Gå til innhold
Hundesonen.no

Mareritt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil gjerne og vite.. Har enormt mye mareritt, iallefall en tre/fire netter i uka.. Jeg vet ikke helt hva som utløser de, jeg er altfor pinglete til å se skrekkfilmer eller lese skumle bøker, så:/

Skrevet

Snakker med noen voksne om det.. Eller går til psykolog/psykiater, som det også kalles :D

Mareritt/drømmer generelt er vel en måte underbevisstheten sorterer og analyserer og gjør seg ferdig med inntrykk på, så stadig tilbakevennende mareritt tyder vel på at man trenger hjelp til å sortere og analysere og bli ferdig med ting.. Trur eg :D

Skrevet

Stakkars dere! Det er ikke greit å ha mareritt! Nå har vi hatt endel feber her i huset siste uka og det endte med at vi flyttet inn i stua med madrasser og alt, fordi tolvåringen hadde så fæle mareritt. Nå er det jo bare hun og meg som bor her, så vi kan gjøre hva vi vil! :rolleyes:

Det kan jo være flere faktorer som spilte inn med hensyn til de marerittene, men jeg syns uansett fremdeles det er viktig å være der, stryke over håret og viske at mamma passer på, når ungen jamrer i søvne! Det hjelper iallfall der og da! :D

Skrevet

De sier jo at det man tenker på, som ligger i underbevisstheten drømmer man om.

Så gjelder vel tenke på annet, eller som Pernille sier, tenke på hvem som kommer og redder deg.

Selv hatt en del i det siste. At mamma skøyt bikkja fordi han ikke kom på plass :shocked::D

Gråt som en gal når jeg våknet.

Skrevet

Feber kan gi mareritt. Noen har mareritt når de er premenstruelle eller under mensen også.

Fastlegen din kan sikkert gi noen tips og råd, og evt henvise til psykolog hvis det skulle være nødvendig.

Skrevet

hvis du har ett mareritt som gjentar seg hele tiden så kan det hjelpe å finne ut en løsning mens du er våken og gjenta den for deg selv før du legger deg, fx. hvis du drømmer at du faller så tenker du at du har med fallskjerm eller kan fly, eller hvis du drømmer at du blir forfulgt så kan du være supersterk, eller kjæresten til supermann.. Mareritt er gjerne underbevisstheten som sorterer ting, og det hjelper ganske mye å ordne opp i søvne.

Skrevet

Jeg hadde endel mareritt når jeg var liten, og gjorde som fidelio sier, jeg tok kontroll over drømmen og snudde den selv... Høres jo litt merkelig ut, men det er faktisk ikke så vanskelig! Når man oppdager i søvne at man har mareritt så kan man snu den slik andre her har nevnt. Få bestefar til å redde deg, eller dra i snora på fallskjermen :D . Jeg hadde litt lett for å dette tilbake til marerittet med en gang, men etter å ha reddet meg selv noen ganger til så snudde som regel drømmen av seg selv!

Men selvfølgelig, om det ikke er "vanlige" mareritt en har, og om de kommer ofte så lønner det seg å snakke med en voksen om det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...