Gå til innhold
Hundesonen.no

jakten på drømmerasen


Raksha

Recommended Posts

Det er ingen hemmelighet at jeg etterhvert skal ha en hund til. Men så er det dette med alle disse forskjellige rasene da.

Nysgjerrig på hvordan andre kom frem til sin "drømmerase". Falt dere bare pladask, eller veide dere egenskaper opp mot flere forskjellige raser? Eller? Hva var det avgjørende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men "drømmerasen" blir min neste. (toller er drømme-drømmerasen, men den vil jeg ikke ha nå av visse grunner). Men jeg har funnet en rase jeg liker svært så godt, og den har kanskje tatt igjen hva jeg følte for tolleren.

Jeg så igjennom en rasebok, skrev opp hvilke jeg likte, og bestemte meg for å finne ut mer om hver rase. Og tilslutt bare satt jeg der med Dansk svensk gårdshund, som jeg bare har falt helt for. Har nå (for en goood stund siden), begynt å planlegge neste valpekjøp.

Jeg spurte jo også her på sonen. Men valget fant jeg frem til selv. Etter å ha møtt mange individer av rasen er jeg 100% sikker at dette er rasen for meg. :hmm:

Du får ha lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pommen falt jeg bare pladask for med en gang jeg så den, husker at jeg satt og så i en hundebok da vi bladde forbi pommen. Kusinen min lo for hun syntes at den så ut som om den hadde hatt seg en tur i tørketrommelen, men det var noe med den som bare knøt seg fast i meg men én gang.

Jeg slo tanken fra meg, da jeg ville ha stor hund. Etter en dårlig erfaring med dalmis så begytne jeg igjen å se på pommen, men jeg syntes at den var så alt for dyr (den kostet da 15 000 kr)

men etter å ha forhørt meg om dem, tenkt og tenkt så fant jeg ut at det var verdt å bruke konfepengene mine på. Og jeg har ikke angret et sekund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, så jeg en dachs gå tur med eieren sin (strihåret) da vi var på ferie. Den het Frank, og jeg likte den, den var snill og god. Etter det har jeg alltid ønsket meg en, det tok meg 9 år før jeg fikk en ;) i mellomtiden brukte jeg tiden på å lese, studere og bare drømme om den. Ja, jeg elsker denne rasen, men kommer nok til å få en annen rase etterhvert som årene går, må jo variere litt :hmm: Hehe, neida, så ja, dachs er drømmerasen, men liker også mynder godt, liker dems gode evne til å være smarte, og deres edle flotte vesen ;) Men fuglehunder, oi, de er vesentlig flotte drømmeraser, så man vet aldri, men det er MAAAANGE år til igjen, jeg har tross alt gooodt tid til å tenke igjennom neste hunderase ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste hundene mine er sånne jeg mer eller mindre har fått dumpa i fanget, og første hunden var det familien som valgte, så dette er første gangen jeg står helt fritt til å velge rase selv. Dritskummelt! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ut ei rasebok (den er fillete nå) og så masse på bilder først. Da det ble klart at jeg kunne ha hund skrev jeg ned hva jeg syntes var viktige egenskaper. Og så dro jeg på en utstilling en dag - og der var den! Hunden fra boken som jeg hadde sett på mange ganger men ikke visste noe om. Og da jeg fikk vite at den passet meg så perfekt, var det ingen tvil.

Men nå er det mange andre raser jeg har sansen for og som jeg sikkert kunne tenke meg å hatt, men det får vente mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt cockere i familien i mange år, så valget var egentlig ganske klart.

men er en rase som ikke trives med å være så mye alene, så jakten på å finne en perfekt hundelufter et par timer på dagen var ikke bare bare... Men jeg kunne ikke funnet en mer passende rase, passe størrelse, aktiv hund som liker lange turer og elsker å jobbe. Han er så vakker at jeg bare kan sitte å se på han dagen lang :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle ha ny/en til hund for et par år siden vurderte jeg mye fram og tilbake. Hadde satt meg opp en liste med litt forskjellige "brukshunder" (fra gruppe 1, 2 og 8). Iom at jeg ikke hadde så stor plass forsvant alle som var veldig store (type risen), kuttet så ut alle som var for små da jeg gjerne ville ha en som kunne trekke meg på ski og bære kløv. Stod så igjen med en 3-5raser og begynte å undersøke de nærmere. Aussien hadde jeg god kjennskap til iom at ei veninne av meg hadde et par, men jeg ville vel helst ha noe annet...Syntes ikke de var sååå pene... Vurderte mye fram og tilbake med de andre rasene og pratet med eiere og oppdrettere, uansett falt jeg bestandig tilbake på de egenskapene aussien har, og etter litt mer tenking hadde jeg bestemt meg helt. Da hadde jeg allerede ganske god kontroll over det som skjedde i aussienorge også, gjennom veninnen min. Hadde jeg kunnet valgt farge og halelengde hadde det nok blitt en sort tri med lang hale (ser ut som en normal hund... :hmm: ), men endte opp med en red merle med stumphale.. vel,vel;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, jeg lurer også på hva AMHT er........ kan liksom ikke komme på noen forkortelser som stemmer med noen rase jeg hørt om...... *ler*

Ad drømmerase - jeg har funnet min, eller rettere sagt - den fant meg - på ett fyllekalas hos en oppdretter for snart 15 år siden da 14 dagers miljøtrening ble til drøye 10 år med mye moro. I mellomtiden flyttet også gammelmannen inn - da som ung fremadstormende unghund - og livet har etter det ikke vært til samme. Det vil for alltid finnes en eller annen langhårsbelger (eller 3) i livet mitt. Det finnes ikke noen annen rase som er så komplett i alt og ett - min drømmerase uten tvil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel- drømmehunden ja.. Jeg har alltid hatt flere "drømmeraser", bl.a Belger, Border Collie, Riesen, Toller, DSG og Gordon Setter.. Det er ulike ting ved disse rasene som i stor grad appelerer til meg, og ulike ting som ikke gjør det. Ingen rase er hundre prosent perfekt, det måtte isåfall være BC, men jeg synes det er litt vel mye sykdom på rasen til å kunne si det.. Allikevel, selv om jeg "stadig" må avlive unge Bordere er den den rasen jeg alltid ender opp meg også, så jeg må vel kanskje si det er drømmerasen.. Hm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var valget veldig enkelt! For jeg kunne ikke tenke meg en annen hund en dobermann! Jeg falt pladask første gangen jeg så en, og fikk sug i magen. Siden da har jeg drømt om en, og tilslutt gkk drømmen i oppfyllelse. Jeg fant ut at det var realistisk å kunne skaffe seg en, med en god innsats og jobb. Det kom ikke til å være den letteste hunden, men jeg VILLE klare det!

Og det gikk veldig flott! Selv om det har vært en jobb til tider. Man kan si at man kastet seg i ut i det, og tok en sjangs. Og jeg angrer ikke! Dobermann er en herlig rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 13 år fikk jeg etter mange års masing endelig lov til å få en hund i hus. Jeg gikk nøye igjennom alle hundebøker jeg kom over, og kunne etterhvert de fleste hunderaser på rams etter å ha pløyd igjennom x antall rasebøker x antall ganger. Jeg ville ha en mellomstor og korthåret hund. Basenjien var den som med sin humoristiske sans, mangel på bjeffing, luktfrihet, interessante og eldgamle historie, eleganse og NYDELIGE utseende som stod øverst på listen. De vi rett etter å ha tatt dette valget (og lette etter oppdrettere) traff en Basenji for første gang, var jeg for alvor solgt. Nydeligere jente hadde jeg aldri sett! Hun satt og ventet på bussen sammen med sin matmor, og de to satt i en dyp samtale. "Har du hatt det fint i dag, da?" spurte matmor. "Brrrawawawa" svarte hunden. "Hva vil du ha til middag da"? "Brrooooooooooooooo"! svarte hunden momentant.

Jeg var solgt, og ikke lenge etter denne episoden kom det første lille Basenji nurket inn I livet mitt. Siden har jeg vært samboer med flere av disse sjarmerende krapylene, og jeg har en sterk mistanke om at dette samboerskapet vil være livslangt. Jeg har virkelig funnet rasen i mitt hjerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk jah, min drømmerase er jo schæferen da :hmm: Vet ikke hvorfor denne rasen, heller ikke hvordan jeg begynnte å like den. Da jeg var mindre hadde vi en nabo schæfer, og den syns jeg var utrolig skummel. Var egentli redd schæfere generellt. Men nå er det totalt snudd, og jeg har sikklet etter denne rasen i mange mange år. Ellers er jeg veldi glad i Golden, Labrador da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært svak for gjeterhundene, og drømte i maaange år om langhåret collie, og gjør det for så vidt enda :hmm: Meeen, pelsstell og hår frister ikke alle i familien like mye ;) Samtidig var jeg veldig svak for BC før..Men det har av en eller annen uviss grunn avtatt litt. Lette gjennom rasebøker, tok tester for å finne ut hvilken rase som passet for meg osv da jeg skulle velge rase. TStod vel egentlig mellom kooiker, islandsk fårehund og shetland sheepdog. Til slutt endte jeg opp med kooiker eller sheltie. Det var rasenes egenskaper som veide høyest for min del. Ville ha en oppmerksom, våken, intelligent, lettlært hund som kan brukes til lydighet og agility, samtidig som den ikke er for stor. Har funnet drømmerasen i Sheltie, og da er jeg jo ikke så fjernt fra collie heller;)

Skal ha en hund til etter hvert, det blir nok mest sannsynlig også Sheltie. Og forhåpentligvis collie en gang i framtiden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvorfor drømmerasen min endte opp med å være schæfer. Har alltid likt rasens utseende (ikke utstillingsvarianten, men den noe friskere "bruksschæfer"-versjonen) og ettersom jeg begynte å lære mer om egenskapene til rasen var jeg enkelt og greit solgt.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro lese om drømmerasene deres. :hmm: Tror jeg må bli mer utseendefiksert for å klare å finne den ultimate rasen, for foreløig er det for mange som overlapper hverandre i egenskaper jeg vil ha. Samt at jeg skiller mellom store og små hunder, så har favoritter som både er store og små. Foreløpig vet jeg ikke om det er stor eller liten hund jeg skal ha en gang, litt avhengig av diverse ting som skjer fremover. Så jeg har en laaaaang vei å gå. Men gøy er det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Schæfere og Boston Terrier ( 2 raser som er mine favoritt raser 2 & 3 ), men når jeg skulle velge en hund jeg skulle ha helt for meg selv var valget lett og jeg hadde bestemt meg for flere år siden at det skulle bli en BOXER.

Jeg møtte en Boxer når jeg var 5 år og ble hodestups forelsket i denne barnevennlige og lekne rasen, etter hvert som årene gikk og jeg ble mere kroppsfiksert (hehe...?) ble min kjærlighet til denne atleten bare større & større. Boxeren har en kropp som enhver annen hund bør misunne.

Det at Boxeren er korthåret var også et stort pluss for meg som bor i leilighet og ikke orker å støvsuge hår 2 ganger pr. dag.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å velge en annen rase etter 2.5 år med en elskverdig Boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Drømmerasen er amstaff - går vel mest på utseende ( :icon_redface: ), men gemyttet har også mye å si. Virker som en perfekt hund for meg! Har tittet på tusenvis av bilder - og lest MYE om rasen, men møter fryktelige sjeldent på en ute i det virkelige liv.

Også endte vi opp med en pinglete og hårete terrier, merkelig nok :lol: Vi var på jakt etter en allergivennlig rase som var middels stor, og det fant vi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle ha en hund for tre år siden ca, og da falt valget på en blandingshund. Det var egentlig lite gjennomtenkt, vi hadde tenkt igjennom flere raser, men klarte ikke å bestemme oss, så da ble det den. Den fungerte fint for oss den, men uheldigvis måtte vi avlive den. Etter det tenkte vi oss g r u n d i g om med neste rase. Det var mange raser vi gjerne kunne hatt, feks. kooiker, golden, labrador, toller og DSG. Men vi endte opp med den mest perfekte rasen (ifølge meg). Flaten passer oss og våre formål perfekt.

Så det er kjempeviktig å sette seg ned å finne ut hva du skal bruke hunden til, og hvilke raser du kan tenke deg først før du kjøper en hund. For det er forskjell på forskjellig raser, ikke bare utseendet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine drømmeraser:

Helt siden jeg var liten har jeg alltid likt schæfer & Border collie..

har kjent schæferhunden hele livet.. derfor liker jeg de..

Har mange venner som har B.C , å falt helt for den rasen..

Og en dag kom Nikita (som er blanding av Border collie & Schæferhund), til meg, skulle bare passe henne for en dag .. Men så ble hun boende her hos meg :icon_redface:

Og det er jeg veldig glad for.. Men den neste hunden blir nok en rasehund(schæfer Ellr Border collie)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...