slutt ville hun ikke være i samme rom som meg en gang. Jeg ble anbefalt å avlive henne for hun var jo ikke "riktig klok" siden all treningen ikke hjalp. Og det var da jeg kom over Turid Rugaas, Karen Pryor, Canis, adferdsforskning og ikke minst den internasjonale basenjilista. Hundeholdet mitt har ikke vært det samme siden!

Ja videoen er "knallbra", det er veldig mye å se der -. enda mer enn TRs typiske dempende signaler. Dere kan se at basenjien har en veldig lang munnvik når den knurrer - den snurper ikke munnen - hvilket igjen viser at dette er ikke "sinna aggresjon". Hadde den vært egentlig aggressiv, hadde munnviken vært helt kort, munnen snurpet sammen, den ville ha flekket tenner og/eller grint på nesa. Øynene er store og flakkende, ikke stirrende. Ørene har sklidd ned på hodet, "helikopter posisjon". Nå har basenjier (og andre hunder og går jeg utifra) ørene bakover og ut til siden også når de er ordentlig sinna, så helikopter posisjon alene er ikke tegn på redsel. Imidlertid vil det ofte være en av de første tegnene på usikkerhet hos basenjier - at ørene liksom "sklir ned" litt.

På et tidspunkt slenger basenjien seg over på siden og holder seg for ørene - en invitt til lek eller kos - må jo si at sannelig prøver stakkaren å komme seg ut av situasjonen på en grei måte. Første gangen jeg så på klippet, hadde jeg ikke på lyd (satt på jobben..) og da var det så tydelig og opplagt at hunden var redd. Men den voldsomme knurringen gjør jo sitt til at hunden lett misforståes. Stakkars bisk!

Skrevet

Min fordel var jo at jeg allerede hadde erfaring med problem hund pga en omplasseringshund jeg hadde før Pan. Jeg gikk hos Karo hundeskole med Tellus (Drevet av Ernst Evensen) og hadde pent mått lese endel om atferd og var kjent med betegnelsen fryktaggresiv. Han var også blitt tolket som dominant når han i virkeligheten var svært svært redd..Så jeg visste at det var liten mulighet for at min 12 uker gamle valp var dominant. Den største overaskelsen for meg var at en valp jeg hadde fått 7,5 uker gammel ble "gal". For det er jo alltid eiers skyld sant? :rolleyes:

Basenji ja.. den står høyt på liste over raser jeg muligens vurderer som en 3 hund når mine nåværende ikke byr på fullt så mange utfordringer i hverdagen. Jeg ønsker meg - som tidligere nevnt i en annen tråd- en skikkelig sengevarmer som er sær, ulydig og sjarmerende som hund nr 3. Den må ikke kreve all verdens trening, bare være fornøyd med å gå turer i skogen, ligge på sofaen, være med på "overalt",være løs i hagen og å leke med mine belgere. Whippet, Saluki og Basenji er de rasene som er mest aktuellt.. Men jeg trenger ikke flere hunder riktig enda :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...