Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis din hund hadde bitt..


Aya

Recommended Posts

Å måtte avlive et dyr er alltid tøft.

Både når det gjelder biting eller sykdom.

Vi hadde en hund som uprovosert gikk til angrep, det var allvorlig!

Da var det "lett" å ta avgjørelsen, fordi den skadet en annen hund så allvorlig i ansiktet, øyet blødde. Den hunden lå å sov! Likevel gikk vår hund bort å angrep.

Det gikk ganske bra med hunden som ble angrepet, hun mistet ikke synet.

Men gikk lenge på behandling. Var øyelokkene det gikk hull på.

Dyrlegen sa at en hund som angriper ansikt, det er ikke naturlig.

Dette var en stor hund, neste gang kunne det være et barn...

Og hele familien var tydelig på at, en hund som biter, er ikke noe å ha!

Det er en tikkende bombe. (Dette var en familiehund, dog omplassert)

Selv om det var trist, så var den grei!

Så Bajas.

Han hadde mange lidelser, mye å jobbe med, HØYT stresset.

Da var jeg alene om ansvaret.

Jeg synes ikke det var lett.

VELDIG vanskelig!

For det var mye godt i ham, tydelig at han elsket oss høyt.

Men han var mye syk.

Han snappet etter folk som ville kose ham, helt uprovosert. Han logret og kom mot dem for å bli kost, men så snappet han. Siste dagen "jaktet" han på handa, da ble jeg redd.

Han hogg også etter dyrleger, hele tiden.

Men han beit på seg selv!

DET var vondt å se.

Hele låret var "oppfliset" og han ulte og klaget, glemte alt som var innlært. Rett og slett koko.

Det var en hjerneskade han hadde, da de testet refleksene, og han reagerte ikke som normalt.

Men å avlive ham var så tungt.

I tillegg til dette haltet han, han fikk store sår på huden, konstant en infeksjon i kroppen og ørebetennelser.

Han hadde mange lidelser, men alt var så difust.

Vi jobbet mye med ham, han var glad og kosen, lettlært og morsom.

Så å avlive han er den verste avgjørelsen jeg har tatt!

Dyrlegen tenkte avliving lenge før vi gjorde det.

Men han ble på 4 dager en helt annen hund.

Jeg var livredd for å gå tur med ham de siste dagene, for han hogg etter forbipasserende.

Ikke hver gang, men man ante ikke når han ville gjøre det neste gang.

Han skadet aldri noen "skikkelig"

Men jeg hadde ikke samvittighet til å la det skje, for det var VELDIG sannsynlig at det kunne skje.

Så etter å ha snakket med hundeinstruktør og dyrlege så ble vi enige om at det var eneste rette.

Også, fordi vi ikke ante hvordan hjelpe Bajas med de andre plagene sine.

Dette er veldig nytt enda, han døde 20 desember.06. Han ble bare 14 mnd.

Det er så altfor tidlig.

Men dette var ikke "bare" et hormonproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som biter, blir avlivet - det er hovedregelen her.. Og det skal være en god og forståelig grunn om jeg skal avvike fra denne regelen..

For, HVA er egentlig en provokasjon? Og hva er provosert NOK til at det er greit at de biter? Og et bitt er et bitt når de MENER å bite, samme hvor stor eller liten skaden er.. At det ikke blir sår, kan være tilfeldig - at man har på seg tjukk jakke, at man rekker å dra til seg armen, whatever - så at det nødvendigvis skal være store kjøttsår er jeg ikke helt enig i..

Det er forskjell på å markere over hånda (når man f.eks lugger under børsting), og å mene å bite, selv om det er bare nyanser som utgjør forskjellen. Normale hunder med god oppdragelse skal ha så god bitthemning at de ikke skader, og en glefsende surpomp av ei drittbikkje er ikke veldig hyggelig å ha i hus - det har noe med gemytt å gjøre, og man vil som regel se hvilken hunder som kan finne på å bite FØR det skjer noe..

Jeg har hatt hunder i begge kategorier, de som jeg veit ikke vil bite så og si samme hva, og de jeg visste kunne bite under visse omstendigheter - en av de beit, og samme hvor "forståelig" det kunne være, omstendighetene tatt i betraktning, så ble han avlivet.. Som Scarlet skriver, det er ingen lett avgjørelse å ta, og man tenker lenge over hva og hvorfor og hvordan både før og etter.. Selv om man veit hva som er det riktige å gjøre, sånn egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...