Hvis din hund hadde bitt..

[marcoograya]

Visst Marco hadde bitt noen alvorlig hadde det ikke vært snakk om noen annet enn avlivning.. Sitter jo selv med en hund (Raya) her på overtid, men avgjørelsen er jo fryktelig vanskelig.. Veien til dyrlegen blir plutselig veldig lang.

[netteliten]

Å måtte avlive et dyr er alltid tøft.

Både når det gjelder biting eller sykdom.

Vi hadde en hund som uprovosert gikk til angrep, det var allvorlig!

Da var det "lett" å ta avgjørelsen, fordi den skadet en annen hund så allvorlig i ansiktet, øyet blødde. Den hunden lå å sov! Likevel gikk vår hund bort å angrep.

Det gikk ganske bra med hunden som ble angrepet, hun mistet ikke synet.

Men gikk lenge på behandling. Var øyelokkene det gikk hull på.

Dyrlegen sa at en hund som angriper ansikt, det er ikke naturlig.

Dette var en stor hund, neste gang kunne det være et barn...

Og hele familien var tydelig på at, en hund som biter, er ikke noe å ha!

Det er en tikkende bombe. (Dette var en familiehund, dog omplassert)

Selv om det var trist, så var den grei!

Så Bajas.

Han hadde mange lidelser, mye å jobbe med, HØYT stresset.

Da var jeg alene om ansvaret.

Jeg synes ikke det var lett.

VELDIG vanskelig!

For det var mye godt i ham, tydelig at han elsket oss høyt.

Men han var mye syk.

Han snappet etter folk som ville kose ham, helt uprovosert. Han logret og kom mot dem for å bli kost, men så snappet han. Siste dagen "jaktet" han på handa, da ble jeg redd.

Han hogg også etter dyrleger, hele tiden.

Men han beit på seg selv!

DET var vondt å se.

Hele låret var "oppfliset" og han ulte og klaget, glemte alt som var innlært. Rett og slett koko.

Det var en hjerneskade han hadde, da de testet refleksene, og han reagerte ikke som normalt.

Men å avlive ham var så tungt.

I tillegg til dette haltet han, han fikk store sår på huden, konstant en infeksjon i kroppen og ørebetennelser.

Han hadde mange lidelser, men alt var så difust.

Vi jobbet mye med ham, han var glad og kosen, lettlært og morsom.

Så å avlive han er den verste avgjørelsen jeg har tatt!

Dyrlegen tenkte avliving lenge før vi gjorde det.

Men han ble på 4 dager en helt annen hund.

Jeg var livredd for å gå tur med ham de siste dagene, for han hogg etter forbipasserende.

Ikke hver gang, men man ante ikke når han ville gjøre det neste gang.

Han skadet aldri noen "skikkelig"

Men jeg hadde ikke samvittighet til å la det skje, for det var VELDIG sannsynlig at det kunne skje.

Så etter å ha snakket med hundeinstruktør og dyrlege så ble vi enige om at det var eneste rette.

Også, fordi vi ikke ante hvordan hjelpe Bajas med de andre plagene sine.

Dette er veldig nytt enda, han døde 20 desember.06. Han ble bare 14 mnd.

Det er så altfor tidlig.

Men dette var ikke "bare" et hormonproblem.

[Guest 2ne]

En hund som biter, blir avlivet - det er hovedregelen her.. Og det skal være en god og forståelig grunn om jeg skal avvike fra denne regelen..

For, HVA er egentlig en provokasjon? Og hva er provosert NOK til at det er greit at de biter? Og et bitt er et bitt når de MENER å bite, samme hvor stor eller liten skaden er.. At det ikke blir sår, kan være tilfeldig - at man har på seg tjukk jakke, at man rekker å dra til seg armen, whatever - så at det nødvendigvis skal være store kjøttsår er jeg ikke helt enig i..

Det er forskjell på å markere over hånda (når man f.eks lugger under børsting), og å mene å bite, selv om det er bare nyanser som utgjør forskjellen. Normale hunder med god oppdragelse skal ha så god bitthemning at de ikke skader, og en glefsende surpomp av ei drittbikkje er ikke veldig hyggelig å ha i hus - det har noe med gemytt å gjøre, og man vil som regel se hvilken hunder som kan finne på å bite FØR det skjer noe..

Jeg har hatt hunder i begge kategorier, de som jeg veit ikke vil bite så og si samme hva, og de jeg visste kunne bite under visse omstendigheter - en av de beit, og samme hvor "forståelig" det kunne være, omstendighetene tatt i betraktning, så ble han avlivet.. Som Scarlet skriver, det er ingen lett avgjørelse å ta, og man tenker lenge over hva og hvorfor og hvordan både før og etter.. Selv om man veit hva som er det riktige å gjøre, sånn egentlig..