Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


ellish

Recommended Posts

Da skal hun eller han få lov å reise på ferie til tante ei stund når løpetida kommer;) Sterilisering ja. Hmm. Tror vi venter i 2-3 år å vis vi syntes hun er en god representant for rasen (gemytt, utstilling osv..) så kanskje vi vil ha valper på henne:) Kastrere Tassen hadde jo også kanskje vært noe også!

Når jeg registrerte meg her var det noen som nevnte en tråd om tispe og hanhund i samme hus, vis jeg ikke husker feil. Har lett etter dennne tråden men finner den ikke! :/ Noen som vett hvor den kan ligge? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sterilisering ja. Hmm. Tror vi venter i 2-3 år å vis vi syntes hun er en god representant for rasen (gemytt, utstilling osv..) så kanskje vi vil ha valper på henne:) Kastrere Tassen hadde jo også kanskje vært noe også!

Nå vil jeg ikke stjele tråden din å gjøre den om til en kastreringstråd, men vil bare si at det finnes mange bivirkninger av dette inngrepet så at å kastrere for å for å slippe litt stress under løpetida er for meg uhørt!

Sterilisering vet jeg mindre om, så der vil jeg ikke uttale meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg ikke stjele tråden din å gjøre den om til en kastreringstråd, men vil bare si at det finnes mange bivirkninger av dette inngrepet så at å kastrere for å for å slippe litt stress under løpetida er for meg uhørt!

Sterilisering vet jeg mindre om, så der vil jeg ikke uttale meg.

Jeg stjeler tråden litt, jeg og, så kan vi jo heller se om vi bør åpne en ny... Men altså, jeg tror at hvis flere tok ansvar og steriliserte/kastrerte hundene sine, ville vi unngått endel uønskete (uplanlagte) kull og omplasseringsstatistikken ville gått ned! Selvom det finnes noen bivirkninger ved å "avkjønne" hundene sine, er konsekvensene ved å ikke gjøre det ofte mye større!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stjeler tråden litt, jeg og, så kan vi jo heller se om vi bør åpne en ny... Men altså, jeg tror at hvis flere tok ansvar og steriliserte/kastrerte hundene sine, ville vi unngått endel uønskete (uplanlagte) kull og omplasseringsstatistikken ville gått ned! Selvom det finnes noen bivirkninger ved å "avkjønne" hundene sine, er konsekvensene ved å ikke gjøre det ofte mye større!

Trodde ikke det var lov å kastrere hunder i Norge med mindre det finnes en medisinsk grunn for å gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde ikke det var lov å kastrere hunder i Norge med mindre det finnes en medisinsk grunn for å gjøre det?

Har bare tisper, jeg. Der er det et forsikringsspørsmål. Forsikringen dekker sterilisering hvis det er medisinsk begrunnet. Hvis ikke må du dekke det selv! Tror det er litt ulike praksiser i de ulike selskapene. Solo skal steriliseres pga plagsomme innbildte svangerskap etter hver løpetid, ikke pga voldsom parringslyst. Men det er jo greit for henne å slippe det, òg. Hvordan lovverket stiller seg til kastrering av hannhunder, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde ikke det var lov å kastrere hunder i Norge med mindre det finnes en medisinsk grunn for å gjøre det?

Det er i allefall mange som gjør det.

Jeg synest ikke at du skal kastrere hvis du i utgangspunktet ikke har noe problemer med hunden. Kanskje du vil avle på han?

Ellers tror jeg at det kommer helt ann på hvordan han hunden din er sammen med andre tiper i løpeperioder. Hvis han stresser mye, ville jeg ha latt han få en liten tur til din søster. Jeg tror heller ikke det er noe gøy for hunden å ikke får parre seg. Jeg snakker ikke av erfaring, men min hanhund ulte og bjeffa natta lang når det var løpetid i området, og det er ikke noe hyggelig. Men du kjenner din hund :) Men som den dama du traff sa, tror jeg ikke du skal bry deg så mye med. Du vet vel hvor mye han toler av løpske tisper? Hvis han er rolig og grei, så kan du vel ha de sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg ikke stjele tråden din å gjøre den om til en kastreringstråd, men vil bare si at det finnes mange bivirkninger av dette inngrepet så at å kastrere for å for å slippe litt stress under løpetida er for meg uhørt!

Sterilisering vet jeg mindre om, så der vil jeg ikke uttale meg.

Litt OT, men siden det ble tatt opp. Hva slags bivirkninger tenker du på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stjeler tråden litt, jeg og, så kan vi jo heller se om vi bør åpne en ny... Men altså, jeg tror at hvis flere tok ansvar og steriliserte/kastrerte hundene sine, ville vi unngått endel uønskete (uplanlagte) kull og omplasseringsstatistikken ville gått ned! Selvom det finnes noen bivirkninger ved å "avkjønne" hundene sine, er konsekvensene ved å ikke gjøre det ofte mye større!

Jeg er overhodet ikke enig, når man har tispe så passer man på den i løpetiden, punktum. Jeg vet at verden ikke er slik, og at uhell kan skje. Men alikevel, å anbefale kastrering av hannhund for å slippe løpetidsproblematikk?? Da får man heller kjøpe seg ei tispe til i stedenfor hanhund.

Sterilistering av tisper er en annen sak, da dette ofte blir gjort etter gjenntatte inbildte svangerskap for å forhindre kreft.

Litt OT, men siden det ble tatt opp. Hva slags bivirkninger tenker du på?

Jeg tenker på bivirkninger som at hannhunden kan bli rett og slett plaget av andre hunder på tur, de snuser og snuser og snuser den i rompa, og den får ikke fred, resultatet: en hund som unngår andre hunder på tur. Dette er for meg det største problemet, hunden forstår selv ikke hva som har skjedd, står å snuser i sitt eget tiss og lurer på hva det er. Det skjønner heller ikke hvorfor andre hunder er så utrolig nysgjerrige på han, han blir kort og godt litt usikker på seg selv.

Noen hunder bryr seg døyten om han er kastrert eller ikke, virker som om de ikke "merker" det, mens andre er helt horrible til å mase.

Jeg tenker også på metabolismeproblemer, at de får lettere for å legge på seg, dette er jo kontrollerbart, men det finnes folk som ikke får hundene ned i vekt uansett hva de prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på bivirkninger som at hannhunden kan bli rett og slett plaget av andre hunder på tur, de snuser og snuser og snuser den i rompa, og den får ikke fred, resultatet: en hund som unngår andre hunder på tur. Dette er for meg det største problemet, hunden forstår selv ikke hva som har skjedd, står å snuser i sitt eget tiss og lurer på hva det er. Det skjønner heller ikke hvorfor andre hunder er så utrolig nysgjerrige på han, han blir kort og godt litt usikker på seg selv.

Noen hunder bryr seg døyten om han er kastrert eller ikke, virker som om de ikke "merker" det, mens andre er helt horrible til å mase.

Jeg tenker også på metabolismeproblemer, at de får lettere for å legge på seg, dette er jo kontrollerbart, men det finnes folk som ikke får hundene ned i vekt uansett hva de prøver.

Hm, oki, skjønner. Men dette er slike ting jeg alltid hørte om før, at en kastrert hannhund ville bli et "mobbeoffer". Og var redd for dette da jeg måtte kastrere min, men hadde da egentlig ikke et valg. Har møtt flere kastrerte hannhunder, og snakket med eieren til flere, og tror dette er en "myte". Det er nok noe som KAN skje, men aldri opplevd det. Og merket ikke forskjell på andre hunder på min hund før eller etter kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, oki, skjønner. Men dette er slike ting jeg alltid hørte om før, at en kastrert hannhund ville bli et "mobbeoffer". Og var redd for dette da jeg måtte kastrere min, men hadde da egentlig ikke et valg. Har møtt flere kastrerte hannhunder, og snakket med eieren til flere, og tror dette er en "myte". Det er nok noe som KAN skje, men aldri opplevd det. Og merket ikke forskjell på andre hunder på min hund før eller etter kastrering.

Hvordan kan du si det er en myte og samtidig si at det KAN skje? For selv om din hund slipper å bli mobbet, betyr det jo ikke at andre er så heldige.

Noen ganger er kastrering en nødvendighet (NOEN ganger, jeg har igrunn stor tro på at mange ganger er det feil hund til feil eier som gjør at kastrering er et alternativ).

Men nå er ikke dette en kastreringsdiskusjon, jeg svarte bare på et innlegg der det blindt ble foreslått kastrering for å slippe unna tjuvparring under løpetid, og for meg så er det absolutt IKKE en god nok grunn, og velger da å si at jeg ikke tror fordelene ved å slippe tjuvparring veier opp for problemene som KAN oppstå ved kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du si det er en myte og samtidig si at det KAN skje? For selv om din hund slipper å bli mobbet, betyr det jo ikke at andre er så heldige.

Noen ganger er kastrering en nødvendighet (NOEN ganger, jeg har igrunn stor tro på at mange ganger er det feil hund til feil eier som gjør at kastrering er et alternativ).

Men nå er ikke dette en kastreringsdiskusjon, jeg svarte bare på et innlegg der det blindt ble foreslått kastrering for å slippe unna tjuvparring under løpetid, og for meg så er det absolutt IKKE en god nok grunn, og velger da å si at jeg ikke tror fordelene ved å slippe tjuvparring veier opp for problemene som KAN oppstå ved kastrering.

Derfor jeg skrev "myte" :) Fikk ofte høre at alle hannhunder ble mobbeoffer når de ble kastrert. Og jeg var såå redd for at dette skulle skje, så jeg snakket med flere, og virker som det er et mindre problem. Men ja, sant at de har lettere for å legge på seg, men sånn er det vel med tisper også?

(jeg hadde grunn til å kastrere)

dette blir veldig OT, kanskje opprette ny tråd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke kastrere/sterilisere mine hunder. ikke på grunn av at jeg vil bruke dem i avl men fordi jeg har hørt så mye om konsekvenser av dette, slik som "mobbing" og at de legger på seg mye. Men det er jo også vise fordeler ved å kastrere/sterilisere? det minsker jo sjangsen for prostatainfeksjon og livmor kreft?

Vil også takke for gode råd igje:) Og hva mener dere er best? at hannhunden eller tispa skal på "ferie" når tispa har løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt å sette bort hannhunden. Først og fremst for at de som har vært så snille å sagt ja til å passe, skal få slippe å få få ei høyløpsk hormonell tispe på besøk, OG for at jeg selv vil ha 100% kontroll på at det ikke kommer til å bli noen tjuvparringer. Dessuten, om hanhunden skulle vært igjen hjemme, så ville jo fremdeles lukta etter tispa vært der, og hannhunden like stresset.

Ja, sterilisering av tispe minsker sjangsen for livmorhalskreft betraktelig, mest av alt om det skjer før første løpetid, ergo du må sterilisere som MEGET ung skal det ha best effekt. Jeg har noen prosent tall på dette en eller annen plass her, men...... :) Litt rot her!

Angående prostatainfeksjon vet jeg lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund siden 1982 og aldri før hørt at kastrerte hanner blir mobba! Snusing i rompa er noe tisper opplever hele livet og de må pent leve med det! Det er vel opp til andre hundeeiere å ha såpass kontroll på bikkjene sine at man unngår disse situasjonene, hvis det oppleves som et problem! Jeg opplever iallfall skjelden at hunder vi ikke ønsker kontakt med, "trenger" seg på tispa mi! Jaja, jeg har vel blitt rausere med å ikke irritere meg over setterne som vimer innom rumpa til Fibi før de stikker videre, selvom vi egentlig ble avbrutt i noe veeeldig viktig! Hun er ganske "flink" til å si fra når hun ikke ønsker kontakt selv også! Mine bikkjer snuser også på sitt eget piss, like mye som de snuser på andres. Men, hvis det nå er slik at hannhunder ikke kan kastreres uten medisinsk grunn, er vel diskusjonen dødfødt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund siden 1982 og aldri før hørt at kastrerte hanner blir mobba! Snusing i rompa er noe tisper opplever hele livet og de må pent leve med det! Det er vel opp til andre hundeeiere å ha såpass kontroll på bikkjene sine at man unngår disse situasjonene, hvis det oppleves som et problem! Jeg opplever iallfall skjelden at hunder vi ikke ønsker kontakt med, "trenger" seg på tispa mi! Jaja, jeg har vel blitt rausere med å ikke irritere meg over setterne som vimer innom rumpa til Fibi før de stikker videre, selvom vi egentlig ble avbrutt i noe veeeldig viktig! Hun er ganske "flink" til å si fra når hun ikke ønsker kontakt selv også! Mine bikkjer snuser også på sitt eget piss, like mye som de snuser på andres. Men, hvis det nå er slik at hannhunder ikke kan kastreres uten medisinsk grunn, er vel diskusjonen dødfødt!

At du har hatt hund siden 1982 og aldri har hørt at kastrerte hannhunder kan bli mobbet trenger jo ikke være ensbetydene med at dette ikke er en realitet? Det finnes flere diskusjoner både på andre fora og her inne der dette har blitt nevnt eller tatt opp. At ikke ALLE som har kastrater har dette problemet er jo fordi det er en BIvirkning, altså, noe som ikke behøver å skje, men kan skje hos NOEN.

Jada, i den ideelle verden så skulle alle hatt såpass kontroll på hundene sine at dette kan ungås, men nå lever vi vel ikke i en ideell verden gjør vi det?

Snusing i rompa er vel ikke akkurat bare noe tisper får oppleve, men også hanner. Men når jeg sier snusing så mener jeg snusing slik hanner gjør når de merker tisper har løpetid, med fotfølging og masing. Og det er faktisk sjelden at folk griper inn å prøver å få inn hundene sine, de står heller å småflirer litt fårete og humrer for seg selv. Jada, jeg prøver å få mitt kastrat videre, men når jeg sier fotfølging så mener jeg fotfølging...

Så fint du har ei tispe som vet å si ifra når nok er nok, men desverre kan kastrerte hanner oppleve det å ikke bli tatt helt på alvor, de sier ifra, men så henger halehenget der igjen. Dette har desverre resultert i noen slåsskamper jeg helst skulle vært foruten for min egendel.

I Norge er det ikke lov til å kastrere uten medisinsk grunn nei, men desverre er ikke det ensbetydene med at dette ikke skjer. Jeg har fått inntrykk av at det kastreres over en lav sko visse plasser, og dette er selvfølgelig kritikkverdig. Så jeg synes så absolutt dette er verdt en diskusjon jeg! :)

EDIT: BEKLAGER at tråden har blitt kuppet!! Kanskje den skulle blitt delt???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ha hund et helt liv uten å oppdage noe særlig, og så kan man "bråoppdage" en del ting hvis man blir litt mer vár - blir litt mer oppmerksom - snakker med folk som har andre hunder - iakttar mer formålsmessig.

Jeg har hatt hauger av hunder, og før så "hadde" jeg dem - de var greie, gjorde ikke så mye galt, og da ruslet vi fredelig gjennom livet. Så ble jeg kjent med en bekjents problemhund, som var et lynkurs i å observere, forutse og forebygge, datt innom et par ikke-A4-hunder, og VIPS... så oppdaget man utrolig mye mer om hundelivet! Jeg ser jo tilbake på hundene vi har hatt også, og innser nyanser med dem, som jeg ikke skjønte da. Det GJORDE jo ingenting, men det er mer interessant - og lettere - nå å ha hund.

Og det bringer meg til kastrerte hanner. Jeg vurderte det engang med gamlehannen, på råd fra trendy hundeskoleeksperter, forrige gang det var "på mote". Men gjorde det ikke, fordi hannhunden kort og godt var usikker - og ikke overhormonell. Bare et lite mindretall av hannhundene er overhormonelle, i den grad at det er årsaken til bråk med andre hanner. Ditto når det gjelder de som ikke takler løpetisper.

For utrolig mye kan gjøres med litt strenge rammer for hannhunders omgang med tisper - lar man dem aldri få mase, få ri og herje og plage tisper, og har en innkalling, ja, da går alt mye bedre. Nå har jeg hatt et par veldig "hannhundete" hannhunder her, den ene en avlshann, og de blir først i spinn når det begynner å nærme seg tiden for at tispen er parringsklar - resten av tiden tålte/tåler de godt å gå tur med løpske tisper.

Så frem man ikke kastrerer hannhunden så tidlig som mulig, altså før puberteten, så ligger likevel mye instinkter igjen. En bekjent hadde kastrert hannhund (en krypt som ble kastrert pga at steinen lå høyt oppe i buken), og han ble påkjent når tispene i huset hadde løpetid uansett, han.

Jeg hadde utvilsomt sendt bort hannhunden den tiden, og ellers vært litt streng rundt dette med omgang med tisper. Da går det nok greit, slik det gjør hos alle de oppdretterne som har både tisper og hanner i hus.

Hvor mange tjuvparringer skjer det forøvrig hos dem i forhold til risikoen man skulle tro det kunne være? Ikke så veldig mange.... Klarer man ikke å holde igjen en dør eller to, eller låse den, ja, da evner man ikke så mye annet heller, eller å holde en tispe i bånd når den løper. Vi har bodd midt i byen i alle år, og hatt hauger av tisper, og aldri vært i fare for noen valper, nei. For vi passet på hundene. Det er i USA at det er problemer med slikt - fordi folk ofte lar hundene gå løse i hager og på eiendommen. Det gjør man sjeldent her hjemme.

Dette med mobbing av kastrerte hanner (tok litt tid...):

Når du begynner å se etter, og snakke med folk, ja, da er det atskillige som forteller om: Hannhunder som blir flydd på og banket opp av tisper, helt "uten grunn". De blir plaget og ridd på av andre hannhunder; det er bare å svinge innom hundejordet så ser du det titt og ofte. Niks, det blir ikke slåsskamp av det, fordi de intakte hannene ikke tar de stakkars kastratene alvorlig når de prøver å si fra - og litt for mange eiere sier ikke noe til hundene sine, eller hjelper sine kastrerte hanner.

Jeg har truffet flere som sier de ikke fikk NOE beskjed om dette før, og som gjør alt fra å angre - til å synes det er leit at de ikke fikk beskjed. Særlig hunder som ikke var overhormonelle kan det virke som sliter litt i så måte; de overhormonelle - har kjent et par slike som ble kastrert av regelrette helseårsaker - de bare landet og ble "normale" i atferden. Eller de som i utgangspunktet er litt kvasse, de blir også mer normale - og ikke så "ukjønnet" som en god del kastrerte hanner jeg har sett.

Min egen hann blir litt kjip og nedlatende mot kastrater; han småterger dem litt hvis han får sjansen (men det får han ikke), og bryr seg katta om at de prøver å si fra. Jeg synes det er trist å se, når voksne hanner som er blitt kastrert ikke skjønner bæret - litt uverdig, særlig hvis de rett og slett havnet hos feil eiere som ikke har klart å oppdra dem.

Alle hunder kan ikke like alle, men god lydighet og dressur på egen hund minsker risikoen for bråk svært mye - uten at man behøver å gjøre hannhundene kjønnsløse, fordi man ikke fikser å trene dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ha hund et helt liv uten å oppdage noe særlig, og så kan man "bråoppdage" en del ting hvis man blir litt mer vár - blir litt mer oppmerksom - snakker med folk som har andre hunder - iakttar mer formålsmessig.

Yepp - debattfora kan f eks være en effektiv spore til mer bevisst observasjon av egne hunder, så vel som andres ;)

Og det bringer meg til kastrerte hanner. Jeg vurderte det engang med gamlehannen, på råd fra trendy hundeskoleeksperter, forrige gang det var "på mote". Men gjorde det ikke, fordi hannhunden kort og godt var usikker - og ikke overhormonell.
Personlig har jeg ingen prinsipielle motforestillinger mot kastrering, så sant det er gjort med vett og på grunn av ting det FAKTISK kan hjelpe for... Hørte nylig om en hannhund av egen rase som ble kastrert før fylte 1 år fordi han "stresset" - på anbefaling av en klikker"pedagog" som øyensynlig ikke innså sin egen metodes begrensninger. Jeg VET at dette har vært en dårlig beslutning, fordi hannhundene i vår rase ikke har problemer med for mye testosteron og kjønnsdrift, snarere tvert imot, og fordi jeg selv nektet å selge til disse valpekjøperne fordi de hadde urealistiske forventninger til hvordan en ung hund av denne rasen skulle oppføre seg...

Bare et lite mindretall av hannhundene er overhormonelle, i den grad at det er årsaken til bråk med andre hanner. Ditto når det gjelder de som ikke takler løpetisper.

Til gjengjeld så vet vi at enkelte raser faktisk produserer mer av noen hormoner enn andre gjør - og vi vet at det er knyttet til bruksområde og funksjon. PE Sundgren hadde en glimrende presentasjon av problemstillingen bl a i forbindelse med atferd hos rottweilere og BC f eks for mange år tilbake, og forklarte at joda, rottweilere BLIR gjerne kaxige og hannhundaggressive i kjønnsmoden alder, fordi de produserer mer testosteron, og BC BLIR gjerne stressa og "jobbige" fordi de produserer mer adrenalin en "gjennomsnittshunden"... Så - det kan kanskje hjelpe å kastrere en "tøff" rottweilerhannhund... ?

For utrolig mye kan gjøres med litt strenge rammer for hannhunders omgang med tisper - lar man dem aldri få mase, få ri og herje og plage tisper, og har en innkalling, ja, da går alt mye bedre. Nå har jeg hatt et par veldig "hannhundete" hannhunder her, den ene en avlshann, og de blir først i spinn når det begynner å nærme seg tiden for at tispen er parringsklar - resten av tiden tålte/tåler de godt å gå tur med løpske tisper.
Joda, alt er mulig - selv har vi "alltid" hatt hannhunder og tisper sammen, og aldri hatt synderlige problemer med det, hverken i forhold til stress eller tjuvparringer - men jeg ser at det KAN være problematisk...

Så frem man ikke kastrerer hannhunden så tidlig som mulig, altså før puberteten, så ligger likevel mye instinkter igjen. En bekjent hadde kastrert hannhund (en krypt som ble kastrert pga at steinen lå høyt oppe i buken), og han ble påkjent når tispene i huset hadde løpetid uansett, han.

Derom strides vel de lærde? Det er jo ikke ALL innsikt som følger hormonene - mye kan være gjort om man kastrerer FØR hannhunden får så mye spennende erfaring å ta med seg videre. Jeg har anbefalt valpekjøpere med krypt hannhund å vente med å kastrere til hunden er så utviklet og "mandig" som mulig, siden den likevel ikke har utviklet usympatiske eller "vanskelige" tendenser, jeg...

Jeg hadde utvilsomt sendt bort hannhunden den tiden, og ellers vært litt streng rundt dette med omgang med tisper. Da går det nok greit, slik det gjør hos alle de oppdretterne som har både tisper og hanner i hus.
Jeg synes man skal vurdere hva som er den største påkjenningen for hannhunden, å lære seg å leve med en løpsk tispe en gang i blant, eller å måtte "flytte hjemmefra" når tispa har løpetid. I en vanlig hundeflokk er det uansett ikke slik at alle har rett til å formere seg...?

Dette med mobbing av kastrerte hanner (tok litt tid...):

Når du begynner å se etter, og snakke med folk, ja, da er det atskillige som forteller om: Hannhunder som blir flydd på og banket opp av tisper, helt "uten grunn". De blir plaget og ridd på av andre hannhunder; det er bare å svinge innom hundejordet så ser du det titt og ofte. Niks, det blir ikke slåsskamp av det, fordi de intakte hannene ikke tar de stakkars kastratene alvorlig når de prøver å si fra - og litt for mange eiere sier ikke noe til hundene sine, eller hjelper sine kastrerte hanner.

Vel - da kan man la være å lufte på hundejordet, man kan si ifra til andre hundeeiere, eller man kan bakke opp hunden sin, f eks?

Jeg har truffet flere som sier de ikke fikk NOE beskjed om dette før, og som gjør alt fra å angre - til å synes det er leit at de ikke fikk beskjed. Særlig hunder som ikke var overhormonelle kan det virke som sliter litt i så måte; de overhormonelle - har kjent et par slike som ble kastrert av regelrette helseårsaker - de bare landet og ble "normale" i atferden. Eller de som i utgangspunktet er litt kvasse, de blir også mer normale - og ikke så "ukjønnet" som en god del kastrerte hanner jeg har sett.

Jeg synes det er merkelig at folk ikke forsøker med kjemisk kastrering for å se hvilken effekt vanlig kastrering vil ha... En skulle kanskje også tro at det ville være rimelig enkelt å få sjekket testosteronnivået hos hannhunden FØR man bestemte seg for behandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare tisper, jeg. Der er det et forsikringsspørsmål. Forsikringen dekker sterilisering hvis det er medisinsk begrunnet. Hvis ikke må du dekke det selv! Tror det er litt ulike praksiser i de ulike selskapene. Solo skal steriliseres pga plagsomme innbildte svangerskap etter hver løpetid, ikke pga voldsom parringslyst.

Får man dekket sterilisering av tisper når de sliter med løpetid og innbilt svangerskap ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får man dekket sterilisering av tisper når de sliter med løpetid og innbilt svangerskap ?

Nei, bare når man har en snill dyrlege som "mistenker" syster i livmoren! Syster er medisinsk grunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte hannen min etter mye om og men. Har ikke angret enda. Han var overhormonell - helt på bærtur. Spiste nesten ikke, la ikke på seg, var helt sprø på det værste.

Nå er jeg en av de som er ekstremt nøye på hvilke hanhunder han får omgås, så jeg har ikke merket noe problemer enda. Har en gjevngammel hanhund i overetasjen og forholdet mellom min og den har ikke endret seg etter at min ble kastrert. De leker og løper like godt sammen enda. Nå har jeg fått den hunden han egentlig skulle være. Selvsagt kan han stresse seg opp og være en pøbel uten like. Han kan finne på å markere annenhver meter ute om andre går med han osv. Han er fremdeles hanhund i alle betydninger med unntak av at han mangler steinene. Han ble normal etter kastrering, heldigvis. Men somsagt, jeg er veldig bevisst på at andre hanner ikke får sjansen til å "mobbe" han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...