Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man ha hunden løs da?


nikita3

Recommended Posts

Jeg har en hund, som elsker å gå løs, går nesten løs hele tia..

Å hun kan være utolig snill å bånd også, men hun kan bli veldig sur på noen hunder hvis hun er i band og det er bare på noen spessielle hunder, hun gjør det på.., men hvis hun er løs, er hun en engel...

Kan jeg gå løs med henne da.Ellr er det helt feil? .Har kontroll på henne;P,

Er det riktig, at noen sier hvis du har kontroll på hunden , kan du ha den løs:P=?

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det båndtvang så kan du ikke ha henne løs. Er det ikke båndtvang og du har såpass kontroll at hun holder seg i nærheten, kommer på kommando og IKKE løper bort til andre hunder/mennesker/dyr, så ja, da kan du vel ha henne løs selv med folk i nærheten :ahappy:

Høres litt strengt ut dette er, men er ikke gøy å gå på tur med hunden og så kommer det plutselig en løs hund løpende bort, uansett hvor snill denne løse hunden er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki:P

VEt ikke helt, tror det er båndtvang enna...

Nei, det er jo ikke akkurat det .. hehe..

men her jeg bor, har nesten alle hundane løse :ahappy: hehe..

men har henne løs nesten hele tia.. men tar henne i band av å te ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer hun på innkalling??

Traff en dame med to løse hunder nede ved vannet her i dag. Der er det båndtvang hele året, men det er ikke sånt jeg henger meg opp i. Men når jeg stopper, hunden min setter seg pent og jeg sier: "Kan du ta til deg hundene for min hund er ikke helt god" og damen likevel setter bånd på den ene, men slipper den andre etter først å ha tatt den til seg, slik at den vimer bort til oss, da løsner jeg Fibi fra "sitten" og lar henne hilse. Det gikk jo bra og det var to høflige tisper som snuste litt på hverandre før de gikk hvert til sitt, men det kunne blitt en situasjon der jeg måtte ha skilt to tisper som jeg hadde gjort mitt for at ikke skulle komme borti hverandre og sånt irriterer meg! Det skal da ikke være nødvendig å si at bikkja mi er klin gæærn for å bli respektert, når jeg ikke ønsker at de skal hilse!

Ta det aldri som en selvfølge at alle liker at hunden din hilser på deres hund, uansett hvor snill den er. Respekter andres ønske om å få gå i fred.

Er man på en plass hvor alle slipper bikkjene sine, innretter man seg deretter.

Jeg går aldri på hundejordet (Frognerparken), etter at Fibi ble "overfalt" av et par schæfere. De var sikkert "snille", men det ble altfor voldsomt for henne, så hun sprang og gjemte seg med halen mellom beina. Da jeg ba eierne få hundene sine under kontroll, slik at Fibi kunne få en sjangs til å hilse "sivilisert", snudde de ryggen til meg og lot bikkjene sine fortsette å storme den lille frøkna som til slutt la seg ned! Det var ikke slik jeg ønsket at min lille skakkjørte tollerdame skulle venne seg til samvær med nye hunder og siden det var ganske klart at her tok man ingen hensyn, trakk vi oss unna og gikk aldri mer dit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun kommer på innkalling..

Det vi har begynnt med nå er å bare gi henne godteri hver gang vi går forbi en hund , da bryr hun seg ikke noe om de.. så hver gang hun se en hun ser hun på meg, for da vet hun at hun får noe god;p hehe...

Men skjønner jo at ikke alle liker at løsehunder kommer bort til de:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...