Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Det er ingen hemmelighet at jeg etterhvert skal ha en hund til. Men så er det dette med alle disse forskjellige rasene da.

Nysgjerrig på hvordan andre kom frem til sin "drømmerase". Falt dere bare pladask, eller veide dere egenskaper opp mot flere forskjellige raser? Eller? Hva var det avgjørende?

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men "drømmerasen" blir min neste. (toller er drømme-drømmerasen, men den vil jeg ikke ha nå av visse grunner). Men jeg har funnet en rase jeg liker svært så godt, og den har kanskje tatt igjen hva jeg følte for tolleren.

Jeg så igjennom en rasebok, skrev opp hvilke jeg likte, og bestemte meg for å finne ut mer om hver rase. Og tilslutt bare satt jeg der med Dansk svensk gårdshund, som jeg bare har falt helt for. Har nå (for en goood stund siden), begynt å planlegge neste valpekjøp.

Jeg spurte jo også her på sonen. Men valget fant jeg frem til selv. Etter å ha møtt mange individer av rasen er jeg 100% sikker at dette er rasen for meg. :hmm:

Du får ha lykke til!!

Skrevet

Jeg falt pladask i sin tid.. Jeg husker jeg leste om kongepuddelen i bestefars "Puddelbok", etter det drømte jeg om å eie en sort storpuddel. Jeg tror jeg var 9-10 år gammel... :hmm:

(Drømmer går faktisk i oppfyllelse!)

Skrevet

Jeg syns det er mange raser som svare til det jeg ønsker meg, og alle appelerer på sin egen måte i utseende. :unsure:

Jeg har heldigvis god tid. Og det er unektelig moro å titte på raser og sånt. :hmm:

Skrevet

Pommen falt jeg bare pladask for med en gang jeg så den, husker at jeg satt og så i en hundebok da vi bladde forbi pommen. Kusinen min lo for hun syntes at den så ut som om den hadde hatt seg en tur i tørketrommelen, men det var noe med den som bare knøt seg fast i meg men én gang.

Jeg slo tanken fra meg, da jeg ville ha stor hund. Etter en dårlig erfaring med dalmis så begytne jeg igjen å se på pommen, men jeg syntes at den var så alt for dyr (den kostet da 15 000 kr)

men etter å ha forhørt meg om dem, tenkt og tenkt så fant jeg ut at det var verdt å bruke konfepengene mine på. Og jeg har ikke angret et sekund!

Skrevet

Da jeg var liten, så jeg en dachs gå tur med eieren sin (strihåret) da vi var på ferie. Den het Frank, og jeg likte den, den var snill og god. Etter det har jeg alltid ønsket meg en, det tok meg 9 år før jeg fikk en ;) i mellomtiden brukte jeg tiden på å lese, studere og bare drømme om den. Ja, jeg elsker denne rasen, men kommer nok til å få en annen rase etterhvert som årene går, må jo variere litt :hmm: Hehe, neida, så ja, dachs er drømmerasen, men liker også mynder godt, liker dems gode evne til å være smarte, og deres edle flotte vesen ;) Men fuglehunder, oi, de er vesentlig flotte drømmeraser, så man vet aldri, men det er MAAAANGE år til igjen, jeg har tross alt gooodt tid til å tenke igjennom neste hunderase ;)

Skrevet

De to siste hundene mine er sånne jeg mer eller mindre har fått dumpa i fanget, og første hunden var det familien som valgte, så dette er første gangen jeg står helt fritt til å velge rase selv. Dritskummelt! :hmm:

Skrevet

Jeg leste ut ei rasebok (den er fillete nå) og så masse på bilder først. Da det ble klart at jeg kunne ha hund skrev jeg ned hva jeg syntes var viktige egenskaper. Og så dro jeg på en utstilling en dag - og der var den! Hunden fra boken som jeg hadde sett på mange ganger men ikke visste noe om. Og da jeg fikk vite at den passet meg så perfekt, var det ingen tvil.

Men nå er det mange andre raser jeg har sansen for og som jeg sikkert kunne tenke meg å hatt, men det får vente mange år.

Skrevet

Har hatt cockere i familien i mange år, så valget var egentlig ganske klart.

men er en rase som ikke trives med å være så mye alene, så jakten på å finne en perfekt hundelufter et par timer på dagen var ikke bare bare... Men jeg kunne ikke funnet en mer passende rase, passe størrelse, aktiv hund som liker lange turer og elsker å jobbe. Han er så vakker at jeg bare kan sitte å se på han dagen lang :hmm:

Skrevet

Når jeg skulle ha ny/en til hund for et par år siden vurderte jeg mye fram og tilbake. Hadde satt meg opp en liste med litt forskjellige "brukshunder" (fra gruppe 1, 2 og 8). Iom at jeg ikke hadde så stor plass forsvant alle som var veldig store (type risen), kuttet så ut alle som var for små da jeg gjerne ville ha en som kunne trekke meg på ski og bære kløv. Stod så igjen med en 3-5raser og begynte å undersøke de nærmere. Aussien hadde jeg god kjennskap til iom at ei veninne av meg hadde et par, men jeg ville vel helst ha noe annet...Syntes ikke de var sååå pene... Vurderte mye fram og tilbake med de andre rasene og pratet med eiere og oppdrettere, uansett falt jeg bestandig tilbake på de egenskapene aussien har, og etter litt mer tenking hadde jeg bestemt meg helt. Da hadde jeg allerede ganske god kontroll over det som skjedde i aussienorge også, gjennom veninnen min. Hadde jeg kunnet valgt farge og halelengde hadde det nok blitt en sort tri med lang hale (ser ut som en normal hund... :hmm: ), men endte opp med en red merle med stumphale.. vel,vel;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Ja, jeg lurer også på hva AMHT er........ kan liksom ikke komme på noen forkortelser som stemmer med noen rase jeg hørt om...... *ler*

Ad drømmerase - jeg har funnet min, eller rettere sagt - den fant meg - på ett fyllekalas hos en oppdretter for snart 15 år siden da 14 dagers miljøtrening ble til drøye 10 år med mye moro. I mellomtiden flyttet også gammelmannen inn - da som ung fremadstormende unghund - og livet har etter det ikke vært til samme. Det vil for alltid finnes en eller annen langhårsbelger (eller 3) i livet mitt. Det finnes ikke noen annen rase som er så komplett i alt og ett - min drømmerase uten tvil..

Skrevet

Vel- drømmehunden ja.. Jeg har alltid hatt flere "drømmeraser", bl.a Belger, Border Collie, Riesen, Toller, DSG og Gordon Setter.. Det er ulike ting ved disse rasene som i stor grad appelerer til meg, og ulike ting som ikke gjør det. Ingen rase er hundre prosent perfekt, det måtte isåfall være BC, men jeg synes det er litt vel mye sykdom på rasen til å kunne si det.. Allikevel, selv om jeg "stadig" må avlive unge Bordere er den den rasen jeg alltid ender opp meg også, så jeg må vel kanskje si det er drømmerasen.. Hm..

Skrevet

For meg var valget veldig enkelt! For jeg kunne ikke tenke meg en annen hund en dobermann! Jeg falt pladask første gangen jeg så en, og fikk sug i magen. Siden da har jeg drømt om en, og tilslutt gkk drømmen i oppfyllelse. Jeg fant ut at det var realistisk å kunne skaffe seg en, med en god innsats og jobb. Det kom ikke til å være den letteste hunden, men jeg VILLE klare det!

Og det gikk veldig flott! Selv om det har vært en jobb til tider. Man kan si at man kastet seg i ut i det, og tok en sjangs. Og jeg angrer ikke! Dobermann er en herlig rase!

Skrevet

Da jeg var 13 år fikk jeg etter mange års masing endelig lov til å få en hund i hus. Jeg gikk nøye igjennom alle hundebøker jeg kom over, og kunne etterhvert de fleste hunderaser på rams etter å ha pløyd igjennom x antall rasebøker x antall ganger. Jeg ville ha en mellomstor og korthåret hund. Basenjien var den som med sin humoristiske sans, mangel på bjeffing, luktfrihet, interessante og eldgamle historie, eleganse og NYDELIGE utseende som stod øverst på listen. De vi rett etter å ha tatt dette valget (og lette etter oppdrettere) traff en Basenji for første gang, var jeg for alvor solgt. Nydeligere jente hadde jeg aldri sett! Hun satt og ventet på bussen sammen med sin matmor, og de to satt i en dyp samtale. "Har du hatt det fint i dag, da?" spurte matmor. "Brrrawawawa" svarte hunden. "Hva vil du ha til middag da"? "Brrooooooooooooooo"! svarte hunden momentant.

Jeg var solgt, og ikke lenge etter denne episoden kom det første lille Basenji nurket inn I livet mitt. Siden har jeg vært samboer med flere av disse sjarmerende krapylene, og jeg har en sterk mistanke om at dette samboerskapet vil være livslangt. Jeg har virkelig funnet rasen i mitt hjerte.

Skrevet

Akk jah, min drømmerase er jo schæferen da :hmm: Vet ikke hvorfor denne rasen, heller ikke hvordan jeg begynnte å like den. Da jeg var mindre hadde vi en nabo schæfer, og den syns jeg var utrolig skummel. Var egentli redd schæfere generellt. Men nå er det totalt snudd, og jeg har sikklet etter denne rasen i mange mange år. Ellers er jeg veldi glad i Golden, Labrador da ;)

Skrevet

Jeg har alltid vært svak for gjeterhundene, og drømte i maaange år om langhåret collie, og gjør det for så vidt enda :hmm: Meeen, pelsstell og hår frister ikke alle i familien like mye ;) Samtidig var jeg veldig svak for BC før..Men det har av en eller annen uviss grunn avtatt litt. Lette gjennom rasebøker, tok tester for å finne ut hvilken rase som passet for meg osv da jeg skulle velge rase. TStod vel egentlig mellom kooiker, islandsk fårehund og shetland sheepdog. Til slutt endte jeg opp med kooiker eller sheltie. Det var rasenes egenskaper som veide høyest for min del. Ville ha en oppmerksom, våken, intelligent, lettlært hund som kan brukes til lydighet og agility, samtidig som den ikke er for stor. Har funnet drømmerasen i Sheltie, og da er jeg jo ikke så fjernt fra collie heller;)

Skal ha en hund til etter hvert, det blir nok mest sannsynlig også Sheltie. Og forhåpentligvis collie en gang i framtiden:)

Skrevet

Jeg aner ikke hvorfor drømmerasen min endte opp med å være schæfer. Har alltid likt rasens utseende (ikke utstillingsvarianten, men den noe friskere "bruksschæfer"-versjonen) og ettersom jeg begynte å lære mer om egenskapene til rasen var jeg enkelt og greit solgt.. :hmm:

Skrevet

Moro lese om drømmerasene deres. :hmm: Tror jeg må bli mer utseendefiksert for å klare å finne den ultimate rasen, for foreløig er det for mange som overlapper hverandre i egenskaper jeg vil ha. Samt at jeg skiller mellom store og små hunder, så har favoritter som både er store og små. Foreløpig vet jeg ikke om det er stor eller liten hund jeg skal ha en gang, litt avhengig av diverse ting som skjer fremover. Så jeg har en laaaaang vei å gå. Men gøy er det. ;)

Skrevet

Jeg er oppvokst med Schæfere og Boston Terrier ( 2 raser som er mine favoritt raser 2 & 3 ), men når jeg skulle velge en hund jeg skulle ha helt for meg selv var valget lett og jeg hadde bestemt meg for flere år siden at det skulle bli en BOXER.

Jeg møtte en Boxer når jeg var 5 år og ble hodestups forelsket i denne barnevennlige og lekne rasen, etter hvert som årene gikk og jeg ble mere kroppsfiksert (hehe...?) ble min kjærlighet til denne atleten bare større & større. Boxeren har en kropp som enhver annen hund bør misunne.

Det at Boxeren er korthåret var også et stort pluss for meg som bor i leilighet og ikke orker å støvsuge hår 2 ganger pr. dag.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å velge en annen rase etter 2.5 år med en elskverdig Boxer.

Guest Just me!!
Skrevet

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :lol: Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :)

Skrevet

Vi skulle ha en hund for tre år siden ca, og da falt valget på en blandingshund. Det var egentlig lite gjennomtenkt, vi hadde tenkt igjennom flere raser, men klarte ikke å bestemme oss, så da ble det den. Den fungerte fint for oss den, men uheldigvis måtte vi avlive den. Etter det tenkte vi oss g r u n d i g om med neste rase. Det var mange raser vi gjerne kunne hatt, feks. kooiker, golden, labrador, toller og DSG. Men vi endte opp med den mest perfekte rasen (ifølge meg). Flaten passer oss og våre formål perfekt.

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Skrevet

Mine drømmeraser:

Helt siden jeg var liten har jeg alltid likt schæfer & Border collie..

har kjent schæferhunden hele livet.. derfor liker jeg de..

Har mange venner som har B.C , å falt helt for den rasen..

Og en dag kom Nikita (som er blanding av Border collie & Schæferhund), til meg, skulle bare passe henne for en dag .. Men så ble hun boende her hos meg :icon_redface:

Og det er jeg veldig glad for.. Men den neste hunden blir nok en rasehund(schæfer Ellr Border collie)..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...