Gå til innhold
Hundesonen.no

Sonens hundekåring!


Aya

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Sonens mest sjarmerende hund:

-Tinka. Men balansetråden mellom sjarmerende og irriterende er smal :baby: . (jeg sikter til overbitt og matglede som ikke ligner noe)

Sonens mest sjarmerende hund: Tinka (som hoppet halvannen meter bortover, og en meter opp i været for å snappe halve pølsa til en av sonenfolka på vikingskipet)

Hvis dere syns det er sjarmerende, har dere ikke sett henne prøve å skjule at hun har tatt en pakke tortillas fra kjøkkenet (ved å liste seg stille langs veggen og håpe på at ingen ser pakken på 30x30 cm som stikker ut av munnen hennes) eller hvordan hun ber om hjelp til å spise opp mat hun har stjålet (få av skallet på bananer og papiret på karameller for eksempel (skjønt, sistnevnte spiser hun gjerne med papir på)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig :baby: Vi håper på at det er noen søte puddeljenter (ikke såå store som Fiona...) sm synes det samme etter hvert.. :baby:

OT men; Hihi trur kanskje ikke det hadde blitt så vellykket nei :P Selvsagt er det noen som synes det, det er jo Felix gutten vi snakker om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund:

Må vel være Kokos til martine. (sånn foreløbig)

Sonens mest sjarmerende hund:

Donny til Henriette (mjøndalen, han var så herlig og kosete)

Sonens søteste hund:

Dette er Fibi til Ida. (ho var jo søt når jeg så ho på Bjerke da :baby: )

Sonens dyktigste hund:

Amigo til jaktlykke

Sonens tøffeste hund:

Dette er helt klart vakre Felixen til Aya :baby:

Selvom helt klart Rex ville kommet under de fleste punktene, utenom tøffeste kanskje :P

EDIT: også må jeg jo takke de som har tatt med gutten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hvis dere syns det er sjarmerende, har dere ikke sett henne prøve å skjule at hun har tatt en pakke tortillas fra kjøkkenet (ved å liste seg stille langs veggen og håpe på at ingen ser pakken på 30x30 cm som stikker ut av munnen hennes) eller hvordan hun ber om hjelp til å spise opp mat hun har stjålet (få av skallet på bananer og papiret på karameller for eksempel (skjønt, sistnevnte spiser hun gjerne med papir på)).

*ler*. Ser for meg Tinka kommer tuslende med tortillas-pakken :Laugh: Hun er nå utrolig søt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah.... min egen hund hadde passet i alle kategoriene :P :P Neida... Jeg kunne ramset opp titalls hund i hver kategori, så jeg har satt opp de første jeg kom til å tenke på :P

Sonens peneste hund:

Ace og Tia

Sonens mest sjarmerende hund:

Kokos

Sonens søteste hund:

Phoebe, Nana

Sonens dyktigste hund:

Zizco og Amira :P

Sonens tøffeste hund:

Tempo og Marko

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hihi, hun har i alle fall godt pågangsmot og gir aldri opp, til tross for at hun innimellom er litt vel optimistisk. :P

Ja, pågangsmot det har hun nok i massevis! :Laugh: Og så lenge hunden våre er lykkelige er jo vi hunde-eiere også lykkelige :P Kan legge til at min Kelly også stjeler som en ravn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...