Gå til innhold
Hundesonen.no

Slepte hunden 500 meter


Artemis

Recommended Posts

Fuglehunden Patsy ble slept 500 meter, etter at eieren glemte at hun var bundet til tilhengerfestet.

BT.no

Helt sinnsykt! Skjønner ikke at folk kan glemme sånt jeg...

Men enda godt han innså selv at det var idiotisk og virka flau over at han hadde gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja folk kan glemme, men dette da? :shocked:

Dette skjedde nok for første og siste gangen, og han tok konsekvensene (det skulle jo bare mangle). Men han var da hvertfall ærlig, og prøvde ikke snakke seg unna. Og virker da som han tar vare på bikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette provoserer meg skikkelig.Dette tror jeg ganske sikkert er 10 gang jeg leser om dette,men disse 9 andre episodene er hundene blitt skrapt ihjel og blodstripene strekker seg over kilometrer eller mil.

Det er utilgivelig og helt idiotisk og glemme hunden sin bak mens man kjører.

Og det dummeste er at det har blitt gjort og skrevet om over hele verden,og ALIKEVEL klarer IDIOTER og gjøre det samme om og om igjen.De må bruke vett.Dette er ikke noe enganstillfelle vi aldri før har hørt.Ihvertfall ikke jeg.Så dette må de bare slutte med.Jeg binder ingen hund om jeg stopper bilen,og om jeg hadde gjort det hadde jeg for svarte ikke slep den etter meg fordi jeg glemte den.Jeg er nå så obs og opptatt av hundene mine at jeg merker om de er der eller ikke,og ser på dem hele tiden fordi jeg elsker dem.Skulle de mangle,så tror jeg hjernen min også er glemt.

PROVOSERT.Toskehoder.Fysj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar alltid bildøra stå åpen OM jeg binder hunden i hengerfestet jeg.. Så om jeg mot all formodning skulle glemme bikkja, så kommer jeg vel på det når døra står på vidt gap..

Og jeg må vel presisere at jeg ALDRI har glemt å putte hunden i bilen, døra står oppe som en sikkerhetsanstaltning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Enig som det blir sagt, 10ende ganger jeg leser slikt og de andre gangene har hunden blitt slepet ihjel. MEN jeg syntes det er bra han bruker det for å advare andre OG sier -Ja, den boten har jeg virkelig fortjent!

Og det har han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det der, heldigvis ikke min hund, men en nær kompis sin.. Vi var å trente med den forrige klubben jeg var med i og kompisen min bandt hunden sin i det han trodde var instruktørens bil, og sa i fra til instruktøren. Men det var ikke hans bil, det var en orienteringsløpers bil. Helt identisk bil til og med hundebur bak.. Orienteringsløperen hadde satt inn sin egen hund uten å oppdage Festo, det er jo helt utrolig! Forresten ringte hun aldri opp for å høre hvordan det gikk <_<

Jeg hørte plutselig noen brøle og da ser jeg Festo henge etter bilen.. Fy f det synet glemmer jeg aldri... Heldigvis fikk de stoppet orienteringsløperen, etter 500 meter. Festo så ikke ut, han hadde tredjegrads forbrendinger på labber, i pannen og på magen.. Lille gutten hadde prøvd å bremse bilen... Til og med på ballene var han forbrendt...

Vi var bare noen minutters kjøring unna et dyrlegekontor heldigvis, så alt fikk bra tilslutt.. Jeg ble kjørt opp etterpå og blir møtt ute av kompisen min som var dekket i blod.. Huff, det var en grusom opplevelse som satte en støkk i alle oss som var der! Hører med til historien at han ble 15 år gammel og det eneste du kunne se på han var at han hadde et lite arr i pannen, et lite arr på magen og manglet noen klør! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det mulig å glemme bikkja! Det skjer jo at foreldre glemmer barna også. Det har lite med om barna/hunden er elsket eller ikke, forglemmelser i hektiske situasjoner kan lett forekomme og på null komma niks kan dere som kritiserer selv oppleve det. Men når man er bevisst på at selv den beste kan forglemme seg, så er det beste å unnlate å binde hunden til bilen - da slipper man hele problemstillingen.

Vi kjørte tre kilometer med et tomt hundebånd knyttet til tilhnegerfeste. Stakkars forbipasserende som febrilsk veivet med armer og bein for å stoppe oss. De trodde jo selvsagt at bikkja var slept til døde og lå i grøfta et sted. Men hunden var ikke glemt, bare båndet. Hunden lå trygt og sov i bilen. Den gang var jeg bare 8 år, så det er noen tiår siden, men hendelsen gjorde at jeg aldri under noen omstendigheter binder bikkja til bilen.

Men at det er mulig å glemme hunden syns jeg man skal være forsiktig med å kritisere, derimot kan man heller syns det er kritikkverdig å i det hele tatt binde hunden til tilhengerfeste - spesielt når dette skjer minst en gang i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh..... alle kan glemme, folk glemmer jo barna sine på de merkeligste steder også - men inger vil vel påstå at barna ikke er elsket.

En ting er å glemme, jeg mener uhell kan skje - værre er det med folk som gjør dette med vilje for å mosjonere hunden.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble vel til og med skrevet i en avis eller et hundeblad, i kjølvannet av en lignende sak - der en hundestakkar ble slept til døde, og det er følgende "geniale" tips til hundeeiere:

BIND ALDRI HUNDEN I HENGERFESTET.

Gjør man det til et poeng aldri å gjøre det, så slipper man å "glemme".

Ting kan skje fort, folk kan bli stresset. Men barna binder man sjelden fast til bilen - det som derimot skjer, er vel at folk til og med har kjørt fra dem! Men da dør de ikke like kjapt, de fleste blir funnet av voksne. Hva var den siste slike jeg leste om: Faren som kjørte langt avgårde, uten å merke at en av sønnene hadde fått opp bildøren og gått ut av bilen i en pause? Fant ikke igjen den, men her er en annen:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article693052.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, bind aldri hunden i hengerfestet. Jeg var selv vitne til dette for endel år siden. Jeg var stoppet på en bensinstasjon og hørte en bil tute noe innmari. Damen som ble tutet på svingte inn på bensinstasjonen og jeg oppdaget da hunden som hang bak bilden. Hunden var død og så helt forferdelig ut. Da damen oppdaget hunden knakk hun helt sammen og det endte med at de måtte ringe ambulansen for henne. Det var helt forferdelig og noe jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg tror nok vi alle kan glemme ting i et stresset øyeblikk. Jeg har selv glemt hunden min igjen på jobb et par ganger :D Kjørte faktisk helt hjem før det liksom var noe som manglet. Heldigvis ante ikke bikkja at hun var glemt igjen, og sov søtt på kontoret helt til jeg kom og hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...