Gå til innhold
Hundesonen.no

Sonens hundekåring!


Aya

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Sonens mest sjarmerende hund:

-Tinka. Men balansetråden mellom sjarmerende og irriterende er smal :baby: . (jeg sikter til overbitt og matglede som ikke ligner noe)

Sonens mest sjarmerende hund: Tinka (som hoppet halvannen meter bortover, og en meter opp i været for å snappe halve pølsa til en av sonenfolka på vikingskipet)

Hvis dere syns det er sjarmerende, har dere ikke sett henne prøve å skjule at hun har tatt en pakke tortillas fra kjøkkenet (ved å liste seg stille langs veggen og håpe på at ingen ser pakken på 30x30 cm som stikker ut av munnen hennes) eller hvordan hun ber om hjelp til å spise opp mat hun har stjålet (få av skallet på bananer og papiret på karameller for eksempel (skjønt, sistnevnte spiser hun gjerne med papir på)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig :baby: Vi håper på at det er noen søte puddeljenter (ikke såå store som Fiona...) sm synes det samme etter hvert.. :baby:

OT men; Hihi trur kanskje ikke det hadde blitt så vellykket nei :P Selvsagt er det noen som synes det, det er jo Felix gutten vi snakker om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund:

Må vel være Kokos til martine. (sånn foreløbig)

Sonens mest sjarmerende hund:

Donny til Henriette (mjøndalen, han var så herlig og kosete)

Sonens søteste hund:

Dette er Fibi til Ida. (ho var jo søt når jeg så ho på Bjerke da :baby: )

Sonens dyktigste hund:

Amigo til jaktlykke

Sonens tøffeste hund:

Dette er helt klart vakre Felixen til Aya :baby:

Selvom helt klart Rex ville kommet under de fleste punktene, utenom tøffeste kanskje :P

EDIT: også må jeg jo takke de som har tatt med gutten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hvis dere syns det er sjarmerende, har dere ikke sett henne prøve å skjule at hun har tatt en pakke tortillas fra kjøkkenet (ved å liste seg stille langs veggen og håpe på at ingen ser pakken på 30x30 cm som stikker ut av munnen hennes) eller hvordan hun ber om hjelp til å spise opp mat hun har stjålet (få av skallet på bananer og papiret på karameller for eksempel (skjønt, sistnevnte spiser hun gjerne med papir på)).

*ler*. Ser for meg Tinka kommer tuslende med tortillas-pakken :Laugh: Hun er nå utrolig søt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah.... min egen hund hadde passet i alle kategoriene :P :P Neida... Jeg kunne ramset opp titalls hund i hver kategori, så jeg har satt opp de første jeg kom til å tenke på :P

Sonens peneste hund:

Ace og Tia

Sonens mest sjarmerende hund:

Kokos

Sonens søteste hund:

Phoebe, Nana

Sonens dyktigste hund:

Zizco og Amira :P

Sonens tøffeste hund:

Tempo og Marko

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hihi, hun har i alle fall godt pågangsmot og gir aldri opp, til tross for at hun innimellom er litt vel optimistisk. :P

Ja, pågangsmot det har hun nok i massevis! :Laugh: Og så lenge hunden våre er lykkelige er jo vi hunde-eiere også lykkelige :P Kan legge til at min Kelly også stjeler som en ravn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...