Gå til innhold
Hundesonen.no

Mareritt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil gjerne og vite.. Har enormt mye mareritt, iallefall en tre/fire netter i uka.. Jeg vet ikke helt hva som utløser de, jeg er altfor pinglete til å se skrekkfilmer eller lese skumle bøker, så:/

Skrevet

Snakker med noen voksne om det.. Eller går til psykolog/psykiater, som det også kalles :D

Mareritt/drømmer generelt er vel en måte underbevisstheten sorterer og analyserer og gjør seg ferdig med inntrykk på, så stadig tilbakevennende mareritt tyder vel på at man trenger hjelp til å sortere og analysere og bli ferdig med ting.. Trur eg :D

Skrevet

Stakkars dere! Det er ikke greit å ha mareritt! Nå har vi hatt endel feber her i huset siste uka og det endte med at vi flyttet inn i stua med madrasser og alt, fordi tolvåringen hadde så fæle mareritt. Nå er det jo bare hun og meg som bor her, så vi kan gjøre hva vi vil! :rolleyes:

Det kan jo være flere faktorer som spilte inn med hensyn til de marerittene, men jeg syns uansett fremdeles det er viktig å være der, stryke over håret og viske at mamma passer på, når ungen jamrer i søvne! Det hjelper iallfall der og da! :D

Skrevet

De sier jo at det man tenker på, som ligger i underbevisstheten drømmer man om.

Så gjelder vel tenke på annet, eller som Pernille sier, tenke på hvem som kommer og redder deg.

Selv hatt en del i det siste. At mamma skøyt bikkja fordi han ikke kom på plass :shocked::D

Gråt som en gal når jeg våknet.

Skrevet

Feber kan gi mareritt. Noen har mareritt når de er premenstruelle eller under mensen også.

Fastlegen din kan sikkert gi noen tips og råd, og evt henvise til psykolog hvis det skulle være nødvendig.

Skrevet

hvis du har ett mareritt som gjentar seg hele tiden så kan det hjelpe å finne ut en løsning mens du er våken og gjenta den for deg selv før du legger deg, fx. hvis du drømmer at du faller så tenker du at du har med fallskjerm eller kan fly, eller hvis du drømmer at du blir forfulgt så kan du være supersterk, eller kjæresten til supermann.. Mareritt er gjerne underbevisstheten som sorterer ting, og det hjelper ganske mye å ordne opp i søvne.

Skrevet

Jeg hadde endel mareritt når jeg var liten, og gjorde som fidelio sier, jeg tok kontroll over drømmen og snudde den selv... Høres jo litt merkelig ut, men det er faktisk ikke så vanskelig! Når man oppdager i søvne at man har mareritt så kan man snu den slik andre her har nevnt. Få bestefar til å redde deg, eller dra i snora på fallskjermen :D . Jeg hadde litt lett for å dette tilbake til marerittet med en gang, men etter å ha reddet meg selv noen ganger til så snudde som regel drømmen av seg selv!

Men selvfølgelig, om det ikke er "vanlige" mareritt en har, og om de kommer ofte så lønner det seg å snakke med en voksen om det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...