Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpens første snø


TollerRetriver

Recommended Posts

Dette er en liten historie om Dinas første snø.

Jeg lå på teppet i stua og hvilte etter turen jeg hadde gått. Det var bare meg og "far" som var hjemme siden de andre i familien hadde reist på noe som het "fjellet". Det var visst noe alle måtte gjøre nå på denne årstiden, for jeg var fortalt at de skulle ta seg en lengre tur etter noen uker, men da skulle jeg være med. "Far" gikk og ventet på at de skulle komme, de hadde ringt tidligere og sa de skulle komme hjem i rundt 9-tiden. Hele kvelden hadde "far" gått rundt og snakket om snøen som dalte ned i massevis. Jeg ante ikke hva snø var for noe, men det måtte vel være noe bra siden "far" smilte så bredt. Vi hørte plutselig at bilen rullet inn i garasjen. Jeg ble helt vill og ulte og bjeffet til "far" slapp meg ut. Jeg hoppet ut av døra, men det jeg fikk se var et fryktelig syn. Hele bakken var dekket av noe hvitt. Det var forferdelig og skremmende. Ungene hoppet ut av bilen, og de kom bort til meg og sa "Se snøen!". Så dette var "snø". De løp rundt i snøen og kastet den på hverandre. De var så modige. Nå lekte de i den skremmende snøen og i sommer hadde de svømt i den store og mørke sjøen. Jeg gikk inn igjen og la meg på teppet mitt. Jeg tenkte på denne snøen som de kalte det.

Senere på kvelden ble jeg luftet før jeg skulle legge meg. Ingrid gikk ut i snøen og prøvde å lokke meg. Jeg tok et bar varsomme skritt ut i snøen, men fant fort ut at det ikke var nor særlig. Nå tok Ingrid en klump meg snø og holdt den foran snuten min. Jeg luktet på den. Hun skulle til å legge den bort, men jeg snappet den i meg og spiste den. Snø var ikke så værst alikevel. Jeg gikk lengre ut i snøen, og trykket snuten ned i den, men jeg fant ut at det ikke var så godt å puste nede i snøen så jeg løftet hodet raskt med et merkelig utrykk, men så raskt jeg hadde slikket meg rundt munnen, sprang jeg ut i snøen.

Alt jeg gjør nå er å stå ved døren å pipe for å komme ut i snøen, selv om jeg får gå lange turer. Snø er gøy! :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...