Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

Jeg kan ikke si jeg har fulgt med på programmet. men etter det jeg har sett, har han gjort mye på kort tid. Jeg sier bare at det ser lekende lett ut når han gjør det:p har aldri sagt at han gjør det rette..

Jeg har egentlig ikke tenkt til å kjøpe basenji igjen nei.. uheldigvis

Men du sa han kan alt om hunder og at du forguder han. Høres ikke ut som om du mener han gjør feil iallefall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes det er bra jeg. Nå har det ikke gått mange hundeprogramm på TV, men dette er det beste, mener jeg! Han er veldig å snakke med eierene, noe som er viktig fordi mange av problemene skyldes eieren. Dessuten bruker han greie metoder, og flink med hundene! Han river jo ikke hunden etter nakkeskinnet akkuratt. Selvsagt er det noe som jeg ikke ville ha gjort med egne hunder.. Som alltid.

Jeg trener med posetive metoder. Men jeg hadde ikke orket å gi en og en godbit for hvert skritt hunden tok mot noe den synes er skummelt. Jeg hadde ikke klikkertrent en hund som biter. Se, lær og sil ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg synes ikke det er dyremishandling det jeg har sett foreløpig. Har nå bestilt sesong 1 på dvd og får gjøre meg opp en skikkelig mening når jeg har sett de 600 minuttene. Men jeg mener nå at det som er viktig er hvordan livet til hunden blir etter denne "treningen". Ville vel kanskje heller kalt det fjerning av stor unoter tror jeg..

Jeg fikk også epost av Canis og mener nå at jeg er voksen nok til å velge hva jeg skal se på på tv og hva jeg skal skrive under på. Synes det blir litt feil av Canis å sende ut denne til alle medlemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA man må sile ut..noe av det han sier/gjør er sundt bondevett..mens andre ting er potensiale for katastrofe.

Problemet er vel at noen folk ikke klarer å sile ut,og jeg som selv ikke er sterkt imot(eller for)Cesar må rive meg i håret over ei venninne som helt i hundrefemti snakker til meg over tlf og forteller med iver og glede over at hun har sett lyset med hjelp av Cesar sine Dvd filmer...

Jeg testet en ting som Cesar gjorde for å se hvordan det virket på hunden...

Og det har med å avlede å gjøre vil jeg si.Altså ingen mishandling ...

Hunden jeg hadde en kort periode(En dobermann som var ganske utagrerende mot alt) klikka på kyrne på marka..og det var veldig slitsomt,for han stod på 2 bein og despa og drog villt og bjeffa så det klappra i tennene.

Med kuer som naboer og gående å tråkke løs til alle tider pga sløve bønder var dette stress.

Gjerdet til kyrne grenser også til hagen så de er umulige og unngå da de er så sosiale og ysgjerrige at de står og glor ved gjerdet.

Men uansett..

Jeg dytta/skudde hunden i rumpa med kneet/låret og sa nei skarpt samtidig som jeg helt jevnt dro hunden mot meg/vendt vekk fra kyrne så han hadde dem i sidesynet.Altså jeg nykka ikke,bare dro ham mot meg og sa nei.

Altså jeg snudde hunden,samtidig som den likevel "facet" situasjonen litt,og var nær dem.

De 2 gangene han despa så dytta jeg ham så han måtte flytta seg med bakbeina,og derfor var tvunget til å gå ned med forbena og ikke kunne stå å steile i bånd..

Dette gjorde jeg 2 ganger,og 3 gangen så begynte hunden å slappe av og stod rolig og kikket på kyrne uten å hisse seg opp.Da roste jeg ham utrolig mye..Så gikk jeg 10 meter bort fra gjerdet igjen,for så å gå tilbake for å se om hunden "hadde glemt" at han kunne slappe av og ville koble seg inn på flippmodus igjen..

Det gjorde han ikke..Han ble og snuse mot kyrne uten å bli stiv,gikk frem og tilbake og fan seg et sted å pisse på treet ved gjerdet.Så la han seg ned rett ved gjerdet(ca 30 cm ifra,der kyrne var 30 cm ifra med alle sine snøftete fjes på andre siden)og der lå han og overså dem totalt...Og i all ettertid overså han dem,og kunne gå løs etterpå og overså dem totalt.Han kunne stoppe opp rett ved gjerdet dems og bare kikke på dem og gå sin vei,eller stille seg sideslengs.

Han ble ikke underdanig,redd,mishandlet,sparka,eller nykket i da jeg gjorde dette.Og jeg syntes det var helt villt at han faktisk reagerte på noenlunde samme måte som hundene Cesar holder på med når det kommer til møte med andre hunder.Eneste er at han er kanskje litt mer "dultete"og "nykkete"..

Skulle gjerne hørt folk si at jeg mishandler og kveler min lille nappe til å besvime,fordi han en sjelden gang finner ut at han skal steile gal bakover,og jo mer jeg følger etter for å slippe opp(er ikke kvelerhalsbånd,men likevel)jo mer drar han sin vei og hopper og snubler og velter og i det hele tatt ser helt tosk ut...Jeg har begynt å bare stå i ro til han roer seg ned,eller så løfter jeg ham og tar han vekk fra det han er så gira på.Er ikke så mye annet å gjøre når de bestemmer seg for å være despo.Egen vilje er der nok av.Han går forresten helt topp i bånd ellers,helt til han skal hilse på noen som går andre veien og ikke vil gå før han har fått det som han vil...eller at det er noe ekkelt å spise på som han ikke får komme bort til.hehe..

Poenget mitt er vel at man kan vel ikke slakte hele Milian,men man må være obs på hva som er bra og ikke...

Sundt bondevett skader ingen..men noen treningsgud er han ikke.Jeg plukker opp små ting han gjør som ikke er noe hokus pokus og som nok ikke er skadelig for hunder.Feks : Claim the door..Det har jeg da gjort lenge.Med mange andre små nyttige ting.Mishandling driver jeg ikke med..og det tror jeg ikke folk som er litt imponert over milian heller vil drive med.

Legger til at hunden gikk fra å angripe å despe på gjerdet/kyrne til og slappe helt av på ca 30 sekund...Sykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært mye bedre å lage et program som viste HVORDAN man trener en valp slik at man SLIPPER å ty til ulike mer eller mindre brutale metoder for å mestre beistet da ? Et sånt "fra valp til voksen"-program ? Jeg synes ikke noe om at det lages underholdning av problemhundløsning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt enig i Siri,men en slik verden lever vi vel ikke i..?Dessverre..

Så det er bruk for programmer som viser hva man gjør etterpå..Og det som Milian gjør er vel ikke det aller værste..?

Jeg så reklame om en syking som virkelig mishandlet hunder..og det gikk på Norsk tv..men jeg husker ikke hva det het!

Slepte på hunder og skreik og balerte han der fyren,han har jeg ikke sett/hørt noe om her..men kan aldri tro det var Milian..?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det ikke vært mye bedre å lage et program som viste HVORDAN man trener en valp slik at man SLIPPER å ty til ulike mer eller mindre brutale metoder for å mestre beistet da ? Et sånt "fra valp til voksen"-program ? Jeg synes ikke noe om at det lages underholdning av problemhundløsning...

Hadde sikkert vært fint med et sånt program, men tenker det ville blitt diskusjon over hvilke metoder som var best da også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk det ikke et sånt program da for en tid tilbake, på NRK? Med en eller annen Jeppe (hvis det var det han het). Jeg fikk ikke sett programmet, men hadde ikke dette med valpeoppdragelse å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker han, programmet og metodene han bruker :)

Hvordan ville dere løse sakene, i og med at dere syns han bruker så "brutale" metoder ?

Ja, ville gjerne sett andre gjøre det like effektivt med andre metder. En annen ting, er at mange av disse hundene han "hjelper" er hunder som har et stort aggresivitetproblem, tror dere virkelig et lite rykk i båndet og et strengt NEI hjelper mye når en illsint pit er en halvmeter fra å rive av hodet av en annen hund ? Er ikke kun små selskapshunder med minimale problemer han tar for seg, her må nok litt hardere tilltak til for de hundene som har de mest alvorligste problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror dere virkelig et lite rykk i båndet og et strengt NEI hjelper mye når en illsint pit er en halvmeter fra å rive av hodet av en annen hund ?

Hvor mye kan du om rasen Amerikansk Pit Bull Terrier?

Er ikke kun små selskapshunder med minimale problemer han tar for seg, her må nok litt hardere tilltak til for de hundene som har de mest alvorligste problemene.

Tøys. Man trenger ikke bruke hard positiv straff for å trene bort store atferdsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot da..men det der liksom matfosvar/lek greiene er dagligdags her i huset...Det er moro å se der de står å henger over leken sin..og skuler på motstander..Motstander sniiiker seg bortover og snuser i gresset som om" Jeg skal ikke komme å ta leken jeg er opptatt" og plutselig fyker den sniken bort og stuper mot leken,som allerede er plukket opp og i full sprang for seiersrunden.."HAHA jeg gjennomskuet deg!Du fikk den ikke"

Og det med at hundene vet de får nytt,og får nok mat..Jeg fler jo mer folk stresser med å strekke ut armene,sette den skålene fra hverandre og sitte og passe på at hundene holder seg til sin skål..jo mer stress blir det for hundene..

Ellers fin historie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cesar har jo selv sagt i intervjuer at endel av fremgangsmåtene han bruker på hunder med atferdsproblemer normalt ikke skal være nødvendig på en hund som er oppdratt av rolige og konsekvente eiere. De hundene man ser i serien er jo hunder som har en glipp i oppdragelsen eller en svært uheldig vane.

Prinsippet hans er jo å tre inn som flokkleder på samme måte som flokklederen i en hundeflokk ville gjort. Og om man studerer hvordan f.eks dingoer, andre villhunder eller andre fyr for del del oppdrar hverandre er hans metode en snillisert verson av hva hundene gjør mot hverandre.

Selvfølgelig er det optimale å aldri ha behov får å gå såppas drastisk til verks, som han noen ganger gjør, men er det ikke bedre for hunder som sliter med atferdsvansker å komme over det og deretter leve harmonisk enn å kanskje i mange år til holde på med denne atferden som forstyrrer den?

Igjen, forstår jeg han slik utifra andre uttalelser at en valp/ unghund/ voksen hund som er harmonisk og uten problemer kun skal behandles på varsom og kjærlig måte.

En ting som ikke bare han sier da, men som jeg har tatt til meg er dette med å dytte hunden unna steder den ikke skal være eller steder den bruker til å bli oppgiret... f.eks står hunden min foran ytterdøren når det er bråk utenfor og bjeffer, da går jeg bare rolig (uten å snakke eller så på han) foran ham og dytter han rolig vekk med kroppen, uten å si noe. Når han er der jeg vil at han skal være gir jeg oppmerksomhet og roser, dette har funket utrolig bra! og nå går jeg bare foran og hever hodet litt (krever plassen, hehe) og da går han tilbake på plassen sin og er rolig og fornøyd.

Jeg liker hvertfall som andre nevnte flokkidealet hans, tror det å kunne fungere i en flokk med både hunder og mennesker er utrolig godt og sunt for hunden, den er jo et sosialt dyr... synd at så mange eiere isolerer hunden sin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Likt å se andre har gjort det like effektivt?

For det første ser vi brøkdeler av hele 'treningen'. Det å tukte hunden med å kvele den eller andre unødvendige overgrep skjønner jeg ikke folk kan gi sitt bifall til.

En effektiv trening er en som sitter og som ikke påfører hunden unødig ubehag, med det resultatet at man får en harmonisk og lykkelig HUND. Ikke et dyr som ikke tørr å være hund.

De tar heller ikke opp farene med en slik tukting av hunden.

Nå er jeg ikke en fanatisk motstander av hans metoder, men mye bør ikke følges. Andre ting igjen er ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøys. Man trenger ikke bruke hard positiv straff for å trene bort store atferdsproblemer.

Jeg tror jeg elsker deg....

Cesar har jo selv sagt i intervjuer at endel av fremgangsmåtene han bruker på hunder med atferdsproblemer normalt ikke skal være nødvendig på en hund som er oppdratt av rolige og konsekvente eiere. De hundene man ser i serien er jo hunder som har en glipp i oppdragelsen eller en svært uheldig vane.

Prinsippet hans er jo å tre inn som flokkleder på samme måte som flokklederen i en hundeflokk ville gjort. Og om man studerer hvordan f.eks dingoer, andre villhunder eller andre fyr for del del oppdrar hverandre er hans metode en snillisert verson av hva hundene gjør mot hverandre.

Selvfølgelig er det optimale å aldri ha behov får å gå såppas drastisk til verks, som han noen ganger gjør, men er det ikke bedre for hunder som sliter med atferdsvansker å komme over det og deretter leve harmonisk enn å kanskje i mange år til holde på med denne atferden som forstyrrer den?

Igjen, forstår jeg han slik utifra andre uttalelser at en valp/ unghund/ voksen hund som er harmonisk og uten problemer kun skal behandles på varsom og kjærlig måte.

En ting som ikke bare han sier da, men som jeg har tatt til meg er dette med å dytte hunden unna steder den ikke skal være eller steder den bruker til å bli oppgiret... f.eks står hunden min foran ytterdøren når det er bråk utenfor og bjeffer, da går jeg bare rolig (uten å snakke eller så på han) foran ham og dytter han rolig vekk med kroppen, uten å si noe. Når han er der jeg vil at han skal være gir jeg oppmerksomhet og roser, dette har funket utrolig bra! og nå går jeg bare foran og hever hodet litt (krever plassen, hehe) og da går han tilbake på plassen sin og er rolig og fornøyd.

Jeg liker hvertfall som andre nevnte flokkidealet hans, tror det å kunne fungere i en flokk med både hunder og mennesker er utrolig godt og sunt for hunden, den er jo et sosialt dyr... synd at så mange eiere isolerer hunden sin

Vi er ikke hunder, vi er mennesker. Det vet hundene våre veldig godt. En dyktig flokkleder i hundeverdenenen sloss da ikke, men er rolig og rettferdig.

Her ser du Cesar tar seg av en Norwegian Warhound http://www.youtube.com/watch?v=IIpxI5QGmcg

Hihihhi.

Forrige søndag skulle han stappe en rescuedog med seperasjonsangst i et bur, fordi den ville føle seg tryggere i "hulen" sin og da skrudde jeg av. Dessuten gikk denne familien tilsammen et kvarters tur med hunden om dagen og fikk beskjed om å sykle en halvtimes tur med den, så var det greit, liksom. Hva med å stimulerer den mentalt, hva med gradvis tilvenning til å være alene hjemme, hva med variert og stimulerende turterreng? Da han kom med dette katteburet skrudde jeg av, så enden på visa vet jeg ikke, men hundevisker, my ass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke liker CM sine metoder..

Dere vet overhodet ikke hva hans filosofi er mtp såkalte rødsonehunder :rolleyes:

Dere får fortsette å klikke dere til "suksess", også håper jeg at alle deres fremtidige hunder fungerer uten å måte korrigeres :blink: . Jeg får frysninger av deres dumskap !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår at de som ikke liker Cesar Millans metoder, og kun ser på underholdningsprogrammet der de mest "interessante" tingene er tatt med (for å skape underholdning for "menigmann"), men som er VELDIG interessert i å rope "dyremishandling" e.l., ta en gjennomlesning i hans bøker "Cesar's Way" og "Be the Packleader". Tanken bak, og filosofien bak all hans trening virker plutselig mye mer gjennomtenkt og fornuftig, og faktisk ikke så meget brutal heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke liker CM sine metoder..

Dere vet overhodet ikke hva hans filosofi er mtp såkalte rødsonehunder :rolleyes:

Dere får fortsette å klikke dere til "suksess", også håper jeg at alle deres fremtidige hunder fungerer uten å måte korrigeres :blink: . Jeg får frysninger av deres dumskap !

Eg er delvis enig. Har dere sett mange av programmene hans? Har dere lest bøkene? Vet dere egentlig alt han står for?

Det virker her som om alle skal være enige med alle andre, at mannen er forhåndsdømt!

Cesar Millan sitter med så utrolig mye kunnskap om hund og hundeatferd, og han elsker virkelig hunder. Har dere sett han med sin egen flokk? Hundene hans forguder ham jo, og de stoler virkelig på ham. Jeg har vertfall veldig mye respekt for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...