Gå til innhold
Hundesonen.no

Slepte hunden 500 meter


Artemis

Recommended Posts

Fuglehunden Patsy ble slept 500 meter, etter at eieren glemte at hun var bundet til tilhengerfestet.

BT.no

Helt sinnsykt! Skjønner ikke at folk kan glemme sånt jeg...

Men enda godt han innså selv at det var idiotisk og virka flau over at han hadde gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ja folk kan glemme, men dette da? :shocked:

Dette skjedde nok for første og siste gangen, og han tok konsekvensene (det skulle jo bare mangle). Men han var da hvertfall ærlig, og prøvde ikke snakke seg unna. Og virker da som han tar vare på bikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette provoserer meg skikkelig.Dette tror jeg ganske sikkert er 10 gang jeg leser om dette,men disse 9 andre episodene er hundene blitt skrapt ihjel og blodstripene strekker seg over kilometrer eller mil.

Det er utilgivelig og helt idiotisk og glemme hunden sin bak mens man kjører.

Og det dummeste er at det har blitt gjort og skrevet om over hele verden,og ALIKEVEL klarer IDIOTER og gjøre det samme om og om igjen.De må bruke vett.Dette er ikke noe enganstillfelle vi aldri før har hørt.Ihvertfall ikke jeg.Så dette må de bare slutte med.Jeg binder ingen hund om jeg stopper bilen,og om jeg hadde gjort det hadde jeg for svarte ikke slep den etter meg fordi jeg glemte den.Jeg er nå så obs og opptatt av hundene mine at jeg merker om de er der eller ikke,og ser på dem hele tiden fordi jeg elsker dem.Skulle de mangle,så tror jeg hjernen min også er glemt.

PROVOSERT.Toskehoder.Fysj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar alltid bildøra stå åpen OM jeg binder hunden i hengerfestet jeg.. Så om jeg mot all formodning skulle glemme bikkja, så kommer jeg vel på det når døra står på vidt gap..

Og jeg må vel presisere at jeg ALDRI har glemt å putte hunden i bilen, døra står oppe som en sikkerhetsanstaltning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Enig som det blir sagt, 10ende ganger jeg leser slikt og de andre gangene har hunden blitt slepet ihjel. MEN jeg syntes det er bra han bruker det for å advare andre OG sier -Ja, den boten har jeg virkelig fortjent!

Og det har han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det der, heldigvis ikke min hund, men en nær kompis sin.. Vi var å trente med den forrige klubben jeg var med i og kompisen min bandt hunden sin i det han trodde var instruktørens bil, og sa i fra til instruktøren. Men det var ikke hans bil, det var en orienteringsløpers bil. Helt identisk bil til og med hundebur bak.. Orienteringsløperen hadde satt inn sin egen hund uten å oppdage Festo, det er jo helt utrolig! Forresten ringte hun aldri opp for å høre hvordan det gikk <_<

Jeg hørte plutselig noen brøle og da ser jeg Festo henge etter bilen.. Fy f det synet glemmer jeg aldri... Heldigvis fikk de stoppet orienteringsløperen, etter 500 meter. Festo så ikke ut, han hadde tredjegrads forbrendinger på labber, i pannen og på magen.. Lille gutten hadde prøvd å bremse bilen... Til og med på ballene var han forbrendt...

Vi var bare noen minutters kjøring unna et dyrlegekontor heldigvis, så alt fikk bra tilslutt.. Jeg ble kjørt opp etterpå og blir møtt ute av kompisen min som var dekket i blod.. Huff, det var en grusom opplevelse som satte en støkk i alle oss som var der! Hører med til historien at han ble 15 år gammel og det eneste du kunne se på han var at han hadde et lite arr i pannen, et lite arr på magen og manglet noen klør! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det mulig å glemme bikkja! Det skjer jo at foreldre glemmer barna også. Det har lite med om barna/hunden er elsket eller ikke, forglemmelser i hektiske situasjoner kan lett forekomme og på null komma niks kan dere som kritiserer selv oppleve det. Men når man er bevisst på at selv den beste kan forglemme seg, så er det beste å unnlate å binde hunden til bilen - da slipper man hele problemstillingen.

Vi kjørte tre kilometer med et tomt hundebånd knyttet til tilhnegerfeste. Stakkars forbipasserende som febrilsk veivet med armer og bein for å stoppe oss. De trodde jo selvsagt at bikkja var slept til døde og lå i grøfta et sted. Men hunden var ikke glemt, bare båndet. Hunden lå trygt og sov i bilen. Den gang var jeg bare 8 år, så det er noen tiår siden, men hendelsen gjorde at jeg aldri under noen omstendigheter binder bikkja til bilen.

Men at det er mulig å glemme hunden syns jeg man skal være forsiktig med å kritisere, derimot kan man heller syns det er kritikkverdig å i det hele tatt binde hunden til tilhengerfeste - spesielt når dette skjer minst en gang i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh..... alle kan glemme, folk glemmer jo barna sine på de merkeligste steder også - men inger vil vel påstå at barna ikke er elsket.

En ting er å glemme, jeg mener uhell kan skje - værre er det med folk som gjør dette med vilje for å mosjonere hunden.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble vel til og med skrevet i en avis eller et hundeblad, i kjølvannet av en lignende sak - der en hundestakkar ble slept til døde, og det er følgende "geniale" tips til hundeeiere:

BIND ALDRI HUNDEN I HENGERFESTET.

Gjør man det til et poeng aldri å gjøre det, så slipper man å "glemme".

Ting kan skje fort, folk kan bli stresset. Men barna binder man sjelden fast til bilen - det som derimot skjer, er vel at folk til og med har kjørt fra dem! Men da dør de ikke like kjapt, de fleste blir funnet av voksne. Hva var den siste slike jeg leste om: Faren som kjørte langt avgårde, uten å merke at en av sønnene hadde fått opp bildøren og gått ut av bilen i en pause? Fant ikke igjen den, men her er en annen:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article693052.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, bind aldri hunden i hengerfestet. Jeg var selv vitne til dette for endel år siden. Jeg var stoppet på en bensinstasjon og hørte en bil tute noe innmari. Damen som ble tutet på svingte inn på bensinstasjonen og jeg oppdaget da hunden som hang bak bilden. Hunden var død og så helt forferdelig ut. Da damen oppdaget hunden knakk hun helt sammen og det endte med at de måtte ringe ambulansen for henne. Det var helt forferdelig og noe jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg tror nok vi alle kan glemme ting i et stresset øyeblikk. Jeg har selv glemt hunden min igjen på jobb et par ganger :D Kjørte faktisk helt hjem før det liksom var noe som manglet. Heldigvis ante ikke bikkja at hun var glemt igjen, og sov søtt på kontoret helt til jeg kom og hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...