Gå til innhold
Hundesonen.no

Mareritt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil gjerne og vite.. Har enormt mye mareritt, iallefall en tre/fire netter i uka.. Jeg vet ikke helt hva som utløser de, jeg er altfor pinglete til å se skrekkfilmer eller lese skumle bøker, så:/

Skrevet

Snakker med noen voksne om det.. Eller går til psykolog/psykiater, som det også kalles :D

Mareritt/drømmer generelt er vel en måte underbevisstheten sorterer og analyserer og gjør seg ferdig med inntrykk på, så stadig tilbakevennende mareritt tyder vel på at man trenger hjelp til å sortere og analysere og bli ferdig med ting.. Trur eg :D

Skrevet

Stakkars dere! Det er ikke greit å ha mareritt! Nå har vi hatt endel feber her i huset siste uka og det endte med at vi flyttet inn i stua med madrasser og alt, fordi tolvåringen hadde så fæle mareritt. Nå er det jo bare hun og meg som bor her, så vi kan gjøre hva vi vil! :rolleyes:

Det kan jo være flere faktorer som spilte inn med hensyn til de marerittene, men jeg syns uansett fremdeles det er viktig å være der, stryke over håret og viske at mamma passer på, når ungen jamrer i søvne! Det hjelper iallfall der og da! :D

Skrevet

De sier jo at det man tenker på, som ligger i underbevisstheten drømmer man om.

Så gjelder vel tenke på annet, eller som Pernille sier, tenke på hvem som kommer og redder deg.

Selv hatt en del i det siste. At mamma skøyt bikkja fordi han ikke kom på plass :shocked::D

Gråt som en gal når jeg våknet.

Skrevet

Feber kan gi mareritt. Noen har mareritt når de er premenstruelle eller under mensen også.

Fastlegen din kan sikkert gi noen tips og råd, og evt henvise til psykolog hvis det skulle være nødvendig.

Skrevet

hvis du har ett mareritt som gjentar seg hele tiden så kan det hjelpe å finne ut en løsning mens du er våken og gjenta den for deg selv før du legger deg, fx. hvis du drømmer at du faller så tenker du at du har med fallskjerm eller kan fly, eller hvis du drømmer at du blir forfulgt så kan du være supersterk, eller kjæresten til supermann.. Mareritt er gjerne underbevisstheten som sorterer ting, og det hjelper ganske mye å ordne opp i søvne.

Skrevet

Jeg hadde endel mareritt når jeg var liten, og gjorde som fidelio sier, jeg tok kontroll over drømmen og snudde den selv... Høres jo litt merkelig ut, men det er faktisk ikke så vanskelig! Når man oppdager i søvne at man har mareritt så kan man snu den slik andre her har nevnt. Få bestefar til å redde deg, eller dra i snora på fallskjermen :D . Jeg hadde litt lett for å dette tilbake til marerittet med en gang, men etter å ha reddet meg selv noen ganger til så snudde som regel drømmen av seg selv!

Men selvfølgelig, om det ikke er "vanlige" mareritt en har, og om de kommer ofte så lønner det seg å snakke med en voksen om det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...