Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man ha hunden løs da?


nikita3

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund, som elsker å gå løs, går nesten løs hele tia..

Å hun kan være utolig snill å bånd også, men hun kan bli veldig sur på noen hunder hvis hun er i band og det er bare på noen spessielle hunder, hun gjør det på.., men hvis hun er løs, er hun en engel...

Kan jeg gå løs med henne da.Ellr er det helt feil? .Har kontroll på henne;P,

Er det riktig, at noen sier hvis du har kontroll på hunden , kan du ha den løs:P=?

?

Skrevet

Er det båndtvang så kan du ikke ha henne løs. Er det ikke båndtvang og du har såpass kontroll at hun holder seg i nærheten, kommer på kommando og IKKE løper bort til andre hunder/mennesker/dyr, så ja, da kan du vel ha henne løs selv med folk i nærheten :ahappy:

Høres litt strengt ut dette er, men er ikke gøy å gå på tur med hunden og så kommer det plutselig en løs hund løpende bort, uansett hvor snill denne løse hunden er...

Skrevet

Oki:P

VEt ikke helt, tror det er båndtvang enna...

Nei, det er jo ikke akkurat det .. hehe..

men her jeg bor, har nesten alle hundane løse :ahappy: hehe..

men har henne løs nesten hele tia.. men tar henne i band av å te ..

Skrevet

Kommer hun på innkalling??

Traff en dame med to løse hunder nede ved vannet her i dag. Der er det båndtvang hele året, men det er ikke sånt jeg henger meg opp i. Men når jeg stopper, hunden min setter seg pent og jeg sier: "Kan du ta til deg hundene for min hund er ikke helt god" og damen likevel setter bånd på den ene, men slipper den andre etter først å ha tatt den til seg, slik at den vimer bort til oss, da løsner jeg Fibi fra "sitten" og lar henne hilse. Det gikk jo bra og det var to høflige tisper som snuste litt på hverandre før de gikk hvert til sitt, men det kunne blitt en situasjon der jeg måtte ha skilt to tisper som jeg hadde gjort mitt for at ikke skulle komme borti hverandre og sånt irriterer meg! Det skal da ikke være nødvendig å si at bikkja mi er klin gæærn for å bli respektert, når jeg ikke ønsker at de skal hilse!

Ta det aldri som en selvfølge at alle liker at hunden din hilser på deres hund, uansett hvor snill den er. Respekter andres ønske om å få gå i fred.

Er man på en plass hvor alle slipper bikkjene sine, innretter man seg deretter.

Jeg går aldri på hundejordet (Frognerparken), etter at Fibi ble "overfalt" av et par schæfere. De var sikkert "snille", men det ble altfor voldsomt for henne, så hun sprang og gjemte seg med halen mellom beina. Da jeg ba eierne få hundene sine under kontroll, slik at Fibi kunne få en sjangs til å hilse "sivilisert", snudde de ryggen til meg og lot bikkjene sine fortsette å storme den lille frøkna som til slutt la seg ned! Det var ikke slik jeg ønsket at min lille skakkjørte tollerdame skulle venne seg til samvær med nye hunder og siden det var ganske klart at her tok man ingen hensyn, trakk vi oss unna og gikk aldri mer dit!

Skrevet

Ja, hun kommer på innkalling..

Det vi har begynnt med nå er å bare gi henne godteri hver gang vi går forbi en hund , da bryr hun seg ikke noe om de.. så hver gang hun se en hun ser hun på meg, for da vet hun at hun får noe god;p hehe...

Men skjønner jo at ikke alle liker at løsehunder kommer bort til de:P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...