Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekkmarkering


kinems

Recommended Posts

Skrevet

Tispa mi apporterer, men hun tygger som en gal og jeg får ikke slutt på det :wallbash:

For å sno meg rundt det problemet så tenkte jeg å lære inn dekkmarkering isteden. Er det noen som har noen idiotsikre tips for innlæring av dette?

Skrevet

Ser du ikke har fått noe svar her, så jeg prøver meg, selv om måten antakelig neppe er idiotsikker :icon_confused:

Jeg hadde dekkmarkering på forrige hund, og jeg lærte ham å dekke ved å legge et lite spor stappfult av pinner, gå helt nært og så hold ham igjen og kommandere dekk når han markerte på de. Jeg vet det er mange som anbefaler at man ikke gjør det i forbindelse med et spor, men det fungerte for meg. Han var så sporsugen at det var knapt noe som klarte å klusse til akkurat det! Belønnet bakover for å trekke ham vekk fra pinnen et stykke siden han "tenkte så mye fremover" pga sporet. La en ti pinner på femti meter. Tok ikke lange stunden før han skjønte poenget. For en hund som er så sporsugen er det selvfølgelig viktig at belønningen er god når han gjør det, forøvrig samme som for apporten opplever jeg på min nåværende hund som også er svært sporsugen. Hvis ikke kan du risikere at de velger å gå over for å kunne fortsette å spore. Jeg tror noe av tyggingen kommer fordi de aktiviserer seg selv, en form for frustrasjon kanskje. De vil helst fortsette å spore, men vet de må hente, og dermed avreagerer de på pinnen. Tror det kan være lettere å få en hund til å la pinnen være om man velger dekkmarkering, men jeg tror også man må være nøyaktig når man lærer inn posisjon av labber og kropp. Dersom sporet er det eneste som står i hodet på hunden vil den ikke bruke mye energi på å posisjonere labbene slik at pinnen blir liggende midt i mellom. Viktig derfor å ha god forsterkning her også, så det blir et poeng i seg selv for hunden å utføre jobben og ikke bare som noe den må gjennom for å få lov til å spore videre. Det er sikkert mange som er uenige med meg i det :)

Gjør forøvrig oppmerksom på at hvis du skal konkurrere NBF så har du feltet å slite med. Der kan du ikke ha dekkmarkering av gjenstander og hunden må fortsatt lære å apportere uten tygg (og der er det masse gjenstander i mykt og tyggeverdig materiale!). Pinnene i sporet trenger du heller ikke ha en perfekt avlevering på. Så lenge hun markerer og "avleverer" med rimelig stor sikkerhet, så kan de se ut akkurat som det vil. Ingen som ser det alikevel ;)

Skrev et lite innlegg om måten jeg trener inn apport på min hund nå. Heller ikke idiotsikker, men ser altså helt rått ut når han gjør som han skal. Innlegget kan du lese her

Skrevet

Hei, jeg ville lært hunden dekk markeringen utenfor sporet. Lær den at gjenstanden er en komando for dekk og putt gjenstanden deretter ut i sporet... etterhvert kan du også bruke selve gjenstanden som belønning slik at dette blir driftsmålet i sporet!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...