Planlagt blandingsavl

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har sett at i alle diskusjoner hvor temaet planlagt blandingsavl kommer opp, så er nesten alle her kjapt ute og kritiserer. Og nesten alle er for en gangs skyld ganske enige i sin sak. "Alle" er imot. Men jeg skal innrømme at jeg har litt problemer med å svelge påstander som at raseavl nødvendigvis er mer seriøst enn blandingsavl. Og vil derfor ta opp temaet igjen og håper noen vil komme med gode begrunnelser for sitt syn.

Jeg forutsetter at det her er snakk om planlagt blandingsavl, og uhell og tilfeldigheter kan diskuteres et annet sted. Jeg forutsetter også at vi snakker om en eller annen form for brukshunder, blandingsavl til bare familiehunder får bli en annen diskusjon. Her snakker vi om bruks, redningshunder, jakthunder, trekkhunder, førerhunder, gjeterhunder osv.

Jeg syns blandingshundavl er helt greit på akkurat de samme vilkårene som rasehundavl. Og i utgangspunktet ville jeg stilt akkurat de samme kravene til avl på blandingshunder som rasehunder. Og hvis de kravene er oppfylt syns jeg ikke det er noe hverken bedre eller værre å avle på blandingshunder enn rasehunder.

Det første spørsmålet er selvfølgelig hva man vil oppnå med å avle på disse to hundene. Og her ligger som jeg ser det kjernen i om man skal avle på blandingshunder eller ikke. Et av mine viktigste argumenter her er at man i blandingsavl ikke vil være begrensa av rasestandard, utseende og begrensa avlsmateriell. Man kan rett og slett avle på de hundene som passer best til det man vil bruke dem til. Et eksempel her er langdistanse hundekjøring hvor siberian husky opprinnelig var den dominerende rasen. Etter hvert begynte man å blande inn andre raser og har de siste årene ikke brydd seg om raser og utseende i det hele tatt og har fått en hundetype som er bedre egnet til sitt formål enn den opprinnelige rasen. Og grunnen tror jeg er at man ikke er hemmet av standarder, utseende og begrensa avlsmateriell som man er på rasehunden. Man avler rett og slett på de best egnede individene. Av alle de som fullført 100 mila i Finnmarksløpet i fjor var det en som kjørte Sibirian Husky. Alle andre (og som kom øverst på lista) kjørte ikke-rasehundene Alaskan Husky. Er dette galt? Er det galt å da avle på Alaskan Husky når de er bedre enn rasehundene? Og hvis nei, hvorfor er det da galt å avle blandinger for å oppnå andre egenskaper som f.eks. til redningshund?

Dette spørsmålet er ikke fordi jeg har noen planer om å avle på blandingshunder, heller ikke et forsøk på å få flere til å gjøre det, men jeg kan ikke forstå hvorfor alle mener oppdretter automatisk er useriøs bare fordi det ikke er renrasa hunder.

[Guest Belgerpia]

Er dette galt? Er det galt å da avle på Alaskan Husky når de er bedre enn rasehundene? Og hvis nei, hvorfor er det da galt å avle blandinger for å oppnå andre egenskaper som f.eks. til redningshund?

Spørsmål 1 = Nei

Spørsmål 2 = Hvilke egenskaper trenger en redningshund som ikke finnes hos ekstremt mange av allerede ekstisterende raser? Jeg nevner i fleng: Labrador, Golden, Schæfer, Engelsk Springer, Welsh Springer, Malinois, Tervueren, Groenendael, Laekenois, Hollandsk Gjeterhund, Cocker spaniel, Rottweiler, Dobermann, Border Collie, Korthårs collie osv. osv. osv........

Utfyllende på spørsmål 1 - Nei, fordi disse Alaska Huskyene har vist seg å være de mest dugelige til hundekjøring - lange løp - og som du selv sier - man ønsker det beste, i hundekjøring er disse det beste. Det samme gjelder for annen hundekjøring (kalles det Nordisk tro?) hvor de krysser vorsteh med greyhounds for å få sterke raske hunder til snørekjøring.

Både disse sistnevnte og AH har jo vært avlet i årtier, og det er regnet som helt stuerent. Og man avler selektivt.

Til blindehund har de vel gjort diverse forsøk med blandinger, men faller alltid tilbake på golden eller labrador, så der har de vel funnet ut at det er kremen.

Problemet er vel forøvrig ikke blandingsavl i seg selv, problemet er vel at de færreste har noe vettugt mål med det de gjør. Det blir jo en smule lamt når en person som såvidt har gått ett spor i hele sitt liv setter seg som mål å lage den ultimate brukshund liksom............ Og siden de som faktisk hevder seg i brukshundsporten ikke ser nødvendigheten av å skaffe seg noe enda bedre så vil jeg tro at behovet for gode hunder får de dekket gjennom allerede eksisterende raser.

[Argyr]

Jeg tror du har misforstått.

Det folk er mot, er jo nettopp den planløse avlen, som går på at "tispa er så snill, så hun må jo få valper" eller "valper er søte, og ungene vil like det", eller for pengenes skyld, eller...

Så er det jo noen igjen som mener vi har nok raser til at alle skal kunne finne en som passer. Jeg er ikke enig i det. Nye raser har kommet til i alle år, og jeg kan ikke forstå hvorfor det plutselig skulle være "nok nå". Akkurat NÅ, liksom.

Et argument er at det nå er TILGANG til alle disse rasene, og det er jeg enig i. Det virker meningsløst å lage nye raser som er mer eller mindre like flere raser som allerede finnes.

Men hvis man avler for å forbedre egenskapene til et eksisterende behov, da blir det annerledes. Jeg synes for eksempel det er greit å fremavle allergivennlige hundetyper, såfremt det gjøres på en skikkelig måte (å slippe puddelen og labradoren din sammen i hagen og påstå at valpene blir allergifrie er IKKE seriøs avl).

Hvis politiet/militæret finner ut at det er behov for en ny type arbeidshund, så må de gjerne prøve å lage en ny en, mener jeg. Sannsynligheten for at andre hundeførere kunne ha behov for samme hundetype er jo stor.

At trekkhundfolk mikser og trikser som det passer dem er jo greit, i forhold til at de vil ha gode trekkegenskaper. Men jeg er ikke helt sikker på om det er så "seriøst og målrettet" som det bør være.

Det er mye førstegenerasjonsblandinger der valpeoverskuddet selges til "gud og hvermann". Hvis det ble så perfekte hunder av det, så skulle man jo tro det lønte seg å avle videre på disse og ikke hele tiden lage nye "halvgode" kull av renrasede foreldre (slik som skjer med "labradoodlen" - skal man fremelske en spesiell egenskap må man avle over generasjoner, ikke drive 50/50 sjansespill hver gang).

Hva jeg mener om hundeholdet til en del hundekjørere, dog... Det er en annen sak.

[Guest Snusmumrikk]

Spørsmål 1 = Nei

Spørsmål 2 = Hvilke egenskaper trenger en redningshund som ikke finnes hos ekstremt mange av allerede ekstisterende raser? Jeg nevner i fleng: Labrador, Golden, Schæfer, Engelsk Springer, Welsh Springer, Malinois, Tervueren, Groenendael, Laekenois, Hollandsk Gjeterhund, Cocker spaniel, Rottweiler, Dobermann, Border Collie, Korthårs collie osv. osv. osv........

Utfyllende på spørsmål 1 - Nei, fordi disse Alaska Huskyene har vist seg å være de mest dugelige til hundekjøring - lange løp - og som du selv sier - man ønsker det beste, i hundekjøring er disse det beste. Det samme gjelder for annen hundekjøring (kalles det Nordisk tro?) hvor de krysser vorsteh med greyhounds for å få sterke raske hunder til snørekjøring.

Både disse sistnevnte og AH har jo vært avlet i årtier, og det er regnet som helt stuerent. Og man avler selektivt.

Til blindehund har de vel gjort diverse forsøk med blandinger, men faller alltid tilbake på golden eller labrador, så der har de vel funnet ut at det er kremen.

Ja, jeg er enig i at det ikke egentlig er nødvendig å avle blandingshunder når man har mange egnede raser fra før av. Jeg prøver ikke på noen måte å få folk til det heller. Men hvorfor er det galt å prøve å forbedre hundene man bruker? Jeg er helt sikker på at man kan få enda bedre hunder enn man har. Ingen rase er den perfekte. Og er det noe værre å prøve å forbedre ved å se etter avlshunder på tvers av raser enn innad i rasen (ikke snakk om å få registrert den som rasehunder)? Vil ikke det åpne for større muligheter, igjennom større genpol? Og severe fokus på det man er ute etter? Vil det ikke da øke sansynligheten for at man får akkurat det man er ute etter hvis man ikke samtidig skal måttet ta hensyn til det alle andre som av andre grunner har falt for samme rase er ute etter? Selv mange som har samme rase ønsker jo forskjellige egenskaper av hundene fordi de skal bruke dem til forskjellige ting.

Det går jo alltid ann å bli bedre, og da må man også prøve ut nye ting. Kanskje spesielt fysisk og med tanke på sykdommer på mange av rasehundene. Min tanke er at jo færre ting du har å ta hensyn til under avl, jo lettere er det å få de egenskapene man ønsker. Og hvis man da velger å ikke ta hensyn til utseende vil man kunne avle på flere hunder med de ønskede egenskapene.

En ting til: flere av rasene er ekstremt små tallmessig samtidig som de er så like en del andre raser at selv ikke eierne eller dommere kan se forskjell på dem uten å se stamtavla. Det samme gjelder disse rasenes egenskaper og mentalitet. Hvorfor skal man da på død og liv holde dem adskilt? Hva får man igjen for det? Jo, en meget begrenset genpol som alle rasene med alle problemene det kan føre med seg på sikt. Hvorfor velger man da å tviholde på rasen? Isteden for å kunne få bedre hunder ved å blande dem?

Er selve det å ha en rasehund så mye verdt? Hva er det som gjør at det er så viktig at hunden er den eller den rasen? Det er en enkel måte å systematisere hunder med nogenlunde samme egenskaper på ja, men er det ikke noe mer? Status? Tilhørighet gjennom rase for eieren (ikke at det trenger være noe galt i det)? Hehe, som du sikkert forstå undrer jeg litt på dette fenomenet hunderase hvorfor det er så ekstremt viktig for mange. Hva det er som gjør at folk blir så opphissa i mange rasediskusjoner. Blir en rase kritisert tar alle eiere av rasen det som et personlig angrep selv om deres hund kanskje ikke har det problemet. Joa, akkurat det kan ha noe med erfaring med andre folks generalisering av hunder i en rase å gjøre (f.eks. am.staff). Men allikevel. Hvorfor blir folk så rasende hvis noen prøver å (etter eget syn) forbedre rasen ved å fokusere på andre ting enn flertallet av utstillingsfolket?

Hva er det med rasene som gjør at det er så mye verdt å ikke forrandre dem? Selv om forrandring, ikke nødvendigvis gjennom blanding en gang, kan gi bedre hunder? Det er jo ingen hemmelighet at mange raser sliter med både det ene og det andre. Og mange av disse problemene går det fint ann å rette på hvis man bare er villige til forrandring.

[akela]

Nærmest uten unntak har de personene jeg har vært borti, enten personlig eller som jeg har lest om/hørt omtalt/sjekket hjemmesidene til, ikke virket synderlig seriøse - de viser seg gjerne å være MINST like opphengt i en eller annen tåpelig enkeltidé, som endel nærsynte rasehundoppdrettere pleier å bli beskyldt for å være...

Når politiet stadig vekk velger å satse på renrasede hunder av raser som (bruks)schäfer og malinois, selv om det har kommet frem litt om ymse forsøk på å lage egen krysning, så sier det noe om FORUTSIGBARHETEN man trenger - og at man ikke kan være så brutal som man var i mange rasers barndom...

Jeg nevner i fleng:

Shiloh-schäferen, som ble avlet for å "bli så stor og gammeldags og sunn" som de opprinnelige schäferne ble hevdet å være. Riktignok tok man utgangspunkt nettopp i de akk, så utskjelte utstillingsschäferne i USA, og avlet TETT på de største individene, kanskje krysset ut med noe større. Men det var innavl så det suste... og det med utgangspunkt i samme rase som samme "raseskaper" skjelte ut for å være så usunn! Traff en slik import, som skulle være så mye bedre - og den hadde enormt lange, kalvete bakbein (ikke som sunne bruksschäferbein...) og utagerende gemytt. Jo takk... og dyr var den sikkert, og innbilt eksklusiv.

(med til historien hører det også at "rasemiljøet" i USA er dypt splittet, alle krangler om hvem som har rett)

Blandingen av kaukasisk ovtsjarka og schäfer som vi tidligere har nevnt her, gjort av én enkeltperson som har satt seg fore å ta to raser som det gjerne blir problemhunder av i renraset utgave - og krysse det så man får en mye større hund med både schäferens mulige lettantennelige utagering og KOens innbitte og sterke vokterinstinkt... og så selge det som familiehund, uten å ha gjort seg særlige formeninger om HVORFOR man gjør dette, hvilke egenskaper man vil ha frem, eventuelle forbehold om gemytt... etc. Way to go!

De utallige småhundblandingene nå, som jeg tør påstå har ETT formål... å tjene penger på motebølgen. For renrasede chihuahuaer får små kull og er ikke så lette, og for rasehunder er det strenge krav om kneleddsundersøkelser, øyenundersøkelser etc - og HVOR eller HVEM av disse småhundblandingsoppdretterne gidder å ta for seg dette? Ja, nettopp...

INGEN av disse synes nevneverdig seriøse, de kjører i vei på blandingskombinasjoner de ikke skjønner bæret av - fordi de er pene eller søte eller fordi lite drevne "oppdrettere" mener at akkurat DETTE er slik en kjempeidé å oppfinne.... uten kvalitetssjekk, uten bestemte formål, uten noen fremtidsvyer utover første generasjon.

At mange av dagens raser ble til på samme vis, er en ting - men det er historie, fra tider der nokså mye var annerledes, og der man var mye hardere når det gjaldt å ta kål på hunder som ikke ble som de skulle. Husker jeg leste historiske dokumenter om hvordan man forbedret en rase, gjennom massiv avl - og de som ikke var både like pene og like gode jegere som ønsket, ble kverket over en lav sko, og man fikk etablert en rasenorm som holder seg til den dag. Ikke visste man om arvelige sykdommer gjerne, de var vanskelige å påvise, man hadde ikke den kunnskapen man faktisk HAR i dag.

Dermed holder det ikke å vise til fortiden når man skal lage "nye raser" idag - hvor kravene til atferd og gemytt er så strenge i forhold til samfunnet/lover, og hvor man vet hvor mye uhumskheter det kan være i raser. For er man uheldig, får man det verste av TO raser - istedenfor en!

Det finnes noen gode eksempler på blandingsforsøk også, eller eksempler på at man gjennomførte ting på en god måte (selv om resultatet kanskje ikke ble det ønskede) og de er alle som et resultatet av målbevisste mennesker i samarbeid, som har tid, råd, kunnskaper og innsikt nok til å satse målrettet over lengre tid.

Du har på jakthundsiden noe av det som ble gjort rundt settere med Johan B. Steen, som jeg ikke kjenner nok til - annet enn at han er kunnskapsrik på rasen. Man gjorde også noe med harehundrasene, for å gi bredde til en liten rase.

Du har labradoodlene,, der blant andre Rutland Manor var med på å dra i gang en ytterst langvarig oppdrettsplan. Nå viser det seg faktisk at det ikke VAR så lett å lage en ny rase med den pelskvaliteten som var målet (allergivennlig), og man må stadig hente inn nye dyr. Dessuten kom en hærskare useriøse tullinger som satser på at sjeldenhet = penger, og man fikk en hemningsløs dusteavl - som man har eksempler på her i Norge også (førstegenerasjonshunder som selges med rene "allergigarantiene", og til høy pris, uten kunnskap om krysningsforsøkene i det hele tatt, kan det virke som).

Du har den såkalte Continental Bulldog, som var en dreven engelsk bulldogoppdretter som bestemte seg for å avle frem en sunnere hund gjennom krysninger, og fikk den sveitsiske kennelklubben med som støttespiller for prosjektet - og som deretter gikk målrettet frem med solid dokumentasjon og mange kull (50 stykker), noe som nå har medført at dette er godkjent som en ny rase fra starten i 2001 til 2004. Men nå krysset jo denne oppdretteren nærmest INN i en rase, mer mellom to varianter. http://www.continental-bulldogs.ch/past.htm

Som sagt: Det er noe med INNSATSEN som legges ned i det, og SERIØSITETEN. Og det er der jeg synes de fleste som snakker FOR dette, mangler noe...

[Guest Snusmumrikk]

Akela:

Jeg er enig i alt du sier om planlagt avl av nye raser, men det er ikke det jeg snakker om i det hele tatt. Folk som blander for å skape nye raser og folk som parrer to hunder de mener vil kunne gi et godt resultat til et bestemt formål for egen del og valpekjøperes del (som de gjerne bør ha klare på forhånd) er noe helt annet. Det jeg snakker om er folk som vil ha et godt resultat, en god hund, å jobbe med, ikke å avle videre på. Og blir resultatet bra kan man manskje avle videre på disse hundene med andre hunder med ønskede egenskaper, men målet er ikke avl og målet er ikke å skape en ny rase.

[Minadachs]

Beklager men jeg har utrolig vanskelig for å tro at blandingsavl er noe bra. Folk for tiden vil ha hunder de kan finne ett temperament som de er ute etter. Om de får en blanding får de bare to forskjellige egenskaper. Men jeg synes det blir for dumt av at jeg skal kritisere blandingsavl, jeg skal helder holde kjeft, å la denne diskusjonen gå sin gang.

Beklager igjen: Men fatter egentlig ikke vitsen med blandingsavl!

[akela]

Du ANER jo ikke resultatet av hva du får, når du mikser to raser - det BLIR liksom ikke fifty-fifty i perfekt balanse, og det er det som er så himla dumt at folk tror. Du kan få de mest for jævlige miksene, eller de veldig bra - men du aner aldri hva det blir på forhånd, ikke minst på enkeltindivider. Dette blir jo den ultimate utkrysningen, og når man vet hvordan en utkrysning mellom to svært forskjellige linjer kan bli både eksteriørt og mentalt INNEN en rase, så..... Der burde du kanskje lese opp en smule på arvbarhet av egenskaper og greier og greier.....?

Skal man ha arbeidshund, så vil man ha forutsigbarhet - særlig hvis man legger ned endel trening i hundene fra de er unge. Noen jeg kjenner som driver oppdrett av bruks/tjenestehund de kan ofte nærmest FORUTSI hvilke hunder som blir så og slik, fordi de kjenner linjer, vet hva som blir, vet hvordan den linjen der utvikler seg litt treigt men blir bra når de bare får tid på seg, etc. NETTOPP arbeidshundene er dette viktig med, og det ser man jo gjerne i praksis også da... hos politi/forsvar/toll/fengsel.

Og når det gjelder alaska huskiene, eller greysterne til hun hundekjøreren, Lena Boysen, så er det vel ikke første generasjon som blir det optimale... det er neste der igjen, først. Og da er man jo igang med "videre avl med avlsplaner", og ikke det "bare å lage en bra arbeidshund" som du mener.

Så altså: Alle som tror de skal lage superrasen og treffe med første krysningskull.... vel, det er ikke rare seriøsiteten der, for å være helt ærlig.

[Shilamon]

Hvor mye vet man egentlig om hva man får ved blanding av to renrasede individer? Ja, det er mange egenskaper som ligger i foreldre, gener og rasestandarder som gir oss en pekepinn. Men vil ikke det samme skje om man blander to raser? De fleste seriøse blandingshund prosjekter er vel blandinger av hunder med relativt like egenskaper? Iallefall godt på vei.

En ting som i stor grad kan tale FOR blandinger er krysningsvitalitet. Dette kan gi det beste av to parter, med mindre arvelige sykdommer. Hvor mye HD, AD, CLAD, tyroxinmangel(de jeg kom på nå) finner du på en alaska husky? Disse hundene er for det meste friske og raske uten arvelige sykdommer, og dette skyldes kanskje nettopp det at man driver avl på individer og ikke rasestandarder. Eneste huskyproblemet jeg kjenner til er at blanding av to blåøyde kan gi hunder med noe trangere hals, som igjen kan føre til at hundene ikke egner seg for harde langdistanseløp.

Det finnes alltid negativte og positive sider med avl, og Johan B. Steen sitt prosjekt med innkryssning av engelsk setter i gordonsetteren var et omdiskutert emne når det skjedde. Men idag har vel de fleste gordonfolk sett det positive i form av lettere hunder som egner seg bedre på høyfjellet. Men baksiden av medaljen er at mye av det gamle, kraftige og rolige hos skogsfuglsetteren forsvant.

Innavl, blandingsavl eller ren avl er moteavl den værste av alle fiender for en hund. Gordon setteren har hatt og har sin storhetstid, resultatet er mange små, nervøse indvider med dårlige hofter og tenner. Kloløsning og pelsproblemer.

De små selskapshundene er også utsatt for mye useriøs avl (bare ta en titt på annonser på nett: tibetansk spaniel selges for 15 000 uten papirer, eller hva med:" vil kjøpe hund til barnet vårt, feil eller mangler er ikke så viktig. gjerne uten papirer da den ikke skla brukes til utstilling).

Nei, blandingsavl med en tanke og langsiktig plan tror jeg er sunt. Men det er spørsmålet om målet er rett? Moteavl er iallefall negativt uansett.

[Lotta]

Nei, blandingsavl med en tanke og langsiktig plan tror jeg er sunt. Men det er spørsmålet om målet er rett? Moteavl er iallefall negativt uansett.

I det øyeblikket du har "en langsiktig plan" for avlsarbeidet og vil ha en HOMOGEN stamme (altså en populasjon med relativt like egenskaper), da har du en rase (og er like langt som alle andre oppdretter mht arvelighetsproblematikk, sykdommer og sånt).

Og JA - vi vet endel mer om hva vi får når vi parrer to labradorer både utseendemessig og i temperament, enn hvis vi parrer en blodhund med en papillon...

[akela]

Godt innlegg, det er ikke det - men du drar inn et ANNET aspekt, som ikke var det vi opprinnelig diskuterte, og det er jo rene egne temaet:

Nemlig dette med hvor LITEN antallsmessig en rase kan være, før man må innse at "dette blir for lite", "dette blir for mye innavl" - og så enten må krysse ut med en beslektet rase eller kutte ut all avl av helsemessige/etiske årsaker.

Samtidig tror jeg at mange av rasene ikke nødvendigvis er blitt så voldsomt mye dårligere helsemessig, heller at vi vet om dem, at vi diagnostiserer det meste, at vi undersøker også friske hunder (som for HD, som i C-form antagelig ville gått ubemerket gjennom et helt hundeliv), og at vi VET så mye. I gamle dager døde hunder brått, de fikk gikt, de ble avlivet når de ikke egnet seg lenger, eller de orket kanskje ikke gjøre mer enn å tusle rundt på gården.

Da vi fikk rasehunder, ble det jo mer begrenset avl - det har det jo vært i 100 år på mange raser, enda lenger på andre eldre raser igjen. Men nå har vi jo muligheten til å reise mer, og utavle mer innen rasene. Men at noen av dem kanskje ALLTID har vært for små til å avles sunt på, det er kanskje noe vi ser nå? Særlig i raser der defekter tidligere kunne gå uoppdaget - som HD på store bamsehunder som ikke "gjør" så mye, eller på travhunder som schäfere. På hunder i sterk og utsatt bruk, enten det var jaktmynder eller trekkhunder, vil kanskje noen ting raskere lukes ut - fordi belastning er sterkere og bråere, kontra det jevne og roligere.

Men som sagt - en litt annen diskusjon.

[sonja027]

Har ingenting imot blandings avl jeg. Blir trossalt sunnere hunder av det, og blandingshunder er TROSSALT like mye verdt som en "renraset".!

[akela]

Og er det derfor du var så villig til å kjøpe hund fra butikk i utlandet...... fordi du "måtte" ha akkurat den og den rasen, og ikke kunne vente, trodde du? Hvorfor det da, når landet her renner over av hunder som ingen vil ha? Og som har like stor verdi, og attpåtil er mye sunnere enn rasehunder?

Kjære deg, Sonia A., LES det som står skrevet over her, det kan du lære litt av - det er forøvrig IKKE det HELLER vi diskuterer, altså at "alle dyr har like stor verdi", men at rasehundavl gir mer forutsigbare hunder og dessuten er mer seriøs avl når det gjelder målsetning utover "skal bli artig å se åssen det ser ut".

Husker forøvrig en lita jente på din alder som skulle få egen hund og så tok de blandingshund; hun kunne ikke gå tur med den etter fem-seks måneder, fordi faren må ha vært en Grand Danois - og de i tillegg hadde skaffet en hannhund, totalt uerfarne med hunder som de var, og moren var en mindre, men stri rase. Billig, da, og sikkert like mye verdt, ja da. Moren måtte lufte den, ikke var hun stor hun heller, så selv hun slet med å holde beistet... som ikke var særlig snilt og vennlig heller etterhvert heller....

[Nirm]

Blir trossalt sunnere hunder av det

Hvordan blir blandingshunder friskere enn rasehunder?

[Shilamon]

grunnen til at mange blandingshunder er "sunnere" hunder (stort sett mindre arvelige sykdommer), er noe som kalles krysningsvitalitet. Dette oppstår når to indvider krysses på tvers av rase. Noe i denne prosessen øker muligheten for at de gode egenskapene slår til. Iallefal slik jeg har forstått det:)

[akela]

Igjen: Hvis en rase er så liten at man MÅ drive innavl, så er den kanskje for liten til å overleve. Andre raser er store så det holder, hvis folk bruker hodet (hvilket en del dessverre ikke har den uvanen å gjøre, enten det er rasehundoppdrettere eller de som morer seg med å lage festlige blandinger):

Noe av det jeg fant om såkalt krysningsfrodighet.

"Krysningsfrodighet er vanskelig sagt en økning i heterozygote aleller i avkommets gener på grunn av krysning av to svært ubeslektede individer. Og ved en høy frekveks av heterozygoti vil de dominante egenskapene overskygge de recessive. Enkelt sagt vil en ved en krysning mellom ubeslektede individer oppleve at de gode egenskapene fra ett dyr dekker over de dårlige egenskapene fra motsatt dyr. Man kan til en viss grad få krysningsfrodighet ved å parre svært ubeslektede dyr innen samme populasjon."

"Krysningsfrodighet: Hvis man krysser to individer som ikke er beslektet i det hele tatt, og som kommer fra renavlede stammer, for eksempel krysning mellom to raser, eller to linjer, vil man oppleve at avkommet blir sterkere, friskere og flottere på mange måter enn foreldrene. Det er dette som gjør at mange mener at bastardhunder er så flotte. Krysningsfrodigheten oppstår bare i første generasjon, og fortar seg fort. Mange annengenerasjonsbastarder ser veldig rare ut, og har alle slags arvelige sykdommer."

Sistnevnte er fra linken nedenfor. Og viser hvor kortvarig lykken er. Ja, blandingshunder KAN være sunnere. Men det kommer jo an på individene da... begge to. Og hvordan deres søsken er igjen, er jo ymse arvegang på ting. Og så kommer vi inn på dette med videre avl derfra igjen...

Men altså linken nedenunder: Her diskutere HESTEFOLK akkurat det samme, og der er utstilling

og utseende bare for utseendets skyld en atskillig mindre viktig del av greia deres - og les hva det skrives der, tankevekkende, kanskje for dem som tror "alt blanding er bra uansett".

http://www.trollspeilet.no/forum/viewtopic...28a67987a40a7d5

Og nå snakker vi om FYSISK helse, ikke sant. Men hva med det mentale? Jeg har truffet noen helt ræva blandinger, som sammen er blitt mye verre enn både mors og fars raser var. Hva med en nervøs blanding av rottweiler og engelsk staff, som er mer lettskvetten enn en border collie og diger som en rottis - og med det verste fra begge parter? Nice, takk skal noen ha. Det finnes nok av dem - med mentalitet som er i en slags "ubalanse", og der man verken kunne gjette det ene eller det andre, det blir noe NYTT...

[Guest 2ne]

En ting som i stor grad kan tale FOR blandinger er krysningsvitalitet. Dette kan gi det beste av to parter, med mindre arvelige sykdommer. Hvor mye HD, AD, CLAD, tyroxinmangel(de jeg kom på nå) finner du på en alaska husky? Disse hundene er for det meste friske og raske uten arvelige sykdommer, og dette skyldes kanskje nettopp det at man driver avl på individer og ikke rasestandarder. Eneste huskyproblemet jeg kjenner til er at blanding av to blåøyde kan gi hunder med noe trangere hals, som igjen kan føre til at hundene ikke egner seg for harde langdistanseløp.

Unnskyld at jeg spør - og jeg spør fordi jeg lurer - men hvor mange AH-eiere sjekker hundene sine for HD/AA, CLAD og thyroxinmangel? Jeg antar at ei sjuk bikkje blir tatt ut av både spann og avl, men blir de sjekket før den tid?

Hvorfor kan to blåøyde gi noe trangere hals? Det blir jeg litt nysgjerrig på, det burde jo ikke ha noe med hverandre å gjøre.. Veit du hvorfor?

Noe av det jeg fant om såkalt krysningsfrodighet.

"Krysningsfrodighet er vanskelig sagt en økning i heterozygote aleller i avkommets gener på grunn av krysning av to svært ubeslektede individer. Og ved en høy frekveks av heterozygoti vil de dominante egenskapene overskygge de recessive. Enkelt sagt vil en ved en krysning mellom ubeslektede individer oppleve at de gode egenskapene fra ett dyr dekker over de dårlige egenskapene fra motsatt dyr. Man kan til en viss grad få krysningsfrodighet ved å parre svært ubeslektede dyr innen samme populasjon."

"Krysningsfrodighet: Hvis man krysser to individer som ikke er beslektet i det hele tatt, og som kommer fra renavlede stammer, for eksempel krysning mellom to raser, eller to linjer, vil man oppleve at avkommet blir sterkere, friskere og flottere på mange måter enn foreldrene. Det er dette som gjør at mange mener at bastardhunder er så flotte. Krysningsfrodigheten oppstår bare i første generasjon, og fortar seg fort. Mange annengenerasjonsbastarder ser veldig rare ut, og har alle slags arvelige sykdommer."

Det stemmer overens med hva jeg har erfart, de fleste blandingshunder jeg veit om som har vært syke har vært multimixer.

[sonja027]

Hvordan blir blandingshunder friskere enn rasehunder?

grunnen til at mange blandingshunder er "sunnere" hunder (stort sett mindre arvelige sykdommer), er noe som kalles krysningsvitalitet. Dette oppstår når to indvider krysses på tvers av rase. Noe i denne prosessen øker muligheten for at de gode egenskapene slår til. Iallefal slik jeg har forstått det:)

Nettopp.

[Mud]

Jeg vet at i Holland og Belgia bruker politiet nå nesten bare blandinger av malle og schæfer..disse avles mer eller mindre som en egen "rase" og det finnes oppdrettere som avler spesiellt disse rasene i tillegg til at politiet avler de selv. Fikk også høre på brukstreningen her en dag at forsvaret(?) i Norge nå driver med et lignende prosjekt. Altså blanding av schæfer og malle. Grunnen er visst at mallen er en bedre tjenestehund i arbeidet men en ræva kennelhund og litt for enmannshund etc. Man ønsker altså å skape den ultimate tjenestehunden ved å blande de to rasenes egenskaper. Det HAR jo tydligvis funket for b.l.a hollenderene så jeg har litt troen på at det kommer til å bli mer vanlig her etterhvert og. Hva synes dere om det?

[Argyr]

Jeg vet at i Holland og Belgia bruker politiet nå nesten bare blandinger av malle og schæfer..disse avles mer eller mindre som en egen "rase" og det finnes oppdrettere som avler spesiellt disse rasene i tillegg til at politiet avler de selv. Fikk også høre på brukstreningen her en dag at forsvaret(?) i Norge nå driver med et lignende prosjekt. Altså blanding av schæfer og malle. Grunnen er visst at mallen er en bedre tjenestehund i arbeidet men en ræva kennelhund og litt for enmannshund etc. Man ønsker altså å skape den ultimate tjenestehunden ved å blande de to rasenes egenskaper. Det HAR jo tydligvis funket for b.l.a hollenderene så jeg har litt troen på at det kommer til å bli mer vanlig her etterhvert og. Hva synes dere om det?

Hvis politiet/militæret finner ut at det er behov for en ny type arbeidshund, så må de gjerne prøve å lage en ny en, mener jeg. Sannsynligheten for at andre hundeførere kunne ha behov for samme hundetype er jo stor.

:icon_fun:

[Guest Snusmumrikk]

Har ingenting imot blandings avl jeg. Blir trossalt sunnere hunder av det, og blandingshunder er TROSSALT like mye verdt som en "renraset".!

Det å si at det blir sunnere hunder av det er litt for enkelt. Ja, man kan få en positiv effekt av å parre to individer som overhode ikke er i slekt med hverandre sånn som flere andre innlegg her har poengtert, men det betyr ikke at blandinger alltid er sunnere enn renrasa hunder uansett. Blander du to "usunne" raser kan du risikere å få valper med problemer fra begge "problemrasene" også. Avhengig av hvordan de aktuelle sykdommene eller problemene nedarves og om begge rasene har problemer med samme sykdom osv. Mye å tenke på her. Men du KAN få en positiv effekt ja.

Unnskyld at jeg spør - og jeg spør fordi jeg lurer - men hvor mange AH-eiere sjekker hundene sine for HD/AA, CLAD og thyroxinmangel? Jeg antar at ei sjuk bikkje blir tatt ut av både spann og avl, men blir de sjekket før den tid?

Hvorfor kan to blåøyde gi noe trangere hals? Det blir jeg litt nysgjerrig på, det burde jo ikke ha noe med hverandre å gjøre.. Veit du hvorfor?

Det stemmer overens med hva jeg har erfart, de fleste blandingshunder jeg veit om som har vært syke har vært multimixer.

Jeg tror jeg kan svare deg på at omtrent ingen AH-eiere skjekker hundene sine for HD/AA, CLAD og thyroxinmangel hvis det ikke er noe galt med hunden. AH-eiere skjekker normalt sett ikke friske hunder. Og det er kanskje en negativ ting ved avlen på AH. På den andre siden er det ingen spesielle sykdommer AHene er plaget av. Og rasehundeiere skjekker jo bare hundene for de sykdommene som er vanelige på rasen. Men det finnes heller ikke noe register som det finnes på HD på rasehunder. Og derfor kan det være mye som ikke kommer frem. Men hadde det vært noe spesielt som hadde vært et problem på AH hadde det nok kommet fram i miljøet.

Men fordelen i avlen på AH er at hundene blir brukt såpass hardt fysisk at skjelettproblemer som plager hunden på noen måte blir oppdaget selv om de ikke blir røndket. Hvordan statistikken hadde sett ut hvis du hadde røndket alle AHer vet jeg ikke. Det kunne jo vært veldig interessant. Men jeg tror, understreker tror, at den ville sett ganske bra ut og at det ihvertfall ikke ville vært noe sterk grad, for det ville blitt oppdaget. Men, det ligger vel kanskje der i genene allikevel. Det kommer jo helt ann på årsaken til HD, hvordan det nedarves og hvordan miljøet påvirker HD-status.

Jeg må også nevne at AH kan være så mangt, og sprint AH har f.eks. veldig lite felles gener med langdistanse AH og de blandes ikke så veldig ofte. Så å snakke om AH som en felles genpol blir litt feil. De jeg har drevet med er langdistanse konkurranse (og noen som driver med turisme). Hvordan det står til i andre leia har jeg ikke peiling på. Skal man kunne sammenligne AH med raser må man nesten spesifisere mer og snakke om langdistanse, sprint eller mellomdistanse osv. Gjerne også hvem de aktuelle hundene kommer fra og har i stamtavla også for å vite hvilke type hund det er snakk om. Fordi igjen, AH kan være så mangt.

Ja, det med blå øyne lurte jeg og på. Hvor har du det fra, og hva er sammenhengen?

Jeg vet at i Holland og Belgia bruker politiet nå nesten bare blandinger av malle og schæfer..disse avles mer eller mindre som en egen "rase" og det finnes oppdrettere som avler spesiellt disse rasene i tillegg til at politiet avler de selv. Fikk også høre på brukstreningen her en dag at forsvaret(?) i Norge nå driver med et lignende prosjekt. Altså blanding av schæfer og malle. Grunnen er visst at mallen er en bedre tjenestehund i arbeidet men en ræva kennelhund og litt for enmannshund etc. Man ønsker altså å skape den ultimate tjenestehunden ved å blande de to rasenes egenskaper. Det HAR jo tydligvis funket for b.l.a hollenderene så jeg har litt troen på at det kommer til å bli mer vanlig her etterhvert og. Hva synes dere om det?

Ja, der ser du et eksempel på hva jeg kaller fornuftig blandingsavl. Der kan (understreker kan) resultatet bli bedre egna enn rasehundene de tok utgangspunkt i (og har tydeligvis blitt det). Og det er snakk om hunder som er bedre egna til det de skal brukes til, ikke bedre hunder. Det kan godt hende at de ikke er så gode familiehunder som schãfern, men de er bedre egna til politiarbeid og det livet en politihund lever. At det nødvendigvis vil bli vaneligere her og er jo ikke sikkert, det kommer ann på om norske politiet er ute etter de samme egenskapene som belgisk og hollandsk (er norske politihunder kennelhunder? Er ikke de egentlig privathunder?). Men det er jo en mulighet for det. Men etter hva de ønsket av egenskaper i politihundene i Holland og Belgia er det da tydeligvis blandinger som passer best, og hvorfor skal man da ikke blande?

Red: skriveleif

Therese er tilbake fra tur med nytt friskt mot:D

[Guest Vicky]

En ting, hva er det schæfer-malle blandingen har som ikke f.eks den renrasede mallen har?

[Guest 2ne]

Ja, det med blå øyne lurte jeg og på. Hvor har du det fra, og hva er sammenhengen?

Hvis du spurte meg, så fikk jeg det fra dette innlegget tidligere i tråden:

En ting som i stor grad kan tale FOR blandinger er krysningsvitalitet. Dette kan gi det beste av to parter, med mindre arvelige sykdommer. Hvor mye HD, AD, CLAD, tyroxinmangel(de jeg kom på nå) finner du på en alaska husky? Disse hundene er for det meste friske og raske uten arvelige sykdommer, og dette skyldes kanskje nettopp det at man driver avl på individer og ikke rasestandarder. Eneste huskyproblemet jeg kjenner til er at blanding av to blåøyde kan gi hunder med noe trangere hals, som igjen kan føre til at hundene ikke egner seg for harde langdistanseløp.

[Guest Snusmumrikk]

Hvis du spurte meg, så fikk jeg det fra dette innlegget tidligere i tråden:

Ja, skjønte det. Mente at jeg lurte på det samme som deg Altså, spørsmålet var til Shilamon. Mulig jeg formulerte meg litt klosset.

[Aya]

En ting, hva er det schæfer-malle blandingen har som ikke f.eks den renrasede mallen har?

Det har vel Loke allerede nevnt? Mallen er for mye en enmannshund, er ofte en hund som ikke fungerer i kennel osv.. Ved å blande inn schæfer gjennom et fornuftig og planlagt avlsarbeid kan man få en sterk psykisk, sunn hund som lett kan skifte førere.