Gå til innhold
Hundesonen.no

hjelp til størrelse..


Recommended Posts

Heisann!

Jeg venter på å få en liten hann-tollervalp til sommeren. (antageligvis). Jeg og samboern bor i Oslo, i leilighet, og vi vil ha hunden i bur, men med åpen dør.. =) vet det er mange meninger om burbruk..

Jeg tenker som så; vi har flere hytter i familien vi kommer til å bruke flittig, dessuten vil hunden ha to par ´besteforledre´ som kanksje skal sitte barnevakt i fremtiden. Derfor blir det uansett innkjøp av bur til bil, og derfor er det vel greit å ha et bur som hunden er vant til og som den trives i. Er ikke det da greit å bruke et og samme bur hele tiden, så har hunden med seg senga si over alt?

Da lurer jeg også på hvilken størrelse og hva slags type bur man trenger til en Toller? Og blir det vanskelig å kombinere deilig og stor liggeplass-bur til en toller samtidig som det er plass til buret i bilen?

Hvordan gjør dere det med liggeplass/bur/seng?

Og er det noen som har forslag til billig sted å kjøpe bur rundt Oslo?

På forhånd takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene i familien min har alltid hatt bur, dog brukt i varierende grad. Veldig kjekt når man ikke er hjemme, spesielt med unge hunder som er nysgjerrige på verden...

Tenker som så at du like godt kan kjøpe et bur som vil passe når hunden blir voksen med en gang. Akkurat hva som er riktig str vet jeg ikke, men det bør kanskje være minst like bredt som hunden blir høy når den blir voksen? dvs 60 cm i manken= 60 cm bredt bur.

Om hunden tidlig vennes til bur, så kan det godt tenkes at den foretrekker buret. De to hundene vi har hatt fra valpestadiet og dermed gjort vant med bur fra 8 ukers alder (gjerne mat-> i buret for å sove(kose og roe ned til den sovner) for så ut å tisse har funket bra for oss), har i mange tilfeller trukket seg tilbake til buret når de syntes verden ble litt slitsom og de ville har ro. I tillegg til bur har hundene hjemme to faste liggemadrasser (de fra kennel), en på kjøkkenet og en forran tv.

Bur er jeg for, bra i bil og så får hunden et trygt tilholdsted som den oppfatter som sin "hule". Iallefall den erfaringen jeg sitter med. Men bare for å ha det sagt så er jeg imot å stenge hunder inne i buret når familien er hjemme, da får den være sammen med oss og heller gå i buret om den skulle ønske det:)

Han jeg har hos meg nå har et bur og et teppe på gulvet, og veksler selv litt imellom.

Vaskbart trekk er iallefall greit, uansett om det blir seng eller burmadrass

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg venter på å få en liten hann-tollervalp til sommeren. (antageligvis). Jeg og samboern bor i Oslo, i leilighet, og vi vil ha hunden i bur, men med åpen dør.. =) vet det er mange meninger om burbruk..

Jeg tenker som så; vi har flere hytter i familien vi kommer til å bruke flittig, dessuten vil hunden ha to par ´besteforledre´ som kanksje skal sitte barnevakt i fremtiden. Derfor blir det uansett innkjøp av bur til bil, og derfor er det vel greit å ha et bur som hunden er vant til og som den trives i. Er ikke det da greit å bruke et og samme bur hele tiden, så har hunden med seg senga si over alt?

Da lurer jeg også på hvilken størrelse og hva slags type bur man trenger til en Toller? Og blir det vanskelig å kombinere deilig og stor liggeplass-bur til en toller samtidig som det er plass til buret i bilen?

Hvordan gjør dere det med liggeplass/bur/seng?

På forhånd takk for svar!

Vi har en kurv fylt med pledd og en pute, samt at han sover i sengen om natten :twitch: , og det kommer vi til å ha til tollervalpen vår også. Jeg syns bur er lite pent (eller hva jeg skal si) til å ha som seng inne. Det tar også opp mye unødvendig plass, iallefall om vi skulle hatt et som er stort nok til han vi har nå.

Det kan bli tungvindt å drive å flytte rundt på buret fra inne og til bilen. Det skal jo festes i bilen så jeg ville syns det hadde blitt for mye styr. Hunden blir jo uansett vant til buret når det står i bilen og blir brukt der.

Ang type bur så har ikke jeg noen gode råd, har aldri eid et bur ;) . Men jeg ser for meg at sammenleggbart ikke er så lurt, med mindre det stripses/loddes fast så det ikke skal klappe sammen.

Jeg mener også bur er noe som hører hjemme i bilen, inne er det kurv,madrass, sofa, seng og ellers hvor hunden måtte behage som gjelder :) Syns som sagt bur tar unødvendig stor plass, og er stygt å se på. Lukket bur er uansett utelukket her. Bra dere ikke har planer om det syns jeg :D

(litt ot, men hvilken kennel skal dere ha toller fra? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg også på hvilken størrelse og hva slags type bur man trenger til en Toller? Og blir det vanskelig å kombinere deilig og stor liggeplass-bur til en toller samtidig som det er plass til buret i bilen?

Hvordan gjør dere det med liggeplass/bur/seng?

I bilen bør du kjøpe et helsveiset et som ikke er for stort (men ikke for lite heller...). Mange som produserer bur etter bilens mål til en grei penge. Og jeg vil tru at det vil bli vanskelig å kombinere deilig stor liggeplass til hunden og et trafikksikkert bur.

Hva jeg synes om bur og liggeplass har jeg vel igrunn sagt, ville bare si at vi alltid har hatt sammenleggbare bur og ingen har klappet sammen til nå:twitch: (vi har brukt bur til bikkjene aktivt i iallefall 12 år:)

I en kollisjon så kan et sammenleggbart bur klappe sammen. De er ikke bygd for å tåle slike påkjenninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de må gjemme seg inn der for få slappe av så er det mye mulig ja;) Jeg ser ikke behovet for å bruke masse penger på et bur som skal stå åpent når det finnes hundesenger og tepper!

Jeg antar du ikke antyder her at alle hunder som frivillig går og legger seg i et åpent bur, er så redde at de ikke klarer å slappe av på åpent gulv? :D

Til trådstarter: Du vil ha et bur som hundeseng fordi det er enklere å ha med seg rundt på forskjellige hytter og sånt? Er ikke sikker på hvilken størrelse du må ha, men det veit de antageligvis på en dyrebutikk :D Det koster fra 500 kr og oppover, vil jeg tro. Plantasjen har solgt noen billige bur med jevne mellomrom, men hvordan disse er veit jeg ikke, jeg har ikke kjøpt der :o

Jeg ville vel kanskje hatt 2 bur, ett som sto fast i bilen og ett som kunne tas med rundt, og om det bare skal stå med døra åpen, er det kanskje like greit med et tøybur som man har med seg rundt? Det er lettere å håndtere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...