Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i avl for første gang


Nann

Recommended Posts

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg ha stilt ham 1-2 ganger slik at du har resultatene i bakhånd og har det på papiret at han er en flott/rasetypisk hund ekstriørmessig.

Jeg syntes også det er viktig å sjekke tispens helse, og litt bakover i familien, er det mye av vanlige sykdommer og lignende i genene? Er jo ikke gøy om de får avkom som ikke er friske og fine.

Vanligvis kommer tispen til hannen, i hvertfall er det vanlig på vår rase.

Prisene kommer ann på rasen, men eks 1000,- for parringen + 1000,- pr valp er nokså vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er sikkert mulig å gjøre en avtale på det. Om hun er virkelig interessert vil jeg tro hun strekker seg litt. Det er jo også folk som møtes halvveien da :) Eks parringer utenfor butikker på parkeringsplasser, stevner etc..

Kanskje en mulighet og møtes på halvveien om det er langt?:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det va ei som va innteresert å ho ville da at æ skulle komme til ho da, men dele man da på eventuelle reise regninge?

Det er vel tispeeier som står for reiseutgiftene! Stort sett er det jo tispene som reiser til hannhunden.

Jeg har selv hentet hjem hannhunder for paring et par ganger, og da har jeg betalt alle utgifter..... Og jeg har også reist og hentet dem selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg måtte komme til henne var fordi at hun ikke hadde mulighet til å reise selv, siden hun hadde barn, osv...

Så da må jeg reise hele veien bort til henne. Det er jo på en måte hun som eier tispa som har hoved ansvaret for dette eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det for bli litt opp til deg om du velger å reise eller ei. Man da bør nok turen til henne inn gå i parringsavgiften. Jeg er vant med at hannhundeieren får en valp gratis, evt verdien av valpen i penger når den er solgt. Uten noe betaling utover det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Går ut fra at denne hanhunden din skal i avl for første gang. Da synes jeg personlig det er veldig viktig at dere har med dere en som har "satt" igang en hanhund før, i tilfelle det ikke går helt etter oppskriften.

Hadde det vært min hanhund, så hadde jeg forlangt at tispe eier kom til meg. Dette ser jeg på som helt naturlig. Jeg har alltid reist med mine tisper til hanhundeier. Det med utstilling og premiering er jo også som andre her nevner aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en japansk spisshund hanne på fire år.

Han er ikke utstilt, men han har en bra stamtavle og er en veldig spesiell hund.

Har fått forespørsel om å bruke han i avl.

Hva bør jeg sjekke før jeg setter i gang? Er det noe spesiellt jeg burde vite?

Hva er prisene? Er det slik at jeg må reise til tispa eller er det beste resultatet at tispa kommer til han? Hvordan gjør man da med eventuell reiseregning?

Det var mange spørsmål her men jeg er ny på dette området og håpet på å få svar på dette.

Jeg mener at den som låner ut en hannhund til avl har et like stort ansvar som den som setter kull på ei tispe...

Man skal vite (mene) at hunden er et godt eksemplar av rasen (helst at den har noe å TILFØRE - om ikke annet så "nye" gener) - og da er det jo greit at den er utstilt, den skal være sunn og frisk (for din rase er det endel som røntger for HD/AA og sjekker for patella...) - og sist men ikke minst, jeg mener det er veldig, veldig viktig at hannhunden også har et trivelig og omgjengelig temperament!

Som hannhundeier bør du si NEI til useriøse oppdrettere som spør om å få låne hunden din, jeg mener det er viktig å vite at oppdretter vil sørge for gode og stabile hjem til valpene man har bidratt med å sette til verden - og gjerne at man spør om hvordan oppdretter forholder seg til f eks å "ta ned" kull (det betyr å avlive valper, enten fordi det er for mange, fordi valpene har en utstillingsdefekt, el lign). Du skal også vite at som hannhundeier har du førstevalget på valp i kullet (som motytelse for parringen), og at det er vanlig at tispa kommer til hannhunden.

Vær oppmerksom på at enkelte hannhunder kan bli veldig "tispefixerte" og mer slitsomme å ha i hus når det er løpetid rundt om etter at de har lært hva løpetid FAKTISK dreier seg om, og at de minst pålitelige kanskje kan komme på at de har lov å markere inne, f eks...

Vær også klar over at det på hund finnes sykdommer/plager som overføres v/parringer - og at noen gjerne vil at hannhunder er testet for f eks herpes...

Lykke til!

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...