Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekkmarkering


kinems

Recommended Posts

Skrevet

Tispa mi apporterer, men hun tygger som en gal og jeg får ikke slutt på det :wallbash:

For å sno meg rundt det problemet så tenkte jeg å lære inn dekkmarkering isteden. Er det noen som har noen idiotsikre tips for innlæring av dette?

Skrevet

Ser du ikke har fått noe svar her, så jeg prøver meg, selv om måten antakelig neppe er idiotsikker :icon_confused:

Jeg hadde dekkmarkering på forrige hund, og jeg lærte ham å dekke ved å legge et lite spor stappfult av pinner, gå helt nært og så hold ham igjen og kommandere dekk når han markerte på de. Jeg vet det er mange som anbefaler at man ikke gjør det i forbindelse med et spor, men det fungerte for meg. Han var så sporsugen at det var knapt noe som klarte å klusse til akkurat det! Belønnet bakover for å trekke ham vekk fra pinnen et stykke siden han "tenkte så mye fremover" pga sporet. La en ti pinner på femti meter. Tok ikke lange stunden før han skjønte poenget. For en hund som er så sporsugen er det selvfølgelig viktig at belønningen er god når han gjør det, forøvrig samme som for apporten opplever jeg på min nåværende hund som også er svært sporsugen. Hvis ikke kan du risikere at de velger å gå over for å kunne fortsette å spore. Jeg tror noe av tyggingen kommer fordi de aktiviserer seg selv, en form for frustrasjon kanskje. De vil helst fortsette å spore, men vet de må hente, og dermed avreagerer de på pinnen. Tror det kan være lettere å få en hund til å la pinnen være om man velger dekkmarkering, men jeg tror også man må være nøyaktig når man lærer inn posisjon av labber og kropp. Dersom sporet er det eneste som står i hodet på hunden vil den ikke bruke mye energi på å posisjonere labbene slik at pinnen blir liggende midt i mellom. Viktig derfor å ha god forsterkning her også, så det blir et poeng i seg selv for hunden å utføre jobben og ikke bare som noe den må gjennom for å få lov til å spore videre. Det er sikkert mange som er uenige med meg i det :)

Gjør forøvrig oppmerksom på at hvis du skal konkurrere NBF så har du feltet å slite med. Der kan du ikke ha dekkmarkering av gjenstander og hunden må fortsatt lære å apportere uten tygg (og der er det masse gjenstander i mykt og tyggeverdig materiale!). Pinnene i sporet trenger du heller ikke ha en perfekt avlevering på. Så lenge hun markerer og "avleverer" med rimelig stor sikkerhet, så kan de se ut akkurat som det vil. Ingen som ser det alikevel ;)

Skrev et lite innlegg om måten jeg trener inn apport på min hund nå. Heller ikke idiotsikker, men ser altså helt rått ut når han gjør som han skal. Innlegget kan du lese her

Skrevet

Hei, jeg ville lært hunden dekk markeringen utenfor sporet. Lær den at gjenstanden er en komando for dekk og putt gjenstanden deretter ut i sporet... etterhvert kan du også bruke selve gjenstanden som belønning slik at dette blir driftsmålet i sporet!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...