Gå til innhold
Hundesonen.no

Venter whippetvalp....


mara

Recommended Posts

Jeg planlegger kjøp av whippetvalp i juni og gleder meg masse masse! Syns det er aaaltfor lenge til! Bruker ventetiden til å skravle hund og lese hund. Puh.

Nå har jeg lyst på litt erfaringer fra andre med whippet? Om dere er her?

Ting som jeg er usikker på sånn i forkant er:

Whippet og separasjonsangst. Siden det er en litt "klengete" rase ser jeg for meg at dette KAN bli et problem (?)

Whippetvalp/unghund og mosjon. I forhold til at dette er en lett rase. Når kan de bli med på større turer i skog og mark?

Ellers kan jeg nevne at min whippet skal bli (bank i bordet) en all-round hobbyhund. Jeg har mål om apellmerke, kanskje gå litt agility, kanskje litt spor? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som er "klengete", er ofte usikre. Jeg tror det kan variere ganske mye fra ulike linjer; treffer noen whippeter som er verdens mest stabile, trygge, kule hunder - og andre som er mer ville i øynene, og atskillig mer usikre. Så første bud er at du har valgt en god oppdretter med trygge, selvsikre hunder, og at du finner frem til en valp som tegner bra i så måte.

Er den klengete, kan det være lett å bli smigret over "valpen som er så glad i mor", at man bevisst eller ubevisst forsterker klengingen - altså hundens avhengighet av deg. Det er en hel serie med ting man "bør" gjøre; fra å være en trygg og god, men ikke trøstende, eier - til hvordan du oppfører deg når du forlater hunden, selv for korte øyeblikk.

Ting som at du ikke "kaster" deg over valpen når du er tilbake, eller for den saks skyld "bare" er veldig opptatt med å se på den for å se om alt gikk bra. Hunder merker kjapt om du "iakttar" dem for å se hvordan de reagerer, eller om du "lurer" på dem. Å være litt kjekk og grei og "dette er det naturligste i verden" av innstilling, mens du gir hunden noe godt å tygge på når du går, ikke sier "ha det" femten ganger, og er like udramatisk når du kommer hjem.

Det er lurt å tenke gjennom tingene på forhånd - som du gjør nå :icon_confused:

Tror vel sikkert det er skrevet lengre ting om dette andre steder, husker ikke i farten. Anbefaler deg noen gode hundebøker, som "Kontakt" av Eva Bodfäldt eller den som heter noe a la "Fra valp til voksen" av Åse Ahlbom. Les dem på forhånd... du har jo tid mens du venter.

For det gjelder å hjelpe valpen din til å bli en trygg og avbalansert hund fra første stund; på alle slags områder - da vil det gi effekter inn i hjemme alene-treningen også.

Siden du vil trene med den, så lær den å "like" godbiter - og å løpe etter en ball eller noe annet som belønning, kanskje en liten skinnfille å herje med? Valper kan du lære å "leke opp" - også en whippetvalp, som kanskje ikke er så "på" som endel andre raser. Legg litt arbeid ned i å "lære den å leke" - leke med deg; da jeg gjorde det med den überkule minsten her, som er en helt annen rase, så brukte vi litt av IPO-prinsippene; at han fikk "vinne" endel, at vi drev litt forfølgelseslek av mannen som slepte striepølsen (var nok en svært liten wienerpølse av en striesekk, minsten var jo omtrent som et marsvin i størrelse da), at du jobbet det opp - det som i utgangspunktet var litt dempet, men UTEN å "mase" og "kreve" eller "be" hunden om "værsåsnill å lek". Whippeter er synsjegere; kanskje en snor med en liten skinnbit i - med pels - kan gjøre susen, slike ting. Alle hunder leker ikke like intenst, men det er lurt å ha noe hunden synes er stilig - og løpshunder er jo villig til å gjøre samme dustegreia, gang etter gang!

Mosjon? Tja, det som virker fornuftig. Det jeg hadde passet mest på, var at en skranglete ung whippet - som ikke er helt musklet opp både her og der (gjelder mange litt "ulenkelige" hunder) - leker og herjer med tyngre eller mer voldsomme valper/hunder. De kan få seg en smell/strekk i bein eller rygg litt for lett, eller kan bli "bombet" - løpt i senk - av en annen hund som prøver å stoppe løpingen og er litt frustrert over en whippet som er rask (når hunden er voksen, har satt seg i muskler og konstruksjon, og har full kroppskontroll, så ordner de fleste ting greit selv, men når de er unge kan de overvurdere seg selv).

Like barn leker best, og for heftig lek er nok mer skadelig enn å tusle rundt på tur på vettugt vis. Finn noen gode og vel matchede lekekamerater, det er det beste - og så heller GÅ tur enn å stå tur hvis det er andre hunder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikkje erfaringer fra wippet annet en i jobben min, har fuglehunder sjølv, men den erfaringa eg har gjort meg er at kvelpar ikkje ubegrensa bør leike lenge med voksne hundar av den enkle grunn at det er lett å bli nedsprungen... noko som ikkje er kjekt for ein kvelp. Leik med andre kvelpar og evnt ein rolig hund er å foretrekke framfor klyngeleik i ukontrolerte former...

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Jeg vil i likhet med Akela anbefale deg å lære hunden å like å leke! Og masse kontakttrening og innkallingstrening.Det gjør alt så mye lettere senere dersom du vil begynne å trene et eller annet :twitch: . Jeg begynte på agility med whippeten min nå i høst,og da hadde vi aldri brukt leke i trening,fordi han aldri hadde vist noe særlig interesse for det.Men med god hjelp fra instruktøren,fikk jeg prøve noen leker og lekemetoder(om man kan kalle det det),og nå bruker vi leke stort sett hele tiden:) Jeg bruker nå en lite duskeball som jeg kaster langs bakken så han får jage den.Det er greit å ha i bakhode at dette er synsjegere ja.

Noen ag-stjerne blir ikke gutten min,whippeten er ikke den rasen du velger om du vil nå langt i ag,selvom jeg har hørt om de som er ganske flinke. Men kjempemoro er det allikavel,og det er det viktigste!

Ang seperasjonsangst,så kan jeg ikke si så mye om det,da whippsen min har vært veldig grei på den delen. Han lærte seg å være alene ganske kjapt,og er nå alene en hel arbeidsdag uten problem.

Men det kommer an på linjene som Akela også sier.Det finnes whippeter med et gemytt som ihvertfall ikke jeg ville hatt.

jeg er også nysgjerrig på hvem du skal ha ifra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Whippetvalper er ubeskrivelige søte - om enn ikke så "valpete" som andre valper. Det blir nok et vanskelig valg... men sikkert bra, det er vel fortsatt en veldig god kennel med bra og vettuge gemytt på hundene? Traff iallfall nylig en veldig hyggelig og uredd ung herremann fra kennelen der på tur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann:)

Ser du har falt for samme rase som meg. Og jeg kan bare skryte rasen opp i skyene. Jeg er helt betatt og er selv oppdretter av rasen. Agillity kan du faktsik nå veldig langt med på whippet om du trener riktig. Jeg har selv oppdrettet whippets som både driver agillity, lureqorsing, utstilling og vil betegne rasen som veldig allsidig. Jeg for min del har vanlig værdags dressur på mine, og har stor interesse for utstilling og har også prøvd meg på agillity og spor. Mest for å se om de takler det og hvordan de oppfører seg og for at hundene og jeg også syns det er gøy og prøve noe annet. Jeg er den heldige eier av 6 stk. av rasen og jeg mener og tror at de er svært fornøyde slik de lever. De er absolutt en del av familien og trives svert godt i fanget og elsker å ligge i sengen og i sofaen.

Jeg har hatt rasen bare i 10 år ennå og betrakter meg som en fersk oppdretter, men jeg har hatt mynder siden jeg var 2 år og d vil si da i 31år (oi begynner å bli gammal gitt) Tross min korte tid med whippet så jobber jeg/vi for rasens beste og gjør så godt vi kan for å oppdrette, friske sunne og vakkre whippets. Noe som jeg mener selv vi har lyktes svert godt med både ekstriør og gemyttmessig. Vi har vært åretsmestvinnende whippet oppdretter 3 år på rad og har champions i alle kull som er gamle nok til å bli det. Vi har en flott oppfølging for våre valpekjøpere slik at de som eier av en whippets fra oss skal føle en trygghet og har et sted å henvende seg hvist ting er positive eller litt mere arbeidsomt. Da prøver vi så godt vi kan for å løse tingene sammen. Vi er 3 familier som deler oppdretter rollen og vi syns det er viktig at det ikke blir mange kull i året, med tanke på oppfølging osv. Vi har totalt hadd 9 kull whippets og må si de aller fleste er super fornøyde. Mange har ikke bare en whippet fra oss men flere.

Oj ble nesten litt masse skryt her.. men det må da vell være lov til. Men jeg vil ønske deg all min lykke til med din whippet og kanskje vi vil treffes en vakker dag. For det kommer vel bilder av nurket hær etterhvert vil jeg tro.

Og skulle det være noen spørsmål så er du hjertlig velkommen til å spørre i vei.

Mvh

Kristin

www.courtborne.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...