Gå til innhold
Hundesonen.no

Lus eller flått...?


goJJo

Recommended Posts

Jeg børsta Mira og oppdaga fire små, lysebrune (nesten gjennomsiktige) dyr i pelsen hennes. To av de virka som hadde satt seg fast i huden, og de to andre lå "løs" litt lengre ut fra huden.

Tenkte først på flått, men lever de ute nå...? Det kunne virke som hu hadde fått de på seg etter hun hadde stått ute litt. Og finner flått i så små?

Har også hørt at lus er svarte, stemmer det...?

Jeg har hvertfall pelt de av med en pinsett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser du blodlus ved siden av en femtiøring:

lus2.jpg

De suger seg fast til huden på samme måte som flåtten, men de er lettere å plukke av. De kjennes nesten litt gummiaktige ut, og blir mørkere jo mer de suger.

:P Det er sånn vøtt! Æsjamei! Vi skal til dyrlegen etterpå, har putta den ene jeg plukka av på et glass. Tenkte det var greit jeg da :P

Takk for svar alle sammen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj! Har hatt slike lus (de kalles forøvrig blodlus) på Chessea to ganger i høst! Det er et rent mareritt å bli kvitt på en hund med så utrolig mye pels.. Det tok meg vel 1 mnd. tilsammen å bli kvitt lusa, begge rundene.

Men husk på en ting! De som har vært mye sammen med Mira med andre hunder burde følge godt med på pelsen til bikkjene sine fremover. For lusa kan du som regel ikke se i pelsen før det har gått en generasjonstid, altså før lusa har rukket å legge egg som igjen har klekket. Det kan ha gått en måned siden Mira ble smittet med dette. Hvis lus først "går" i vennekretsen, kan det være vanskelig å bli kvitt.

Får håpe du oppdaget det tidlig sånn at det er lettere å bli kvitt. Forresten; Eggene er hvite og sitter oftest i bartene på hunden, samt under ørene og oppå hodet. De er kanskje vanskelige å se på en hvit hund?

Lykke til med lusekuren.. Vet hvordan det er, så jeg misunner dere ikke. Får bare håpe det går fort over :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj! Har hatt slike lus (de kalles forøvrig blodlus) på Chessea to ganger i høst! Det er et rent mareritt å bli kvitt på en hund med så utrolig mye pels.. Det tok meg vel 1 mnd. tilsammen å bli kvitt lusa, begge rundene.

Men husk på en ting! De som har vært mye sammen med Mira med andre hunder burde følge godt med på pelsen til bikkjene sine fremover. For lusa kan du som regel ikke se i pelsen før det har gått en generasjonstid, altså før lusa har rukket å legge egg som igjen har klekket. Det kan ha gått en måned siden Mira ble smittet med dette. Hvis lus først "går" i vennekretsen, kan det være vanskelig å bli kvitt.

Får håpe du oppdaget det tidlig sånn at det er lettere å bli kvitt. Forresten; Eggene er hvite og sitter oftest i bartene på hunden, samt under ørene og oppå hodet. De er kanskje vanskelige å se på en hvit hund?

Lykke til med lusekuren.. Vet hvordan det er, så jeg misunner dere ikke. Får bare håpe det går fort over :hmm:

Usj sånt er bare så ekkelt! Jeg har vært med Cathrine og Mira så masse i det siste, men har ikke funnet noe på Rikke enda... Sagt i fra til oppdretter at Rita har vært borti Mira å da!

Men Rikke har ihvertfall fått kur, så håper det kommer til å gå bra! offameg, sånt er skikkelig dritt altså!

EDIT: Vi fikk forresten se på lusa hos vetrinæren i sånn mikroskop! (Hadde med en liten jæv.. i glass! Hehe!) Og den var så grusommelig stygg at halvparten hadde vært nok! Æsj og fysj!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj! Har hatt slike lus (de kalles forøvrig blodlus) på Chessea to ganger i høst! Det er et rent mareritt å bli kvitt på en hund med så utrolig mye pels.. Det tok meg vel 1 mnd. tilsammen å bli kvitt lusa, begge rundene.

Men husk på en ting! De som har vært mye sammen med Mira med andre hunder burde følge godt med på pelsen til bikkjene sine fremover. For lusa kan du som regel ikke se i pelsen før det har gått en generasjonstid, altså før lusa har rukket å legge egg som igjen har klekket. Det kan ha gått en måned siden Mira ble smittet med dette. Hvis lus først "går" i vennekretsen, kan det være vanskelig å bli kvitt.

Får håpe du oppdaget det tidlig sånn at det er lettere å bli kvitt. Forresten; Eggene er hvite og sitter oftest i bartene på hunden, samt under ørene og oppå hodet. De er kanskje vanskelige å se på en hvit hund?

Lykke til med lusekuren.. Vet hvordan det er, så jeg misunner dere ikke. Får bare håpe det går fort over ;)

Jeg har sagt ifra til de vi har vært sammen med :hmm: Heldigvis har det ikke vært så mange i det siste, siden jeg ikke har kunnet gå ;) Hehe. Men hu må jo ha fått det fra noen, så jeg lurer jo egentlig litt på hvem det er da ;)

Tror ikke det hadde kommet så langt før jeg hadde oppdaga det, vare "bare" noen få. Og i går satt jeg og børsta henne i en time og gikk igjennom all pelsen. Så ikke en eneste lus jeg? Så det virker jo som det går rette veien hvertfall.

Håper det forsvinner fort jeg også, siden valpen kommer idag ;D Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi også er blitt smittet, mine hunder.. Så jeg tror vi var sammen med cathrine, mira, marianne, rikke og rita før sonen treffet og siden Nana er smittet er kanskje hundene som trente i drammen med oss smittet å..

Nå har jeg ihvertfall sagt ifra til alle vi har vært med.. eller ikke jeanette med phoebe da men det skulle Heidi gjøre :hmm:

-----

Da har vi vært hos dyrlegen og fått kur.. ;) Og det var blodlus!

*trippelpost, endret av mod.Charleen. Bruk redigerknappen!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et spm! Mamma har freaka helt.. Setter blodlus seg på stoff? Altså sofa, seng, osv osv osv?

Må vi desifisere hele huset etterpå?

Selve lusa setter seg ikke på stoff, men man kan selvfølgelig finne halvdøde og døde lus som har falt av hunden. Egg derimot kan feste seg på tekstiler o.l. Men hvis dere ikke har flere hunder i huset er det ikke så veldig farlig med akkurat det. Både lus og egg dør raskt hvis de ikke har noen vert. Det kan være greit å støvsuge litt ekstra og vaske hundetepper og sånt, men det er ingen grunn til panikk. Det er ikke nødvendig å desinfisere hele huset. Blodlus går heller ikke på mennesker, så dere er helt trygge. Det er selvfølgelig kjedelig å få lus, men de er jo ikke farlige for hunden så lenge man oppdager dem på et forholdsvis tidlig tidspunkt. Og for oss mennesker er hundelusa helt harmløs. Ingen grunn til panikk :hmm:

EDIT: Hvis du legger hundetepper og andre ting ut i snøen vil eventuelle egg og lus krepere raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og bare et lite tips til dere som tror at hunden deres er smitta, ikke ta med hunden til dyrlegen! Da kan dere risikere å smitte hele venteværelset! Og det er IKKE kult gjort! :hmm:

EDIT: er litt flink til å glemme å få med ting jah! Hehe! Har dere mistanke, så dra til dyrlegen å få kur, men ikke ta med hunden! Det var det jeg mente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker.. men mulig pobbe er blitt smitta ;)

Drar til vet'en i morgen!

Men et spm! Mamma har freaka helt.. Setter blodlus seg på stoff? Altså sofa, seng, osv osv osv?

Må vi desifisere hele huset etterpå?

De kan vel dette av døde på stoff, men bosetter seg ikke der vil jeg tro? Siden det er blodlus må de vel ha blod for å overleve....? Litt usikker på akkurat det.

Men jeg hang bare tepper og sånn ute, for det er så kaldt ute. Om det er noen som fortsatt lever, dør de garantert av kuldegradene. Vaska alle teppene ogsånt fordi jeg syns det var greit å ha gjort det jeg da :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da sokrates hadde lus for 1 måneds tid siden, fikk vi beskjed om at lusa ikke går på mennesker, men at det er veldig lurt å vaske/fryse ned tepper, senger o.l. som hunden ligger på, fordi lusa kan bli liggende der, og om de ikke blir fjernet vil de sette seg på hunden igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
×
×
  • Opprett ny...