Gå til innhold
Hundesonen.no

Slepte hunden 500 meter


Artemis

Recommended Posts

Skrevet
Fuglehunden Patsy ble slept 500 meter, etter at eieren glemte at hun var bundet til tilhengerfestet.

BT.no

Helt sinnsykt! Skjønner ikke at folk kan glemme sånt jeg...

Men enda godt han innså selv at det var idiotisk og virka flau over at han hadde gjort det.

Skrevet
Helt sinnsykt! Skjønner ikke at folk kan glemme sånt jeg...

Men enda godt han innså selv at det var idiotisk og virka flau over at han hadde gjort det.

det var akkurat det jeg skulle til å si å!

Skrevet
Helt sinnsykt! Skjønner ikke at folk kan glemme sånt jeg...

Men enda godt han innså selv at det var idiotisk og virka flau over at han hadde gjort det.

Ja, helt enig;P

Skrevet

Huff, ja folk kan glemme, men dette da? :shocked:

Dette skjedde nok for første og siste gangen, og han tok konsekvensene (det skulle jo bare mangle). Men han var da hvertfall ærlig, og prøvde ikke snakke seg unna. Og virker da som han tar vare på bikkja...

Skrevet

Kan man virkelig glemme hunden sin bare sånn plutselig? :P Nei, men bra han innså dette, og godtok den boten. Huff. Selvfølgelig var det jo ikke med vilje da

Skrevet

Dette provoserer meg skikkelig.Dette tror jeg ganske sikkert er 10 gang jeg leser om dette,men disse 9 andre episodene er hundene blitt skrapt ihjel og blodstripene strekker seg over kilometrer eller mil.

Det er utilgivelig og helt idiotisk og glemme hunden sin bak mens man kjører.

Og det dummeste er at det har blitt gjort og skrevet om over hele verden,og ALIKEVEL klarer IDIOTER og gjøre det samme om og om igjen.De må bruke vett.Dette er ikke noe enganstillfelle vi aldri før har hørt.Ihvertfall ikke jeg.Så dette må de bare slutte med.Jeg binder ingen hund om jeg stopper bilen,og om jeg hadde gjort det hadde jeg for svarte ikke slep den etter meg fordi jeg glemte den.Jeg er nå så obs og opptatt av hundene mine at jeg merker om de er der eller ikke,og ser på dem hele tiden fordi jeg elsker dem.Skulle de mangle,så tror jeg hjernen min også er glemt.

PROVOSERT.Toskehoder.Fysj.

Skrevet

Jeg lar alltid bildøra stå åpen OM jeg binder hunden i hengerfestet jeg.. Så om jeg mot all formodning skulle glemme bikkja, så kommer jeg vel på det når døra står på vidt gap..

Og jeg må vel presisere at jeg ALDRI har glemt å putte hunden i bilen, døra står oppe som en sikkerhetsanstaltning..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Han sier at han smertelig har fått oppleve hvordan det er å glemme noe så viktig..men det er ikke sant :/ Det er hunden hans som smertelig har fått oppleve det...

Skrevet

Enig som det blir sagt, 10ende ganger jeg leser slikt og de andre gangene har hunden blitt slepet ihjel. MEN jeg syntes det er bra han bruker det for å advare andre OG sier -Ja, den boten har jeg virkelig fortjent!

Og det har han!

Skrevet

At man kan glemme hunden sånn da!

Stakkar hund, ingen kan vel glemme hunden når den står bettet fast bak bilen.

Jeg synes synd på den hunden. Men det var sikkert ikke med vilje, men alikevel vel da, stakkar hund.

Skrevet

Jeg har opplevd det der, heldigvis ikke min hund, men en nær kompis sin.. Vi var å trente med den forrige klubben jeg var med i og kompisen min bandt hunden sin i det han trodde var instruktørens bil, og sa i fra til instruktøren. Men det var ikke hans bil, det var en orienteringsløpers bil. Helt identisk bil til og med hundebur bak.. Orienteringsløperen hadde satt inn sin egen hund uten å oppdage Festo, det er jo helt utrolig! Forresten ringte hun aldri opp for å høre hvordan det gikk <_<

Jeg hørte plutselig noen brøle og da ser jeg Festo henge etter bilen.. Fy f det synet glemmer jeg aldri... Heldigvis fikk de stoppet orienteringsløperen, etter 500 meter. Festo så ikke ut, han hadde tredjegrads forbrendinger på labber, i pannen og på magen.. Lille gutten hadde prøvd å bremse bilen... Til og med på ballene var han forbrendt...

Vi var bare noen minutters kjøring unna et dyrlegekontor heldigvis, så alt fikk bra tilslutt.. Jeg ble kjørt opp etterpå og blir møtt ute av kompisen min som var dekket i blod.. Huff, det var en grusom opplevelse som satte en støkk i alle oss som var der! Hører med til historien at han ble 15 år gammel og det eneste du kunne se på han var at han hadde et lite arr i pannen, et lite arr på magen og manglet noen klør! :ahappy:

Skrevet

Selvfølgelig er det mulig å glemme bikkja! Det skjer jo at foreldre glemmer barna også. Det har lite med om barna/hunden er elsket eller ikke, forglemmelser i hektiske situasjoner kan lett forekomme og på null komma niks kan dere som kritiserer selv oppleve det. Men når man er bevisst på at selv den beste kan forglemme seg, så er det beste å unnlate å binde hunden til bilen - da slipper man hele problemstillingen.

Vi kjørte tre kilometer med et tomt hundebånd knyttet til tilhnegerfeste. Stakkars forbipasserende som febrilsk veivet med armer og bein for å stoppe oss. De trodde jo selvsagt at bikkja var slept til døde og lå i grøfta et sted. Men hunden var ikke glemt, bare båndet. Hunden lå trygt og sov i bilen. Den gang var jeg bare 8 år, så det er noen tiår siden, men hendelsen gjorde at jeg aldri under noen omstendigheter binder bikkja til bilen.

Men at det er mulig å glemme hunden syns jeg man skal være forsiktig med å kritisere, derimot kan man heller syns det er kritikkverdig å i det hele tatt binde hunden til tilhengerfeste - spesielt når dette skjer minst en gang i året.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh..... alle kan glemme, folk glemmer jo barna sine på de merkeligste steder også - men inger vil vel påstå at barna ikke er elsket.

En ting er å glemme, jeg mener uhell kan skje - værre er det med folk som gjør dette med vilje for å mosjonere hunden.........

Skrevet

Det ble vel til og med skrevet i en avis eller et hundeblad, i kjølvannet av en lignende sak - der en hundestakkar ble slept til døde, og det er følgende "geniale" tips til hundeeiere:

BIND ALDRI HUNDEN I HENGERFESTET.

Gjør man det til et poeng aldri å gjøre det, så slipper man å "glemme".

Ting kan skje fort, folk kan bli stresset. Men barna binder man sjelden fast til bilen - det som derimot skjer, er vel at folk til og med har kjørt fra dem! Men da dør de ikke like kjapt, de fleste blir funnet av voksne. Hva var den siste slike jeg leste om: Faren som kjørte langt avgårde, uten å merke at en av sønnene hadde fått opp bildøren og gått ut av bilen i en pause? Fant ikke igjen den, men her er en annen:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article693052.ece

Skrevet

Enig, bind aldri hunden i hengerfestet. Jeg var selv vitne til dette for endel år siden. Jeg var stoppet på en bensinstasjon og hørte en bil tute noe innmari. Damen som ble tutet på svingte inn på bensinstasjonen og jeg oppdaget da hunden som hang bak bilden. Hunden var død og så helt forferdelig ut. Da damen oppdaget hunden knakk hun helt sammen og det endte med at de måtte ringe ambulansen for henne. Det var helt forferdelig og noe jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg tror nok vi alle kan glemme ting i et stresset øyeblikk. Jeg har selv glemt hunden min igjen på jobb et par ganger :D Kjørte faktisk helt hjem før det liksom var noe som manglet. Heldigvis ante ikke bikkja at hun var glemt igjen, og sov søtt på kontoret helt til jeg kom og hentet henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...