Jump to content
Hundesonen.no

Slepte hunden 500 meter


Artemis

Recommended Posts

Fuglehunden Patsy ble slept 500 meter, etter at eieren glemte at hun var bundet til tilhengerfestet.

BT.no

Helt sinnsykt! Skjønner ikke at folk kan glemme sånt jeg...

Men enda godt han innså selv at det var idiotisk og virka flau over at han hadde gjort det.

Link to comment
Share on other sites

Huff, ja folk kan glemme, men dette da? :shocked:

Dette skjedde nok for første og siste gangen, og han tok konsekvensene (det skulle jo bare mangle). Men han var da hvertfall ærlig, og prøvde ikke snakke seg unna. Og virker da som han tar vare på bikkja...

Link to comment
Share on other sites

Dette provoserer meg skikkelig.Dette tror jeg ganske sikkert er 10 gang jeg leser om dette,men disse 9 andre episodene er hundene blitt skrapt ihjel og blodstripene strekker seg over kilometrer eller mil.

Det er utilgivelig og helt idiotisk og glemme hunden sin bak mens man kjører.

Og det dummeste er at det har blitt gjort og skrevet om over hele verden,og ALIKEVEL klarer IDIOTER og gjøre det samme om og om igjen.De må bruke vett.Dette er ikke noe enganstillfelle vi aldri før har hørt.Ihvertfall ikke jeg.Så dette må de bare slutte med.Jeg binder ingen hund om jeg stopper bilen,og om jeg hadde gjort det hadde jeg for svarte ikke slep den etter meg fordi jeg glemte den.Jeg er nå så obs og opptatt av hundene mine at jeg merker om de er der eller ikke,og ser på dem hele tiden fordi jeg elsker dem.Skulle de mangle,så tror jeg hjernen min også er glemt.

PROVOSERT.Toskehoder.Fysj.

Link to comment
Share on other sites

Jeg lar alltid bildøra stå åpen OM jeg binder hunden i hengerfestet jeg.. Så om jeg mot all formodning skulle glemme bikkja, så kommer jeg vel på det når døra står på vidt gap..

Og jeg må vel presisere at jeg ALDRI har glemt å putte hunden i bilen, døra står oppe som en sikkerhetsanstaltning..

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Enig som det blir sagt, 10ende ganger jeg leser slikt og de andre gangene har hunden blitt slepet ihjel. MEN jeg syntes det er bra han bruker det for å advare andre OG sier -Ja, den boten har jeg virkelig fortjent!

Og det har han!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har opplevd det der, heldigvis ikke min hund, men en nær kompis sin.. Vi var å trente med den forrige klubben jeg var med i og kompisen min bandt hunden sin i det han trodde var instruktørens bil, og sa i fra til instruktøren. Men det var ikke hans bil, det var en orienteringsløpers bil. Helt identisk bil til og med hundebur bak.. Orienteringsløperen hadde satt inn sin egen hund uten å oppdage Festo, det er jo helt utrolig! Forresten ringte hun aldri opp for å høre hvordan det gikk <_<

Jeg hørte plutselig noen brøle og da ser jeg Festo henge etter bilen.. Fy f det synet glemmer jeg aldri... Heldigvis fikk de stoppet orienteringsløperen, etter 500 meter. Festo så ikke ut, han hadde tredjegrads forbrendinger på labber, i pannen og på magen.. Lille gutten hadde prøvd å bremse bilen... Til og med på ballene var han forbrendt...

Vi var bare noen minutters kjøring unna et dyrlegekontor heldigvis, så alt fikk bra tilslutt.. Jeg ble kjørt opp etterpå og blir møtt ute av kompisen min som var dekket i blod.. Huff, det var en grusom opplevelse som satte en støkk i alle oss som var der! Hører med til historien at han ble 15 år gammel og det eneste du kunne se på han var at han hadde et lite arr i pannen, et lite arr på magen og manglet noen klør! :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Selvfølgelig er det mulig å glemme bikkja! Det skjer jo at foreldre glemmer barna også. Det har lite med om barna/hunden er elsket eller ikke, forglemmelser i hektiske situasjoner kan lett forekomme og på null komma niks kan dere som kritiserer selv oppleve det. Men når man er bevisst på at selv den beste kan forglemme seg, så er det beste å unnlate å binde hunden til bilen - da slipper man hele problemstillingen.

Vi kjørte tre kilometer med et tomt hundebånd knyttet til tilhnegerfeste. Stakkars forbipasserende som febrilsk veivet med armer og bein for å stoppe oss. De trodde jo selvsagt at bikkja var slept til døde og lå i grøfta et sted. Men hunden var ikke glemt, bare båndet. Hunden lå trygt og sov i bilen. Den gang var jeg bare 8 år, så det er noen tiår siden, men hendelsen gjorde at jeg aldri under noen omstendigheter binder bikkja til bilen.

Men at det er mulig å glemme hunden syns jeg man skal være forsiktig med å kritisere, derimot kan man heller syns det er kritikkverdig å i det hele tatt binde hunden til tilhengerfeste - spesielt når dette skjer minst en gang i året.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Ehh..... alle kan glemme, folk glemmer jo barna sine på de merkeligste steder også - men inger vil vel påstå at barna ikke er elsket.

En ting er å glemme, jeg mener uhell kan skje - værre er det med folk som gjør dette med vilje for å mosjonere hunden.........

Link to comment
Share on other sites

Det ble vel til og med skrevet i en avis eller et hundeblad, i kjølvannet av en lignende sak - der en hundestakkar ble slept til døde, og det er følgende "geniale" tips til hundeeiere:

BIND ALDRI HUNDEN I HENGERFESTET.

Gjør man det til et poeng aldri å gjøre det, så slipper man å "glemme".

Ting kan skje fort, folk kan bli stresset. Men barna binder man sjelden fast til bilen - det som derimot skjer, er vel at folk til og med har kjørt fra dem! Men da dør de ikke like kjapt, de fleste blir funnet av voksne. Hva var den siste slike jeg leste om: Faren som kjørte langt avgårde, uten å merke at en av sønnene hadde fått opp bildøren og gått ut av bilen i en pause? Fant ikke igjen den, men her er en annen:

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article693052.ece

Link to comment
Share on other sites

Enig, bind aldri hunden i hengerfestet. Jeg var selv vitne til dette for endel år siden. Jeg var stoppet på en bensinstasjon og hørte en bil tute noe innmari. Damen som ble tutet på svingte inn på bensinstasjonen og jeg oppdaget da hunden som hang bak bilden. Hunden var død og så helt forferdelig ut. Da damen oppdaget hunden knakk hun helt sammen og det endte med at de måtte ringe ambulansen for henne. Det var helt forferdelig og noe jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg tror nok vi alle kan glemme ting i et stresset øyeblikk. Jeg har selv glemt hunden min igjen på jobb et par ganger :D Kjørte faktisk helt hjem før det liksom var noe som manglet. Heldigvis ante ikke bikkja at hun var glemt igjen, og sov søtt på kontoret helt til jeg kom og hentet henne.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...