Gå til innhold
Hundesonen.no

For voldsom lek?


Hildestj

Recommended Posts

Skrevet

Har skrevet tidligere her angående problemet mitt, men fant ikke tråden igjen. Vi går regelmessig tur med en rottweiler og en Dogo Canario. Rimelige store hunder iforhold til min jack russel terrier. Nå lurer jeg på om jeg må slutte å ha min hund sammen med disse. Har alltid trodd det var min hund si feil, at hun var for dominerende for sta. Men har observert nøye, og har funnet ut at det er slett ikke henne som ypper opp til bråk. Cindy, som min JRT heter, viser sterke dempende signaler til de andre hundene. Men de overser dette totalt ov er "på henne" hele tiden. De er begge unghunder, og det er Cindy også. Men de er svært klumsete, og skal hele tiden smånafse på cindy, overfalle henne og lignende. Cindy vil selvfølgelig forsvare seg da, og få dem bort. Men de gir seg ikke, skal bare bite henne, og deise henne i bakken. Hun leker kjempefint med andre hunder, men disse vil virkelig plage henne. Bør jeg slutte å gå tur sammen med disse hundene? Cindy er ikke den som gir seg heller, så jeg er redd hun kommer til å bli skadet en dag. Hun hyler til noen ganger.

Skrevet

Jeg tror jeg ville ha midlertidig sluttet å være deres turkamerater. Unghunder kan være litt usikre på seg selv, hvordan de skal oppføre seg osv, særlig når de er sammen med andre unghunder eller valper.

Om noen måneder har de kanskje modnet litt og vil egne seg bedre som lekekamerater for hunden din. :D

Skrevet

Helt klart! Hvis din hund prøver å dempe gemyttene, og dette ikke tas til følge av ungjyplingene, er nok din magefølelse den du bør følge her...

Jeg vet ihvertfall med meg selv, at dersom min hund oppførte seg bøllete mot en mindre hund, ville jeg satt inn tiltak for å dempe dette for fremtiden *for MIN hund sin del*, ikke minst <_<

Dere kan sikkert fint gå turer sammen, men det forutsatt at dere alle er enige om at hundene (spesielt de store, bøllete) trenger en leksjon -eller ti om hvordan beherske seg i omgang med andre hunder. Ta hundene i bånd neste gang, og tren kontakt/lydighet med hverandre som forstyrrelse :D Bedre anledning til generalisering av lydighet finnes vel neppe? :rolleyes:

Skrevet

Ja, jeg tror magefølelsen din er korrekt. Det er jo sagt at man skal være forsiktig å la sin egen unghund omgås med andre unghunder. Dette fordi de er ikke ferdig "opplært" på hverandres signaler. Og en hund som gir "korrekte" signaler kan ende opp med å tro at det er feil signaler denne gir ut... og dermed ty til andre mindre hyggelige "signaler" :D

Jeg ville funnet noen eldre, stødige hunder å vankes med. Slik at hunden din kan få beskjed når den skal få beskjed og motta respekt når den demper...

Jeg tror egentlig ikke at det er den største faren for skade, ikke fysisk.. Men mer på det psykiske plan, mtp at signalene til hunden din tydeligvis ikke blir respektert av de andre hundene..

Lykke til!

Skrevet

Jeg ville også sluttet å møte dem, plutselig blir hunden din skadet og da kommer du til å angre på at du ikke gjorde det før. :D

Jeg har tatt ut hunden min fra lek med en Schafer fordi den er for voldsom for min hund med skade i bekkenet, forklarte det på en fin måte og eier forstod det :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...