Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du solgt til høyreekstremister?


alucinor

Recommended Posts

La oss si du har valpekull av en rase som anses å være litt tøffere enn andre raser. Så får du henvendelse fra en person som forteller at h*n har god erfaring med hunder og har lenge ønsket seg denne hunden du har til salgs. Men, du er skeptisk ...

Det viser seg at den som ønsker hunden er godt voksen, men har en partner som ikke er mer enn 19 år gammel. Dette gjør deg skeptisk, for du har dårlig erfaring med folk i den alderen. Men, du velger å stole på denne valpekøperen, h*n skal bli lege, og alt virker ok.

Så kommer det for en dag da, at den du har solgt hunden til er høyreektremist av stor grad. H*n har til og med egen side hvor det skrives om diverse rasistiske metoder for å holde folk unna seg.

Disse folkene gir også inntrykk av å være litt paranoide, dette finner du ut under en samtale når du lurer på hvordan det går med valpen du har solgt til dem, for ja da, du ble lurt og solgte dem en valp - en valp de IKKE ville ha registrert i NKK.

Du får vite at de helst vil bo langt i skogen med minst 50 mål tomt hvor de kan plassere huset midt på tomta for så å ha resten åpent og inngjerdet slik at ingen kommer inn til dem.

Nå i ettertid vil de ha hunden registrert. Ja, ikke på kjøpers navn og adresse, men på dennes samboer. Dette vil jo da, i forhold til selger, kreve et eierskifte, men dette vil de ikke skrive under på.

Eier av denne hunden skal være glad for at oppdretter ikke registrerte valpene etter hvert som deble solgt, for hadde dette skjedd, hadde ikke deres hund kunnet bli registrert.

---

Dette er en historie som jeg fikk servert her forleden. Oppdretteren er faktisk redd for at hunden h'n har solgt skal bli brukt i ulovlige situasjoner med tanke på kjøpers politiske holdning, og det dreier seg om en rase som er kjent for å være ganske skarp.

Det er ikke lagt skjul på, fra valpekjøpers side, at dersom noen skader dem eller hundene deres, så vil de få så "øra flagrer og tennene skrangler". Enkelte mailer har vært detaljerte og inneholdt ord som ikke egner seg på trykk og detaljerte beskrivelser om hva d vil gjøre med "svikere".

Oppdretter skulle ønske h'n kunne ta hunden tilbake, mne, det finnes ingen ting som skulle tilsi at h*n skal kunne gjøre det, desverre for oppdretter.

Men, det oppdretter nå lurer på, er om h*n skal kunne stille valpekjøpere spørsmål om deres politiske stilling. Om de er høyreestremistiske eller ikke, hva deres syn på innvandrere, rasisme osv. er.

Hva mener dere om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En persons politiske stilling bør ikke ha noe å si for hvor godt egnet for hund personen er. Politikk er vel egentlig en privatsak. Men hvem som helst, uavhengig om personen er "rød" eller "blå" kan missbruke en hund/rase til ulovlige formål.

Det kan jo også snu andre veien, at noen nekter en person å selge hund til en kommunist e.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Jeg synes det var mye annet i det innlegget som burde fått oppdretter til å tenke seg om..

Synes ikke de virket "helt riktige" uansett om de er høyre-ekstremister eller kommunister eller muslimer eller hva pokker..

Nei, jeg hadde ikke solgt noen valp til disse personene du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope..no way..aldri i verden...jeg hadde ikke for mitt bare liv solgt hunden min til høyreesktremister eller andre ekstremister. Eller..ihvertfall ikke høyreekstremister..jeg synes det er et esktremt dårlig karakter trekk å tro at man er så mye bedre enn andre på bakgrunn av farge, kultur etc at man har rett til trakassere andre mennesker. Veldig dårlig karaktertrekk.. Tror faktisk ikke jeg hadde solgt til helt vanlige rasister engang jeg. Jeg synes rett og slett ikke de særlig gode mennesker og jeg hadde bare solgt valper til folk jeg mener er gode mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
La oss si du har valpekull av en rase som anses å være litt tøffere enn andre raser. Så får du henvendelse fra en person som forteller at h*n har god erfaring med hunder og har lenge ønsket seg denne hunden du har til salgs. Men, du er skeptisk ...

Det viser seg at den som ønsker hunden er godt voksen, men har en partner som ikke er mer enn 19 år gammel. Dette gjør deg skeptisk, for du har dårlig erfaring med folk i den alderen. Men, du velger å stole på denne valpekøperen, h*n skal bli lege, og alt virker ok.

Så kommer det for en dag da, at den du har solgt hunden til er høyreektremist av stor grad. H*n har til og med egen side hvor det skrives om diverse rasistiske metoder for å holde folk unna seg.

Disse folkene gir også inntrykk av å være litt paranoide, dette finner du ut under en samtale når du lurer på hvordan det går med valpen du har solgt til dem, for ja da, du ble lurt og solgte dem en valp - en valp de IKKE ville ha registrert i NKK.

Hvor "lurt" er man? Jeg mener - hvilken rolle spiller en persons politiske holdninger? Javisst, man kan mene de er ekstreme og ikke være enig - men det behøver jo ikke være ensbetydende med at de misshandler hunden. Hunden kan ha det fint allikevel den......

Du skriver at de ikke ville ha den registrert i NKK, da gjør jeg videre nedover ut ifra at den ikke ble registrert??

Du får vite at de helst vil bo langt i skogen med minst 50 mål tomt hvor de kan plassere huset midt på tomta for så å ha resten åpent og inngjerdet slik at ingen kommer inn til dem.
Hvem drømmer ikke om det?

Nå i ettertid vil de ha hunden registrert. Ja, ikke på kjøpers navn og adresse, men på dennes samboer. Dette vil jo da, i forhold til selger, kreve et eierskifte, men dette vil de ikke skrive under på.

Eier av denne hunden skal være glad for at oppdretter ikke registrerte valpene etter hvert som deble solgt, for hadde dette skjedd, hadde ikke deres hund kunnet bli registrert.

Dette skjønner jeg ikke? De vil ha hunden registrert på samborens navn og adresse - og problemet er?

Jeg mener OM hunden ikke er registrert i NKK i utgangspunktet - så trenger de hverken eierskifte eller noen ting - dersom oppdretter MOT mannens vilje har registrert hunden i NKK på dennes navn og sitter på stamtavlen - så er det jo bare å sende dem den stamtavlen sammen med eierskifteskjema og en forklaring på hvordan de må gjøre det.

Jeg antar at det er det som har skjedd, at oppdretter har registrert valpen uten å formidle til eier at den er registrert og dermed må ha vedkommedes underskrift for å få omregistrert hunden til samboer UTEN at kjøper (altså den ekstremistiske mannen) får vite at hunden var registrert uten at han ville det?

Og siste biten - "Eier av denne hunden skal være glad for at oppdretter ikke registrerte valpene etterhvert som de ble solgt, for hadde dette skjedd hadde ikke deres hund kunnet bli registrert"...... Why???????

Dette er en historie som jeg fikk servert her forleden. Oppdretteren er faktisk redd for at hunden h'n har solgt skal bli brukt i ulovlige situasjoner med tanke på kjøpers politiske holdning, og det dreier seg om en rase som er kjent for å være ganske skarp.

Hva er ulovlig?

Det er ikke lagt skjul på, fra valpekjøpers side, at dersom noen skader dem eller hundene deres, så vil de få så "øra flagrer og tennene skrangler". Enkelte mailer har vært detaljerte og inneholdt ord som ikke egner seg på trykk og detaljerte beskrivelser om hva d vil gjøre med "svikere".

......og vedkommede sender slike mail til sin oppdretter fordi?????

Oppdretter skulle ønske h'n kunne ta hunden tilbake, mne, det finnes ingen ting som skulle tilsi at h*n skal kunne gjøre det, desverre for oppdretter.

Har hunden det bra? Blir den tatt vare på?

Men, det oppdretter nå lurer på, er om h*n skal kunne stille valpekjøpere spørsmål om deres politiske stilling. Om de er høyreestremistiske eller ikke, hva deres syn på innvandrere, rasisme osv. er.

Hva mener dere om dette?

Ehhh....... sorry - du får ikke kjøpt hund her fordi du er blond??

Ja, ok - jeg svarer litt dumt - jeg veit det - men om man sitter med en valpekjøper i stua og har en god magefølelse - man føler at man kan snakke sammen, kommunisere og man føler at valpekjøper forstår hva du snakker om og vedkommede stiller de rette spørsmålene osv. - Ja, da spiller det vel ingen rolle hva slags politiske standpunkter man har?

Nei - jeg sier ikke at det er greit å være ekstremist av noe slag - men seriøst - jeg kan jo ikke la være å selge hund til folk fordi om de har forskjellig politisk standpunkt.

Beklager du stemmer SV, KRF eller Senterpartiet så du kan ikke få kjøpt valp her?

Det viktigste når man selger valp er at man har en god følelse mener jeg - og er man i tvil så selger man ikke - føler man at det er riktig så gjør man det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det kanskje litt feil å sammenligne vanlig partipolitikk og høyreekstremister? Høyreesktremister er ikke så fryktelig politiske av seg liksom... Vigrid er ikke et politisk parti.. det er en gruppe mennesker som mener de har rett til å renske ut andre raser enn den de selv tilhører. De er ikke så veldig opptatt av lokalpolitikk eller bevilgning til skoler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville googlet ENHVER valpekjøper, og på annen måte sjekket ting rundt om kring dem, hvis jeg hadde fortsatt vært oppdretter.... og brydd meg om valpene.

Og hva for eksempel med den sikkert trivelige pakistanske valpekjøperen, som skaffet seg et par rottweilere til det koselige huset på landet som han og familien skulle flytte til? Man vil jo ikke diskriminere, og blant velstående eller mer sekulære muslimer er det ikke helt uvanlig med rasehunder. Så kanskje en velmenende oppdretter eller to svelget et par kameler og solgte, i et tenkt tilfelle (det kan jo være at hundene ble kjøpt fra søppel-"oppdrettere" også).

Som dere kanskje har lest i avisene hadde jo det koselige huset på landet også et torturkammer med lenker og fangerom, som ble brukt til å lagre kidnappede konkurrenter eller hva det var, om noe narkogreier. Og huset var jo omgitt av et høyt gjerde, med rottweilerne gående fritt innenfor - men det var kanskje bare for at de skulle få rikelig mosjon, det? Eller?

Og gjett hvilken funksjon hunden som Alucinor bekymrer seg om vil få på det øde - inngjerdede - området i skogen som det søte paret snakker om?

Nei, jeg hadde sagt ja og nei til akkurat hvem jeg ville - ut fra akkurat det jeg ønsket. Som oppdretter behøver man ikke være politisk korrekt eller sin egen personlige likestillingsnemnd; man kan være akkurat så saklig - eller usaklig - som man vil. Og hvorfor? Jo, fordi dyr knapt har noe rettsbeskyttelse, det er utrolig vanskelig å få hunder vekk fra dårlige kår uten dommer (og politiet henlegger jo helst, det gjorde de jo til og med med han som slo ihjel nabokatten med en stein mens eieren stod og gråt ved siden av - den som VG skrev om som nådde gjennom i et sivilt søksmål).

Ekstremister og gærninger av ALLE slag kan kjøpe hund av sine likestilte, og det er helt greit for meg at det siles EKSTREMT nøye på raser som av en mystisk grunn er populære i visse miljøer. Glemmer aldri søte lille amstaffvalpen (haha) som satt i en kamomalt bil full av trivelige bikertyper, og som de drev og hisset opp da de stoppet for rødt lys der jeg gikk forbi med hundene. Det var nok som reinspikka kjæledyr den skulle vokse opp, right...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med å være oppdretter er jo at man kan SELV bestemme hvem man vil selge valp til !

Hadde jeg vært i den minste tvil ang. en valpekjøper hadde jeg selvsagt ikke vedkommende få kjøpt valp hos meg, personlig hadde jeg ikke solgt valp til den personen trådstarter beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre kulturell-, politisk- eller religiøs bakgrunn tilsier at de behandler dyra sine som "bikkjer" så ville jeg ikke hatt noen større betenkeligheter hvis jeg satt med en god følelse for disse menneskene. Det viktigste for meg er at hunden kommer til et godt hjem hvor eierne har tid og ressurser til å ta seg av hunden. At de har en plan med hundeholdet, og at de er klar over hva som bor i den enkelte rasen.

At man har en religiøs- eller politisk overbevisning som kanskje ikke er "korrekt" er ikke ensbetydende med at man griser bikkja si, eller bruker den ulovlig på noe vis.

Jeg kjenner til flere "slemminger" med velfungerende hunder som bruker den på akkurat samme måte som resten av hundenorge. Det er fra de som bruker hunden sin aktivt innen hundesport til de som har familiehunder. Folk som har skumle hensikter med hunden sin, vil man finne overalt.

Du får vite at de helst vil bo langt i skogen med minst 50 mål tomt hvor de kan plassere huset midt på tomta for så å ha resten åpent og inngjerdet slik at ingen kommer inn til dem.
Det vil jeg også. Og hadde jeg bodd slik, så er det ikke utenkelig at jeg ville hatt en vakthund..

Det er ikke lagt skjul på, fra valpekjøpers side, at dersom noen skader dem eller hundene deres, så vil de få så "øra flagrer og tennene skrangler"

Hadde noen skadet mine hunder ville jeg gjort nøyaktig det samme. Og jeg er ikke spesielt ekstrem på noen måte.

Men, det oppdretter nå lurer på, er om h*n skal kunne stille valpekjøpere spørsmål om deres politiske stilling. Om de er høyreestremistiske eller ikke, hva deres syn på innvandrere, rasisme osv. er.
Hvorfor det? Er det ikke kommet på det rene at de ER høyre-ekstremister? Da er det vel ikke så veldig vanskelig å tenke seg til hva de står for?

Det eneste problemet jeg kan se her, siden det ikke er noe som tilsier at hunden blir missbrukt, er at det er oppdretter som har et personlig problem med deres politiske ståsted.. hvilket er greit nok.. men hvordan har h*n blitt lurt??

Hvis deres politiske ståsted er oppdretters eneste grunn til bekymring, så lurer jeg litt på hvem som er paranoid...?

Men hva om personen akter bruke hunden i sin politiske stilling da?

Hvordan da? "xxxxx for president" flyers med bilde av bikkja som viser tenner? Hisse bikkja på feks innvandrere? Ja dem finner man jo mange av langt inni skogen..

Den registrerings-problematikken forsto jeg ikke stort av, og jeg forstår ikke hvorfor de ikke ønsker hunden registrert.. men jeg forstår heller ikke hva det har med politikk å gjøre.. my bad sikkert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vært litt redd for å selge hund til 'slike mennesker'. Man må jo være psykisk syk på en farlig måte for å kunne ha slik tro og slike verdier, dermed er det jo en liten sjanse for at dyreholdet ikke vil være normalt heller. Men her høres det ut ikke ut som (ut fra ditt innlegg) at hunden lider noen nød på noen måte, og da blir det kanskje litt dumt å gå rundt og uroe seg for hunden. De sier jo til og med at hvis noen skulle gjøre noe med hundene, vil det gå utover den stakkaren som prøver seg - altså høres det ut som hundene står høyt i kurs der i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene hadde det nok fint i Waco, Texas, også. Eller på Ruby Ridge, Hayden Lake og de andre stedene i USA der gærningene sperrer seg inne, uansett hva de velger å kalle seg. Og nå begynner tydeligvis avleggerne deres her på berget også å ønske seg trivelige, øde steder.

Jepp, det er en STOR forskjell mellom noen hundedrømmende og dyreglade jenter/damer som ønsker seg "huset på landet" med gjerde rundt for at ikke de snille dyrene skal bli påkjørt - og noen som vil bo huset på landet så ikke "de andre" skal plage dem og forfølge dem som bare er noen stakkars, voldsromantiserende høyreekstremister...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kunne nazi-toskene vært verdens snilleste med hunden sin. Men faktum er at jeg ikke vill hatt noe med sånne folk å gjøre, og i alle fall ikke bidratt til deres velvære i noen som helst grad gjennom å selge dem hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kunne nazi-toskene vært verdens snilleste med hunden sin. Men faktum er at jeg ikke vill hatt noe med sånne folk å gjøre, og i alle fall ikke bidratt til deres velvære i noen som helst grad gjennom å selge dem hund.

Helt fullstendig enig.

Jeg ville ALDRI solgt/omplassert/gitt eller en gang kjøpt/fått hund fra en høyreekstremist av det rasistiske slaget.

Jeg hadde vært livredd, for hva de kunne funnet på å bruke/misbruke hunden til (det ville jeg egentlig med en hvilken som helst person med en aggressiv holdning), og i tillegg ville jeg ikke bidratt til deres glede ved å gi dem en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kunne nazi-toskene vært verdens snilleste med hunden sin. Men faktum er at jeg ikke vill hatt noe med sånne folk å gjøre, og i alle fall ikke bidratt til deres velvære i noen som helst grad gjennom å selge dem hund.

Jepp! Helt enkelt... Jeg synes sånne folk er usmakelig idioter og ikke pokker om de hadde fått kjøpt hverken valp eller gullfisk av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen Loke da... du skjønner vel at slike folk ikke har gullfisk! De har naturligvis KAMPFISK! :icon_confused:

Hæhæ, klart det:D Eventuelt piraya.. I en vollgrav rundt huset sitt :) Neida, men jeg er enig med Loke og gjengen, jeg vil ikke ha noe som helst med "slike" mennesker, de har en farlig og lite intelligent politisk overbevisning som jeg overhodet ikke vil være i nærheten av.. Jeg ville heller hverken solgt de hund eller piraya, både fordi jeg ikke synes noe om nynazister, gammelnazister, nazister eller rasister i det hele tatt, og jeg ville definitivt ikke solgt de en hund som kunne bygge oppunder et image som tøff, staut arier (?). Muligens kunne de fått kjøpt en gammel kjøkkenstol eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan få vite mye, gjennom å prate litt strategisk med potensielle valpekjøpere, og ta seg tid til det, og lytte etter undertoner som kan sette deg på sporet - enten av:

- Holdninger som du ikke ønsker at din valpekjøper skal ha (alt som ligner macho, voldsromantisering, etc, det har faktisk noe å gjøre med hvordan de vil håndtere en hannhund i puberteten å gjøre - noen beint frem LIKER hunder som utagerer og virker kranglete)

- Eller av et annet hundehold (har de hatt et par hunder før som "tilfeldigvis" er blitt påkjørt fordi portene "tilfeldigvis" alltid står åpne, og de er litt FOR avslappet på ting, eller har hunder det "alltid" er noe galt med - ikke minst atferdsmessig).

- Eller av en annen oppfatning av hunder (skal tas hardt, skal være mors lille kosepus, skal bli den neste store utstillingsstjernen, whatever) som kan by på problemer.

Det gjelder å prate litt "strategisk", gjerne over kaffen, helst umerkelig da - men få folk litt på gli, rett og slett snakke om seg selv, som jo har mye med det hundeholdet som vil bli. Ha VG liggende fremme, slenge ut en kommentar om noe der, dersom man synes "ting kan tyde på...", og så videre. Utseende spiller mindre rolle, på et vis; heller en med ringer i bryn og nese og svartkledd som har empati og innlevelse med hund, enn noen superstreitinger som ikke tolererer valpetiss på teppet mer enn en gang fordi teppet er dyrt.

Folk jeg kjenner som driver oppdrett, liker gjerne at de har med seg barna sine - og ser hvordan foreldrene håndterer ungene, og hvordan ungene er rundt valpene. Det sier MYE, visstnok... om hvordan lunte foreldrene har, om hvilken innlevelse de og barna har med små valper, og denslags.

Og har man andre voksne hunder, som kanskje blir litt viltre og begeistret når folk kommer på besøk, så er det interessant å se hvordan de blir mottatt - om folk er sure eller strenge, eller overdrevent dillete (kanskje for å gjøre inntrykk på deg...), eller om de umerkelig sjekker klærne for hundehår etterpå (bad sign).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...