Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering i barnehagen


Inustaff

Recommended Posts

Idag har genie og obelix vært så heldige og vært på barnehagevisitt.De fikk være med å sparke ball,spise litt votter som barna kastet av seg,og fått masse kos.Skulle ikke tro at barnehagetantene var villige til å invitere sånn "skummel rase" blandt masser av barn.Men det var vel lille valpen som gjorde utslag tenker jeg.

Hennes bedårende øyne,og livlige vesen...Hun er ganske spesiell.Hun diskuterer og snakker med meg.Sitter på gulvet og bjeffer irritert dersom jeg ikke ser på henne,og piper fælt om hun ikke finner rette stillingen.Det mosromste er når hun sparker og krøller teppet sitt,og knurrer og piper fordi det ikke blir bra nok.Hun roter det ikke mindre til ,og legger seg tilslutt ned og blåser ut av frustrasjon.

Freke lille frøken,med personlighet som tyter ut ører og øyne,og ikke minst kjeften!hehe..

Hun er skummel med tennene,og når jeg sier au au au og drar bort hånden hopper hun med lyn i bliket etter hånden min.Jeg fikk helt angst av det blikket,hun så ut som en liten piraia.La oss håpe at broremann er bare bittelitt mer rolig av seg.Obelix var meget avbalansert som valp,egentlig ganske perfekt.Og helt lik seg idag.Så denne lille nebby er helt utenom det jeg er vandt til.Hehehe..Alle barn er forskjellige..det er sikkert.

Nå ligger de slips...og vi er blitt invitert til barnehagen flere ganger om vi vil.Nydelig.Det kan vi få utbytte av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morro at du får lov å sosialisere i barnehage da, må jo vær ypperlig. Selv møtte jeg på noen barn fra barnehagen i dag på tur, og jeg fikk dem til å gi godbiter til Grace, kjempesosialisering :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...