Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur til bilen


Recommended Posts

Hoho, på fredag skal vi hente ny bil! En stor 4hjulstrekker varebil, men GOD plass til bur til hunden baki. (det var jo for bikkja sin del vi bytter bil jo! :rolleyes: )

Men, så lurer jeg på... Dette med sammenleggbare bur kontra helsveiset. Jeg må jo si at hadde jeg hatt en vanlig stasjonsvogn der buret sku vært bakerst i bilen og i kontakt med bakluke, så hadde jeg ikke vært i tvil.. Et helsveist er mye bedre og tåler mer da.. .

Men, nå kommer buret i ny bilen til å stå inntil skilleveggen frem mot oss, og tett ved midt i bilen på bredden tenker jeg. Kan jeg "fint" ha et sammenleggbart bur her? Sjansen for krønsjing av buret da det står på DET stedet, er vel kanskje ikke så stor? Asså, hvis jeg nå tenker bortsett fra bråk i buret da.. Vet jo at et sammenleggbart bråker en god del...

Hva har dere andre her inne?

Helsveiset eller sammenleggbart, og hva slags bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et plastbur, rett og slett for plassen sin del.

Når det gjelder sammeleggbare bur så ville jeg vært veldig forsiktig å ha de i bil. Ved en kollisjon er det utrolig mye kraft på buret, og da er det stor sjanse for at den klapper sammen og skader hunden. Dette gjelder ikke kun at hunden faller på burdet, men også ting som ligger rundt buret. Sats på helsveiset, de er mest sikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den forrige bilen hadde vi et sånn bur som alle fire veggene kunne legges ned. Det fungerte greit, men det var stålbur og det klirret litt i det. Spes. hvis det stod inntil noe i bilen. Det var lett å ta sammen og ta ut og inn av bilen ved behov. Spesiellt når man trenger et stort bur. Har sett flere som har sånn plast flybur baki bilene sine. Jeg syns hunden blir litt stuet vekk med dem, fordi hunden ser ikke så mye. Hehe. Jeg vil gjerne at hunden min skal få se ut av vinduet. Spesiellt på lengere bilturer. :wub: Men det finnes jo endel å velge i, så det er bare smak og behag.

Bruker selv sikkerhetssele nå. Men får jeg en stor bil, foretrekker jeg bur fordi det er lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

---ikke bare smak og behag. men en stor del er jo opp til lommeboka liksom..

Holder på å sjekke ut brukt bur osv hele tiden, og får jeg tak i et rimelig et som er helsveiset og stort nok, så er det jo ikke så mye å tenke på, men... Må ha et med dør i kort enden, og døra må være så lita at den faktisk GÅR opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har helsveiset aluminiumsbur til hunden i bilen. Kjører Pajero, og ville ha åpning ut til sidedøren bak.

Buret er stroppet fast til skilleveggen bak setene. Jeg har varebil.

Buret måtte spesiallages til min sheltie, og det kom da på 2.500 kr.

Buret er kjempelett og lydløst :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med de sammenleggbare er vel risikoen for at de klapper sammen om man kræsjer, men hvis buret står så langt inn i bilen at du ikke tror det blir et problem, så kan du jo enten stripse det fast i alle bauger og kanter, eller punktsveise det..

Jeg stripser mine sammenleggbare bur (de slutter jo å være sammenleggbare da, men hvor ofte trenger jeg å legge de sammen? Og da er det jo bare å klippe av stripsen igjen), mest fordi at den klirringa innimellom er svært svært irriterende - jeg er egentlig flink til å fade ut sånt (har da barn, må vite.. hehe) men noen ganger så bare legger man merke til det, og da blir det mer og mer og mer irriterende.. :rolleyes:

Stripsene er satt langs alle vegger i buret, i hjørner og alle steder som er svake - eller klirrer - bortsett fra døra selvsagt, det er kjekt å kunne bruke den.. hehe

Bare husk å feste buret, så det ikke seiler rundt bak der.. Sånt liker ikke hunder noe særlig, og særlig trygt er det vel ikke, om man skulle få en kræsj..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: Ja, jeg teenkte på dette med å stripse det, for da er jo sjansen relativt liten for at det vil klappe sammen ved mindre påkjenning iallefall.

Grunnen til at jeg vurderer sammenleggbart er jo rett og slett fordi jeg da får et større bur for mindre pris. hehe. Og brukt som passer inn der jeg har tenkt å ha det, er visst ikke så lett å få tak i... Jeg tar gjerne imot tips! Eneste kriterie jeg har er at det skal være MINST 55 b, 66 h, og 80 l.... MINST. Men, bredden på døra kan ikke være mer enn inntil 50 fra sideveggen og til enden på døra. Til nød litt lenger om det er høyre hengslet...

Buret jeg har i bilen nå er 55 x 65 x 75 ca... Det er den størrelsen oppdretter bruker på buret inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle kjøpe nytt bilbur, ville jeg uten tvil prøvd å finne et Mimsafe Variocage bur! De virker utrolig solide og har visse justeringsmuligheter, og med lås på burdør kan man la luker og vinduer stå åpne på bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle kjøpe nytt bilbur, ville jeg uten tvil prøvd å finne et Mimsafe Variocage bur! De virker utrolig solide og har visse justeringsmuligheter, og med lås på burdør kan man la luker og vinduer stå åpne på bilen.

Bortsett fra at det er sinnsykt dyrt så... Men, et utrolig flott bur! Vurderte det om vi sku beholdt BMW'n, men det ble for stort (høyt) til å gå inn i bilen...

Og i Suzuki'n nå vil det ikke være særlig praktisk siden det er skrått i alle retninger (ikke alle da), og det strengt tatt passer best med et firkantet et der vi skal ha det i bilen... Men, ja. Et flott bur! Og med 500 kr i rabatt om man har Agria forsikring blir det kanskje ikke SÅ dyrt i forhold til andre bur... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...